Samarbeidsorganer. Samarbeidet mellom partene om kompetanseutvikling foregår på ulike nivåer: I virksomheten skal saker knyttet til etter- og videreutdanning normalt behandles i arbeidsmiljøutvalget, eventuelt i andre samarbeidsorganer partene blir enige om. Dersom det ikke er etablert arbeidsmiljøutvalg, skal slike saker behandles i administrasjonsutvalget der dette finnes. Partene lokalt kan opprette partssammensatte samarbeidsorganer mellom flere fellesråd for å bidra til et rasjonelt arbeid innenfor opplæringsfeltet. Arbeidstakerrepresentantene oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene. Nærmere bestemmelser om sammensetning og arbeidsform fastsettes lokalt. Sentralt skal et partssammensatt utvalg arbeide med kompetansespørsmål og drive utvikling av opplæringstiltak. Se også vedlegg 2: Om kompetanseutvikling
Samarbeidsorganer. For å vedlikeholde og styrke det strategiske samarbeidet, avholdes det regelmessige møter på ledelsesnivå mellom UiT og Nord minimum en gang per år. Dekaner og andre faglige samarbeidspartnere møtes så ofte dette det er hensiktsmessig og nødvendig. Det etableres i tillegg årlige møter mellom studiedirektørene relatert til planlegging og arbeidsdeling i forbindelse med utvikling av studieporteføljene. De ulike samarbeidsområdene følges opp med konkrete og operative avtaler mellom aktuelle fagmiljø.
Samarbeidsorganer. Partene er enige om at for hvert helseforetak/sykehus og bydelene i helseforetakets/sykehusets opptaksområde skal følgende samarbeidsorganer etableres: • Direktørmøte. • Samarbeidsforum for somatikk. • Samarbeidsforum for rusavhengighet og psykisk helsevern.
Samarbeidsorganer. Representantskapet er oppgavefellesskapets øverste organ. Samtlige deltakerkommuner skal være representert med ett medlem i representantskapet. Hvert kommunestyre velger selv sitt medlem og varamedlem. Representantskapets medlemmer og varamedlemmer følger kommunestyreperiodene. Representantskapet xxxxxx selv sin leder og nestleder. Representantskapet har møter inntil to ganger i året, der det redegjøres for samarbeidsoppgaver og økonomisk status. Tilsvarende orientering som over gis kommunestyrene i samarbeidskommunene. Daglig leder i oppgavefellesskapet kan ikke være medlem av representantskapet, jf. kommuneloven § 19-3, tredje ledd. Det etableres en administrativ styringsgruppe bestående av kommunedirektører evt. kommunalsjefer/virksomhetsledere fra hver samarbeidskommune, samt en representant fra Trøndelag fylkeskommune. Leder i administrativ styringsgruppe er daglig leder i oppgavefellesskapet, og representerer oppgavefellesskapet i Vannregionutvalget. Administrativ styringsgruppe utformer mandat for sitt arbeid. Statsforvalteren i Trøndelag har møte- og talerett i den administrative styringsgruppen. Administrativ styringsgruppe har myndighet til å fatte vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger som naturlig tilfaller samarbeidsområdet. Administrativ styringsgruppe er faglig ansvarlig for vannområdekoordinatorene, og styrer arbeidet som vannområdekoordinator utfører. Hver deltakerkommune skal utpeke en kommunekontakt med et særlig ansvar for fagutvikling og intern samordning i sin kommune. Disse utgjør tilsammen vannområdekoordinatorenes arbeidsutvalg.
Samarbeidsorganer. Samarbeidet mellom partene om kompetanseutvikling foregår på ulike nivåer: I virksomheten skal saker knyttet til etter- og videreutdanning normalt behandles i arbeidsmiljøutvalget, eventuelt i andre samarbeidsorganer partene blir enige om. Dersom det ikke er etablert arbeidsmiljøutvalg, skal slike saker behandles i administrasjonsutvalget der dette finnes.