Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) Eksempelklausuler

Strategisk samarbeidsutvalg (SSU). Strategisk samarbeidsutvalg (nivå 2) har representanter fra helseforetaket, kommunene og pasient- og arbeidstakerorganisasjonene. SSU skal følge opp strategier og føringer fra Partnerskapsmøtet og har ansvar for at Helsefelleskapet Vest-Viken følger opp nasjonale myndigheters prioriteringer og føringer. SSU har beslutningsmyndighet for saker som angår samarbeidet mellom helseforetaket og kommunene. SSU kan på vegne av Kommunehelsesamarbeidet (KHS) og helseforetaket initiere og sørge for felles utviklings- og utredningsarbeid.
Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) for perioden 1.april 2024 til og med 31.mars 2025
Strategisk samarbeidsutvalg (SSU). Strategisk Samarbeidsutvalg er et overordnet strategisk utvalg bestående av representanter fra Helse Stavanger HF, de kommunene som har inngått denne samarbeidsavtalen og en representant for fastlegene i helsefellesskapet. (utpekt gjennom PKO ordningen – tas bort) Leder og nestleder i Faglig samarbeidsutvalg (FSU) samt kommunenes saksutreder, har observatørstatus i SSU. SSU skal sikre strategisk samhandling på overordnet nivå, og være retningsgivende i saker av strategisk og samhandlingsmessig karakter mellom partene. SSU skal støtte opp om arbeidet i FSU gjennom å ha et overordnet perspektiv på tjenesteutvikling, samhandling og forståelse av oppdrag- både ut fra regionale og lokale forutsetninger, og ut fra nasjonale rammer, krav og føringer. Det må foreligge konsensus for at SSU skal ta beslutninger, gi tilrådinger og retningsgivende uttalelser som over nevnt. Saksbehandlingen må legges opp slik at hver av partene har nødvendig forankring.
Strategisk samarbeidsutvalg (SSU). Strategisk Samarbeidsutvalg er et overordnet strategisk utvalg bestående av representanter fra Helse Stavanger HF, de kommunene som har inngått denne samarbeidsavtalen og en representant for fastlegene i helsefellesskapet. Leder og nestleder i Faglig samarbeidsutvalg (FSU) samt kommunenes saksutreder, har observatørstatus i SSU. SSU skal sikre strategisk samhandling på overordnet nivå, og være retningsgivende i saker av strategisk og samhandlingsmessig karakter mellom partene. SSU skal støtte opp om arbeidet i FSU gjennom å ha et overordnet perspektiv på tjenesteutvikling, samhandling og forståelse av oppdrag- både ut fra regionale og lokale forutsetninger, og ut fra nasjonale rammer, krav og føringer. Det må foreligge konsensus for at SSU skal ta beslutninger, gi tilrådinger og retningsgivende uttalelser som over nevnt. Saksbehandlingen må legges opp slik at hver av partene har nødvendig forankring. 7.1.1 Oppgaver‌ Strategisk samarbeidsutvalg skal: • Gi tilrådinger og retningsgivende uttalelser i saker av strategisk og samhandlingsmessig karakter mellom partene. Alle beslutninger baseres på konsensus. Saksbehandlingen ved eventuelle beslutningssaker legges opp slik at hver av partene har riktig forankring. • Godkjenne mandat og resultat for arbeidet i tjenestemodellgruppene – jfr. oppgavene for FSU under pkt. 7.1 • Legge til rette for innovasjon, forskning og utvikling av samhandling og tjenester mellom partene • Identifisere nye felles utfordringer for å sikre bærekraft i tjenestene • Sikre felles forståelse av prioriteringsspørsmål • Arbeide for helhetlige pasientforløp for de fire prioriterte gruppene; personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre, barn og unge og personer med flere kroniske lidelser. • Bidra til gjensidig veiledning mellom partene • Drøfte og gi råd om oppgaveoverføring mellom partene • SSU kan ta utgangspunkt i innspill fra FSU ved fastlegging av agenda for møtene i SSU • Drøfte og anbefale løsning i tvistesaker av prinsipiell karakter mellom helseforetaket og kommuner i foretaksområdet • Drøfte og anbefale løsning i spørsmål av prinsipiell karakter om justeringer og endringer i avtaleverket hvor det ikke foreligger enighet i FSU • Være styringsgruppe for et årlig partnerskapsmøte om samhandling i helsefellesskapet. Partnerskapsmøtet organiseres av FSU 7.1.2 Sammensetning‌ Utvalget består av et likt antall representanter fra hver av partene, seks representanter fra kommunene og seks fra foretaksledelsen.....
Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) nedsatte et underutvalg for utredning av hvordan vi i vår region kan etablere en enhetlig og helhetlig ordning for legevaktbiler i alle legevaktene i samarbeid med sykehuset Østfold. Utvalget skulle beskrive de økonomiske og administrative konsekvensene av ordnin- gen og eventuelt utrede flere alternativ. Det har utvalget nylig gjort og har levert sin rapport hvor de gir sine anbefalin- ger. Saken vil måtte avgjøres i Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) fordi det er store økonomiske og administrative konsekvenser ved å innføre dette i full skala.
Strategisk samarbeidsutvalg (SSU). SSU er et overordnet partssammensatt samarbeidsutvalg bestående av representanter fra Samarbeidsstyret, representanter for Vestre Viken HF, brukere, tillitsvalgte og en fastlegerepresentant. SSU har beslutningsmyndighet for saker som angår samarbeidet mellom Vestre Viken HF og kommunene og kan på vegne av Vestre Viken HF og KHS initiere og sørge for felles utviklings- og utredningsarbeid.
Strategisk samarbeidsutvalg (SSU). SSU skal være det strategisk utøvende organet i helsefellesskapet. Utvalget skal behandle saker av overordnet, prinsipiell karakter og saker med større økonomiske, faglige og administrative konsekvenser, innenfor de rammer og fullmakter som SSU har. Viktige oppgaver er utvikling av strategier og handlingsplaner. Videre skal SSU sikre håndtering av tilkomne saker og ta løpende beslutninger innenfor mandatet de er gitt. Sakene som behandles av SSU bør deles inn i orienteringssaker, drøftingssaker og beslutningssaker. Saker som krever konsensus bør først tas som drøftingssak, og deretter som beslutningssak.
Strategisk samarbeidsutvalg (SSU). SSU skal være det strategisk utøvende organet i Helsefellesskapet. Utvalget behandler saker av overordnet, prinsipiell karakter og saker med større økonomiske, faglige og administrative konsekvenser, innenfor de rammer og fullmakter som SSU har. Viktige oppgaver er utvikling av strategier og handlingsplaner. Videre skal SSU sikre håndtering av tilkomne saker og løpende beslutninger. I OSO er følgende organisering vedtatt basert på forrige KSU: Dette KSU støtter denne organiseringen. SSU møtes som hovedregel utgangspunktet 4 ganger pr. år. Ytterligere møter kan avtales av partene ved behov. Fagorganer/personer og andre kan inviteres ved behov for å belyse saker. • Sammensetning – partnerne får 7 medlemmer hver, likt med dagens OSO. Salten 3, Lofoten 2 og Vesterålen 2. • Kommunene tar stilling til hvordan oppnevning skal skje. I dag skjer det gjennom regionutvalgene. • Adm.dir. NLSH oppnevner helseforetakets medlemmer. • Medlemmene velges for fire år av gangen. • Møteledelsen veksler mellom kommunene og NLSH – 2 år hver, og vara for leder i SSU er parten som ikke besitter ledervervet. Partnerskapsmøtet velger leder og nestleder av SSU. • Møtene i SSU forberedes av leder og nestleder sammen med samhandlingslederne som ivaretar sekretærfunksjon.

Related to Strategisk samarbeidsutvalg (SSU)

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Rørkryss, plasstøpte 1 *** Spesiell Beskrivelse *** c) Før legging av rørene, skal det kontrolleres at avrettingslaget/fundamentet er komprimert som foreskrevet. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av trekkerør som skal innstøpes. Betongen må være slik at den lett fyller alle hulrom mellom rørene. Betongen skal vibreres forsiktig med stavvibrator med maks diameter 25mm. Ved støping av kanal må det tas hensyn til faren for oppflyting av kanalpakken. Ved flere høyder må det derfor støpes i to etapper der første støpeetappe går like over nederste rørlag. Betongen kan ikke tippes fra bil og direkte ned på rørpakken. Skal det støpes i flere omganger, må neste etappe utføres når betongen har tilstrekkelig fasthet til å holde de øvrige rørene på plass. Det er viktig at det ikke blir liggende/hengende betong utover kanalen i toppen. (betongvinger). Betongen skal herde i minimum 1 døgn før gjenfylling. Dersom dette utføres på trafikkbelagt vei, må kjøreplater legges mens betongen herdes. Tykkelse på kanalen skal være 10cm rundt hele kanalen. Terminering av kanalrør i kummer utføres i henhold til standardtegninger 76.13. 44.411 Kabelkanal inntil 2 stk Ø110 mm rør 1 *** Spesiell Beskrivelse *** m 70 Sted 1: Tuneveien x Fv. 118