Sverige. I Sverige gjelder følgende lover og forskrifter for kraftmarkedet: • Energimarkedsloven SFS 1997:857 ”Ellag” xxxx://xxx.xxxxxxxxx.xx/xx/xxxxxxxx- lagar/dokument/svenskforfattningssamling/ellag-1997857_sfs-1997-857 • Kraftforskrift: ”Förordning om mätning, beräkning och rapportering av överförd el” xxx.xxxxxxxxxx.xx • Sekundær lovgivning: ”Energimarknadsinspektionens föreskrifter och allmänna råd om mätning, beräkning och rapportering av överförd el” xxxx://xx.xx/xx/Xxxxxxxxxxxxx/Xxxxxxxxxxxx/ • Nasjonal balanseansvarsavtale for BRP: xxxxx://xxx.xxx.xx/xx/xxxxxxxxxxx-xxxxxx/Xxxxxxxxxxx- market/Balance-responsibility/balance-responsibility-agensus/
Sverige. I løpet av de to første årene med offentlig finansiering av CGRP-hemmere i Sverige, har i overkant av 3 500 pasienter mottatt behandling med minst ett av de tre legemidlene. Kravene til tidligere behandling og hvem som kan forskrive legemidlene er ikke like strenge i Sverige som i Norge. Det er de samme diagnostiske kriteriene for kronisk migrene, men det stilles kun krav til to tidligere behandlinger (TF2+). Sverige har heller ikke en søknadsordning, og nevrologer eller tilsvarende spesialister innen migrene, både i privat og offentlig sektor, kan forskrive CGRP-hemmere for det offentliges regning uten forhåndsgodkjenning. Som Figur 2 viser, var det cirka 3 300 svenske pasienter som fikk stønad til CGRP-hemmere etter de 18 første månedene med refusjon. Til sammenligning, fikk cirka 8 000 unike norske pasienter innvilget individuell stønad til minst en CGRP- hemmer i løpet av de 18 første månedene med refusjon, dvs. i tidsrommet mellom desember 2019, til og med mai 2021. Tall fra Sverige viser også at pasientene står lengre på behandling i klinisk praksis enn forventet. Ifølge kliniske studier oppnår om lag halvparten 30 % reduksjon i månedlige migrenedager etter 12 uker (som vurderes som en klinisk relevant effekt, og som er responskravet i helseøkonomiske analyser, se Kapittel 4.2). Figuren under viser at det tar nesten 2 år før halvparten av pasientene har seponert en eller flere CGRP-hemmerne etter behandlingsstart. Det kan tyde på at pasienter som ikke oppnår full effekt av CGRP-hemmere, fortsetter behandlingen i noen tid.
Sverige a) Når en person bosatt i Sverige oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i en annen kontraherende stat, skal Sverige, med mindre bestemmelsene i underpunktene b) eller c) medfører noe annet,
Sverige. Situasjonen i Sverige er ikke ulik den i Danmark. Det finnes ingen lovbestemmelser som pålegger långiver å fraråde forbrukere å ta opp lån. Konsumentkreditlag § 5 er det som ligger nærmest en frarådningsplikt. I denne bestemmelsen fastslås det at forbrukerens interesser skal ivaretas med tilbørlig omsorg, samt at det foreligger en plikt for långiveren
Sverige. Sverige har en lang historie med å være nøytral. Denne nøytraliteten, som kan sies å være en avskjerming av NATO, er det mest beroligende tiltaket Sverige gjorde i denne perioden. På grunn av dette har ikke Sverige hatt et like stort behov for å føre ytterligere beroligende tiltak ovenfor Sovjetunionen slik som Norge har hatt. Det kan også argumenteres for at Sverige ikke har hatt et behov for å føre beroligende tiltak fordi landets geografiske plassering ikke er like utsatt som Norge og Finland, som begge deler landegrenser med Sovjetunionen. Sverige har derimot lang kystlinje i Østersjøen, som er strategisk viktig for Sovjetunionen. I tillegg er det tidligere i teksten nevnt hvordan de forskjellige nordiske landenes politikk overfor Sovjetunionen påvirker hverandre. På grunn av Norge og Danmarks medlemskap i NATO og NATOs oppbygging av Østersjøkommandoen, økte spenningen i Norden. Dette påvirket også de svensk-sovjetiske relasjonene. I tillegg hadde Sverige en større opprustning av forsvaret sitt i 1958 (Kronvall & Xxxxxxxxx, 2012, s. 74). Som svar på disse hendelsene prøvde svenske myndigheter å ytterligere vektlegge de tillitsskapende elementene i sin politikk ovenfor Sovjetunionen (Kronvall & Xxxxxxxxx, 2012, s. 66). På overflaten hadde også Sverige en avskjermende tilnærming til USA som kan ha virket beroligende overfor Sovjetunionen. Sverige kom med kritikk mot USA grunn av USAs innblanding i Vietnam på 60-tallet (Kronvall & Xxxxxxxxx, 2012, s. 95). Dette førte til et avskjermet forhold mellom landene, spesielt i perioden 1962 til 1968. På den andre siden hadde Sverige under den kalde krigen en hemmelig dialog med USA. Neutralitetspolitikkommisionen avduket i 1994 at Sveriges regjering forventet amerikansk hjelp dersom landet skulle bli angrepet av Sovjetunionen (Xxxxxxxxx, 1997, s. 7). Denne dialogen ble derimot beholdt skjult for å unngå at Sovjet legger press på Finland. Dette kan tyde på at selv om Sverige gjorde integrerende tiltak under den kalde krigen, ble de derimot holdt skjult for å unngå å provosere Sovjetunionen. Sveriges balanse under den kalde krigen kan dermed oppsummeres til å være ganske beroligende ovenfor Sovjetunionen og avskjermende ovenfor NATO for å minimere provokasjon og sannsynligheten for et sovjetisk angrep. De gjorde derimot tiltak for å minimere konsekvensen av et slikt angrep ved å styrke eget forsvar og opprette dialog med USA. Etter den kalde krigens slutt gjorde Sverige flere avskrekkende og integrerende tiltak, og...
Sverige. Sverige var nøytral under den kalde krigen. Å holde seg utenfor stormaktenes affærer, og å ha et eget troverdig forsvar var sentralt for å unngå krig og trussel mot svensk suverenitet i denne perioden. Som nevnt tidligere var derimot denne nøytraliteten noe pragmatisk ettersom Sverige forventet amerikansk hjelp dersom Sovjetunionen skulle true svensk suverenitet. Denne dialogen ble derimot holdt hemmelig for å unngå å sette press på Finland, så dersom Sovjetunionen ikke var klar over denne dialogen hadde den heller ikke noen avskrekkende effekt. Den bidro derimot til økt integrasjon med USA. Sverige hadde også et teknologisk samarbeid med USA, og brukte mye amerikansk teknologi i sitt materiell. Perioden etter 1990 vil drøftes sammen med Finland fordi de to landene hadde et ganske likt forhold til avskrekking og integrasjon i denne tiden.
Sverige. Aktiebolagslagen Aktiebolagslagen (2005:551). (ABL) [Sverige] Skadståndslagen Skadståndslagen (1972:207). (SSL) [Sverige]
Sverige. Kontaktperson Xxxxxxx Xxxxxxxxxx 00-0000000 (tel) Kontaktperson Xxxxxx Xxxxxxxxxx 0000-00 00 00 (tel)
Sverige. Europeiska Kommissionen Representation i Xxxxxxx Xxxxxxxxxx 00, Xxx 0X0X X-00X00 Xxxxxxxxx Tlf. (00 0) 000 000 00 Faks (00 0) 000 000 00 xxxx://xxx.xxxxxx.xx DET FORENTE KONGERIKE
Sverige. Den svenske regjeringen vedtok 23. oktober 2008 å inngå en avtale, Överenskommelsen, med ideelle organisasjoner innenfor helse- og sosialområdet (häl- so- och sjukvård og social omsorg) og Sveriges Kommuner og Landsting (tilsvarende KS). Avtalen ble til gjennom en dialog mellom regje- ringen (ved Integrations- og jämställdhetsdeparte- mentet og Socialdepartementet), om lag 90 organisa- sjoner og Sveriges Kommuner og Landsting. Også opposisjonspartiene i Riksdagen, Miljöpartiet og Vänsterpartiet, har vært involvert i diskusjonene om avtalens innhold. Det har vært tverrpolitisk enighet om å inngå avtalen. I forordet til avtalen sier den svenske regjeringen at arbeidet med avtalen har gitt erfaringer som kan anvendes i kontakten med ideelle organisasjoner innen andre sektorer. Avtalen inneholder først et forord fra hver av par- tene, en beskrivelse av hver av partenes utgangs- punkt og et felles utgangspunkt for å inngå avtale. Dernest inneholder avtalen en beskrivelse av en fel- les visjon og seks overordnede prinsipper som skal være veiledende for forpliktelsene (åtaganden) og til- takene (åtgärder) som skal iverksettes. Avtalen skal følges opp og evalueres kontinuerlig når det gjelder forpliktelser og tiltak, mens de overordnede prinsip- pene skal revurderes hvert femte år. Man er også eni- ge om å følge utviklingen med hensyn til liknende ar- beid i andre land. De seks overordnede prinsippene er: