Finland. I Finland gjelder følgende lover og forskrifter for kraftmarkedet: • Kraftmarkedsloven (EMA) (588/2013) (finsk versjon) Felles regler i kraftloven og øvrig nordisk lovgivning gir ytterligere informasjon xxxx://xxx.xxxxxx.xx/xx/xxxx/xxxxx/0000/00000000 • Forskrifter fra den finske regjeringen og Arbeids- og finansdepartementet: o Finsk forskrift om avregning og måling av kraftleveranser (66/2009) (datert 2009-02- 05) http://xxx.xxxxxx.xx/fi/laki/alkup/2009/20090066?search%5Btype%5D=pika&search%5 Bpika%5D=66%2F2009 o Arbeids- og finansdepartementet, forskrift om informasjonsutveksling vedrørende avregning av kraftleveranser(809/2008) (datert 2008-12-09) http://xxx.xxxxxx.xx/fi/laki/alkup/2016/20160273?search%5Btype%5D=pika&search%5 Bpika%5D=sähköntoimitusten%20selvitykseen • Nasjonale vilkår og betingelser for BRP om balansehåndtering og ubalanseoppgjør: xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxxx-xxxxxx/xxxxxxx-xxxxxxx/
Finland. Xxxxxxx 00 X, Xx-00000 Xxxxxx Tel + 358 I 0000 0000, Email xxxx@xxxxx.xx xxxxxxxxxxxxxxx.xx Xxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxxxxx K Tel +00 0000 0000, Email xxxx@xxxxx.xx xxxxxxxxxxxxxxx.xx
Finland. Danmark Norge Svenska kraftnät Fingrid Energinet Statnett DSO og NEMO- nivå Ansvarlig for å rapportere til eSett
Finland. Som nevnt var Finland under betydelig innflytelse fra Sovjetunionen under den kalde krigen. Det ble derfor begrensede avskrekkende og integrerende tiltak fra finsk side. Finland hadde en begrenset selvforsvarspakt med Sovjetunionen og hadde også et forsvar som ble begrenset av Parisavtalen. Finland kan i denne perioden oppsummeres til å ha lite integrasjon med vesten og å være avskjermet, med noen unntak som ikke er relevant for teksten. Finlands avskrekking lå i eget forsvar, som var begrenset i starten av den kalde krigen og dermed lite avskrekkende. På den andre siden så hadde Sovjet dårlig erfaring med å kjempe mot Finland fra Vinterkrigen I tillegg er det lite sannsynlig at en større krenkelse av finsk suverenitet etter den andre verdenskrig hadde gått uten internasjonal reaksjon. USA hadde stor motivasjon for å unngå spredning av kommunistisk ideologi og økt sovjetisk innflytelse. Dette kan eksemplifiseres i stedfortrederkrigene mellom USA og Sovjetunionen i denne perioden, slik som i Vietnam og Korea. Finland på sin side hadde lite ønske om å bli senteret i en slik konflikt. Kommunikasjon og en beroligende holdning ovenfor Sovjetunionen var dermed sentralt i finsk politikk under den kalde krigen. Terskelen for å skape økt spenning i Europa, i tillegg til at USA hadde stor motivasjon for at sovjetisk innflytelse ikke økte, kan ha vært en viktig faktor til at både Sverige og Finland klarte å forbli relativt upåvirket av stormaktene i denne perioden. Dersom en av stormaktene prøvde å øke innflytelsen sin, ville det få en reaksjon av den andre stormakten. I perioden etter 1990 lignet Sverige og Finlands politikk mer på hverandre. Begge landene meldte seg inn i EU. Landene som tidligere var nøytrale betegner seg nå som militært allianseuavhengig. Motivasjonen for et medlemskap i EU var i stor grad økonomisk. Tidspunktet for medlemskapet kan derimot forklare at Sovjetunionen har hatt en påvirkning på hvorfor dette medlemskapet ikke skjedde tidligere. Et medlemskap i EU vil bedre integrere de nordiske landene inn i Europa og gir dem mulighet til å bidra mer i beslutningsprosessen i unionen. EUs hovedområder er blant annet økonomi, arbeidsliv, innvandring m.m. (Trondal, 2021). Unionen har også stor sikkerhetspolitisk innflytelse også. Dette kan eksemplifiseres i de sanksjonene unionen og andre europeiske land har nå satt på Russland i etterkant av invasjonen av Ukraina i 2022. Selv om sanksjonene er av økonomisk natur har de stor påvirkning på krigsinnsatse...
Finland. 17.8.1. Kia skal ikke, i så stor utstrekning som loven tillater, være ansvarlig for eventuelle direkte eller indirekte tap eller skade.
17.8.2. Begrensingene i erstatningsansvaret som er nevnt ovenfor, skal ikke gjelde for ufravikelige lovbestemmelser, især ansvaret for villet forsømmelse eller grov uaktsomhet i henhold til den finske produktansvarsloven (Tuotevastuulaki), og ansvar for personskade eller død. I tillegg skal ikke begrensningene av ansvaret heri gjelde hvis eller i den utstrekning Kia har påtatt seg et særskilt garantiansvar.
17.8.3. Punktene 17.8.1 og 17.8.2 ovenfor gjelder således for Kias ansvar for bortkastede utgifter.
17.8.4. Du er pliktig til å gjøre rimelige anstrengelser for å forhindre og minimere skader.
Finland. Euroopan komissio Suomen edustusto Europeiska kommissionen Representationen i Finland
Finland. Finland har en lang historie med nabolandene Sverige og Russland. Denne historien er relevant å undersøke for å se årsaker og sammenhenger i moderne finsk sikkerhetspolitikk. Finland grenser til Sverige i nordvest og har i øst en 1340 kilometer lang grense med Russland (Ministry for Foreign Affairs, 2016, s. 6). I løpet av en rekke svenske korstog fra år 1150 til 1300-tallet kom Finland under svensk erobring (Thuesen & Pihl, 2022). Fra starten av 1700 tallet ble Finland erobret av Russland. Etterpå fulgte flere svensk-russiske kriger som endte med at Finland i 1808 ble et autonomt storfyrstedømme innenfor det russiske riket. Etter oktoberrevolusjonen i Russland ble Finland selvstendig i 1917. Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen i 1939-1940 drev Finland over på tysk side under fortsettelseskrigen i 1941-1944. Finland ble etter krigen et nøytralt land mellom øst- og vestmaktene. Etter andre verdenskrig ønsket Finland å være nøytral, men var i varierende grad under påvirkningen av Sovjetunionen.
Finland. Heller ikke i Finland har man bestemmelser som lovfester en frarådningsplikt for långivere eller andre kredittytere. Det vurderes imidlertid opprettelse av et kredittregister som har til formål å forhindre at det gis mer lån enn låntaker kan betjene.22 I denne sammenheng kan man trekke en parallell til spørsmålet om man i Norge skal opprette et gjeldsregister.23
Finland. Refusjon av registreringsavgift ved eksport
Finland a) Når en person bosatt i Finland oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i en annen kontraherende stat, skal Finland, med mindre bestemmelsene i underpunktene b), c) eller d) medfører noe annet, med forbehold av bestemmelsene i finsk lovgivning (også i den ordlyd den i fremtiden kan få ved å endres uten at de her angitte alminnelige prinsipper påvirkes),
1) innrømme fradrag i denne persons finske inntektsskatt med et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i denne annen stat i henhold til lovgivningen i denne stat og i overensstemmelse med avtalen, beregnet på samme inntekt som den på hvilken den finske skatten beregnes; 7 Artikkel 25 punkt 1 c) slettet etter begjæring fra Danmark. Endringen trådte i kraft 29. desember 1999 og fikk virkning fra 1. januar 2000. Punkt 3 bokstav c) endret ved protokoll undertegnet 6. oktober 1997.
2) innrømme fradrag i denne persons finske formuesskatt med et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt i denne annen stat i henhold til lovgivningen i denne stat og i overensstemmelse med avtalen, beregnet på samme formue som den på hvilken den finske skatten beregnes;
b) Utbytte fra et selskap bosatt i en annen kontraherende stat enn Finland til et selskap bosatt i Finland er unntatt fra beskatning i Finland, dersom mottakeren direkte kontrollerer minst 10 prosent av stemmetallet i det selskapet som utdeler utbyttet.
c) Når en person bosatt i Finland fra en annen kontraherende stat oppebærer inntekt av privat tjeneste som omhandlet i artikkel 15 punkt 1 eller artikkel 21 punkt 7 a) og som i henhold til disse punkter kan beskattes i denne annen kontraherende stat, skal slik inntekt unntas fra finsk skatt.
d) Når en person bosatt i Finland oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst bare skal kunne skattlegges i en annen kontraherende stat eller oppebærer inntekt som i henhold til underpunkt c) skal unntas fra finsk skatt, kan Finland medregne inntekten eller formuen i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den finske inntektsskatten eller formuesskatten med den del av henholdsvis inntektsskatten eller formuesskatten som svares av den inntekt som oppebæres fra denne annen stat eller den formue som eies der.