Finland. I Finland gjelder følgende lover og forskrifter for kraftmarkedet: • Kraftmarkedsloven (EMA) (588/2013) (finsk versjon) Felles regler i kraftloven og øvrig nordisk lovgivning gir ytterligere informasjon xxxx://xxx.xxxxxx.xx/xx/xxxx/xxxxx/0000/00000000 • Forskrifter fra den finske regjeringen og Arbeids- og finansdepartementet: o Finsk forskrift om avregning og måling av kraftleveranser (66/2009) (datert 2009-02- 05) http://xxx.xxxxxx.xx/fi/laki/alkup/2009/20090066?search%5Btype%5D=pika&search%5 Bpika%5D=66%2F2009 o Arbeids- og finansdepartementet, forskrift om informasjonsutveksling vedrørende avregning av kraftleveranser(809/2008) (datert 2008-12-09) http://xxx.xxxxxx.xx/fi/laki/alkup/2016/20160273?search%5Btype%5D=pika&search%5 Bpika%5D=sähköntoimitusten%20selvitykseen • Nasjonale vilkår og betingelser for BRP om balansehåndtering og ubalanseoppgjør: xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxxx-xxxxxx/xxxxxxx-xxxxxxx/
Finland. Som nevnt var Finland under betydelig innflytelse fra Sovjetunionen under den kalde krigen. Det ble derfor begrensede avskrekkende og integrerende tiltak fra finsk side. Finland hadde en begrenset selvforsvarspakt med Sovjetunionen og hadde også et forsvar som ble begrenset av Parisavtalen. Finland kan i denne perioden oppsummeres til å ha lite integrasjon med vesten og å være avskjermet, med noen unntak som ikke er relevant for teksten. Finlands avskrekking lå i eget forsvar, som var begrenset i starten av den kalde krigen og dermed lite avskrekkende. På den andre siden så hadde Sovjet dårlig erfaring med å kjempe mot Finland fra Vinterkrigen I tillegg er det lite sannsynlig at en større krenkelse av finsk suverenitet etter den andre verdenskrig hadde gått uten internasjonal reaksjon. USA hadde stor motivasjon for å unngå spredning av kommunistisk ideologi og økt sovjetisk innflytelse. Dette kan eksemplifiseres i stedfortrederkrigene mellom USA og Sovjetunionen i denne perioden, slik som i Vietnam og Korea. Finland på sin side hadde lite ønske om å bli senteret i en slik konflikt. Kommunikasjon og en beroligende holdning ovenfor Sovjetunionen var dermed sentralt i finsk politikk under den kalde krigen. Terskelen for å skape økt spenning i Europa, i tillegg til at USA hadde stor motivasjon for at sovjetisk innflytelse ikke økte, kan ha vært en viktig faktor til at både Sverige og Finland klarte å forbli relativt upåvirket av stormaktene i denne perioden. Dersom en av stormaktene prøvde å øke innflytelsen sin, ville det få en reaksjon av den andre stormakten. I perioden etter 1990 lignet Sverige og Finlands politikk mer på hverandre. Begge landene meldte seg inn i EU. Landene som tidligere var nøytrale betegner seg nå som militært allianseuavhengig. Motivasjonen for et medlemskap i EU var i stor grad økonomisk. Tidspunktet for medlemskapet kan derimot forklare at Sovjetunionen har hatt en påvirkning på hvorfor dette medlemskapet ikke skjedde tidligere. Et medlemskap i EU vil bedre integrere de nordiske landene inn i Europa og gir dem mulighet til å bidra mer i beslutningsprosessen i unionen. EUs hovedområder er blant annet økonomi, arbeidsliv, innvandring m.m. (Trondal, 2021). Unionen har også stor sikkerhetspolitisk innflytelse også. Dette kan eksemplifiseres i de sanksjonene unionen og andre europeiske land har nå satt på Russland i etterkant av invasjonen av Ukraina i 2022. Selv om sanksjonene er av økonomisk natur har de stor påvirkning på krigsinnsatse...
Finland. Danmark Norge Svenska kraftnät Fingrid Energinet Statnett eSett DSO og NEMO- nivå Ansvarlig for å rapportere til eSett
Finland. Refusjon av registreringsavgift ved eksport
Finland. +000 00 000 0000 xxxxxxxxxxx-xx@xxxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxxx.xx
Finland a) Når en person bosatt i Finland oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i en annen kontraherende stat, skal Finland, med mindre bestemmelsene i underpunktene b), c) eller d) medfører noe annet, med forbehold av bestemmelsene i finsk lovgivning (også i den ordlyd den i fremtiden kan få ved å endres uten at de her angitte alminnelige prinsipper påvirkes),
Finland. Heller ikke i Finland har man bestemmelser som lovfester en frarådningsplikt for långivere eller andre kredittytere. Det vurderes imidlertid opprettelse av et kredittregister som har til formål å forhindre at det gis mer lån enn låntaker kan betjene.22 I denne sammenheng kan man trekke en parallell til spørsmålet om man i Norge skal opprette et gjeldsregister.23
Finland. Finland har en lang historie med nabolandene Sverige og Russland. Denne historien er relevant å undersøke for å se årsaker og sammenhenger i moderne finsk sikkerhetspolitikk. Finland grenser til Sverige i nordvest og har i øst en 1340 kilometer lang grense med Russland (Ministry for Foreign Affairs, 2016, s. 6). I løpet av en rekke svenske korstog fra år 1150 til 1300-tallet kom Finland under svensk erobring (Thuesen & Pihl, 2022). Fra starten av 1700 tallet ble Finland erobret av Russland. Etterpå fulgte flere svensk-russiske kriger som endte med at Finland i 1808 ble et autonomt storfyrstedømme innenfor det russiske riket. Etter oktoberrevolusjonen i Russland ble Finland selvstendig i 1917. Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen i 1939-1940 drev Finland over på tysk side under fortsettelseskrigen i 1941-1944. Finland ble etter krigen et nøytralt land mellom øst- og vestmaktene. Etter andre verdenskrig ønsket Finland å være nøytral, men var i varierende grad under påvirkningen av Sovjetunionen.
Finland. Euroopan komissio Suomen edustusto Europeiska kommissionen Representationen i Finland