Finland. I Finland gjelder følgende lover og forskrifter for kraftmarkedet: • Kraftmarkedsloven (EMA) (588/2013) (finsk versjon) Felles regler i kraftloven og øvrig nordisk lovgivning gir ytterligere informasjon xxxx://xxx.xxxxxx.xx/xx/xxxx/xxxxx/0000/00000000 • Forskrifter fra den finske regjeringen og Arbeids- og finansdepartementet: o Finsk forskrift om avregning og måling av kraftleveranser (66/2009) (datert 2009-02- 05) http://xxx.xxxxxx.xx/fi/laki/alkup/2009/20090066?search%5Btype%5D=pika&search%5 Bpika%5D=66%2F2009 o Arbeids- og finansdepartementet, forskrift om informasjonsutveksling vedrørende avregning av kraftleveranser(809/2008) (datert 2008-12-09) http://xxx.xxxxxx.xx/fi/laki/alkup/2016/20160273?search%5Btype%5D=pika&search%5 Bpika%5D=sähköntoimitusten%20selvitykseen • Nasjonale vilkår og betingelser for BRP om balansehåndtering og ubalanseoppgjør: xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxxx-xxxxxx/xxxxxxx-xxxxxxx/
Finland. Finland har i likhet med Sverige vært nøytral under den kalde krigen. Nøytraliteten har derimot hellet i en annen retning enn den svenske. Der Sverige gjorde noen tiltak for å bedre integrere seg med NATO og spesielt USA, har Finland i større grad vært under sovjetisk innflytelse. Som konsekvens av andre verdenskrig ble Finland satt under en rekke restriksjoner og påvirkning av Sovjetunionen. Finland måtte betale en stor krigserstatning til Sovjetunionen (Treaty of Peace with Finland, 1947, 1948, s. 209). I tillegg ble det satt store begrensninger på Finlands forsvar og forsvarsevne som ytterligere hemmet landets handlingsfrihet. Landet var derfor sårbar ovenfor angrep fra Sovjetunionen. Denne trusselen ble noe redusert siden Finland var bundet i en begrenset selvforsvarspakt med Sovjetunionen gjennom VSB-pakten (Xxxxxxxx, Xxxxxxx, & Xxxxxx, 2004, s. 116). VSB- pakten ga Sovjetunionen ytterligere innflytelse ovenfor Finland. Dette avskjermet Finland fra NATO i stor grad. Det kan også ha virket beroligende på Sovjetunionen, men dette var heller et resultat av en begrenset finsk suverenitet og fri vilje enn bevisste tiltak. Det kan også diskuteres hvorvidt noen av tiltakene nevnt i teksten er gjort frivillig eller fordi Sovjet har såpass stor makt og innflytelse over de nordiske landene at disse tiltakene er nødvendig. Etter den kalde krigens slutt har jeg funnet færre beroligende tiltak. Finland, i likhet med Norge og Sverige har beveget seg i retningen av avskrekkelse og integrasjon spesielt. Det mest beroligende tiltaket som blir gjort i denne tiden er kontinueringen av nøytralitetspolitikken, men denne blir utfordret av en økt integrering i vesten og nå søknaden om NATO-medlemskapet i 2022. Mange av de beroligende tiltakene som er tidligere nevnt, slik som VSB-pakten og Parisavtalen, blir avsluttet etter Sovjetunionens fall. Perioden etter den kalde krigen preges derfor av at beroligelse og avskjerming blir redusert. Hovedmotivasjonen til dette mener jeg er et ønske om økt integrering i Europa og med NATO. Dette fører derfor til en redusert avskjerming, økt avskrekkende, og minkende beroligende effekt som biprodukt.
Finland. Danmark Norge Svenska kraftnät Fingrid Energinet Statnett eSett DSO og NEMO- nivå Ansvarlig for å rapportere til eSett
Finland. Xxxxxxx 00 X, Xx-00000 Xxxxxx Tel + 358 I 0000 0000, Email xxxx@xxxxx.xx xxxxxxxxxxxxxxx.xx Xxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxxxxx K Tel +00 0000 0000, Email xxxx@xxxxx.xx xxxxxxxxxxxxxxx.xx
Finland. Finland har en lang historie med nabolandene Sverige og Russland. Denne historien er relevant å undersøke for å se årsaker og sammenhenger i moderne finsk sikkerhetspolitikk. Finland grenser til Sverige i nordvest og har i øst en 1340 kilometer lang grense med Russland (Ministry for Foreign Affairs, 2016, s. 6). I løpet av en rekke svenske korstog fra år 1150 til 1300-tallet kom Finland under svensk erobring (Thuesen & Pihl, 2022). Fra starten av 1700 tallet ble Finland erobret av Russland. Etterpå fulgte flere svensk-russiske kriger som endte med at Finland i 1808 ble et autonomt storfyrstedømme innenfor det russiske riket. Etter oktoberrevolusjonen i Russland ble Finland selvstendig i 1917. Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen i 1939-1940 drev Finland over på tysk side under fortsettelseskrigen i 1941-1944. Finland ble etter krigen et nøytralt land mellom øst- og vestmaktene. Etter andre verdenskrig ønsket Finland å være nøytral, men var i varierende grad under påvirkningen av Sovjetunionen.
Finland a) Når en person bosatt i Finland oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i en annen kontraherende stat, skal Finland, med mindre bestemmelsene i underpunktene b), c) eller d) medfører noe annet, med forbehold av bestemmelsene i finsk lovgivning (også i den ordlyd den i fremtiden kan få ved å endres uten at de her angitte alminnelige prinsipper påvirkes),
1) innrømme fradrag i denne persons finske inntektsskatt med et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i denne annen stat i henhold til lovgivningen i denne stat og i overensstemmelse med avtalen, beregnet på samme inntekt som den på hvilken den finske skatten beregnes; 7 Artikkel 25 punkt 1 c) slettet etter begjæring fra Danmark. Endringen trådte i kraft 29. desember 1999 og fikk virkning fra 1. januar 2000. Punkt 3 bokstav c) endret ved protokoll undertegnet 6. oktober 1997.
2) innrømme fradrag i denne persons finske formuesskatt med et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt i denne annen stat i henhold til lovgivningen i denne stat og i overensstemmelse med avtalen, beregnet på samme formue som den på hvilken den finske skatten beregnes;
b) Utbytte fra et selskap bosatt i en annen kontraherende stat enn Finland til et selskap bosatt i Finland er unntatt fra beskatning i Finland, dersom mottakeren direkte kontrollerer minst 10 prosent av stemmetallet i det selskapet som utdeler utbyttet.
c) Når en person bosatt i Finland fra en annen kontraherende stat oppebærer inntekt av privat tjeneste som omhandlet i artikkel 15 punkt 1 eller artikkel 21 punkt 7 a) og som i henhold til disse punkter kan beskattes i denne annen kontraherende stat, skal slik inntekt unntas fra finsk skatt.
d) Når en person bosatt i Finland oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst bare skal kunne skattlegges i en annen kontraherende stat eller oppebærer inntekt som i henhold til underpunkt c) skal unntas fra finsk skatt, kan Finland medregne inntekten eller formuen i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den finske inntektsskatten eller formuesskatten med den del av henholdsvis inntektsskatten eller formuesskatten som svares av den inntekt som oppebæres fra denne annen stat eller den formue som eies der.
Finland. Refusjon av registreringsavgift ved eksport
Finland. Euroopan komissio Suomen edustusto Europeiska kommissionen Representationen i Finland
Finland. Heller ikke i Finland har man bestemmelser som lovfester en frarådningsplikt for långivere eller andre kredittytere. Det vurderes imidlertid opprettelse av et kredittregister som har til formål å forhindre at det gis mer lån enn låntaker kan betjene.22 I denne sammenheng kan man trekke en parallell til spørsmålet om man i Norge skal opprette et gjeldsregister.23
Finland. 17.8.1. Kia skal ikke, i så stor utstrekning som loven tillater, være ansvarlig for eventuelle direkte eller indirekte tap eller skade.
17.8.2. Begrensingene i erstatningsansvaret som er nevnt ovenfor, skal ikke gjelde for ufravikelige lovbestemmelser, især ansvaret for villet forsømmelse eller grov uaktsomhet i henhold til den finske produktansvarsloven (Tuotevastuulaki), og ansvar for personskade eller død. I tillegg skal ikke begrensningene av ansvaret heri gjelde hvis eller i den utstrekning Kia har påtatt seg et særskilt garantiansvar.
17.8.3. Punktene 17.8.1 og 17.8.2 ovenfor gjelder således for Kias ansvar for bortkastede utgifter.
17.8.4. Du er pliktig til å gjøre rimelige anstrengelser for å forhindre og minimere skader.