Tillit. I dette underkapittelet vil vi se nærmere tillit. Xxxxxxxx og Viken beskriver viktigheten av tillit i et nettverk slik; “I følge forskningen omkring nettverkssamarbeid er tillit en sentral størrelse (Putnam 2000), uten tillit bryter de fleste nettverk sammen” (Xxxxxxxx og Viken 2008:68). Som Xxxxxxx Xxxxxx sier i ”The competetive advantage of Nations”, at nettverk hvor det foregår mye deling av ideer og det hersker gjensidig tillit, ser ut til å gi den største samlede gevinsten (Bakkevig, Xxxxxxx, Xxxxxxx, & Xxxxxxxxxx, 2007). Videre sier Xxxxxxxx at; ”gode samarbeidsrelasjoner er kjennetegnet av en positiv gjensidig avhengighet mellom partene og vektlegging av tillit som styringsmekanisme” (Haugland 2007:125). Man kan ut ifra dette hevde at tillit er viktig for at et nettverk skal fungere, og at man må ha tiltro til de man skal samarbeide med. Fugelli definerer tillit som; Xxxxxxxx beskriver tillit på en annen måte; “Tillit er en positiv forventning om at en annen person gjennom ord, handling og beslutninger ikke vil handle rent opportunistisk” (Kaufmann og Kaufmann, 2011:359). Videre sier Xxxxxxxx og Xxxxxxxx (2011) at en person handler på vegne av egne behov uten å ta hensyn til hvordan dette påvirket andres behov, eller hvilke effekter handlingene har for andre. Forskerne beskriver videre; “hvis tilliten brister, vil sårbarheten kunne slå ut i negative konsekvenser for den som utsteder tilliten” (Kaufmann og Kaufmann, 2011:359). Om man videre skal se på hvordan tillit eller mistillit skapes, ser man at i følge Xxxxxx i Xxxxx og Xxxxx (2012) at en persons oppfatning av andres pålitelighet og personens vilje til å inngå i et tillitsforhold til dem styrkes og svekkes igjennom langvarig samspill. Gjennom samspillet får partene informasjon som de kan bruke til å evaluere hverandre sine egenskaper, motivasjoner og teorier. Ut ifra denne informasjonen sier Xxxxx og Ihlen (2012) at hver part kan avgjøre hvor vidt den andre parten er pålitelig og om den er til å stole på også i fremtiden. Gjernes sier dette om tillit; ”Tillit må læres. Den er ofte vanskelig å skape, men lett å ødelegge” (Gjernes 2013:49). Det er ikke bare innad i nettverket mangel av tillit kan få konsekvenser. Som nevnt under kommunikasjon, sier Xxxxxxx og Xxxxxxxxxxx (2002) at mistillit og tillitsbrudd kan ha konsekvenser for bedriften både utad og innad, og medføre at nettverket mister sin troverdighet. Det kan også medføre til at dyktige, kunnskapsrike og ressurssterke medlemmer kan velge å...
Tillit. Det å bli seW og hørt på arbeidsplassen vet vi at er viktig. Men et tema som ikke er like mye diskutert er hvordan tillit påvirker både trivsel og sykefravær. Både forskere og andre med kompetanse på arbeidsmiljø er enige om at tillit er mer effektivt enn intensiv styring og kontroll. Xxxx Xxxxxx er en av forskerne på området. Han trekker frem forskning som viser at ledere som gir tillit får mer motiverte medarbeidere. De blir mindre stresset, mer produktive og har et lavere sykefravær enn andre. Mye handler om å bli involvert i oppgaver og utfordringer i jobben. Men tillit kan også handle om noe så konkret som en egenmelding. Ved Rjukan alders- og sykehjem får de ansaWe sykemelde seg selv, 365 dager i året. Denne tillitserklæringen førte til at sykefraværet gikk ned med nesten 75 prosent på bare et år. Og det er flere virksom- heter som har seW at flere egenmeldingsdager har ført til et større nærvær.
Tillit. Risiko kan også reduseres ved økt tillit mellom partene. Begrepet tillit utdypes sjelden og tas langt på vei som åpenbart. En viss forklaring kan likevel være på sin plass. Tillit er sammenfallende med tiltro.74 Begge innebærer generelt en forventning om trygghet knyttet til en annens atferd.75 Tillit impliserer spørsmål om sannsynlighet for ulike atferdsalternativer den relevante andre vil velge – i denne sammenhengen medkontrahenten. Selv om spørsmålet om tillit kan formuleres i grader av sannsynlighet for en handling, er tillit først og fremst sentralt i situasjoner hvor grunnlag for å kalkulere risikoen er dårlig, eller hvor partene viser fravær av refleksjon over risikoen.76 Ingen avtaler er fullstendige, og det er heller ikke et oppnåelig mål. Graden av fravær av risikokalkyler uttrykker at det foreligger tillit.77 Tillit røpes i retrospektiv når den er brutt.78 Tillit mellom partene relateres til transaksjonskostnadene. Der den faktiske tiltroen er trygg nok, gir det aktørene følelse av overflødighet i å sikre seg med omfattende kontrolltiltak. Det kan også være ønskelig, og det anerkjennes i rettspraksis at ”det generelle samarbeidsforhold mellom partene” kan tale mot å kreve at rettighetsspørsmålet settes på 74 På engelsk har begrepet en rekke varianter som gir større assosiasjonsbredde: trust, confidence, familiarity. 75 Xxxx Xxxxxxx, Tillit og transaksjoner, Oslo 2001, s. 13.
Tillit. Informantene viser til flere eksempler der tillit, ansvar og skryt fra overordnede har gitt økt selvtillit og selvfølelse. Under intervjuet med den ene informanten kom vi innpå at en eldre instruktør hadde anbefalt informanten å søke seg videre i Forsvaret og at vedkommende kom til å bli garantert jobb. Informanten beskriver at: En annen opplevelse rundt det å bli utvist tillit blir beskrevet av denne informanten: Begge disse informantene beskriver at tilliten har gjort at de har vært i bedre stand til å utføre sine oppgaver. I det ene tilfellet har det ført til at informanten faktisk sitter i den stillingen vedkommende gjør i dag, og i det andre tilfellet handler det om at det oppleves meningsfullt å få friere tøyler til å løse oppdraget uten for mange innvendinger. Også det å få kurs som skal brukes i opplæringen av vernepliktige, oppleves å ha en positiv effekt og som en tillitserklæring som beskrevet her:
Tillit. Direktoratet for forvaltning og IKT Mot Direktoratet for forvaltning og IKT
Tillit. Begge teoriene omfatter viktigheten av (begrunnet) tillit til at leverandør ikke oppfører seg opportunistisk som modererende faktor. • Tillit oppnås f eks gjennom tidligere samarbeid, trialsourcing og bruk av uavhengige referanser. • Tillitt fører til lavere agent og transaksjonskostnader, særlig ved bruk av per time-kontrakter. • Teoriene antar at man ser mer bruk av per-time kontrakter når tillit er høy.