Tillit. Tillit defineres som en tilstand der et individ stoler på at den andre utfører den oppgaven man er satt til, eller er villig til å akseptere egen sårbarhet for å stole på at en annen vil deg vel (Moldjord & Xxxxxxxxxx, 2017, s. 223). Øker tilliten i et team kan det bidra til at gruppen oppnår bedre samarbeid- og prestasjonsevne (Moldjord & Xxxxxxx, 2015, s. 232). Tillit deles inn i to former; rasjonell og sårbarhetstillit. Xxxxxxxxx tillit går ut på å stole på at den andre utfører oppgaven en er satt til (Moldjord & Fredriksen, 2017, s. 5). Dette baserer seg gjerne på hvilke forventninger og antagelser man har til rollen, samt hvilken fagkunnskap og pålitelighet vedkommende i rollen forventes å ha (Moldjord & Iversen, 2015, s. 232). Det kan for eksempel være tilliten man har til en lege, en pilot, en troppssjef eller en kirurg på grunn av ens rolle. Relasjonell tillit (sårbarhetstillit) handler om å være villig til å akseptere egen sårbarhet for å stole på at en annen vil deg vel (Moldjord & Xxxxxxxxxx, 2017, s. 5). Sårbarhetstillit definers som «the affect-based experience of team members where positive interactions, stable patterns, openness and good intentions foster a high degree of confidence and care in the relations» (Xxxxxxxx & Iversen, 2015, s. 232). Sårbarhetstillit oppnås med at teammedlemmene påvirker hverandre positivt, er åpne, ærlige, vil det beste for hverandre, løfter hverandre opp og har gode intensjoner. Det kan for eksempel være å dele egen opplevelse av en krevende situasjon, dine følelser og dine tanker. Gjennom sårbarhetstillit opplever man en trygghet til teammedlemmene som gjør det trygt å være åpen og ærlig med resten av teamet (Lencioni, 2006, s. 17). Denne type tillit kan bidra til at man tør å gjøre seg sårbar og dele følelser og tanker man ellers ville holdt for seg selv. Dette kan medføre at vedkommende får nødvendig støtte, samt blir ivaretatt av sine nærmeste. Forhold som bidrar til å skape sårbarhetstillit er for eksempel hvilken kultur det etableres for å dele sårbare temaer. Faktorer som å kjenne sine teammedlemmer, fremme omsorgsatferd og gjensidig anerkjennelse, samt være åpen og ærlig om egne sårbare erfaringer er med å styrke en slik kultur. Samtidig må man være oppmerksom på hvilke faktorer som kan hemme sårbarhetstillit. Dette kan for eksempel være de yngstes frykt for å feile eller bli avvist av gruppen, fremme verdsettelse og anerkjennelse fremfor åpen kritikk, samt skape trygge rammer under deling, for eksempel ...
Tillit. Det å bli seW og hørt på arbeidsplassen vet vi at er viktig. Men et tema som ikke er like mye diskutert er hvordan tillit påvirker både trivsel og sykefravær. Både forskere og andre med kompetanse på arbeidsmiljø er enige om at tillit er mer effektivt enn intensiv styring og kontroll. Xxxx Xxxxxx er en av forskerne på området. Han trekker frem forskning som viser at ledere som gir tillit får mer motiverte medarbeidere. De blir mindre stresset, mer produktive og har et lavere sykefravær enn andre. Mye handler om å bli involvert i oppgaver og utfordringer i jobben. Men tillit kan også handle om noe så konkret som en egenmelding. Ved Rjukan alders- og sykehjem får de ansaWe sykemelde seg selv, 365 dager i året. Denne tillitserklæringen førte til at sykefraværet gikk ned med nesten 75 prosent på bare et år. Og det er flere virksom- heter som har seW at flere egenmeldingsdager har ført til et større nærvær.
Tillit. Det kan være vanskelig å gi en klar definisjon på hva tillit er. En av grunnene vil være at det finnes så mange ulike former for tillit. En har tillit til kjæresten, familien, kollegaer, legen, men ingen av disse formene for tillit er helt like. Grimen (2009) beskriver tillit som en kur mot hikke, uforklarlig. Det er klart hva tillit er når en ikke tenker på det, men med en gang man skal forklare og tenke over hva tillit faktisk er, blir det lett uforståelig. Tillit er en følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. Det handler altså om å kunne stole på og ha troen på at andre vil handle i god mening (Xxxxxx, 2009). Det fremste kjennetegnet på at en har tillit til noen er å handle uten å ta forholdsregler. Det vil si at en har oppfatninger og forventninger om at den andre opptrer pålitelig, og en trenger derfor ikke å overvåke eller dobbeltsjekke den andres handlinger (Grimen, 2010). Som nevnt er det mange ulike former for tillit. Jeg har valgt å tolke tillitens betydning mellom barneverntjenesten og barnehagene ved å bruke to av de formene for tillit som Xxxxxx (2008, 2009) beskriver, personlig og profesjonell tillit.
Tillit. Direktoratet for forvaltning og IKT Mot Direktoratet for forvaltning og IKT
Tillit. Risiko kan også reduseres ved økt tillit mellom partene. Begrepet tillit utdypes sjelden og tas langt på vei som åpenbart. En viss forklaring kan likevel være på sin plass. Tillit er sammenfallende med tiltro.74 Begge innebærer generelt en forventning om trygghet knyttet til en annens atferd.75 Tillit impliserer spørsmål om sannsynlighet for ulike atferdsalternativer den relevante andre vil velge – i denne sammenhengen medkontrahenten. Selv om spørsmålet om tillit kan formuleres i grader av sannsynlighet for en handling, er tillit først og fremst sentralt i situasjoner hvor grunnlag for å kalkulere risikoen er dårlig, eller hvor partene viser fravær av refleksjon over risikoen.76 Ingen avtaler er fullstendige, og det er heller ikke et oppnåelig mål. Graden av fravær av risikokalkyler uttrykker at det foreligger tillit.77 Tillit røpes i retrospektiv når den er brutt.78 Tillit mellom partene relateres til transaksjonskostnadene. Der den faktiske tiltroen er trygg nok, gir det aktørene følelse av overflødighet i å sikre seg med omfattende kontrolltiltak. Det kan også være ønskelig, og det anerkjennes i rettspraksis at ”det generelle samarbeidsforhold mellom partene” kan tale mot å kreve at rettighetsspørsmålet settes på 74 På engelsk har begrepet en rekke varianter som gir større assosiasjonsbredde: trust, confidence, familiarity. 75 Xxxx Xxxxxxx, Tillit og transaksjoner, Oslo 2001, s. 13.
Tillit. Informantene viser til flere eksempler der tillit, ansvar og skryt fra overordnede har gitt økt selvtillit og selvfølelse. Under intervjuet med den ene informanten kom vi innpå at en eldre instruktør hadde anbefalt informanten å søke seg videre i Forsvaret og at vedkommende kom til å bli garantert jobb. Informanten beskriver at: En annen opplevelse rundt det å bli utvist tillit blir beskrevet av denne informanten: Begge disse informantene beskriver at tilliten har gjort at de har vært i bedre stand til å utføre sine oppgaver. I det ene tilfellet har det ført til at informanten faktisk sitter i den stillingen vedkommende gjør i dag, og i det andre tilfellet handler det om at det oppleves meningsfullt å få friere tøyler til å løse oppdraget uten for mange innvendinger. Også det å få kurs som skal brukes i opplæringen av vernepliktige, oppleves å ha en positiv effekt og som en tillitserklæring som beskrevet her:
Tillit. Begge teoriene omfatter viktigheten av (begrunnet) tillit til at leverandør ikke oppfører seg opportunistisk som modererende faktor. • Tillit oppnås f eks gjennom tidligere samarbeid, trialsourcing og bruk av uavhengige referanser. • Tillitt fører til lavere agent og transaksjonskostnader, særlig ved bruk av per time-kontrakter. • Teoriene antar at man ser mer bruk av per-time kontrakter når tillit er høy.