Common use of Tilvenning Clause in Contracts

Tilvenning. De fire informantene enige om at tilvenning i barnehagen handler om å bli kjent med barnehagens som institusjon. Det handler blant annet om å bli kjent med andre omsorgspersoner, og gi slipp på sine foreldre på en god måte. Tilvenning er en periode hvor barnet får kjennskap til barnehagens dagsrytme og rutiner, og knytte relasjoner til jevnaldrende barn. En informant nevner at tilvenningen handler om å bli trygg i den nye situasjonen. Dette ser man òg i teorien. Xxxxxxx et al. (2014) hevder tilvenning handler om å venne barnet til det nye miljøet i barnehagen. Det handler også om å bli kjent med de barnehageansatte, slik at barnet klarer seg uten foreldrene over tid. Når det kommer til hva informantene vektlegger som det aller viktigste i barnets tilvenningsperiode viser de empiriske funnene mine viser store forskjeller. Og hva er egentlig det viktigste for barnet i denne perioden? En av informantene hevder at foreldrene er det viktigste når barnet går igjennom en slik overgang. Tilvenning er en stor påkjennelse for barnet, men det kan også være vanskelig for de voksne involvert, både personalet og foreldrene. Det er kanskje første gang foreldrene overlater sitt barn til andre over lengre tid (Xxxxxxxxxx, 2013). En av informantene forteller at det er derfor viktig at foreldrene er trygge på barnehagen, og ser og stoler på at barnet har en god dag i barnehagen med trygge og omsorgsfulle voksne. Teorien støtter opp under dette. Drugli (2014) hevder det er viktig at foreldrene er trygge på at andre kan ta vare på barnet sitt, slik at de kan formidle det videre til sitt barn. Om foreldrene er trygge vil det være lettere for barnet å slå seg til ro i barnehagen (Drugli, 2014). Xxxxxxx mener flere av informantene at personalet, og tryggheten og omsorgen de legger til rette for, er det viktigste for barnet. En forteller: ”Vi er jo kjempeviktige personer for ungene”. I teorien sier Xxxxxxxxx at personalet må gi barna verden i små doser (Xxxxxxxxxx, 2013). Det er viktig at personalet innstiller seg på å være i barnets tempo i begynnelsen, og respektere at dette er en stor overgang for barnet. Ved å gi barnet verden i små doser vil ikke overgangen fra det som er trygt og kjent bli så vanskelig (Xxxxxxxxxx, 2013). En informant forteller at det er viktig å la barnet bruke god tid å venne seg til alt som er nytt. På en annen side forteller hun at det kan være vanskelig, ettersom tid er en begrensning i en barnehagehverdag. Informantene forteller at det blir satt av tre dager til tilvenning i barnehagen. Empirien viser at dette grunner blant annet i at foreldrene har tre dager permisjon fra arbeidsplassen, og fordi det handler mye om tradisjon. Det er sånn det alltid har vært. Teorien viser at mange barn trenger mer enn tre dager til å bli tilstrekkelig kjent og venne seg til det nye (Drugli, 2014). Mine empiriske funn viser at tre av informantene er fornøyde med å bruke kun tre dager til tilvenning. En informant forteller: ”Det er noe med å få faste rutiner på ting, og at de ser hvordan det blir i hverdagen (...) Jeg vil ikke dra det utover lenger”. Den fjerde informanten forteller at hun ville gjerne brukt mer tid på tilvenningen. Derimot er informantene alle enige om at god kommunikasjon med foreldrene om hvordan barnet trives er utgangspunktet for hva som skjer videre. Korte dager anbefales, slik at overgangen ikke blir for stor for barnet. Man kan med det stille spørsmålet: burde tilvenningsprosessen individualiseres for hvert enkelt barn? Når det kommer til bruken av overgangsobjekt i tilvenningstiden, viser empirien og teorien forskjellige ting. Under intervjuene nevnte ingen av informantene betydningen av et overgangsobjekt i denne perioden. Teorien viser at ved hjelp av et overgangsobjekt behersker barnet fraværet av foreldrene på en god måte. Objektet hjelper barnet å holde på de indre bildene av sine foreldre. Det fyller tomrommet som oppstår, og fungerer som en indre ”bærbar mamma eller pappa”. Xxxxxxxxx hevder at overgangsobjektet er et svært viktig steg for barnets følelsesmessige og kognitive utvikling (Xxxxxxxxxx, 2013).

Tilvenning. De fire informantene enige Informantene i praksis hadde mange likheter. Tilvenningen starter om at tilvenning i lag en måned før barnehagestart, der barnehagen handler om å inviterer til en besøksdag for barnet og foreldrene. Her får barnet leke, spise sammen med barnegruppen, samt bli litt kjent med barnehagens som institusjonområde ute og inne. Det handler blant annet om å bli kjent med andre omsorgspersonerEtter besøksdagen får de oppstartbrev. Xxxxx, Xxxxxxx, og gi slipp på sine foreldre på Xxxx forteller om en god måtegrunnplan om at tilvenningsperioden varer i tre dager. Tilvenning er en periode hvor barnet får kjennskap til barnehagens dagsrytme og rutinerFørste dagen varer kun noen timer, og knytte relasjoner til jevnaldrende barnbarnet reiser alltid hjem før det skal sove, alle informantene var klare på at foreldrene ikke fikk forlate avdelingen første dagen. En informant nevner Den andre dagen var det ønske om at tilvenningen handler om å bli trygg i den nye situasjonen. Dette ser man òg i teorien. Xxxxxxx et al. (2014) hevder tilvenning handler om å venne barnet til det nye miljøet skulle sove i barnehagen. Det handler også om å bli kjent med de barnehageansatte, slik at barnet klarer seg uten foreldrene over tid. Når det kommer til hva informantene vektlegger som det aller viktigste i barnets tilvenningsperiode viser de empiriske funnene mine viser store forskjeller. Og hva er egentlig det viktigste for barnet i denne perioden? En av informantene hevder at foreldrene er det viktigste når barnet går igjennom en slik overgang. Tilvenning er en stor påkjennelse for barnet, men det kan også være vanskelig for de voksne involvert, både personalet og foreldrene. Det er kanskje første gang foreldrene overlater sitt barn til andre over lengre tid (Xxxxxxxxxx, 2013). En av informantene Xxxxxxx forteller at det er derfor viktig foreldrene som får ansvaret for å legge denne dagen, mens de ser på. På denne måten kan de se hvordan barnet er vant til å bli lagt og kan etterligne dette senere. Xxxxxxx forteller videre at «Om sovingen går greit, så får foreldrene er lov til å reise om de føler seg trygge på barnehagendet. Så ringer vi foreldrene med en gang ungen våkner, så kommer de tilbake da for å hente de». Xxxxxxx forteller at «Den tredje dagen ønsker vi egentlig skal være så lik hverdagen blir», der foreldrene bringer om morgenen, reiser og kommer igjen senere på dagen for å hente. Xxxx, Xxxxx og Xxxxxxx var veldig klare på at dette kun er en plan for hvordan en tilvenning kan foregå, de har gode erfaringer med denne tre dagers modellen, men i praksis finnes det også unntak. En svært viktig del av tilvenningen er å se an hvert enkelt barn og foreldre. Xxxx forteller ikke om noen grunnplan, men er veldig opptatt av å følge barnets og foreldrenes behov. Ho forteller at «Vi må bare se an dagene etter hvert som de går, ta det litt gradvis». Xxxxx forteller at «Alle ungene er ulike, altså det er ikke noe fasitsvar på hvordan en tilvenningsperiode skal være». Xxxxx forteller videre at de har regler på forskjellig, men akkurat i den første tiden så er de ikke så strenge på disse. Ho viser til et eksempel der et nytt barn på avdelingen ikke ønsket å spise frokost sammen med de andre barna, det ville heller leke under bordet med en bil. Vanligvis har de en regel som sier at barna som ikke spiser må leke i et annet rom for å ikke skape uro ved matbordet. Xxxxx forklarer at i stedet for å flytte barnet som absolutt ville sitte der, så lot de barnet leke videre. Xxxxx forteller at de gjorde det for at barnet skulle føle at de lyttet til det, og ser og stoler de ønsket ikke å gjøre barnet utrygg på de voksne i denne nye situasjonen. Xxxx forteller at barnet de bevisst ikke har mye opplegg den første tiden, men bruker tiden til å bli kjent først for å skape en god dag i barnehagen med trygge og omsorgsfulle voksnetrygghet. Teorien støtter opp under dette. Drugli (2014) hevder det er viktig Informantene forteller også at foreldrene er trygge på at andre kan ta vare på barnet sittde ofte deler barnegruppene den første tiden, slik at de kan formidle det videre til sitt barn. Om foreldrene er trygge vil det være lettere for barnet å slå seg til ro i barnehagen (Drugli, 2014). Xxxxxxx mener flere av informantene at personalet, og tryggheten og omsorgen de legger til rette for, er det viktigste for barnet. En forteller: ”Vi er jo kjempeviktige personer for ungene”. I teorien sier Xxxxxxxxx at personalet må gi barna verden i små doser (Xxxxxxxxxx, 2013). Det er viktig at personalet innstiller seg på å være i barnets tempo i begynnelsen, og respektere at dette er en stor overgang for barnet. Ved å gi barnet verden i små doser vil ikke overgangen fra det som er trygt og kjent bli så vanskelig (Xxxxxxxxxx, 2013). En informant forteller at det er viktig å la barnet bruke god tid å venne seg til alt som er nytt. På en annen side forteller hun at det kan være vanskelig, ettersom tid er en begrensning i en barnehagehverdageksempel tilvendte barn har utetid mens andre barn har tilvenning. Informantene forteller videre at det blir satt tett kontakt mellom foreldre og personalet er en viktig del av tre dager til tilvenning i barnehagen. Empirien viser at dette grunner blant annet i at foreldrene har tre dager permisjon fra arbeidsplassen, og fordi det handler mye om tradisjon. Det er sånn det alltid har vært. Teorien viser at mange barn trenger mer enn tre dager til å bli tilstrekkelig kjent og venne seg til det nye (Drugli, 2014). Mine empiriske funn viser at tre av informantene er fornøyde med å bruke kun tre dager til tilvenning. En informant forteller: ”Det er noe med å få faste rutiner på ting, og at de ser hvordan det blir i hverdagen (...) Jeg vil ikke dra det utover lenger”. Den fjerde informanten forteller at hun ville gjerne brukt mer tid på tilvenningen. Derimot er informantene alle enige om at god kommunikasjon med foreldrene om hvordan barnet trives er utgangspunktet for hva som skjer videre. Korte dager anbefales, slik at overgangen ikke blir for stor for barnet. Man kan med det stille spørsmålet: burde tilvenningsprosessen individualiseres for hvert enkelt barn? Når det kommer til bruken av overgangsobjekt i tilvenningstiden, viser empirien og teorien forskjellige ting. Under intervjuene nevnte ingen av informantene betydningen av et overgangsobjekt i denne perioden. Teorien viser at ved hjelp av et overgangsobjekt behersker barnet fraværet av foreldrene på en god måte. Objektet hjelper barnet å holde på de indre bildene av sine foreldre. Det fyller tomrommet som oppstår, og fungerer som en indre ”bærbar mamma eller pappa”. Xxxxxxxxx hevder at overgangsobjektet er et svært viktig steg for barnets følelsesmessige og kognitive utvikling (Xxxxxxxxxx, 2013)tilvenningsperioden.

Tilvenning. De fire informantene enige om at tilvenning Når ett og-to-åringer begynner i barnehagen, har de ofte vært hjemme med mor eller far i permisjon over lengre tid. Tiden hjemme har vært preget av rolige dager, omringet av få personer de kjenner godt. Overgangen fra hjem til barnehagen handler om å bli kjent med barnehagens som institusjoner derfor en stor forandring i barnets liv (Xxxxxxx, Xxxxxxxx & Xxxxxxx, 2014). ”Det handler blant annet om å bli kjent med andre omsorgspersonerer et farvel til spedbarnsalderen, og gi slipp på sine foreldre på et farvel til en verden som for de fleste barn oppleves som god måteog nær, oversiktlig og kjent” (Xxxxxxxxxx, 2013, s. 69). Tilvenning er en periode hvor barnet får kjennskap Denne overgangen fra hjem til barnehagens dagsrytme og rutiner, og knytte relasjoner til jevnaldrende barn. En informant nevner at tilvenningen handler om å bli trygg i den nye situasjonen. Dette ser man òg i teorienbarnehage kalles tilvenning. Xxxxxxx et al. (2014) hevder tilvenning handler om at tilvenningsperioden i barnehagen har tre formål. Det ene er å venne barnet til det nye miljøet i barnehagen. Det andre formålet handler også om å gi barnet en sjanse til å bli godt kjent med de barnehageansatte, slik at barnet klarer seg uten foreldrene over tid. Når det kommer til hva informantene vektlegger som det aller viktigste i barnets tilvenningsperiode viser de empiriske funnene mine viser store forskjeller. Og hva er egentlig det viktigste for barnet i denne perioden? En av informantene hevder at foreldrene er det viktigste når barnet går igjennom en slik overgang. Tilvenning er en stor påkjennelse for barnet, men det kan også være vanskelig for de voksne involvert, både personalet og foreldrene. Det er kanskje første gang foreldrene overlater sitt barn til andre over lengre tid (Xxxxxxxxxx, 2013). En av informantene forteller at det er derfor viktig at foreldrene er trygge på barnehagen, og ser og stoler på at barnet har en god dag i barnehagen med trygge og omsorgsfulle voksne. Teorien støtter opp under dette. Drugli (2014) hevder det er viktig at foreldrene er trygge på at andre kan ta vare på barnet sittpedagogene, slik at de kan formidle det videre til sitt barnvære fungere som en omsorgsperson når foreldrene ikke er tilstede. Om foreldrene er trygge vil det være lettere for barnet å slå seg til ro Det tredje formålet med tilvenning i barnehagen er å venne barnet til å klare seg over lenger tid uten foreldrene, og heller søke omsorg hos de barnehageansatte (DrugliXxxxxxx et al., 2014). Når barnet er i ettårsalderen holder det på å tilegne seg forståelsen av at ting som ikke lenger er der, kan komme tilbake. Det er derfor mange barn som blir fascinert av ”titt-tei”-lek, hvor en voksen bytter på å gjemme og vise ansiktet sitt. Det er vanskelig for barn i ett-og to-årsalderen å huske at ting som ikke syntes, fremdeles finnes. De trenger derfor gjentatte erfaringer med at mor eller far kommer og går. På denne måten forstår de at foreldrene virkelig kommer tilbake (Xxxxxxx mener flere av informantene at personaletet al., og tryggheten og omsorgen de legger til rette for, er det viktigste for barnet. En forteller: ”Vi er jo kjempeviktige personer for ungene”. I teorien sier Xxxxxxxxx at personalet må gi barna verden i små doser (Xxxxxxxxxx, 20132014). Det er viktig at personalet innstiller seg på de voksne gir barnet god tid i denne perioden. Som voksen i barnehagen må en respektere barnets måte å være i barnets tempo i begynnelsen, og respektere at dette er en stor overgang for barnettakle denne overgangen på. Ved å gi barnet verden i små doser vil ikke overgangen fra det som er trygt og kjent bli så vanskelig Xxxxxxxxx (Xxxxxxxxxx, 2013)) mener med det at de voksne må gi barna ”verden i små doser”. En informant forteller at Dosene kan ikke være for store, da det er viktig kan bli vanskelig å la barnet bruke god tid å venne ta til seg til alt det som er nytt. På Det må derimot være store nok doser til at barnet kjenner lysten til å utforske. Xxxxxxxxxx (2013) hevder at for å legge til rette for en annen side forteller hun at det kan være vanskelig, ettersom tid er en begrensning i en barnehagehverdag. Informantene forteller at det blir satt av tre dager til tilvenning god start i barnehagen, må det være en balanse mellom støtte og utfordringer, både for barnet og de voksne. Empirien viser I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver hevdes det at dette grunner blant annet barnehagen skal støtte barnets utvikling ut i at foreldrene har tre dager permisjon fra arbeidsplassensine forutsetninger, og fordi det handler mye om tradisjon. Det er sånn det alltid har vært. Teorien viser at mange barn trenger mer enn tre dager til å bli tilstrekkelig kjent og venne seg til det nye skal fungere som et individuelt tilpasset tilbud (DrugliKunnskapsdepartementet, 2014). Mine empiriske funn viser at tre av informantene er fornøyde med å bruke kun tre dager til tilvenning. En informant forteller: ”Det er noe med å få faste rutiner på ting, og at de ser hvordan det blir i hverdagen (...) Jeg vil ikke dra det utover lenger”. Den fjerde informanten forteller at hun ville gjerne brukt mer tid på tilvenningen. Derimot er informantene alle enige om at god kommunikasjon med foreldrene om hvordan barnet trives er utgangspunktet for hva som skjer videre. Korte dager anbefales, slik at overgangen ikke blir for stor for barnet. Man kan med det stille spørsmålet: burde tilvenningsprosessen individualiseres for hvert enkelt barn? Når det kommer til bruken av overgangsobjekt i tilvenningstiden, viser empirien og teorien forskjellige ting. Under intervjuene nevnte ingen av informantene betydningen av et overgangsobjekt i denne perioden. Teorien viser at ved hjelp av et overgangsobjekt behersker barnet fraværet av foreldrene på en god måte. Objektet hjelper barnet å holde på de indre bildene av sine foreldre. Det fyller tomrommet som oppstår, og fungerer som en indre ”bærbar mamma eller pappa”. Xxxxxxxxx hevder at overgangsobjektet er et svært viktig steg for barnets følelsesmessige og kognitive utvikling (Xxxxxxxxxx, 20132011).

Tilvenning. De fire informantene enige om Funnene viser at tilvenning i barnehagen handler om å bli kjent med barnehagens som institusjon. Det handler blant annet om å bli kjent med andre omsorgspersoner, og gi slipp på sine foreldre på en god måte. Tilvenning er en periode hvor barnet får kjennskap til barnehagens dagsrytme og rutiner, og knytte relasjoner til jevnaldrende barn. En informant nevner at tilvenningen handler om å bli trygg i den nye situasjonen. Dette ser man òg i teorien. Xxxxxxx et al. (2014) hevder tilvenning handler om å venne barnet til det nye miljøet i barnehagen. Det handler også om å bli kjent med de barnehageansatte, slik at barnet klarer seg uten foreldrene over tid. Når det kommer til hva informantene vektlegger som det aller viktigste i barnets tilvenningsperiode viser de empiriske funnene mine viser store forskjeller. Og hva er egentlig det viktigste for barnet i denne perioden? En tre av informantene hevder at foreldrene er det viktigste når barnet går igjennom opererer med en slik overganggrunnplan om en tilvenningsperiode på tre dager. Tilvenning er en stor påkjennelse for barnet, men det kan også være vanskelig for de voksne involvert, både personalet og foreldrene. Det er kanskje første gang foreldrene overlater sitt barn til andre over lengre tid (Xxxxxxxxxx, 2013). En To av informantene viser frem skriftlig materiale, samt en tredje forteller at det foreligger skriftlig materiale. Dette kan vise at det er derfor viktig at foreldrene er trygge på barnehagengjort mange tanker og planlegging rundt barnas tilvenning, og ser at dette er noe barnehagene har stort fokus på. På bakgrunn av funn og stoler Xxxxxxxxx (2015) kan det tyde på at barnet det er mest vanlig at det settes av tre dager til tilvenning. Dette kan kanskje settes i sammenheng med Xxxxxxxxx (2015) sine uttalelser om at foreldre vanligvis får tre dager permisjon med lønn fra jobb for å være med på barnas tilvenningsprosess. Informantene forteller at de har en god dag i barnehagen gode erfaringer med trygge og omsorgsfulle voksnedenne tre dagers modellen. Teorien støtter opp under detteSamtidig har de også erfaringer med at tilvenningen kan ta lengre tid. Drugli (2014) hevder Det kan se ut som det er viktig å gjøre både foreldre og personalet kjent med at foreldrene er trygge på barn kan trenge lengre tid for å bli godt tilvendt uten at andre kan ta vare på barnet sitt, slik at de kan formidle det videre til sitt barn. Om foreldrene er trygge vil det trenger å være lettere for barnet å slå seg til ro i barnehagen (Drugli, 2014). Xxxxxxx mener flere av informantene at personalet, og tryggheten og omsorgen de legger til rette for, er det viktigste for barnet. En forteller: ”Vi er jo kjempeviktige personer for ungene”. I teorien sier Xxxxxxxxx at personalet må gi barna verden i små doser (Xxxxxxxxxx, 2013)noe unormalt med dette. Det er viktig at barnet har skapt en trygg tilknytning til personalet innstiller seg på å være i barnets tempo i begynnelsenfør foreldrene forlater barnehagen. Barn er forskjellige, og respektere har forskjellige behov, derfor er det viktig å lytte til barnet og se barnet innenfra. Xxxx forteller at det ikke legges opp til mye opplegg den første tiden, og informantene forteller at de oppfordrer til at barna har kortere dager i oppstarten. Kan dette sees i sammenheng med Xxxxxxxxx sine tanker om at barna må få «verden i små doser»? Xxxxx trenger tid til å omstille seg, og det er tydelig at personalet i barnehagen er opptatt av å følge barnet og se an barnets behov. Den første tiden blir andre opplegg satt på vent, fordi tiden til å til kjent, og tiden til å lytte til barnet er det viktigste. Sett i sammenheng med at informantene er opptatt av å dele barnegruppene i mindre grupper, vil dette også være med på skape en stor roligere og tryggere overgang for de minste. Sett i lys av Trygghetssirkelen vil også færre barn på gruppen kunne gjøre det lettere for den voksne å fange opp barnets behov. Informantene er opptatt av å se barnet, lytte og følge barnets behov. Xxxxxxx forteller at foreldrene får ansvaret for å legge barnet den andre dagen av tilvenningsperioden og en fra personalet ser på for å kunne tilegne seg barnets rutiner for legging. Det tyder på likhet mellom dette og Xxxxxxxxx sine meninger rundt at overgangsobjekt også kan omfatte å opprettholde rutiner som barnet er vant med hjemmefra. Ved å gi skape en likhet mellom det barnet verden er vant med hjemmefra og det personalet i små doser barnehagen gjør, vil ikke overgangen fra det som er trygt og kjent bli så vanskelig (Xxxxxxxxxx, 2013). En informant forteller at det er viktig dette kunne være med på å la barnet bruke god tid å venne seg til alt som er nytt. På skape en annen side forteller hun at det kan være vanskelig, ettersom tid er en begrensning i en barnehagehverdag. Informantene forteller at det blir satt av tre dager til trygg tilvenning i barnehagen. Empirien viser at dette grunner blant annet i at foreldrene har tre dager permisjon fra arbeidsplassen, og fordi det handler mye om tradisjon. Det er sånn det alltid har vært. Teorien viser at mange barn trenger mer enn tre dager til å bli tilstrekkelig kjent og venne seg til det nye (Drugli, 2014). Mine empiriske funn viser at tre av informantene er fornøyde med å bruke kun tre dager til tilvenning. En informant forteller: ”Det er noe med å få faste rutiner på ting, og at de ser hvordan det blir i hverdagen (...) Jeg vil ikke dra det utover lenger”. Den fjerde informanten forteller at hun ville gjerne brukt mer tid på tilvenningen. Derimot er informantene alle enige om at god kommunikasjon med foreldrene om hvordan barnet trives er utgangspunktet for hva som skjer videre. Korte dager anbefales, slik at overgangen ikke blir for stor for barnet. Man kan med det stille spørsmålet: burde tilvenningsprosessen individualiseres for hvert enkelt barn? Når det kommer til bruken av overgangsobjekt i tilvenningstiden, viser empirien og teorien forskjellige ting. Under intervjuene nevnte ingen av informantene betydningen av et overgangsobjekt i denne perioden. Teorien viser at ved hjelp av et overgangsobjekt behersker barnet fraværet av foreldrene på en god måte. Objektet hjelper barnet å holde på de indre bildene av sine foreldre. Det fyller tomrommet som oppstår, og fungerer som en indre ”bærbar mamma eller pappa”. Xxxxxxxxx hevder at overgangsobjektet er et svært viktig steg for barnets følelsesmessige og kognitive utvikling (Xxxxxxxxxx, 2013).