Datainnsamling. Som nevnt vil oppgaven ha en kvalitativ tilnærming, og kvalitativ metode kan gjennomføres på flere måter. Denne oppgaven har benyttet ulike former for intervju, der kjennetegnet for alle er at de har vært korte og hatt sterk struktureringsgrad. Denne formen for intervju viste seg å være nyttig da det ikke var behov for å gå i dybden på individenes adferd og tanker, men heller en mer objektiv fremstilling av fenomenet. Videre var intervjuene derfor delvis lukket. Det var spørsmål i en fast rekkefølge, men likevel innslag av åpne svar. På denne måten fikk forfatterne på kort tid tak i ønsket informasjon, samtidig som at intervjuobjektene fritt fikk legge frem det de selv syntes var viktig. Det har blitt gjennomført ett individuelt intervju, ett gruppeintervju og fire intervjuer over E- post. Både det individuelle intervjuet og gruppeintervjuet ble gjort over telefon. Denne typen intervju er rask, kostnadsbesparende, og det er lettere å få tilgang til personer som er geografisk eller sosialt isolert (Jacobsen, 2018, s. 148). Xxxxxxxx med telefonintervju er at intervjuobjektet selv kan velge hvor de skal intervjues. Intervjueffekten kan bli mindre ettersom båndopptakeren ikke ligger foran personen, og at det er avstand mellom intervjuer og intervjuobjekt. Det er verdt å nevne at telefonintervju også har svake sider. Den mest fremtredende er vanskeligheten med å etablere tillit og åpenhet på grunn av mangelen på fysisk tilstedeværelse. Den non-verbale kommunikasjonen blir borte, noe som kan gjøre det vanskeligere å vise at man lytter til intervjuobjektet og forstår det som blir sagt. Samtalen kan fort stoppe opp om intervjuer ikke gir bekreftende signaler på at han eller hun lytter og forstår. Gruppeintervjuet ble gjennomført med bildeoverføring som kan være med på å minimere disse svake sidene. Bakgrunnen for valget av telefonintervju var i hovedsak at respondentene befant seg på ulike geografiske områder. Med tanke på Covid-193 situasjonen ble disse formene for intervju samtidig vurdert som mest hensiktsmessig på grunn av begrensinger i intervjuobjektenes bevegelsesfrihet. For å bygge tillit til tross for fysisk avstand, var det viktig for intervjuerne å vise at de hadde kunnskap om temaet fra før, og å vise interesse for intervjuobjektenes bidrag underveis.
Datainnsamling. Kunden skal (i) sørge for en klar og tydelig link til bruksbetingelsene og retningslinjene for personvern for Kundens nettsted, som skal inneholde en link til IBMs (xxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxx- solutions/privacy/index.html) og Kundens praksis for innsamling og bruk av data; (ii) sørge for melding om at informasjonskapsler (cookies) og websignaler (clear gifs/web beacons) blir plassert på den besøkendes datamaskin av IBM som arbeider på vegne av Kunden, sammen med en forklaring på hensikten med og bruken av slik teknologi; og (iii) i den grad loven krever det, innhente godkjennelse fra besøkende på nettstedet før informasjonskapsler og websignaler blir plassert av Kunden eller av IBM på vegne av Kunden på de besøkendes enheter. Kunden er innforstått med og aksepterer at IBM som en del av normal drift og støtte for IBM SaaS kan samle inn personopplysninger fra Kunden (Kundens ansatte og kontraktører) knyttet til bruken av IBM SaaS, gjennom sporing og andre typer teknologi. IBM gjør dette for å samle inn bruksstatistikk og informasjon om hvor effektivt IBM SaaS er, med formål å forbedre brukeropplevelsen og/eller tilpasse interaksjonen mellom Kunden og IBM. Kunden bekrefter at Kunden skal innhente eller har innhentet samtykke til at IBM kan behandle de innsamlede personopplysningene for formålet beskrevet ovenfor, innenfor IBM, andre IBM-selskaper og deres underleverandører, der IBM og IBMs underleverandører driver virksomhet, i henhold til gjeldende lovgivning. IBM skal etterkomme forespørsler fra Kundens ansatte og kontraktører om tilgang til og oppdatering, retting eller sletting av deres innsamlede personopplysninger.
Datainnsamling. Den valgte datainnsamlingsmetoden for denne studien er fokusgruppeintervju. Et fokusgruppeintervju kjennetegnes av en ikke-styrende intervjustil, og er egnet for å få frem flere synspunkter om temaet som er i fokus (Xxxxx & Xxxxxxxxx, 2009, s.162). Det individuelle intervjuet har klart vært den vanligste formen for intervju i samfunnsvitenskapen over lengre tid, likevel påpeker Xxxxxxxx (2015) at fokusgruppeintervju har fått større betydning og i dag regnes som en av de vanligste forskningsmetodene. Fokusgrupper kan være et godt verktøy for å konkretisere en problemstilling, eller utvikle ny kunnskap om et fenomen (Xxxxxxxx, 2015, s. 160). Xxxxxxxx (2015) skriver at en slik type metode kan være et godt hjelpemiddel når man ønsker å få fram individers erfaringer med et spesielt forhold, som i dette tilfelle er veiledning under vinterøvelse. Videre bygger denne påstanden på et teoretisk utgangspunkt. Et gruppeintervju kan være med på å starte en tankeprosess, som lar den enkelte deltaker bearbeide egne erfaringer underveis. I mange tilfeller vil ikke mennesker tenke nøye gjennom hva som skjer når de er til stedet i en hendelse, men gjennom å sitte sammen i en gruppe vil deltakerne kunne hjelpe hverandre med å forstå hva som har skjedd, eller minne hverandre på enkelthendelser som lett kan bli glemt (Xxxxxxxx, 2015, s. 160). Xxxxxx (1993) påpeker at fokusgrupper ikke nødvendigvis er bedre enn individuelle intervjuer når man ønsker å få fram synspunkter. Likevel argumenterer han for at fokusgrupper kan være overlegne når man ønsker å få frem hvorfor noen har et synspunkt. Gjennom å argumentere for egne synspunkt, og videre diskutere dette i gruppen, kan det være effektivt for å se på den enkeltes erfaring. Ved å dele egne tanker med andre, får deltakerne nye perspektiver og meninger som utvikles i løpet av prosessen (Xxxxxxxx, 2015, s. 160). Størrelsen på fokusgruppen kan ha stor innvirkning på hvordan meningsutvekslingen foregår. Både store og små grupper har sine fordeler og ulemper (Xxxxxxxx, 2015, s. 161). Xxxxxx et al. (1992) viser til at en optimal gruppestørrelse kan være fra fem til åtte deltakere. Likevel kan det være fordelaktig med mindre grupper om problemstillingen er eksplorerende eller om man ønsker å rekke over flere ulike temaer (Xxxxxxxx, 2015, s. 162). På bakgrunn av dette ble det valgt en gruppestørrelse på fire personer. Utvalget beskrives nærmere senere i kapitelet. Det ble i studien gjennomført to fokusgruppeintervju, altså en totalt på ...
Datainnsamling. Helseforetakene er dataleverandører, og leverer data etter vedtatt mal. Dataleverandørene står fritt i valg av måte å registrere de nødvendige variabler på. Eksport av data til registeret styres av NIR etter avtale med hver leverandør. Data kvalitetssikres i helseforetakene etter retningslinjer fra NIR, og blir automatisk validert ved innrapportering. I tillegg skal NIR gjennomføre en kvalitetskontroll ved besøk til noen deltagende helseforetak hvert år.
Datainnsamling. I datainnsamlingsprosessen benyttet vi ulike metoder for å få tilgang til informasjonen som var nødvendig for å belyse problemstillingen. Vi har hatt tilgang til lager og salgstall gjennom distributøren til forlaget sin hjemmeside. Her har vi hentet ut store mengde historiske data sortert etter pris, vekt eller etter antall enheter. Tall for antall skrevne og trykte bøker er hentet inn fra forlaget . Vi har også innhentet kvalitativ informasjon fra forlaget. Her har vi spurt om forleggers meninger rundt temaer som vekst i ulike bokgrupper, satsningsområder og generell utvikling i bransjen for de årene oppgaven skal omhandle. Siden tallene ikke gir god nok forklaring på egen hånd gir den kvalitative informasjonen oss mulighet til å legge til ytterligere forklaringsvariabler. Dette gjør oss bedre i stand til å svare på problemstillingen. Vi har benyttet oss av paneldata, som er tversnittdata observert over tid. Tversnittdata kan sies å være data fra samme tidspunkt, mens tidsseriedata vil si at dataene er observert over tid. Dette vil si at vi har data for de samme enhetene over tid.(Sucarrat, 2015,32).
Datainnsamling. Vi har samlet inn både primærdata og sekundærdata. En styrke ved kvalitativ metode er at man går i dybden for å forstå (Xxxxxxxx et al., 2018 s. 103). Vi startet med innsamling av sekundærdata for å utvikle vår forståelse av IFRS 16 og praksis i bransjen. Innsamling av primærdata ble gjort gjennom kommunikasjon med personer i fagmiljøet i EY og OsloMet, og via digitale semistrukturerte intervjuer med primærbrukere.
Datainnsamling. For å produsere data må virkeligheten registreres. Dette kan gjøres på ulike måter, for eksempel gjennom spørreskjema, lydopptak, offentlige dokumenter, observasjon og intervju. Det er likevel viktig å være bevisst på at det ikke er mulig å registrere en fullverdig virkelighet (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 40). Jeg valgte å benytte meg av de kvalitative metodene individuelle intervju og feltobservasjoner. Datainnsamlingen på 131LV ble gjennomført i en avgrenset periode over to uker i oktober 2019, en uke etter øvelse Uedem Awakening (UDAG), som samtlige av informantene deltok på. Denne øvelsen gikk over fire dager og inneholdt et fiktivt scenario som skulle trene personellet i hele oppdragsspekteret fra fred til krig. Dette kalles tverrsnittsundersøkelser og informasjonen kan si noe om den aktuelle perioden, øyeblikksbildet av hvordan det er på tidspunktet undersøkelsene fant sted. Det kan være vanskelig å si noe om trender og tendenser over lengre tid og funnene vil dermed ha en begrenset gyldighet (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 78). Det betyr derimot ikke at funnene som blir gjort ikke er av interesse og verdi.
Datainnsamling. Studien tar utgangspunkt i et datasett samlet inn i samarbeid med en større forskningsgruppe ved Institutt for Strategi og Ledelse. Studentene er målt ved flere anledninger ved hjelp av spørreskjema, øvelsesresultater, og vurdering av casearbeid. Vi vil i dette delkapittelet beskrive datainnsamlingen med fokus på den delen av datasettet vi anvender spesifikt i studien, som er resultater fra papirtårnøvelsen i samling 2 og spørreskjemaet som ble gitt etter øvelsen.
Datainnsamling. Innledningsvis i innsamlingsfasen er det viktig å skaffe seg et bilde over fagfeltet som skal undersøkes. Med større oversikt over feltet har man større forutsetninger og bedre utgangspunkt for å planlegge videre arbeid av innsamlingen, og kan lettere vite hva man skal fokusere på for å begrense mengden litteratur som benyttes videre i arbeidet (Dalland, 2013, s. 67). Litteratur som skal benyttes må være relevant for temaene i studien og må kunne brukes som et bidrag for å legge frem relevant og utdypende teori. For å simplifisere søkeprosessen av litteratur og relevant informasjon innenfor temaet, og for å sette begrunnelsen på valg av litteratur i lys, settes det en rekke krav til søkeprosessen og til pensum som benyttes i denne studien. Valgene av kriteriene er gjort på bakgrunn av en metode for å strukturere litteratursøk presentert av Xxxxxxx (2013). Kravene er satt for å minimere sjansen for å benytte usikre kilder, feilaktig informasjon og for at resultatet av studien skal fremstå mer valid. Inklusjonskriterier for valg av litteratur er: -Fag: Militære droner og militære doktriner. -Litteratursøk skal være gjort i anerkjente databaser. -Litteratur skal være skrevet mellom år 2000-2022. -Språk: Norsk og engelsk. -Søkeord som er relevante for temaet skal benyttes og skal være blant annet: Kampdrone, Russiske Kampdroner, Russiske Droner, Armed Drone, UCAV, Unmanned Combat Aerial Vehicle, UAV og Russian Armed Drones. -All forskningsbasert litteratur skal enten være fagfellevurdert eller funnet på Oria. -Om øvrig litteratur skal benyttes, eller litteratur funnet på Oria som ikke er fagfellevurdert, skal det gjøres en grundig analyse om kilden er kredibel og upartisk. Selv om vi har laget en liste med krav til hvilken litteratur vi kan benytte i studien, vil det også være naturlig å benytte noe data fra kilder som ikke oppfyller kravene over. Dette vil for eksempel være rent informatiske tekster om teknologiske data som vekt, hastighet og bærekapasitet på ulike kampdroner.
Datainnsamling. For litteratursøket benyttet jeg meg av søkedatabasene Xxxx og PubMed. Jeg tok i bruk Oria fordi det er en søkebase der Forsvarets Høgskole har tilgang til alle tekstene. Oria er den foretrukne søkemotoren for Forsvarets Høgskole, med tilgang til bibliotekets samling av fysiske og digitale bøker, artikler, tidsskrifter, med mer. Da temaet mitt også er relatert til trening, medisin og helse supplerte jeg med PubMed, som er en søkedatabase med innhold mer rettet mot medisin, kroppslig funksjon og idrett. Dette var en mer hensiktsmessig søkedatabase med tanke på relevant litteratur for problemstillingen, men med begrenset tilgang til fulltekst av artiklene. Ved å kombinere disse to søkedatabasene fikk jeg tilgang til større mengder relevant litteratur.