Datainnsamling. Kunden skal (i) sørge for en klar og tydelig link til bruksbetingelsene og retningslinjene for personvern for Kundens nettsted, som skal inneholde en link til IBMs (xxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxx- solutions/privacy/index.html) og Kundens praksis for innsamling og bruk av data; (ii) sørge for melding om at informasjonskapsler (cookies) og websignaler (clear gifs/web beacons) blir plassert på den besøkendes datamaskin av IBM som arbeider på vegne av Kunden, sammen med en forklaring på hensikten med og bruken av slik teknologi; og (iii) i den grad loven krever det, innhente godkjennelse fra besøkende på nettstedet før informasjonskapsler og websignaler blir plassert av Kunden eller av IBM på vegne av Kunden på de besøkendes enheter. Kunden er innforstått med og aksepterer at IBM som en del av normal drift og støtte for IBM SaaS kan samle inn personopplysninger fra Kunden (Kundens ansatte og kontraktører) knyttet til bruken av IBM SaaS, gjennom sporing og andre typer teknologi. IBM gjør dette for å samle inn bruksstatistikk og informasjon om hvor effektivt IBM SaaS er, med formål å forbedre brukeropplevelsen og/eller tilpasse interaksjonen mellom Kunden og IBM. Kunden bekrefter at Kunden skal innhente eller har innhentet samtykke til at IBM kan behandle de innsamlede personopplysningene for formålet beskrevet ovenfor, innenfor IBM, andre IBM-selskaper og deres underleverandører, der IBM og IBMs underleverandører driver virksomhet, i henhold til gjeldende lovgivning. IBM skal etterkomme forespørsler fra Kundens ansatte og kontraktører om tilgang til og oppdatering, retting eller sletting av deres innsamlede personopplysninger.
Datainnsamling. Som nevnt vil oppgaven ha en kvalitativ tilnærming, og kvalitativ metode kan gjennomføres på flere måter. Denne oppgaven har benyttet ulike former for intervju, der kjennetegnet for alle er at de har vært korte og hatt sterk struktureringsgrad. Denne formen for intervju viste seg å være nyttig da det ikke var behov for å gå i dybden på individenes adferd og tanker, men heller en mer objektiv fremstilling av fenomenet. Videre var intervjuene derfor delvis lukket. Det var spørsmål i en fast rekkefølge, men likevel innslag av åpne svar. På denne måten fikk forfatterne på kort tid tak i ønsket informasjon, samtidig som at intervjuobjektene fritt fikk legge frem det de selv syntes var viktig. Det har blitt gjennomført ett individuelt intervju, ett gruppeintervju og fire intervjuer over E- post. Både det individuelle intervjuet og gruppeintervjuet ble gjort over telefon. Denne typen intervju er rask, kostnadsbesparende, og det er lettere å få tilgang til personer som er geografisk eller sosialt isolert (Jacobsen, 2018, s. 148). Xxxxxxxx med telefonintervju er at intervjuobjektet selv kan velge hvor de skal intervjues. Intervjueffekten kan bli mindre ettersom båndopptakeren ikke ligger foran personen, og at det er avstand mellom intervjuer og intervjuobjekt. Det er verdt å nevne at telefonintervju også har svake sider. Den mest fremtredende er vanskeligheten med å etablere tillit og åpenhet på grunn av mangelen på fysisk tilstedeværelse. Den non-verbale kommunikasjonen blir borte, noe som kan gjøre det vanskeligere å vise at man lytter til intervjuobjektet og forstår det som blir sagt. Samtalen kan fort stoppe opp om intervjuer ikke gir bekreftende signaler på at han eller hun lytter og forstår. Gruppeintervjuet ble gjennomført med bildeoverføring som kan være med på å minimere disse svake sidene. Bakgrunnen for valget av telefonintervju var i hovedsak at respondentene befant seg på ulike geografiske områder. Med tanke på Covid-193 situasjonen ble disse formene for intervju samtidig vurdert som mest hensiktsmessig på grunn av begrensinger i intervjuobjektenes bevegelsesfrihet. For å bygge tillit til tross for fysisk avstand, var det viktig for intervjuerne å vise at de hadde kunnskap om temaet fra før, og å vise interesse for intervjuobjektenes bidrag underveis.
Datainnsamling. Vi har samlet inn både primærdata og sekundærdata. En styrke ved kvalitativ metode er at man går i dybden for å forstå (Xxxxxxxx et al., 2018 s. 103). Vi startet med innsamling av sekundærdata for å utvikle vår forståelse av IFRS 16 og praksis i bransjen. Innsamling av primærdata ble gjort gjennom kommunikasjon med personer i fagmiljøet i EY og OsloMet, og via digitale semistrukturerte intervjuer med primærbrukere.
Datainnsamling. Studien tar utgangspunkt i et datasett samlet inn i samarbeid med en større forskningsgruppe ved Institutt for Strategi og Ledelse. Studentene er målt ved flere anledninger ved hjelp av spørreskjema, øvelsesresultater, og vurdering av casearbeid. Vi vil i dette delkapittelet beskrive datainnsamlingen med fokus på den delen av datasettet vi anvender spesifikt i studien, som er resultater fra papirtårnøvelsen i samling 2 og spørreskjemaet som ble gitt etter øvelsen.
Datainnsamling. I datainnsamlingsprosessen benyttet vi ulike metoder for å få tilgang til informasjonen som var nødvendig for å belyse problemstillingen. Vi har hatt tilgang til lager og salgstall gjennom distributøren til forlaget sin hjemmeside. Her har vi hentet ut store mengde historiske data sortert etter pris, vekt eller etter antall enheter. Tall for antall skrevne og trykte bøker er hentet inn fra forlaget . Vi har også innhentet kvalitativ informasjon fra forlaget. Her har vi spurt om forleggers meninger rundt temaer som vekst i ulike bokgrupper, satsningsområder og generell utvikling i bransjen for de årene oppgaven skal omhandle. Siden tallene ikke gir god nok forklaring på egen hånd gir den kvalitative informasjonen oss mulighet til å legge til ytterligere forklaringsvariabler. Dette gjør oss bedre i stand til å svare på problemstillingen. Vi har benyttet oss av paneldata, som er tversnittdata observert over tid. Tversnittdata kan sies å være data fra samme tidspunkt, mens tidsseriedata vil si at dataene er observert over tid. Dette vil si at vi har data for de samme enhetene over tid.(Sucarrat, 2015,32).
Datainnsamling. Helseforetakene er dataleverandører, og leverer data etter vedtatt mal. Dataleverandørene står fritt i valg av måte å registrere de nødvendige variabler på. Eksport av data til registeret styres av NIR etter avtale med hver leverandør. Data kvalitetssikres i helseforetakene etter retningslinjer fra NIR, og blir automatisk validert ved innrapportering. I tillegg skal NIR gjennomføre en kvalitetskontroll ved besøk til noen deltagende helseforetak hvert år.
Datainnsamling. Jeg skrev flere utkast til intervjuguide som jeg fikk veiledning på. Deretter utførte jeg pilotstudie. I forkant at intervjuene tok jeg kontakt med flere informanter på telefon, hvor vi avtalte tid og sted for intervju. Jeg fikk informantenes mail slik at jeg kunne sende samtykkeerklæringen(Vedlegg 1) før jeg kom. Jeg valgte å bruke lydopptaker som et redskap for å få med meg informasjonen videre fra intervjuet. Da kunne jeg fokusere på å skape en god relasjon og tillit mellom meg og informanten ved å fokusere på øyekontakt og kroppsspråk. Jeg har da ikke like stort behov for å notere alt. Jeg brukte notater når det var noe som oppstod som ikke lydopptakeren fikk med seg (Xxxxxxxx, 2010). Jeg brukte mobiltelefonen min som lydopptaker da det er få som reagerer på at det befinner seg en mobiltelefon på bordet
Datainnsamling. Vi har i vår undersøkelse brukt primærdata. Primærdataene våre har vi samlet inn gjennom en spørreundersøkelse.
Datainnsamling. I forkant av våre intervju tok vi personlig kontakt med tre forskjellige styrere ved tre forskjellige barnehager. Før vi intervjuet hadde vi laget en intervjuguide (vedlegg 2) som skulle lede oss gjennom intervjuene. Intervjueguiden vår var strukturert, noe som vil gjøre det lettere for oss å ferdigstrukturere og analysere intervjuene (Dalland, 2012). Ved å ta i bruk en intervjuguide var vi også faglig og mentalt forberedt til å møte informantene. Vi valgte å ikke sende ut intervjuguiden på forhånd fordi vi hadde et ønske om at informantene ikke skulle få sjanse til å ta temaet opp til diskusjon med resten av personalet. Vi ønsket kun informantenes egne og ærlige tanker og meninger. Likevel hadde den ene informanten et særlig ønske om å få tilsendt intervjuguiden kvelden i forveien. Dette tok vi hensyn til, og oppfylte ønsket. Likevel ga den helhetlige opplevelsen av dette intervjuet en indikator på at informanten ikke hadde forberedt seg stort. To av intervjuene ble foretatt i informantenes barnehage, mens det siste, på grunn av tid og ønske, ble holdt i informantens eget hjem. Slik ble det et naturlig miljø for alle informantene. På alle intervjuene ble det brukt lydopptaker slik at informasjonen vi fikk, senere skulle transkriberes. I prosessen hadde vi også planer om å observere. Observasjonene skulle vi foreta i styrernes barnehager. Vi både planla og gjennomførte observasjoner både i pilotstudien og i hovedundersøkelsen, men i etterkant har vi sett at observasjonene ikke ble pålitelige. Vi fikk samtykke fra styrerne til å gjøre skjulte observasjoner. Noe som vil si at de som undersøkes ikke er kjent med at de blir undersøkt. Vi ville foreta skjulte observasjoner for å redusere de undersøktes mulighet til å endre atferd. Er man kjent med at man blir observert høyner også denne sjansen (Xxxxxxxx, 2010). Vi valgte i ettertid å ikke bruke observasjonene. Dette er fordi vi ikke synes det var etisk forsvarlig og faglig formålstjenlig (Befring, 2007). Samtidig så vi at det å observere én dag ikke var pålitelig, fordi vi har en oppfatning av at én dags observasjon ikke gir reelle svar når man skal observere hvordan samspill, kommunikasjon og relasjoner blant voksne kan påvirke barns læring og utvikling.
Datainnsamling. For å innhente datagrunnlaget ble det gjennomført fem dybdeintervjuer, hvorav ett av intervjuene var et prøveintervju. I intervjuene ble det anvendt en tematisk oppbygd intervjuguide med fokus på hva som påvirket respondenten i de aktuelle situasjonene, og respondentens forståelse av dialogen mellom veisøker og veileder. I tillegg fokuserte intervjuguiden på respondentens mestrings- og læringsstrategi. Dybdeintervjuet er av Xxxxx Xxxxx beskrevet som en datagenereringsmetode som søker «(...) å skape en situasjon for en relativt fri samtale som kretser rundt noen spesifikke temaer som forskeren har bestemt på forhånd» (2017, s. 113). På den ene side gir dybdeintervjuer anledning til å fremheve sammenhenger og gi utdypende forklaringer da de tydeliggjør informantens synspunkt uavhengig av andres tilstedeværelse (Tjora, 2017). Dette gir forskeren anledning til å avklare eventuelle misforståelser og stille utdypende spørsmål rundt tema, noe som kan gjøre det enklere for forskeren å sikre oppgavens validitet (Xxxxxx, 2007). På den annen side er dybdeintervjuer en tidkrevende øvelse, og man er ofte avhengig å følge en intervjuguide for at samtalen skal holdes innenfor gitt tematikk. Det ble i intervjuene lagt fokus på å unngå ledende spørsmål for å bevare intervjuenes validitet1. Dette ble søkt oppnådd ved å følge en forhåndslaget intervjuguide (se vedlegg 2). Videre ble dybdeintervjuene gjennomført i semistrukturert form, dette for å sikre at respondentene ikke ble bundet til spørsmålsrekkefølgen i intervjuguiden. Spørsmålene la rammen for temaene som ble diskutert, og det ble deretter benyttet oppfølgingsspørsmål i den hensikt å sikre en dypere innsikt i respondentenes tanker. Dette tilrettela for en fleksibilitet til å følge opp oppdukkende temaer underveis i intervjuene. Med bakgrunn i ovennevnte ble det besluttet at bruk av dybdeintervjuer ville være den mest hensiktsmessige innsamlingsmetoden av data.