Datainnsamling Eksempelklausuler
Datainnsamling. For å kunne samle inn data ved å bruke kvalitativ metode på en måte som tjener oppgaven best, har vi valgt å benytte oss av personlig intervju. Herunder har vi benyttet oss av individuelle, åpne intervju. Her vil man benytte seg av fri samtale mellom intervjuer(e) og respondenten. Den frie samtalen vil kunne føre til viktige oppdagelser og nye interessante meninger knyttet til problemstillingen. I en fri samtale vil en ikke bli begrenset av svaralternativer eller forhåndskonstruerte svar. Intervjuobjektet vil selv kunne dele fritt av ens eget syn på saken. Ved et slikt intervju oppnår man tillit og åpenhet mellom intervjuere og respondenter. Dette gir god flyt i samtalen og mulighet til å få fram hvert enkeltindivids holdninger. Slik vil en få en samling individuelle synspunkter (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 147). Dette gjør oppgaven mer nyansert og holdbar. I denne undersøkelsen har vi valgt å benytte oss av et strukturert intervju med en stor grad av åpenhet. Herunder er det ønsket at intervjuet skal foregå som en åpen samtale, men at en på forhånd har bestemt hvilke spørsmål som skal stilles respondentene. På denne måten oppnår man en nødvendig grad av konsekvente rammer på intervjuene. Slik kan en fokusere på de tema som er mest relevant for oppgaven og unngå at dataen som samles inn blir for kompleks. For å sikre at dataen en mottar under et intervju er ideell og belyser riktig tema er det viktig å stille relevante og gode spørsmål. I denne sammenhengen anser vi gode spørsmål for å være spørsmål som i minst mulig grad forårsaker såkalte undersøkelseseffekter. Dette er effekter som vil kunne påvirke intervjuet på en måte som forstyrrer det som undersøkes (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 37). Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom en benytter seg av spørsmål som leder intervjuobjektet inn mot enkelte svar. Det er derfor viktig at en evner å stille åpne spørsmål som lar intervjuobjektet tenke selv. Som en del av vår forstudie i denne oppgaven konstruerte vi derfor en intervjuguide for å sikre god struktur og at intervjuobjektene ble stilt de samme spørsmålene. Intervjuguiden inneholdt et manus med en rekke åpne spørsmål knyttet til ulike tema innenfor problemstillingen. Intervjuguiden ble videre kvalitetssikret da den ble anvendt i et testintervju. Slik kunne vi utbedre intervjuguidens innhold og tilpasse den slik at den passet oppgaven på en hensiktsmessig måte. Slik kunne vi sikre data innen flere relevante tema samt sikre en god flyt på intervjuet. For å sikre e...
Datainnsamling. Kunden skal (i) sørge for en klar og tydelig link til bruksbetingelsene og retningslinjene for personvern for Kundens nettsted, som skal inneholde en link til IBMs (▇▇▇▇://▇▇▇.▇▇▇.▇▇▇/▇▇▇▇▇▇▇▇/▇▇▇▇▇▇▇▇▇- solutions/privacy/index.html) og Kundens praksis for innsamling og bruk av data; (ii) sørge for melding om at informasjonskapsler (cookies) og websignaler (clear gifs/web beacons) blir plassert på den besøkendes datamaskin av IBM som arbeider på vegne av Kunden, sammen med en forklaring på hensikten med og bruken av slik teknologi; og (iii) i den grad loven krever det, innhente godkjennelse fra besøkende på nettstedet før informasjonskapsler og websignaler blir plassert av Kunden eller av IBM på vegne av Kunden på de besøkendes enheter. Kunden er innforstått med og aksepterer at IBM som en del av normal drift og støtte for IBM SaaS kan samle inn personopplysninger fra Kunden (Kundens ansatte og kontraktører) knyttet til bruken av IBM SaaS, gjennom sporing og andre typer teknologi. IBM gjør dette for å samle inn bruksstatistikk og informasjon om hvor effektivt IBM SaaS er, med formål å forbedre brukeropplevelsen og/eller tilpasse interaksjonen mellom Kunden og IBM. Kunden bekrefter at Kunden skal innhente eller har innhentet samtykke til at IBM kan behandle de innsamlede personopplysningene for formålet beskrevet ovenfor, innenfor IBM, andre IBM-selskaper og deres underleverandører, der IBM og IBMs underleverandører driver virksomhet, i henhold til gjeldende lovgivning. IBM skal etterkomme forespørsler fra Kundens ansatte og kontraktører om tilgang til og oppdatering, retting eller sletting av deres innsamlede personopplysninger.
Datainnsamling. Helseforetakene er dataleverandører, og leverer data etter vedtatt mal. Dataleverandørene står fritt i valg av måte å registrere de nødvendige variabler på. Eksport av data til registeret styres av NIPaR etter avtale med hver leverandør.
Datainnsamling. Den valgte datainnsamlingsmetoden for denne studien er fokusgruppeintervju. Et fokusgruppeintervju kjennetegnes av en ikke-styrende intervjustil, og er egnet for å få frem flere synspunkter om temaet som er i fokus (▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2009, s.162). Det individuelle intervjuet har klart vært den vanligste formen for intervju i samfunnsvitenskapen over lengre tid, likevel påpeker ▇▇▇▇▇▇▇▇ (2015) at fokusgruppeintervju har fått større betydning og i dag regnes som en av de vanligste forskningsmetodene. Fokusgrupper kan være et godt verktøy for å konkretisere en problemstilling, eller utvikle ny kunnskap om et fenomen (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 160). ▇▇▇▇▇▇▇▇ (2015) skriver at en slik type metode kan være et godt hjelpemiddel når man ønsker å få fram individers erfaringer med et spesielt forhold, som i dette tilfelle er veiledning under vinterøvelse. Videre bygger denne påstanden på et teoretisk utgangspunkt. Et gruppeintervju kan være med på å starte en tankeprosess, som lar den enkelte deltaker bearbeide egne erfaringer underveis. I mange tilfeller vil ikke mennesker tenke nøye gjennom hva som skjer når de er til stedet i en hendelse, men gjennom å sitte sammen i en gruppe vil deltakerne kunne hjelpe hverandre med å forstå hva som har skjedd, eller minne hverandre på enkelthendelser som lett kan bli glemt (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 160). ▇▇▇▇▇▇ (1993) påpeker at fokusgrupper ikke nødvendigvis er bedre enn individuelle intervjuer når man ønsker å få fram synspunkter. Likevel argumenterer han for at fokusgrupper kan være overlegne når man ønsker å få frem hvorfor noen har et synspunkt. Gjennom å argumentere for egne synspunkt, og videre diskutere dette i gruppen, kan det være effektivt for å se på den enkeltes erfaring. Ved å dele egne tanker med andre, får deltakerne nye perspektiver og meninger som utvikles i løpet av prosessen (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 160). Størrelsen på fokusgruppen kan ha stor innvirkning på hvordan meningsutvekslingen foregår. Både store og små grupper har sine fordeler og ulemper (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 161). ▇▇▇▇▇▇ et al. (1992) viser til at en optimal gruppestørrelse kan være fra fem til åtte deltakere. Likevel kan det være fordelaktig med mindre grupper om problemstillingen er eksplorerende eller om man ønsker å rekke over flere ulike temaer (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 162). På bakgrunn av dette ble det valgt en gruppestørrelse på fire personer. Utvalget beskrives nærmere senere i kapitelet. Det ble i studien gjennomført to fokusgruppeintervju, altså en totalt på ...
Datainnsamling. I forkant av våre intervju tok vi personlig kontakt med tre forskjellige styrere ved tre forskjellige barnehager. Før vi intervjuet hadde vi laget en intervjuguide (vedlegg 2) som skulle lede oss gjennom intervjuene. Intervjueguiden vår var strukturert, noe som vil gjøre det lettere for oss å ferdigstrukturere og analysere intervjuene (Dalland, 2012). Ved å ta i bruk en intervjuguide var vi også faglig og mentalt forberedt til å møte informantene. Vi valgte å ikke sende ut intervjuguiden på forhånd fordi vi hadde et ønske om at informantene ikke skulle få sjanse til å ta temaet opp til diskusjon med resten av personalet. Vi ønsket kun informantenes egne og ærlige tanker og meninger. Likevel hadde den ene informanten et særlig ønske om å få tilsendt intervjuguiden kvelden i forveien. Dette tok vi hensyn til, og oppfylte ønsket. Likevel ga den helhetlige opplevelsen av dette intervjuet en indikator på at informanten ikke hadde forberedt seg stort. To av intervjuene ble foretatt i informantenes barnehage, mens det siste, på grunn av tid og ønske, ble holdt i informantens eget hjem. Slik ble det et naturlig miljø for alle informantene. På alle intervjuene ble det brukt lydopptaker slik at informasjonen vi fikk, senere skulle transkriberes. I prosessen hadde vi også planer om å observere. Observasjonene skulle vi foreta i styrernes barnehager. Vi både planla og gjennomførte observasjoner både i pilotstudien og i hovedundersøkelsen, men i etterkant har vi sett at observasjonene ikke ble pålitelige. Vi fikk samtykke fra styrerne til å gjøre skjulte observasjoner. Noe som vil si at de som undersøkes ikke er kjent med at de blir undersøkt. Vi ville foreta skjulte observasjoner for å redusere de undersøktes mulighet til å endre atferd. Er man kjent med at man blir observert høyner også denne sjansen (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). Vi valgte i ettertid å ikke bruke observasjonene. Dette er fordi vi ikke synes det var etisk forsvarlig og faglig formålstjenlig (Befring, 2007). Samtidig så vi at det å observere én dag ikke var pålitelig, fordi vi har en oppfatning av at én dags observasjon ikke gir reelle svar når man skal observere hvordan samspill, kommunikasjon og relasjoner blant voksne kan påvirke barns læring og utvikling.
Datainnsamling. I datainnsamlingsprosessen benyttet vi ulike metoder for å få tilgang til informasjonen som var nødvendig for å belyse problemstillingen. Vi har hatt tilgang til lager og salgstall gjennom distributøren til forlaget sin hjemmeside. Her har vi hentet ut store mengde historiske data sortert etter pris, vekt eller etter antall enheter. Tall for antall skrevne og trykte bøker er hentet inn fra forlaget . Vi har også innhentet kvalitativ informasjon fra forlaget. Her har vi spurt om forleggers meninger rundt temaer som vekst i ulike bokgrupper, satsningsområder og generell utvikling i bransjen for de årene oppgaven skal omhandle. Siden tallene ikke gir god nok forklaring på egen hånd gir den kvalitative informasjonen oss mulighet til å legge til ytterligere forklaringsvariabler. Dette gjør oss bedre i stand til å svare på problemstillingen. Vi har benyttet oss av paneldata, som er tversnittdata observert over tid. Tversnittdata kan sies å være data fra samme tidspunkt, mens tidsseriedata vil si at dataene er observert over tid. Dette vil si at vi har data for de samme enhetene over tid.(Sucarrat, 2015,32).
Datainnsamling. Som nevnt går litteraturstudien ut på å søke systematisk for å kunne kritisk vurdere og sammenstille litteraturen man innhenter. For å gjøre et systematisk søk startet jeg med å gjøre et pilotsøk, for å innhente informasjon og teori fra et bredere spekter. Kildesøkene ble i hovedsak gjennomført via internett hvor jeg har benyttet meg av ▇▇▇▇, Google Scholar, og Nasjonalbiblioteket. Jeg har også benyttet meg av pensum fra faget «Veiledning», i tillegg til å ha sett på tidligere bachelor- og masteroppgaver. Jeg brukte disse databasene da jeg anser de som pålitelige, og til god hjelp til å finne troverdige kilder jeg kunne benytte meg av. Oria ble mye brukt i startfasen da jeg gjennomførte pilotsøket, da databasen hjalp meg i å finne mange bøker, artikler og andre relevante oppgaver knyttet opp mot tematikken jeg skulle se nærmere på. Dette ga meg en helhetlig oversikt over videre kilder jeg kunne benytte meg av, som igjen var til nytte når jeg skulle gjøre et smalere søk. Dette fordi kildene jeg fant, gjennom Oria blant annet, ga meg flere og mer spissede kilder å se nærmere på, rettet mer spesifikt mot problemstillingen min. Søkeord jeg har benyttet meg av er; veiledning, personlig veiledning, transformasjonsledelse, organisasjonskultur, læring, artefakter, debriefing og helhetlig debriefing. Jeg måtte bruke større søkeord og lese gjennom mer teori for å finne det jeg lette etter, da det ikke ga mye resultat å søke på veiledning og ledelse sammen.
Datainnsamling. Vi har samlet inn både primærdata og sekundærdata. En styrke ved kvalitativ metode er at man går i dybden for å forstå (▇▇▇▇▇▇▇▇ et al., 2018 s. 103). Vi startet med innsamling av sekundærdata for å utvikle vår forståelse av IFRS 16 og praksis i bransjen. Innsamling av primærdata ble gjort gjennom kommunikasjon med personer i fagmiljøet i EY og OsloMet, og via digitale semistrukturerte intervjuer med primærbrukere.
Datainnsamling. For å produsere data må virkeligheten registreres. Dette kan gjøres på ulike måter, for eksempel gjennom spørreskjema, lydopptak, offentlige dokumenter, observasjon og intervju. Det er likevel viktig å være bevisst på at det ikke er mulig å registrere en fullverdig virkelighet (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, & Tufte, 2011, s. 40). Jeg valgte å benytte meg av de kvalitative metodene individuelle intervju og feltobservasjoner. Datainnsamlingen på 131LV ble gjennomført i en avgrenset periode over to uker i oktober 2019, en uke etter øvelse Uedem Awakening (UDAG), som samtlige av informantene deltok på. Denne øvelsen gikk over fire dager og inneholdt et fiktivt scenario som skulle trene personellet i hele oppdragsspekteret fra fred til krig. Dette kalles tverrsnittsundersøkelser og informasjonen kan si noe om den aktuelle perioden, øyeblikksbildet av hvordan det er på tidspunktet undersøkelsene fant sted. Det kan være vanskelig å si noe om trender og tendenser over lengre tid og funnene vil dermed ha en begrenset gyldighet (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, & Tufte, 2011, s. 78). Det betyr derimot ikke at funnene som blir gjort ikke er av interesse og verdi.
Datainnsamling. Vi har i vår undersøkelse brukt primærdata. Primærdataene våre har vi samlet inn gjennom en spørreundersøkelse.