Common use of Vurdering Clause in Contracts

Vurdering. Artikkel 72 nr. 1 bokstav a presiserer vilkårene for at endringsklausuler kan gi anledning til å foreta endringer uten å vurdere endringens vesentlighet. Som vi har sett har det vært varieren- de praksis angående betydningen av endringsklausuler. Reguleringen er blitt mer firkantet siden endringer i henhold til tilfredsstillende endringsklausuler ikke gjøres til gjenstand for en helhetsvurdering, Dette gjør det enklere for oppdragsgiver å vurdere om det er adgang til å foreta de potensielle endringene klausulene åpner for. Det virker som EU-lovgiver har vært mest opptatt av å begrense oppdragsgivers diskresjon med tanke på hva som skal til for å utløse endringsmuligheten. Dette er fornuftig fra et dis- krimineringssynspunkt. Det kan imidlertid virke som om endringenes virkninger ikke er gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Når det ikke stilles krav til angivelse av endringers virkninger åpner dette også for ordninger mellom oppdragsgiver og en favorisert tilbyder. Muligheten begrenses riktignok av at situasjonsbetingelser må oppgis. For bygge- og anleggskontrakter er det imidlertid et notorisk endringsbehov, og det kan ikke utelukkes at man på forhånd kan være relativt sikker på at visse situasjoner som påkrever endringer vil oppstå. Av denne grunn må det som nevnt antagelig stilles visse krav til forhandlinger angående endringenes virk- ninger. En annen svakhet ved bestemmelsen er at den tilsynelatende ikke gir noen begrensning på hvor store endringer som kan gjennomføres. Store nok endringer vil som nevnt også kunne være uheldig for den frie flyt av varer og tjenester. En ytre begrensning må derfor antagelig 120 2011/179 "Statsbygg" avsnitt 19 tolkes inn i forbudet mot å endre kontraktens overordnede karakter, selv om dette er å strekke ordlyden. Bestemmelsen har til hensikt å gi oppdragsgiver mulighet til å sikre seg nødvendig fleksibili- tet i kontraktgjennomføringen. Denne muligheten begrenses imidlertid av at situasjonsbeting- elsene må angis. For at oppdragsgiver skal få den fleksibiliteten som er nødvendig, risikerer man at det brukes for mye ressurser i planleggingsfasen for å sikre seg mot alle mulige end- ringsbehov som måtte dukke opp. Av denne grunn bør det lempes på kravene til angivelse av situasjonsbetingelser for endringer som ikke i nevneverdig grad utgjør en risiko for fri flyt av varer og tjenester. Når det er sagt, er det ikke sikkert problemet er så stort som man kan få inntrykk av. I neste kapittel tar jeg for meg bestemmelser som gir adgang til å foreta endringer i tilfeller hvor endringsbehovet oppstår på bakgrunn av uforutsette hendelser som en påpasse- lig oppdragsgiver ikke kunne ventes å forutse. Hva denne bestemmelsen krever av en påpas- selig oppdragsgiver, vil være bestemmende for hvilke endringer oppdragsgiver må ta høyde for i endringsklausulene. Endringer en påpasselig oppdragsgiver ventes å forutse, må tas med i tilstrekkelig klare endringsklausuler. Endringsbehov som oppstår på grunn av uforutsette omstendigheter er det ikke nødvendig å forberede klausuler for. Ser man bestemmelsene i sammenheng, kreves det da ikke mer av oppdragsgiver enn det som kreves av andre påpasse- lige byggherrer. Dette kan også ha en positiv bieffekt, som kan føre til færre eksempler på enorme budsjettoverskridelser for offentlige byggeprosjekt.

Vurdering. Artikkel Bestemmelsenes anvendelsesområde overlapper hverandre delvis. Mange av situasjonene som gir grunnlag for å bestille tilleggsytelser etter bokstav b vil stamme fra omstendigheter som ikke kunne forutses.215 Samtidig er det ingenting i ordlyden i bokstav c som tilsier at bestem- melsen ikke gir adgang til å foreta rene tilleggsbestillinger.216 Oppstår nødvendigheten på bakgrunn av uforutsette omstendigheter, gir dermed begge bestemmelser adgang til å bestille tilleggsytelser. Utover dette utfyller bestemmelsene hverandre. Burde oppdragsgiver forutsett endringsbeho- vet, kan tilleggsbestillinger foretas etter bokstav b. På denne måten sørges det for effektiv ressursbruk ved at oppdragsgiver gis mulighet til å ferdigstille prosjektet i tilfeller hvor dette ikke vil gå på bekostning av konkurranse og likebehandling. Bokstav b vil også kunne anven- des i situasjoner hvor forbudet mot endring av kontraktens overordnede karakter, hindrer opp- dragsgiver å foreta nødvendige tilleggsbestillinger etter bokstav c. Er omstendighetene ufor- utsette, og tilleggsytelser ikke strekker til, sikrer bokstav c fremgang i prosjektet. Bestemmelsene dekker en stor del av oppdragsgivers viktigste endringsbehov. Det kan derfor antas at bestemmelsene ofte vil bli påberopt som adgang til å foreta endringer.217 Som påpekt av Xxxxxxxx vil bestemmelsens store nedslagsfelt bidra til at vesentlighetsvurde- ringen etter artikkel 72 nr. 1 bokstav a presiserer vilkårene e får mindre praktisk betydning.218 Xxxxxxxx gir uttrykk for at endringsklausuler kan gi anledning til å foreta endringer uten å vurdere endringens vesentlighetartikkel 72 nr. Som vi har sett har det vært varieren- de praksis angående betydningen av endringsklausuler. Reguleringen er blitt mer firkantet siden endringer i henhold til tilfredsstillende endringsklausuler ikke gjøres til gjenstand 1 bokstav c gir en ubegrunnet vid endringsadgang for en helhetsvurdering, Dette gjør det enklere for oppdragsgiver å vurdere om det er adgang til å foreta de potensielle endringene klausulene åpner for. Det virker som EU-lovgiver har vært mest opptatt av å begrense oppdragsgivers diskresjon med tanke på hva som skal til for å utløse endringsmuligheten. Dette er fornuftig fra et dis- krimineringssynspunkt. Det kan imidlertid virke som om endringenes virkninger ikke er gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Når tilleggsytelser si- den det ikke stilles krav til angivelse av endringers virkninger åpner dette også for ordninger mellom oppdragsgiver og en favorisert tilbydertidsnød eller uforholdsmessige vanskeligheter. Muligheten begrenses riktignok av Xxxxxxxx synes å mene at situasjonsbetingelser må oppgis. For bygge- og anleggskontrakter vesentlighetsvurderingen er det imidlertid et notorisk endringsbehov, og det kan ikke utelukkes at man på forhånd kan være relativt sikker på at visse situasjoner som påkrever endringer vil oppstå. Av denne grunn må det som nevnt antagelig stilles visse krav til forhandlinger angående endringenes virk- ninger. En annen svakhet ved bestemmelsen er at den tilsynelatende ikke gir noen begrensning på hvor store endringer som kan gjennomføres. Store nok endringer vil som nevnt også kunne være uheldig for den frie flyt av varer og tjenester. En ytre begrensning må derfor antagelig 120 2011/179 "Statsbygg" avsnitt 19 tolkes inn i forbudet mot å endre kontraktens overordnede karakter, selv om dette er å strekke ordlyden. Bestemmelsen har til hensikt å gi oppdragsgiver mulighet tilstrekkelig til å sikre seg nødvendig fleksibili- tet i kontraktgjennomføringenta hensyn til de alminnelige grunnene for en endringsrett.219 Etter min oppfatning er noe av hensikten med den nye reguleringen nettopp å begrense bruken av vesentlighetsvurderingen. Denne muligheten begrenses imidlertid Reguleringen bidrar til at fokuset for vurderingen av at situasjonsbeting- elsene må angis. For at oppdragsgiver skal få om det foreligger endringsadgang flyttes fra den fleksibiliteten noe vage vesentlighetsvurde- ringen, til de mer avgrensede vurderingene som er nødvendig, risikerer man at det brukes for mye ressurser i planleggingsfasen for å sikre seg mot alle mulige end- ringsbehov som måtte dukke opp. Av denne grunn bør det lempes på kravene til angivelse følger av situasjonsbetingelser for endringer som ikke i nevneverdig grad utgjør en risiko for fri flyt av varer og tjenester. Når det er sagt, er det ikke sikkert problemet er så stort som man kan få inntrykk av. I neste kapittel tar jeg for meg bestemmelser som gir adgang til å foreta endringer i tilfeller hvor endringsbehovet oppstår på bakgrunn av uforutsette hendelser som en påpasse- lig oppdragsgiver ikke kunne ventes å forutse. Hva denne bestemmelsen krever av en påpas- selig oppdragsgiver, vil være bestemmende for hvilke endringer oppdragsgiver må ta høyde for i endringsklausulene. Endringer en påpasselig oppdragsgiver ventes å forutse, må tas med i tilstrekkelig klare endringsklausuler. Endringsbehov som oppstår på grunn av uforutsette omstendigheter er det ikke nødvendig å forberede klausuler for. Ser man bestemmelsene i sammenheng, kreves det da ikke mer av oppdragsgiver enn det som kreves av andre påpasse- lige byggherrerbestemmelsenes vilkår. Dette kan også ha en positiv bieffekter i tråd med målet om å presisere vilkårene for lovlige endringer.220 215 Arrowsmith, som kan føre til færre eksempler på enorme budsjettoverskridelser for offentlige byggeprosjekt.(2014) s. 601 216 I denne retning Xxxxxxxx (2016) s. 426 217 I denne retning Xxxxxxxx (2016) s. 429-430 218 Simonsen (2016) s. 430 219 Xxxxxxxx (2016) s. 429 220 Direktiv 2014/24/EU fortalen avsnitt 107

Vurdering. Artikkel 72 nrI forbindelse med nedleggelsen av Banehaugen barnehage 1. 1 bokstav a presiserer vilkårene august 2019, ble det startet en prosess med tanke på overdragelse av bygningen fra Molde kommune til Selskabet for Molde Byes Vel. Byselskapet er eier av eiendommen bygningen står på, og har vært bortfester av grunnen helt fra oppstarten av barnehagen i 1955. Byselskapet hadde til hensikt å bruke bygningen til utleie av lokaler til lokallaget av Den Norske Turistforening som trengte lokaler til kontor og møtevirksomhet. Molde kommune skulle så sørge for bruksendring til ønsket formål. Det vises i denne sammenheng til Molde formannskaps vedtak i sak 33/20 i møte den 25. februar 2020 med følgende vedtaksordlyd: «Bygningen som står på Banehaugvegen 4 (gnr. 25 bnr. 1087) overdras til grunneier, som er Selskabet for Molde Byes Vel, for 200.000,- kroner». Prosessen med bruksendring tok uforholdsmessig lang tid og viste seg å være svært problematisk uten store kostnader til endring av bygningen til dagens lovkrav. I mellomtiden gikk dessverre byselskapet glipp av muligheten til en langtids leiekontrakt med Den Norske Turisforening som trakk seg fra avtalen grunnet lang behandlingstid. Uten en leietaker til bygget, og uten mulighet til å kunne bruke ressurser på nødvendige tilpasninger for å få til en bruksendring, krevde så byselskapet at Molde kommune skulle rive bygget og tilbakeføre området til park. I henhold til tomtefestelovens bestemmelser i § 39 og § 40, har festeren ryddeplikt når festeavtaler opphører, samtidig som en ved rydding/riving skal sørge for at endringsklausuler kan gi anledning verdier ikke går til å foreta endringer uten å vurdere endringens vesentlighetspille i utrengsmål. Som vi har sett har det vært varieren- de praksis angående betydningen Konklusjonen i denne saken er at kostnadene til opprustning av endringsklausuler. Reguleringen er blitt mer firkantet siden endringer bygningen i henhold til tilfredsstillende endringsklausuler dagens regelverk og standard vil være uforholdsmessig stor, slik at en i denne saken ikke gjøres bryter med lovens bestemmelser. Ryddeplikten vil uansett føre til gjenstand for at Molde kommune får en helhetsvurdering, Dette gjør det enklere for oppdragsgiver å vurdere om det er adgang til å foreta de potensielle endringene klausulene åpner for. Det virker som EU-lovgiver har vært mest opptatt av å begrense oppdragsgivers diskresjon med tanke på hva som skal til for å utløse endringsmuligheten. Dette er fornuftig fra et dis- krimineringssynspunkt. Det kan imidlertid virke som om endringenes virkninger kostnad dersom foreslåtte avtale ikke er gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Når det ikke stilles krav til angivelse av endringers virkninger åpner dette også for ordninger mellom oppdragsgiver og en favorisert tilbyder. Muligheten begrenses riktignok av at situasjonsbetingelser må oppgis. For bygge- og anleggskontrakter er det imidlertid et notorisk endringsbehovgjennomføres, og det kan at kommunen ikke utelukkes at man på forhånd kan være relativt sikker på at visse situasjoner som påkrever endringer vil oppståløper noen risiko utover tomtefestelovens bestemmelser ved å inngå avtalen. Av denne grunn må det som nevnt antagelig stilles visse krav til forhandlinger angående endringenes virk- ninger. En annen svakhet ved bestemmelsen er Etter en del møtevirksomhet mllom kommunen og byselskapeti løpet av våren 2021, foreslår en at den tilsynelatende ikke gir noen begrensning på hvor store endringer inngås en avtale mellom partene med en alternativ løsning som kan gjennomføreskompensasjon for tap av framtidige inntekter for byselskapet. Store nok endringer vil som nevnt også kunne være uheldig for den frie flyt av varer og tjenester. En ytre begrensning må derfor antagelig 120 2011/179 "Statsbygg" avsnitt 19 tolkes inn i forbudet mot å endre kontraktens overordnede karakter, selv om dette Forslaget til avtale er å strekke ordlyden. Bestemmelsen har til hensikt å gi oppdragsgiver mulighet til å sikre seg nødvendig fleksibili- tet i kontraktgjennomføringen. Denne muligheten begrenses imidlertid av at situasjonsbeting- elsene må angis. For at oppdragsgiver skal få den fleksibiliteten som er nødvendig, risikerer man at det brukes for mye ressurser i planleggingsfasen for å sikre seg mot alle mulige end- ringsbehov som måtte dukke opp. Av denne grunn bør det lempes på kravene til angivelse av situasjonsbetingelser for endringer som ikke i nevneverdig grad utgjør en risiko for fri flyt av varer og tjenester. Når det er sagt, er det ikke sikkert problemet er så stort som man kan få inntrykk avlagt ved saksframlegget. I neste kapittel tar jeg for meg bestemmelser som gir adgang til å foreta endringer og med at vedtaket i tilfeller hvor endringsbehovet oppstår på bakgrunn av uforutsette hendelser som en påpasse- lig oppdragsgiver sak 33/20 ikke kunne ventes å forutsegjennomføres slik det var tenkt med en vedtatt bruksendring, så vil ikke salget av bygningen innbringe midler til kommunen. Hva denne bestemmelsen krever Dersom regulering av en påpas- selig oppdragsgivereiendommen ikke skulle la seg gjennomføre innen fristen beskrevet i pkt.3 i forslaget til vedtak, vil Molde kommune måtte dekke byselskapets utgifter i forbindelse med rivning av bygget. Går reguleringssaken slik en ønsker, vil Molde kommune ikke få utgifter utover egne arbeidstimer i forbindelse med reguleringssaken. Samlet sett vil dette være bestemmende rimelige utgifter for hvilke endringer oppdragsgiver må ta høyde for i endringsklausulene. Endringer en påpasselig oppdragsgiver ventes å forutse, må tas med i tilstrekkelig klare endringsklausuler. Endringsbehov som oppstår på grunn av uforutsette omstendigheter er det ikke nødvendig å forberede klausuler for. Ser man bestemmelsene i sammenheng, kreves det da ikke mer av oppdragsgiver enn det som kreves av andre påpasse- lige byggherrer. Dette kan også ha en positiv bieffekt, som kan føre til færre eksempler på enorme budsjettoverskridelser for offentlige byggeprosjektkommunen.

Vurdering. Artikkel 72 nrJeg er ikke enig i resultatet i denne dommen. 1 bokstav a presiserer vilkårene HR kom til at den koblede retensjonsretten for speditører er sedvanerettslig begrunnet og at den ikke kan omstøtes jf. deknl. § 5-7. Jeg er ikke enig i slutningene HR trekker ut av de rettskildene som er anført Rt. 1985 s. 298 og rt. 2008 s. 920 blir begge anført til inntekt for resultatet, fordi ingen av dommene, etter førstevoterendes mening, drøftet om det eksisterte en sedvanerettslig reten- sjonsrett for speditører. Dette er jeg ikke enig i. I begge dommene ble NSAB ansett som avtalt mellom partene. Rettsgrunnlaget for den koblede retensjonsretten var derfor kontraktsrettslig og ikke sedvanerettslig. Førstevoterende fremhever tidselementet som et vektig hensyn og sier at at tidselementet er «noe som bidrar til å befeste ordningen som en sikker rettstilstand.»96Tidselementet er sentralt når man skal vurdere om en kutyme har skapt slik langvarig og fast praksis at den får vekt som sedvanerett. Jeg mener imidlertid at det er forutberegnelighet som er det bærende hensynet for at endringsklausuler man skal godta sedvaneretten som rettsgrunnlag. Det fremgår ikke klart av rt. 1973 s. 967 at 95 Avsnitt 63 96 Avsnitt 45 dommen etablerte et spesielt sedvanerettslig rettsgrunnlag for speditørene. Etter kritikk i litte- raturen og forsøket på å begrense rekkevidden av dommen gjennom uttalelser i rettspraksis97 kan gi anledning man vanskelig si at den sedvanerettslige retensjonsretten for speditører var en festet retts- tilstand slik førstevoterende gjør.98 Andre hensyn førstevoterende legger vekt på er hensynet til effektiv varesirkulasjon og at bransjen så det som en hensiktsmessig regel ved at den var kodi- fisert i et «agreed document». Jeg mener disse hensynene er relevante, men vektet noe ensidig. En begrenset personalkreditt kan også være en begrensning på effektiv varesirkulasjon. Jeg mener også man bør være forsiktig med å foreta endringer uten å vurdere endringens vesentlighetla bransjeaktørene regulere avtalevilkår i en standard- avtale som blir tolket som sedvanerett, når vilkåret regulerer forholdet til tredjemann, utenfor det panterettslige legalitetsprinsippet i pantel. Som vi har sett har det vært varieren- de praksis angående betydningen av endringsklausuler§1-2. Reguleringen er blitt mer firkantet siden endringer De anførte argumenter taler for at reten- sjonsretten burde være gyldig mellom partene, men sier i henhold til tilfredsstillende endringsklausuler ikke gjøres til gjenstand for en helhetsvurdering, Dette gjør det enklere for oppdragsgiver å vurdere mindre grad noe om hvorfor reten- sjonsretten burde være gyldig mot konkursboet. Jeg mener det er adgang til å foreta de potensielle endringene klausulene åpner forhensiktsmessig at internasjonale rettskildene ble viet større plass i denne av- gjørelsen, enn i rt. Det virker som EU-lovgiver har vært mest opptatt av å begrense oppdragsgivers diskresjon 2008 s. 920, med tanke på hva som skal at speditører i stor grad driver med transport over landegrensene. Harmonisering mellom landene kan være samfunnsøkonomisk ønskelig og kan bidra til for mer effektiv varesirkulasjon ved at det blir lettere å utløse endringsmuligheten. Dette er fornuftig fra et dis- krimineringssynspunktinngå avtaler. Det kan imidlertid virke som om endringenes virkninger ikke er gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Når det ikke stilles krav til angivelse av endringers virkninger åpner dette også for ordninger mellom oppdragsgiver og en favorisert tilbyder. Muligheten begrenses riktignok av at situasjonsbetingelser må oppgis. For bygge- og anleggskontrakter er det imidlertid et notorisk endringsbehov, og det kan ikke utelukkes at man på forhånd kan være relativt sikker på at visse situasjoner som påkrever endringer vil oppstå. Av denne grunn må det som nevnt antagelig stilles visse krav til forhandlinger angående endringenes virk- ninger. En annen svakhet ved bestemmelsen blir problematisert er at den tilsynelatende internasjonale litteraturen diskuterer forholdet til en avtalt retensjons- rett og ikke gir noen begrensning en sedvanerettslig retensjonsrett. Det er skillet mellom sedvanerettslig retensjons- rett og avtalt retensjonsrett som senere blir brukt i begrunnelsen for hvorfor retensjonsretten ikke kan omstøtes. Jeg mener det er en svakhet at dette ikke blir drøftet. At man godtar reten- sjonsretten som sedvanerett gjør at rettstilstanden ikke er harmonisert i Norden. 99 Jeg mener at hensynet til internasjonal harmonisering trekker i motsatt retning av det HR anfører. HR analogiserer fra kommisjonsloven. Jeg tolker analogien som et støtteargument og illustra- sjon for å vise rekkevidden av den koblede retensjonsretten og forholdet til omstøtelsesreglene. Begrensningen i kommisjonsloven er hensiktsmessig og vil til en viss grad bidra til at forholdet til de andre kreditorene blir litt mindre betenkelig. På den annen side åpner begrensningen for bevisspørsmål som man vanligvis forsøker å unngå på hvor store endringer området for rettsvern jf. rt. 1997 s. 1050 «Momentum» og rt. 1998 s. 268 «Xxxxxx Xxxx.» Det er for å unngå bevisspørsmål at man har firkantede regler om rettsvern og objektive omstøtelsesregler. Jeg mener at man skal være for- siktig med å analogisere fra kommisjonsloven over på speditørforhold da speditørdefinisjonen har utviklet seg betydelig de siste femti årene. Jeg mener HR burde drøftet de tjenestene spedi- tøren hadde utført konkret og, som kan gjennomføres. Store nok endringer vil som nevnt også kunne være uheldig dannet grunnlaget for den frie flyt koblede retensjonsretten, og om 97 Rt. 2008 s. 920, rt. 1995 s. 990 og rg. 1995 s. 52 forsøker alle å begrense rekkevidden av varer og tjenesterden koblede reten- sjonsretten, som ble godtatt i rt. En ytre begrensning må derfor antagelig 120 2011/179 "Statsbygg" avsnitt 19 tolkes inn i forbudet mot å endre kontraktens overordnede karakter, selv om dette er å strekke ordlyden1973 s. 967. Bestemmelsen har til hensikt å gi oppdragsgiver mulighet 98 Avsnitt 45 99 Ramberg s. 156-157 det var grunn til å sikre analogisere fra kommisjonsloven. I et tilfelle der speditøren i realiteten er transportør gjør ikke mellommannshensynene seg nødvendig fleksibili- tet gjeldende og han burde heller oppnå en sær- lig rett til dekning basert på disse hensynene. Faktum i kontraktgjennomføringensaken var at speditøren hadde transportert varer for en husprodusent. Denne muligheten begrenses imidlertid Da sistnevnte gikk konkurs holdt speditøren tilbake gods til en verdi av kr. 150 000 som sikkerhet for tidligere krav. NSAB var avtalt mellom partene og spørsmålet var om den koblede retensjonsretten kunne omstøtes. Lagmannsretten avgjorde saken gjennom en konkret sammenligning av faktum med faktum i rt. 1973 s. 967 og konkluderte med at situasjonsbeting- elsene må angisresultatet i rt. For 1973 s. 967 var et utslag av konkrete rimelighetsvurderinger. Problemstillingen var om det kan gjøres unntak fra konneksi- tetskravet i denne konkrete saken. Jeg tolker lagmannsretten dithen at oppdragsgiver skal få den fleksibiliteten som er nødvendig, risikerer man mente at rt. 1973 s. 967 var et unntak fra den alminnelige sedvanerettslige retensjonsretten. Lagmannsretten skilte mellom speditørtjenester og transporttjenester og den sa at det brukes ikke fantes slik langvarig praksis, fordi praksisen knytter seg til spedisjonsoppgaver, ikke til transportoppgaver. På denne bak- grunn var det ingen alminnelig hjemmel som begrunner en koblet retensjonsrett.100 Xxxx Xxxxx-Xxxxxxxxxxxxxx har argumentert for mye ressurser at dommen har ført til en endring i planleggingsfasen for å sikre norsk praksis. Man har løsrevet seg mot alle mulige end- ringsbehov som måtte dukke oppfra NSAB 2000 §2 og skilt mellom spedisjonsoppgaver og transportopp- gaver når man vurderer rettsgrunnlaget til den koblede retensjonsretten.101 Dette skillet er ikke gjeldende rett etter rt. Av denne grunn bør det lempes på kravene til angivelse av situasjonsbetingelser for endringer som ikke 2013 s. 129, der HR knyttet den koblede retensjonsretten i nevneverdig grad utgjør en risiko for fri flyt av varer NSAB 2000 §14 sammen med §2. Jeg mener skillet lagmannsretten gjør mellom spedisjonstjenester og tjenester. Når det transporttjenester er sagthensiktsmessig, og jeg er det ikke sikkert problemet er så stort som man kan få inntrykk av. I neste kapittel tar jeg for meg bestemmelser som gir adgang til å foreta endringer enig i tilfeller hvor endringsbehovet oppstår på bakgrunn av uforutsette hendelser som en påpasse- lig oppdragsgiver ikke kunne ventes å forutse. Hva denne bestemmelsen krever av en påpas- selig oppdragsgiver, vil være bestemmende for hvilke endringer oppdragsgiver må ta høyde for i endringsklausulene. Endringer en påpasselig oppdragsgiver ventes å forutse, må tas med i tilstrekkelig klare endringsklausuler. Endringsbehov som oppstår på grunn av uforutsette omstendigheter er det ikke nødvendig å forberede klausuler for. Ser man bestemmelsene i sammenheng, kreves det da ikke mer av oppdragsgiver enn det som kreves av andre påpasse- lige byggherrer. Dette kan også ha en positiv bieffekt, som kan føre til færre eksempler på enorme budsjettoverskridelser for offentlige byggeprosjektdommen.

Vurdering. Artikkel 72 nr. 1 bokstav a presiserer vilkårene Da er situasjonen for at endringsklausuler kan gi anledning til å foreta endringer uten å vurdere endringens vesentlighet. Som vi Rindal kommune slik: Vi har sett har det vært varieren- de praksis angående betydningen av endringsklausuler. Reguleringen er blitt mer firkantet siden endringer i henhold til tilfredsstillende endringsklausuler ikke gjøres til gjenstand for en helhetsvurdering, Dette gjør det enklere for oppdragsgiver å vurdere egentlig 3 aktuelle alternativer: - a) Tilslutte oss LVK sitt opplegg/rammeavtaler - b) Undersøke nærmere om det er adgang mulig (innenfor regelverket) å fortsette avtalen med Svorka Energi - c) Vurdere andre måter å selge kraften på – særlig da salg til høystbydende i markedet eller selge tilbake til Statkraft. Å selge etter metode c) krever at vi i kommunen (les rådmann) må bruke mye tid på å foreta de potensielle endringene klausulene åpner forholde seg oppdatert på kraftmarkedet OG en slik måte å selge krafta på er meget risikofylt når det gjelder prisen en oppnår. Det virker som EU-lovgiver har vært I tillegg må det gjøres en jobb fra kommunens side med å være aktør i markedet, dvs å anmelde krafta på børsen med mer. Eller det mest opptatt av aktuelle er å begrense oppdragsgivers diskresjon med tanke på hva som skal kjøpe den tjenesten fra den aktøren en selger krafta til for å utløse endringsmuligheteni markedet. Dette koster også penger. Rådmannen vil klart anbefale en forvaltning av krafta. Dette mener LVK også er fornuftig fra et dis- krimineringssynspunktden beste måten å selge krafta på. Det Derfor har de lagt så mye arbeid og ressurser i å få til rammeavtaler som de enkelte kommuner kan imidlertid virke som om endringenes virkninger ikke er gitt tilstrekkelig oppmerksomhetbenytte seg av. Når Så da mener rådmannen at det ikke stilles krav til angivelse av endringers virkninger åpner dette også for ordninger egentlig står mellom oppdragsgiver a) og en favorisert tilbyderb) ovenfor. Muligheten begrenses riktignok av at situasjonsbetingelser må oppgis. For bygge- og anleggskontrakter er det imidlertid et notorisk endringsbehov, og det Rådmannen kan ikke utelukkes se at man det er trolig at LVK sine avtaler gir oss mer netto fra salget i forhold til det vi har med dagens avtale. Også disse rammeavtalene er basert på forhånd kan være relativt sikker på markedsmessige priser. Da blir det mer spørsmål om formannskapet av prinsipielle grunner vil velge rammeavtalene fra LVK eller velge lokal løsning. Selvsagt UNDER FORUTSETNING at visse situasjoner begge deler er innenfor det offentlige innkjøpsregelverket. I avtaleforslaget med Svorka Energi (som påkrever endringer ligger ved saken) vil oppstå. Av denne grunn må det koste oss så små summer hvert år at det klart er innenfor regelverket for det som nevnt antagelig stilles visse krav til forhandlinger angående endringenes virk- ningerkan kjøpes på direkte innkjøp. En annen svakhet ved bestemmelsen er at Rådmannen mener dette skulle være ganske så klart. Og på et møte med leder i kontrollutvalget ble konklusjonen den tilsynelatende ikke gir noen begrensning på hvor store endringer som kan gjennomføres. Store nok endringer vil som nevnt også kunne være uheldig for den frie flyt av varer og tjenester. En ytre begrensning må derfor antagelig 120 2011/179 "Statsbygg" avsnitt 19 tolkes inn i forbudet mot å endre kontraktens overordnede karakter, selv om dette er å strekke ordlyden. Bestemmelsen har til hensikt å gi oppdragsgiver mulighet til å sikre seg nødvendig fleksibili- tet i kontraktgjennomføringen. Denne muligheten begrenses imidlertid av at situasjonsbeting- elsene må angis. For at oppdragsgiver skal få den fleksibiliteten som er nødvendig, risikerer man at det brukes for mye ressurser i planleggingsfasen for å sikre seg mot alle mulige end- ringsbehov som måtte dukke opp. Av denne grunn bør det lempes på kravene til angivelse av situasjonsbetingelser for endringer som ikke i nevneverdig grad utgjør en risiko for fri flyt av varer og tjenester. Når det er sagt, er det ikke sikkert problemet er så stort som man kan få inntrykk av. I neste kapittel tar jeg for meg bestemmelser som gir adgang til å foreta endringer i tilfeller hvor endringsbehovet oppstår på bakgrunn av uforutsette hendelser som en påpasse- lig oppdragsgiver ikke kunne ventes å forutse. Hva denne bestemmelsen krever av en påpas- selig oppdragsgiver, vil være bestemmende for hvilke endringer oppdragsgiver må ta høyde for i endringsklausulene. Endringer en påpasselig oppdragsgiver ventes å forutse, må tas med i tilstrekkelig klare endringsklausuler. Endringsbehov som oppstår på grunn av uforutsette omstendigheter er det ikke nødvendig å forberede klausuler for. Ser man bestemmelsene i sammenheng, kreves det da ikke mer av oppdragsgiver enn det som kreves av andre påpasse- lige byggherrer. Dette kan også ha en positiv bieffekt, som kan føre til færre eksempler på enorme budsjettoverskridelser for offentlige byggeprosjektsamme.