Common use of Bakgrunn Clause in Contracts

Bakgrunn. Med forankring i Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:

Bakgrunn. For mennesker med hørselshemming, enten det er medfødt eller ervervet, kan daglige gjøremål gjennom skole, jobb og fritid utgjøre utfordringer for den enkelte og deres nærpersoner. Tolkene ved Tolketjenesten i Vestfold ser eksempler på dette daglig, og erfarer at det særlig er i kontakt med offentlige institusjoner, banker, advokater og helsesektoren at utfordringene kan være store. Det er stor mangel på kunnskap og forståelse for hørselshemmedes situasjon, og det er behov for en instans som kan bidra til å informere og veilede både de hørselshemmede selv, deres omgangskrets og andre instanser. Vi ser også en økning av tegnspråklige døve innvandrere som har store problemer med kommunikasjonen og forståelsen av det norske samfunnet. De faller ofte mellom to stoler, da det ikke finnes en koordinerende funksjon blant de offentlige instansene som kan veilede og informere dem. Dette er kunnskap som tolkene delvis ikke har og klart ikke skal bidra med innenfor sitt mandat som tolker. Det er dette basis-informasjonsbehovet prosjektet retter seg mot å møte. Gjennom SSBs levekårsundersøkelse (2012) anslås 9 % av befolkningen å ha «Nedsatt hørsel selv med bruk av høreapparat». Med forankring Vestfolds 240.000 innbyggere, burde det være snakk om godt over 20.000 personer som har særlige utfordringer knyttet til hørsel i Melddagliglivet. St. 16 Dette er personer med alle varianter av hørselsutfordringer – fra helt døve tegnspråkbrukere til sterkt tunghørte. Gjennom flere gruppesamtaler har tolketjenesten ved NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold dokumentert et tydelig behov for å møte disse personene med et rådgivningstilbud med lav terskel, uten henvisning og innsøking. Dette er dokumentert i rapporten «Rådgivningstjeneste, utredning om behov for rådgivningstjeneste for personer med nedsatt hørsel i Vestfold» (2015/16Gruppeintervjuer, 2013/2014). Behovene gjør seg gjeldende på alle arenaer fra foreldres barnehagevalg for hørselshemmede barn, «Fra utenforskap skolegang, videreutdanning, fritid og inn mot arbeidsmarkedet. Det de hørselshemmede i Vestfold etterspør, er tilbud som er tilgjengelig for hørselshemmede i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Eksempelvis er Rådgivningskontoret for hørselshemmede i Oslo er et lavterskeltilbud hvor hørselshemmede kan komme inn fra gaten eller få hjemmebesøk med tilbud om hørselsrådgivning. Et tilsvarende tilbud i Vestfold vil møte hørselshemmedes behov på en lett tilgjengelig måte. På den bakgrunn vil vi i dette prosjektet utvikle og prøve ut en rådgivningstjeneste for hørselshemmede. Dette vil gi Vestfold-kommunene, brukerne og NAV verdifull erfaring, som vil legges til ny sjanse»grunn for å vurdere grunnlaget for en permanent rådgivningstjeneste. Særskilt for Vestfold er at den kunnskapen som etterspørres er for lavfrekvent for dagens fylkeskommunale og kommunale institusjoner til at hver kommune kan klare å bytte og å vedlikeholde slik kunnskap. En sentralfunksjon med nær knytning til brukermiljøene og tolketjenesten vil imidlertid klare denne utfordringen. I boken ”Uten hørsel? En bok om hørselshemming” (Grønlie, 2005) skriver forfatteren: ”Den statlige planen for utvikling og organisering av tjenestetilbudet til hørselshemmete er nedfelt i Helsedepartementet og Sosialdepartementets handlingsplan (2002). Her presiseres det fra departementenes side at både brukere og fagpersoner har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - opplevd rehabiliteringstilbudet innen hørselsomsorgen som fragmentert og ufullstendig. En hovedhensikt med den statlige planen er at det legges en strategi for hvilke tiltak som skal til for at hørselshemmete skal oppnå likestilling og kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. I Helse- og sosialdirektoratets hovedprioriteringer for 2003 gis et uttrykk for at handlingsplanen skal bidra til at kommunene skal bli i bedre stand til å sette oppfylle sine forpliktelser også overfor hørselshemmete, og de oppfordres til å vurdere opprettelse av rådgivningskontor etter modell av Oslo. Trondheim er i gang forsøk og politiske vedtak er fattet i 2005 både i Bergen og Stavanger. Dette er et stort framskritt for hørselshemmete, pårørende, organisasjoner og fagfolk som har arbeidet i årevis for likestilling for hørselshemmete med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud hensyn til den kommunale og fylkeskommunale tjenesteapparatet. Det innebærer en ny forståelse i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment å sørge samfunnet for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanserettferdighet for ulike samfunnsgrupper noen ganger krever ulike tilnærminger eller tilbud." Rådgivningskontorene i Trondheim, Bergen og Stavanger er opprettet. Imidlertid er det lite sannsynlig at de får veiledning om hvilken opplæring de trengersentrale aktørene i Vestfold (kommunene og fylkeskommunene med deres institusjoner, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring samt NAV) har anledning til å kjøre det prosjektet som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap må til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten dette i Vestfold. Det er rimelig å anta at stort press både på oppgaveløsning og budsjetter gjør det urealistisk å forvente at en av disse aktørene skal finne anledning til å gjennomføre et slikt prosjekt. Prosjektet vil vise hvordan og i hvilket omfang denne delen av befolkningen kan møtes med enkle tiltak på vitale områder i dagligliv, skole og jobb. Vi kan illustrere behovet med et eksempel: En fremmedspråklig døv kommer til Vestfold. Det er ukjent for oss hva slags bakgrunn vedkommende har. Kanskje ingen skolegang, og kanskje ikke skolert i sitt eget lands tegnspråk. Her har vedkommende kontakt med både NAV, kommunen og ligningskontoret. Banken er involvert for blant annet husleie. Ingen av instansene snakker sammen, det skjer misforståelser på misforståelser og vedkommende står i fare for å kombinere opplæring miste leiligheten fordi han/hun ikke forstår hva som må gjøres. Selv etter å ha blitt informert flere ganger forstår ikke vedkommende hva som kreves. Vedkommende forstår ikke ”spillereglene” i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområdedet norske samfunnet, og er ment kjenner ikke kultur og struktur. Tolketjenesten opplever at ingen koordinerer hjelpen vedkommende trenger. Vi blir stående som den ene instansen som ser hva som skjer på alle arenaer, og har ingen å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:henvise til.

Bakgrunn. Med forankring Byrådsleder varslet i Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1Klassekampen 30. august 2017en gjennomgang av kommunens kontrakter med Aleris. Bakgrunnen var flere medieoppslag om Aleris’ bruk av selvstendig næringsdrivende i brukerrettet arbeid og deres arbeidstid. Aleris ble kjøpt opp av Ambea i oktober 2018. Den 22. januar 2019 skiftet Aleris navn til Stendi. I den videre rapporten benyttes derfor selskapets nye navn, Stendi. Det ble opprettet en prosjektgruppe i Oslo kommune som skulle koordinere kontrollene av rammeavtalene og gjennomføre selve kontrollen av enkeltkontraktene med Stendi. Prosjektgruppen ble ledet av Xxxxxxxxxxxxxx og besto av medlemmer fra Velferdsetaten, Internrevisjonen og Barne- og familieetaten. Prosjektgruppen har også fått bistand fra Kommuneadvokaten underveis. Prosjektgruppen fikk følgende oppdrag i brev av 14. september 2018: «Prosjektgruppen skal koordinere kontroll av lønns- og arbeidsvilkår i kommunens kontrakter med Stendi innenfor helse- og omsorgssektoren, sykehjem og barnevernsfeltet. Oppdraget omfatter bydelenes enkeltkontrakter og rammeavtalene til de berørte etatene. […] Etatene skal selv gjennomføre kontrollen av lønns- og arbeidsvilkår i egne rammeavtaler, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge prosjektet skal koordinere og angi rammer for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratetkontrollen. Videre er en viktig del det hensiktsmessig at det er prosjektgruppen som gjennomfører kontroll av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksnebydelenes enkeltkontrakter. […] Kontrollen gjennomføres ved at det tas stikkprøvekontroller av arbeidstakere og/eller innleide selvstendig næringsdrivende, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- dersom slike benyttes og yrkesopplæringdet er adgang til dette. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge […] Prosjektets arbeid skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves munne ut i forsøkene gir ønskede gevinsteren rapport der funnene i kontrollen presenteres. I tillegg skal prosjektgruppen komme med anbefaling om videre oppfølging i de tilfeller det er avdekket avvik av betydning.» Kontrollen omfatter seks ramme- og konsesjonsavtaler, både strukturelt, prosessuelt én avtale om drift av en Omsorg+ bolig og resultatmessig, 46 enkeltkontrakter. Med enkeltkontrakter menes her kontrakter inngått mellom en bydel og Stendi om tilbud til én bruker. Enkeltkontraktene har en samlet årlig kontraktsverdi på ulike forvaltningsnivåer og rundt 150 millioner kroner. Rammeavtalene har en årlig kontraktsverdi rett under 300 millioner kroner. Total årlig kontraktsverdi for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:Oslo kommunes kontrakter med Stendi er omtrent 450 millioner kroner.

Bakgrunn. Med forankring Engerdal fjellstyre har i Melden årrekke hatt avtale med hedmark Birøkterlag om plasser for plassering av bikuber på Statsallmenningen. St. 16 (2015/16)Totalt dreier det seg om ca 128 plasser rundt omkring på allmenningen. Bruken av plassene organiseres av birøkterlaget. Fjellstyret har årlige inntekter på ca 43 000,- på denne avtalen. Nåværende avtale ble inngått for perioden 2013 tom 2015. Det ble gitt ett års forlenging av avtalen administrativt på forsommeren 2016. Engerdal fjellstyre har gjennom inneværende leieperiode hatt et utmerket og problemfritt samarbeid med Hedmark birøkterlag. I så måte er det naturlig at fjellstyret er positive til å forlenge avtalen for tre nye år på høvelig samme vilkår. Statsallmenningen har i utgangspunktet, «Fra utenforskap til ny sjanse»fra naturens side, har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner svært gode og attraktive områder for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektetlyngtrekk. Nye modulstrukturerte læreplaner Det er utarbeidetimmidlertid årstidsvariasjoner, og disse ikke alle år er nå under utprøving like gode. For noen år tilbake var det dessuten skader på en del bikuber forårsaket av bjørn. Dette har ikke forekommet de siste åra etter det administrasjonen kjenner til. De utsatte plassene har da også dels hatt strømførende gjerde, som sikkert har gjort nytte. Prisen ble justert fra 300,- pr plass til 330,- i et forsøk som opprinnelig hadde forbindelse med fornyelse av avtalen i 2012. En indeksregulert prisjustering i dag ville medført en varighet pris på tre år fra 1356,07. august 2017DL har vært i kontakt med Birøkterlaget og de har forståelse for prisjusteringen tilsvarende indeksregulering. I tillegg freslås det at den årlige betalingen faktureres, men som nå da dette medfører en bedre oversikt ved oppfølging avinntekter. For øvrig har ikke birøkterlaget uttrykt noen ønsker om endringer i avtalen. Administrasjonens oppfatning er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftetogså at avtalen fungerer bra, og er ment anbefaler derfor fjellstyret om å sørge godkjenne den. Engerdal fjellstyre godkjenner for at voksne sin del framlagt avtale med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen Hedmark birøkterlag vedrørende vandreplasser på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen statsallmenningen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:Engerdal.

Bakgrunn. Med forankring i Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap Både Danmark og Norge opplever utfordringer knyttet til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging sikker forsyning av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidetetablerte legemidler, og finansiering av nye dyre legemidler. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjede. I tillegg kommer introduksjonen av nye dyre legemidler, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er nå under utprøving prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor er det viktig at landene er i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftetforkant av utviklingen, og er ment å sørge bevisste på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold til nye dyre legemidler, og eldre forsyningskritiske legemidler. Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at voksne to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetansearbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og på rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring av nye effektive legemidler til en riktig pris. Med det formål å åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å knytte seg til samarbeidet når det er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler, og noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at de får veiledning om hvilken opplæring de trengerfelles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, og hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi begge land sikres en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:merverdi.

Bakgrunn. Med forankring Krokeide yrkesskole så dages lys for 60 år siden, i Meld1946. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenhengBakgrunnen var den store folkesykdommen tuberkulose, med modulstrukturerte læreplaner stiftelsen av Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (i dag: LHL) i 1943. Å etablere en yrkesskole for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektettuberkuløse ble straks en av organisasjonens store saker. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten For mange tuberkuløse var omskolering selve forutsetningen for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning vende tilbake til arbeidslivet. Forsøkene følges Etter anbefaling fra daværende forsvarssjef, Kronprins Xxxx, ble det tidligere tyske kystartilleriets sentrale kommandoplass 2,5 mil syd for Bergen overdratt til LHL, og evalueres høsten 1946 ble de første 50 elevene tatt opp ved skolen. Fagkretsen besto av forskningsmiljøet ideas2evidencetreskjæring, lettere snekkerarbeid, dekorasjon, og rosemaling, tredreining og radioteknikk. Skolen med det tilhørende internatet startet opp i de etterlatte militærbygningene. Offisiell åpning var 10. november 1946. Fra starten var det 18 stillinger ved Krokeide yrkesskole til å ivareta undervisning, helse- og kurdelen, samt kjøkken, vask og vedlikehold. Driften ble basert på innsamlede midler fra privatpersoner, idrettslag, sanitetsforeninger og små tilskudd fra det offentlige. Og noe kom fra pølsesalg og lotterier, pengeautomater og ballongsalg. Fra 1947 kom stadig mer av midlene fra det offentlige. Siden 1946 har LHL bygd opp en moderne attføringsskole ved Krokeide. Skolens fagtilbud har endret seg i takt med utviklingen og endringene i samfunnet for øvrig. Dagens fagkrets består av data og programmering, oppdatering av teoretisk kunnskap og allmenne fag i tråd med offentlige læreplaner, samt 3-årig elektrolinje som gir tilbud innen elektrofagene. Krokeide videregående skole, som er skolens navn fra 1.1.2006, er i dag landets eneste yrkesskole for voksne funksjonshemmede og er tilrettelagt for svært mange grupper av funksjonshemmede. I 1962 ble den første utbyggingen ved Krokeide videregående skole påbegynt. Etter utvidelsen økte elevtallet betraktelig. I 1972 kom neste byggetrinn. Skolen ble utvidet med et helsebygg som inneholdt gymsal, svømmehall og et nytt internat. I 1978 ble det lagt en etasje på skolebygget, samtidig som et tredje internat ble innviet. I 1994 ble det gamle ”økonomibygget” revet og erstattet av et nytt servicebygg med bl.a. ny kantine for elevene og for første gang: felles kantine for alle ansatte. Som et minne er de gamle murene fra det opprinnelige kystartilleriet bevart i servicebygget. I 2000 sto den femte og foreløpig siste utbyggingen klar til bruk: administrasjonsbygget. Ved Krokeide videregående skole har det i alle år pågått ombygging og utbedring av standarden. De opprinnelige firesengsrommene med dusj og toalett bak forheng på gangen, er blitt til ensengsrom med eget toalett og bad. Alle bygninger er blitt kontinuerlig vedlikeholdt og oppgradert. Krokeide videregående skole er i dag Krokeidebygdas største arbeidsplass. Skolen er svært viktig for lokalmiljøet. Gymsalen og svømmehallen er i flittig bruk og til glede for det lokale idrettslaget og andre lokale organisasjoner. Senteret er blitt en krumtapp i mange av bygdas aktiviteter. I 1986 startet LHL opp rehabiliteringskurs for hjertesyke. Flere tusen deltakere har gjennomgått kursene. Målet med følgeevalueringen hjerterehabiliteringen er å undersøke gi deltakerne tryggheten tilbake etter sykdommen gjennom informasjon og samtaler, fysisk trening, kostholdsveiledning og hjelp til livsstilsendring. Frem til 2005 ble hjerterehabiliteringen på Krokeide finansiert av LHL, uten offentlig støtte. Fra 2006 har Helse Vest RHF inngått avtale med Krokeidesenteret om tiltakene levering av institusjonsbaserte rehabiliteringstjenester ved hjertesykdom. Krokeide kan i dag ta imot inntil 16 deltakere på hjerterehabiliteringsopphold. Med den utvidelse av kapasitet i spesialisert rehabilitering som prøves ut er signalisert fra Helse Vests side i forsøkene gir ønskede gevinsterde nærmeste årene, både struktureltog med den anerkjennelse for kvalitet som ligger i avtalen for 2006, prosessuelt vil det ligge en forventning til Krokeidesenteret om å kunne tilby betydelig økt kapasitet. Hensikten med reguleringsplanen for Krokeidesenteret er å regulere og resultatmessiglegge rammene for en videreutvikling og videre utbygging av eiendommen. Reguleringsplanen har også til hensikt å se på trafikkforholdene rundt Krokeidesenteret, deriblant atkomst, parkering og det totale trafikkbildet. Det store udekkede behovet for rehabiliteringsplasser på ulike forvaltningsnivåer Vestlandet, gjør at en utvidelse på Krokeide er av stor betydning. LHL er landets største pasientorganisasjon. En organisasjon av mennesker som lever med kronisk sykdom og funksjonshemning. LHL driver i dag sju rehabiliteringssentre over hele landet. I tillegg driver LHL to av landets fremste medisinske klinikker for ulike målgrupperhjerte- og lungesyke. Første delrapport ble offentliggjort LHLs engasjement innen attføring og rehabilitering har røtter tilbake til organisasjonens stiftelse, og Krokeide var starten på det som i november 2018:dag er blitt en viktig politisk og faglig drivkraft i rehabiliteringsfeltet. Med reguleringsplanen ønsker LHL å gjøre det som er mulig for å ivareta og videreføre Krokeidesenterets tradisjoner, og derved sikre at senteret også i fremtiden fyller den rollen det gjør i dag, nasjonalt, regionalt og lokalt.

Bakgrunn. Med forankring Vi viser til henvendelse fra OED datert 21.5.2019 vedrørende søknad fra Sira-Kvina kraftselskap (6.5.2019) om ytterligere planendringer for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølmagasinet. I innstillingen for opprinnelig søknad fra 2015 behandlet vi en planendring som kort oppsummert gikk ut på å legge noe av vannveien i Meldrør fremfor tunnel, flytte inntaket og ta inn mere vann fra en sidebekk (Reinsdalsbekken). St. 16 Vi anbefalte ikke de omsøkte planendringene og la særlig vekt på virkningene av inngrepene for en rødlistet naturtype, landskap (2015/16)rørbro) og vannføringen i Knabeåna. En eventuell overføring av Reinsdalsbekken ville fraføre ytterligere vann fra Kvina som, «Fra utenforskap i forbindelse med utarbeidelse av Miljødesign Kvina med tilhørende vannbank, var forutsatt å renne til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - Kvina. For ytterligere bakgrunnsinformasjon om saken viser vi til vår innstilling som ble oversendt OED 19.12.2018. I den justerte planendringssøknaden frafaller Sira-Kvina nå ønsket om å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017ta inn Reinsdalsbekken, men som nå opprettholder søknaden om at deler av vannveien skal gå i rør fremfor tunell. Rørtraseen er forlenget til 31.7.2023videre justert for å unngå inngrep i myr, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrereFigur 1. Det gjennomføres er gjennomført oppfølgende undersøkelser for naturmangfold i tillegg forsøk Knabedalen. Det ble ikke gjort registreringer av vesentlige naturverdier i Knabedalen med modulstrukturerte læreplaner unntak av terrengdekkende myr (rødlistet som VU) som ikke vil bli berørt i vesentlig grad. Rørgatetraseen går nå langs en trasé som vurderes som mindre konfliktfylt enn det som var tilfelle da virkningene av planendringene ble vurdert i 2017. Traseen går i hovedsak gjennom blåbærskog i ulike og fattige utforminger som bjørk, furu og gran. Sira-Kvina fremhever følgende hovedgrunner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen planendringen: «Hovedgrunn for søknad om endring til rør fremfor tunnel er reduksjon av byggetid på videregående skole nivåett år, som medfører ett år ekstra med produksjon tilsvarende over 100 GWh. Dette oppdraget er tildelt UtdanningsdirektoratetReduksjon av byggetid skyldes at man kan drive tunneler parallelt med etablering av rørgate. Med dagens kraftpris utgjør dette en forskjell i lønnsomhet på over 35 mill. kr. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring utbyggingskostnaden og prosjektrisiko for voksne, å prøve ut muligheten kostnadsoverskridelser lavere for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring røralternativet som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:utgjør ytterligere gevinst.»

Bakgrunn. Med forankring Fra 2007 har Rindal kommune hatt en avtale – en såkalt forvaltningsavtale – med Svorka Energi vedr. omsetning av vår konsesjonskraft. Det vises til sak i Meldformannskapet 09.03.06 Før den tid – tilbake til midt på 1990-tallet – ble også vår konsesjonskraft solgt til Svorka Energi de fleste år, men da ikke etter prinsippet om forvaltning, men mer det en kan kalle et direktesalg av den kraftmengden vi har til disposisjon. St. 16 (2015/16)Konsesjonskrafta ble også noen få år ”solgt tilbake” til Statkraft.) Den avtalen vi har med Svorka Energi nå er en avtale med et treårsperspektiv på forvaltningen, «Fra utenforskap og en oppsigelsestid på 12 måneder. Forvaltningen skjer til ny sjanse»lav risiko og en risiko som er avklart på forhånd. I utgangspunktet er denne forvaltningsavtalen ment å – over tid – gi en pris på konsesjonskraften som er svært lik markedsprisen. Dette har også skjedd de årene vi har hatt denne avtalen. Svorka Energi har imidlertid i avtalen en mulighet til å drive aktiv forvaltning innenfor en ”trang ramme”. (Svorka kjøper seg hjelp til denne aktive forvaltningen – sammen med sin egenproduserte kraft) De to første årene ga denne aktive forvaltningen et lite positivt bidrag, mens i den senere tid har Kunnskapsdepartementet det gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - negativ avkastning. SÅ over tid har kommunen fått en pris svært lik markedsprisen. Rådmannen mener avtalen har fungert etter forutsetningene som en la ved inngåelsen. Vi har lite og ikke noe arbeid med salget, det er lav risiko og forventningen over tid er å sette få markedspris for krafta (eller litt mer) – OG sist, men ikke minst – få forholdsvis stabil inntekt fra salget fra år til år. I en forvaltingsrevisjonsrapport i 2009 ble det imidlertid satt spørsmålstegn ved om salget var i henhold til det offentlige innkjøpsregleverket. I forvaltningsavtalen er det nemlig slik at Svorka Energi tar seg betalt for å ”gjøre jobben vedr. forvaltningen”. Samtidig var LVK i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner et arbeid for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging inngå landsomfattende rammeavtaler som kommunene kunne benytte seg av grunnleggende ferdigheter - ved forvaltning av konsesjonskrafta. Det ble da bestemt at Rindal kommune skulle avvente dette arbeidet før en tok en beslutning om å utvikle e-læringstilbud ”gå videre i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge saken”. Rådmannen vil beklage at dette har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017tatt så lang tid, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene hovedgrunnen er at flere får LVK sitt arbeid med å få på plass rammeavtalene først var på plass i august/september i fjor. Arbeidet/avtalene ble også slik at om en kompetanse som gir grunnlag for skulle benytte seg av disse avtalene ble det umulig å gi det lokale kraftselskapet (her; Svorka) anledning til å delta i konkurransen. Om en mer varig tilknytning til arbeidslivetskal få det til, må en lage en konkurranse ”helt fra bunnen” og det er meget ressurskrevende. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut Slik stod saken i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:september 2010.

Bakgrunn. Med forankring Foretaksmøtet i MeldHelse Sør-Øst RHF vedtok 29. St. 16 (2015/16)juni 2017 å overføre ansvaret for spesialisthelsetjenester til innbyggere i kommunene Kongsvinger, «Fra utenforskap Grue, Nord-Odal, Sør- Odal, Eidskog og Nes fra Sykehuset Innlandet HF til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk Akershus universitetssykehus HF. Overføringen skjer med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år virkning fra 1. august 2017februar 2019. Endringen av foretakstilhørighet vil bli gjennomført som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kap. 16. Akershus universitetssykehus overtar ansvaret for pasienter i opptaksområdet, men personell og totaløkonomi, inklusive bygg og medisinsk-teknisk utstyr. Prehospitale tjenester for Akershus opptaksområde utføres i dag av Oslo universitetssykehus HF. De prehospitale tjenestene for opptaksområdet til Kongsvinger sykehus, DPS og BUP overføres derfor fra Sykehuset Innlandet til Oslo universitetssykehus den 1. februar 2019. Overføringen skjer i samsvar med bestemmelsene i helseforetaksloven § 50 og det er utarbeidet en avtale mellom foretakene som nå omhandler virksomhetsoverføringen (vedlegg1). Overdragelsen følger av vedtak gjort i foretaksmøte i Helse Sør-Øst. Overdragelsen er forlenget forberedt i et bredt sammensatt prosjektarbeid ledet av Helse Sør-Øst og med medlemmer fra Sykehuset Innlandet og Akershus universitetssykehus. Det planlegges nødvendige forberedelser ved Kongsvinger sykehus, DPS og BUP til 31.7.2023å bli en integrert del av spesialisthelsetjenestetilbudet til Akershus universitetssykehus. Overføringen vil i stor grad påvirke øvrige enheter, jfi særlig grad de somatiske divisjoner på Nordbyhagen og det sykehusbaserte tilbudet innen divisjon for psykisk helsevern. tildelingsbrevet Det legges til grunn at Akershus universitetssykehus etter gjennomførte forberedelser kan motta og overta ansvaret for tjenesteytingen. Det vil også etter overdragelsen vil bli gitt tilfredsstillende tjenestekvalitet til befolkningen i hele opptaksområdet. Ansatte som følger med i virksomhetsoverdragelsen vil fortsette sitt arbeid der de er lokalisert i dag. De ansatte er holdt orientert underveis i prosessen, samtidig som tillitsvalgte og verneombud har vært involvert i arbeidet med overføringen. Akershus universitetssykehus overtar virksomhetens andel av Sykehuset Innlandets basisramme for finansiering av tjenester slik at den inngår i Akershus universitetssykehus’ inntektsramme fra Kunnskapsdepartementet Helse Sør-Øst fra overføringsdato. Overtakelsen vil for noen deler av driften ved Nordbyhagen medføre økt aktivitetsnivå og økte driftskostnader. Innenfor de mottatte økonomiske rammer, er dette ivaretatt i forslag til Kompetanse Norge budsjett for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment . Gjennomføring av en virksomhetsoverføring av denne størrelse innebærer en viss risiko. Med de iverksatte risikoreduserende tiltakene vurderes likevel risikoen å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt være akseptabel. Administrerende direktør anbefaler styret å gi sin kompetanse, at de får veiledning tilslutning til avtalen om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrerevirksomhetsoverdragelse. Det gjennomføres bes videre om at styret gir administrerende direktør fullmakt til å signere overføringsavtalen på vegne av helseforetaket etter vedtak i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- foretaksmøte samt fullmakt til å signere kjøpsavtaler og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del andre avtaler som følger av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del overdragelsen.. Vår ref: 17/13094-30 Side 2 av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:6

Bakgrunn. Med forankring Prosjektet er initiert etter en tilstandsvurdering av eksisterende skolebygg i MeldBurfjord og vurdering av mulighet for å få tilfredsstillende læringsareal etter en oppgradering av eksisterende skolebygg. St. 16 (2015/16)Total renovering av eksisterende skolebygg med ombygging og brukertilpasninger er kalkulert til 57,1 mill. kroner. Det er i samme tilstandsvurdering sett på en løsning med renovering av eksisterende hallfløy, «Fra utenforskap rivning av undervisningsfløy og nybygg som erstatning for dette og dagens undervisningslokaler i Betjeningsboligen og Gullstien. Dette alternativet er oppgitt til å kreve en investering i størrelsesorden 57-59 mill. kroner. Levetidsvurdering indikerer at alternativ med å rive undervisningsfløy og bygge nytt gir den beste totalløsningen. Kommunestyret i Kvænangen kommune har i sak PS 2/15 Prosjektoppstart for bygging av Kvænangen barne- og ungdomsskole vedtatt følgende: Utarbeidelse av romprogram for ny sjanse»Kvænangen barne- og ungdomsskole hvor skolens lærere og ansatte har bidratt og kommet med innspill, er i hovedsak blitt drevet i regi av prosjektleder og fagavdelingene. Etter utarbeidelsen av romprogrammet er det nedsatt en bruker- og styringsgruppe som har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette tilbakemelding på skisseforslag. Romprogrammet tar utgangspunkt i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner et øvre elevtall på 195 elever. Totalt elevtall i kommune inklusive Kjækan skole er i år 135 elever og prognosene i årene fremover tilsier at elevtallet vil gå ytterligere ned, men det er allikevel viktig at vi dimensjonerer skolen slik at det er rom for voksne en positiv elevtallsutvikling. Siste skriftlige rapportering til politisk organ ble gjort i administrasjonens forslag til budsjett og økonomiplan. Vedtatt budsjett og økonomiplan tar utgangspunkt i en totalramme på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy 60 millioner kroner fordelt på 30 millioner kroner i 2016 og det samme i 2017. Innenfor denne kostnadsrammen er det prioritert realisering av skolebygg og det skal også vurderes opsjonsmuligheter for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidetidrettshall, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet tar sikte på tre år fra 1. august at nytt skolebygg skal være ferdigstilt til skolestart/ høsten 2017, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:.

Bakgrunn. Med forankring i MeldPersonlig bekledning og utrustning (PBU) er av sentral betydning for Forsvarets operative evne. St. 16 (2015/16)Uniformen er del av Forsvarets visuelle profil, «Fra utenforskap til ny sjanse»den skal reflektere Forsvarets verdier og hold- ninger utad, har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående samtidig som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at gir Forsvarets personell fysisk beskyttelse gjennom de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivåkravspe- sifikasjonenei artiklene må oppfylle. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratetgjelder blant annet ABC-vern, brannmotstand, IR- signatur, beskyttelse mot vær og vind, kulde og varme. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksneUniformen fungerer som førstelinje HMS. Bekledning samt utstyr utover bekledning som stridsvest, å prøve ut muligheten sekker, våpen og så videre, gir soldatene nødvendige forutsetninger for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæringkunne løse oppdrag. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO PBU er med andre ord en sentral grunn- leggende forutsetning for operativ virksomhet. Den uttalte målsetningen til Forsvarets logistikk organisasjon, heretter FLO, er 100% leveringsservice innen PBUii. I dag er det meste PBU-materiellet i Forsvaret utformet med utgangspunkt i den mannlige ana- tomien. Selv om en del av dagens PBU fungerer tilstrekkelig også for kvinner, er det med en økende andel militært ansatte kvinner i Forsvaret en forventning om at PBU i større grad tilpas- ses og møter deres behov også. Hæren har siden opprettelsen i 1628, ervervet seg lang erfaring med å kle opp og utstyre solda- ter, fortrinnsvis menn (Leerand, 2015). I 1984 ble yrkesmessig likestilling en realitet, før dette var kvinner ekskludert fra stridende stillinger (Xxxxxxxx, Xxxxx og Xxxxx, 2015). Yrkesmessig likestilling ga kvinner samme muligheter som menn i organisasjonen, på frivillig basis (Steder & Fauske, 2012, s. 7). Forsvaret og Hæren har følgelig 34 års erfaring med å kle opp og utruste et større satsingsområdegradvis økende antall militære kvinner. I dag er antallet militært ansatte kvinner i Hæren 369 (Hærstaben Personell, og er ment å svare 2018). I 2008 var antallet militært ansatte kvinner i Forsvaret totalt 925 (Forsvarets årsrapport 2011, s. 105). Fra 2008 til 2017 økte dette antallet til 1341, en betydelig økning på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant68% (Forsvaret, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå2018). Det overordnede målet følger av langtidsplanen for forsvarssektoren «Kampkraft og bærekraft» at det er en prioritert målsetning å øke andelen kvinner i førstegangstjeneste og i den militære profesjon (FD, 2015 - 2016). Tiltak som sesjonsplikt for kvinner ble innført i 2010 (Gerhardsen, 2018). I 2016 ble allmenn verneplikt innført, alle kvinner og menn født etter 1997 har i dag rett og plikt til å gjennomføre førstegangstjeneste (Forsvaret, 2018). Med dette har antallet kvinner som fullfører ordinær førstegangstjeneste økt betraktelig, med forsøkene 58% siden 2012 (Forsvaret, 2018). Det er grunn til å tro at flere får en kompetanse jo fler kvinner som gir grunnlag fullfører førstegangstjenesten, desto større blir re- krutteringsgrunnlaget til videre tjeneste. Dersom denne trenden vedvarer vil Forsvaret se ytter- ligere økning i andel og antall militært ansatte kvinner i årene som kommer. Dette legger fø- ringer for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges forsyning og evalueres tilpasning av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og PBU-tjenesten for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:hele Forsvaret.

Bakgrunn. Med forankring Landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenestene i Meld2010 ble gjennomført som regionale tilsyn, der Helsetilsynet i fylkene selv valgte tilsynstema for hver helseregion. St. 16 Tilsynene fordelte seg slik: • Slagbehandling (2015/16helseregion Nord) • Kommunikasjon i helseforetak (helseregion Midt) • Små fødeavdelinger (helseregion Midt) • Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (helseregion Midt) • Diagnostisering og utredning av brystkreft (helseregion Vest) • Avtalespesialister innen psykisk helsevern (helseregion Sør-Øst) • Behandling av hoftebrudd og ved hofteprotesekirurgi (helseregion Sør-Øst) I Helse Nord er det gjennomført regionalt tilsyn med spesialisthelsetjenesten, der tema har vært om mottak og behandling av pasienter med mistanke om akutt hjerneslag er organisert og blir styrt i samsvar med helselovgivningens forsvarlighetskrav og nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag (Helsedirektoratet 2010, IS- 1688). Det er gjennomført tilsynsbesøk ved fem sykehus i perioden 8. mars 2010 til 28. april 2010: • Helgelandssykehuset Mosjøen • Nordlandssykehuset Vesterålen • Universitetssykehus Nord-Norge Harstad • Universitetssykehus Nord-Norge Narvik • Helse Finnmark Hammerfest Vurdert opp mot Helse Nords verdier har denne saken betydning for kvaliteten av de tjenestene vi tilbyr, «Fra utenforskap da den avdekker mangler og forbedringspotensialer. Helsetilsynene i Nordland, Troms og Finnmark trekker spesielt fram følgende funn/hovedkonklusjoner som viste seg å være gjennomgående ved de fleste eller alle sykehus som det er gjennomført tilsyn med: • Sykehusene hadde generelt gode rutiner for den første akutte fasen med varsling, mottak, primær diagnostikk og akuttbehandling. • Det var stort fokus på å unngå tap av tid ved diagnostisering og utredning i akuttfasen av tilstander som kan være akutte hjerneslag med indikasjon for trombolytisk behandling. • Forsinkelse i behandlingsoppstart oppstår, fordi pasient/pårørende tar sent kontakt med lege/helsetjeneste. • Opplæring og bruk av kvalitetssystemet Docmap var mangelfull ved fire av sykehusene. Tilsynet registrerte avvik ved tre sykehus: • Nordlandssykehuset Vesterålen • Helse Finnmark Hammerfest • Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helsetilsynet ga en merknad til ny sjanse»Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Harstad. Når det gjelder tilsynene i øvrige helseregioner, har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne tilsynene avdekket brudd på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging regelverk innenfor alle tilsynstemaer. Selv om en på bakgrunn av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenhengregionale tilsyn ikke kan si noe om hvordan det står til på landsbasis, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående er noen funn av en karakter som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidetgir grunn til bekymring, og disse Helsetilsynet har anbefalt at oppfølging på landsbasis bør vurderes. Det vises her til punkt 2 Funn og tendenser i brev av 23. juni 2011 fra Helsetilsynet til Helse- og omsorgsdepartementet som er nå under utprøving vedlagt. Tiltakene som er satt i et forsøk verk etter tilsynet ved Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik er vurdert som opprinnelig tilstrekkelige, og Helsetilsynet har avsluttet saken. To av sykehusene, Helse Finnmark Hammerfest og Nordlandssykehuset Vesterålen hadde en varighet på tre år fra ikke etablert slagenhet, slagteam eller annen koordinert tverrfaglig slagbehandling. Saken er tatt opp flere ganger i regionalt fagråd for hjerneslag, senest 20. juni 2011. Helse Nord RHF har tatt opp saken i oppfølgingsmøter med Nordlandssykehuset HF og Helse Finnmark HF i juni 2011. Slagenheten i Hammerfest skal åpnes 1. august 2017november 2011. Det foregår nå ombygging. Helse Nord RHF vil følge opp disse sakene videre, men som nå inntil avvikene er forlenget lukket. Merknad til 31.7.2023Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad er gitt på bakgrunn av forbedringspotensial, jfnår det gjelder å implementere sykehusets kvalitetssystem (Docmap) på avdelingsnivå. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen KompetanseløftetDette er fulgt opp, og det nå gis systematisk opplæring i bruk av Docmap til sykepleiere og leger, samt at den som får opplæring, dokumenterer dette ved signering. Når det gjelder generelle hovedkonklusjon om mangler ved opplæring og bruk av kvalitetssystem Docmap, går dette i hovedsak på avvikssystemet. Ny Docmap versjon 7.0 har vesentlige forbedringer i avviksmodulen. Versjonen er ment å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trengerunder implementering i Helse Nord, og det skal gis systematisk opplæring i alle helseforetakene. I tillegg er det flere beslutninger fra Helse Nord RHF som er under implementering og som skal yterligere bidra til at de får tilbud om nødvendig, fleksibel Docmap blir brukt slik forutsatt. Det vises her til brev fra Helse Nord RHF til Helse- og tilpasset opplæring Omsorgsdepartementet av 1. september 2011 som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 svar på brev fra Statens helsetilsyn vedrørende svikt i pasientadministrative systemer og elektroniske pasientjournaler (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVOEPJ/PAS). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, Av dette brevet siteres herunder Pkt. 1. mangelfull risiko- og kvalifiserer for inntak konsekvensanalyser knyttet til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk kritiske prosesser ved innføring og opplæring i norsk bruk av elektroniske pasientadministrative systemer og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring elektronisk pasientjournal – som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018følger:

Bakgrunn. Med forankring Forbrukertilsynet fører tilsyn med at næringsdrivendes avtalevilkår og handelspraksis som rettes til forbrukere ikke er i Meldstrid ufravikelig forbrukerlovgivning, på grunnlag av forbudet mot urimelig handelspraksis i markedsføringsloven § 6.1 Dette innebærer at Forbrukertilsynet indirekte fører tilsyn med at banker og andre overholder finansavtalelovens regler, i den grad loven angir ufravikelige forbrukervernregler.2 Fra 1. St. 16 januar 2023 fører Forbrukertilsynet direkte tilsyn med at reglene i ny finansavtalelov overholdes overfor forbrukere.3 For mer informasjon, se xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx. Forbrukertilsynet har selv undersøkt bankenes praksis med tilbakeføring av tap som følge av uautoriserte transaksjoner. Dette på bakgrunn av klage fra rettshjelpsprosjektet ID-juristen på bankenes praktisering av tilbakeføringsplikten, samt praksis fra Finansklagenemnda og uttalelser i Finansklagenemndas årsberetning for 2020 som viser at bankene ikke praktiserer tilbakeføringsplikten i tråd med loven. Forbrukertilsynet kontaktet en rekke banker og ba om en redegjørelse og oversending av dokumentasjon for hvordan tilbakeføringsplikten til forbrukere ved uautoriserte transaksjoner praktiseres. Vi undersøkte innsendt dokumentasjon fra de fleste av bankene som sendte inn dokumentasjon. 1 Lov av 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (2015/16markedsføringsloven). 2 Lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) 3 Lov av 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler. For å sikre forbrukervernet er det viktig at bankene i behandling av saker hvor forbrukere bestrider å ha ansvar for tap ved uautoriserte transaksjoner, «Fra utenforskap følger de forpliktelser som finansavtaleloven pålegger banken. Forbrukertilsynets undersøkelser viser mange norske banker bryter finansavtalelovens regler på flere punkter. Finansavtaleloven har strenge reguleringer av forbrukernes krav om tilbakeføring av tap ved uautoriserte transaksjoner. Bakgrunnen for dette er at samfunnet er tjent med bruk av elektroniske betalingstjenester. Tap som følge av uautoriserte transaksjoner kan imidlertid gjøre at forbrukere stilles i en vanskelig økonomisk situasjon. Samtidig vil det ofte være vanskelig, både for banken og for kunden, å bevise hendelsesforløpet rundt en uautorisert betalingstransaksjon. Bankene har på sin side anledning til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner fordele ansvaret over kundemassen. Derfor legger finansavtaleloven opp til at bankene som utgangspunkt skal være ansvarlig for voksne på nivået under videregående opplæring - slike tap. Det klare utgangspunktet er at banken plikter å utvikle verktøy tilbakeføre hele beløpet til forbrukere som bestrider å ha ansvar for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner den uautoriserte transaksjonen. Eventuelt fradrag for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner egenandel er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år begrenset til kr 1 200 (kr 450 fra 1. august 2017januar 2023). Tilbakeføringen skal skje umiddelbart etter reklamasjon. Dersom forbruker ikke påtar seg ansvaret for transaksjonen, men som nå hvilket forbruker ikke gjør dersom forbruker reklamerer, må banken innen fire uker bringe saken inn for Finansklagenemnda eller domstolene for avgjørelse. Banken kan ikke holde tilbake beløpet uten å ta saken inn for Finanklagenemnda eller domstolene for avgjørelse innen fire uker fra reklamasjonen. Siden våre undersøkelser viser at det er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftetmange banker, og er ment ikke bare enkeltaktører, som må endre sin praksis til å sørge være i samsvar med lovens krav, sender vi ut dette orienteringsbrevet. I punkt 1.2 har vi oppsummert hva vi ber bankene gjøre. I punkt 2 redegjør vi for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetansetilbakeføringsplikten etter finansavtaleloven §§ 37 og 35. I punkt 3 har vi inntatt eksempler på funn fra gjennomgangen vi har hatt av dokumentasjon innsendt fra bankene, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO gi eksempler på hva som utgjør brudd på bestemmelsene. I punkt 4 har vi redegjort nærmere for forventningen vi har til bankene fremover, samt for våre planer for kontroll med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del at lovens krav overholdes av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:bankene.

Bakgrunn. Med forankring I Trondheim kommune er det et stort antall eiendommer som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett. Disse har egne avløpsanlegg av varierende kvalitet. Enkelte er nybygd eller oppgradert i Meldnyere tid og holder en forsvarlig standard etter dagens krav, mens andre er av eldre dato har en lavere standard. St. 16 (2015/16)Erfaringsvis kan også nyere anlegg være feilkoblet, «Fra utenforskap underdimensjonert eller ha andre feil som medfører uønskede utslipp. Utslipp fra dårlige avløpsanlegg kan medføre en forurensningsmessig belastning på miljøet, spesielt i vannforekomster. Det kan også medføre et hygienisk problem i forhold til ny sjanse», spredning av smittestoff rundt utslippstedet. Kommunen har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - et mål om å sette bedre miljøkvaliteten i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for vannforekomster som er påvirket av forurensning. I perioden 1995 til 2002 ble det foretatt en kartlegging av grunnleggende ferdigheter - mindre avløpsanlegg i Trondheim kommune. Registreringsarbeidet ble utført av studenter i sommerjobb, og registreringene ble oppsummert i prosjektrapport etter hver sesong. Arbeidet var lagt opp områdevis og det ble foretatt registreringer i en eller flere soner per sesong. Det ble totalt registrert 2050 anlegg som ikke var tilkoblet kommunalt nett, og dominerende utslippsløsning var slamavskiller med direkte utslipp (1159 anlegg). De øvrige fordelte seg på minirenseanlegg, tett tank, sandfilter, infiltrasjon og direkte utslipp. Arbeidet er oppsummert i rapporten Mindre avløpsanlegg i Trondheim kommune fra 2002. Etter 2002 har det blitt utført systematiske registreringer av mindre avløpsanlegg i nedslagsfeltene til kommunens drikkevannsforsyning. Dette har blitt fulgt opp med pålegg for å utvikle e-læringstilbud sikre at avløpsanleggene oppfyller kravene som gjelder i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge disse sonene. I 2012 ble det gjennomført en kartlegging av anlegg i Eklesbakken og Bratsberg avløpssoner. Kommunen ønsker å gjennomføre nytt tilsyn nå for å ha et best mulig grunnlag for å vurdere forurensningssituasjonen og behovet for oppgradering av private anlegg eller behov for utbygging av kommunale fellesanlegg. I 2007 ble det utarbeidet retningslinjer for Utslipp av sanitært avløpsvann for boliger, hytter og lignende mindre enn 50 pe. I retningslinjene er det blant annet miljømål for vannkvalitet, soneinndeling med rensekrav, aktuelle renseløsninger mv. Retningslinjene inneholder også en plan for tiltak i spredt bebyggelse hvor de enkelte områdene er prioritert tidsmessig. Retningslinjene er under revisjon, og vi avviker noe fra prioriteringene. Bakgrunnen for dette er blant annet utbygging av kommunalt avløpsnett i enkelte områder, og økt press på utbygging i områder uten utbygde kommunale avløpsanlegg. Spongdal og Flakk/Rye avløpssoner har valgt å se de tre oppdragene i sammenhengca 350 separate avløpsanlegg hver, dvs ca 700 til sammen. Noen av disse har felles utslippsledning. På Rye er det også en kommunal utslippsledning, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede private slamavskillere tilknyttet. Disse skal også inngå i kontrollen. Det er stort sett boligbebyggelse i disse områdene med jordbruk og sektorsamlende komponenten småindustri, samt en del fritidsboliger. På sikt er det planer om å bygge ut kommunale avløpsledninger i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og deler av disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017områdene, men som nå topografi og bosettingsmønster gjør at en ikke kan regne med å tilkoble alle anlegg. På bakgrunn av ovenstående er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment det nødvendig å sørge for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi gjennomføre en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten befaring for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæringkontrollere private avløpsanlegg til all bebyggelse innen avløpssonene. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for For å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert gjennomføre denne kontrollen har kommunen behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksneassistanse. Opplæringen Data fra kontrollen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir gi grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres videre oppfølging av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:anlegg samt supplere kommunens fagdatabaser.

Bakgrunn. Med forankring På vegne av Aker BP ASA, Equinor ASA og LOTOS Exploration & Production Norge AS, søkte Aker BP ASA den 5. november 2021 om konsesjon etter energiloven § 3-1 og havenergilova § 3-2 for å bygge og drive en ny ca. 261 km lang kraftledning mellom Samnanger transformatorstasjon og Yggdrasil-feltet (tidligere NOA og Krafla) i MeldNordsjøen, ny transformatorstasjon i Børdalen i Samnanger kommune og nytt kompenseringsanlegg ved Årskog i Fitjar kommune. St. 16 Tiltakshaver sendte tilleggssøknad 2. juni 2022 om arealutvidelse av Samnanger transformatorstasjon på vegne av Statnett SF, og om endret utforming av Børdalen transformatorstasjon. Anleggene innenfor grunnlinjen krever konsesjon etter energiloven, mens anleggene utenfor krever konsesjon etter havenergilova. I saker om kraft fra land til petroleumsinstallasjoner har Olje- og energidepartementet (2015/16), «Fra utenforskap OED) etter fast praksis bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å sende departementet en innstilling i stedet for å fatte vedtak. NVE har mottatt 35 høringsuttalelser til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenhengsøknaden og 4 høringsuttalelser til tilleggssøknaden. Høringsuttalelsene, med modulstrukturerte læreplaner tiltakshavers merknader, er referert i NVEs Bakgrunn for voksne innstilling pkt. 2.3 og pkt. 2.5. Flere høringsparter, inkludert Bjørnafjorden og Samnanger kommuner og Vestland fylkeskommune, er kritiske til elektrifisering av petroleumsfeltene og hvordan dette vil påvirke strømprisene og kraftforsyningen i regionen. Flere av miljøorganisasjonene peker på nivået under videregående at kraft fra land legger press på naturen og at klimagevinsten er begrenset, eller negativ. Fitjar kommune er positiv til tiltaket. Postadresse Postboks 8148 Dep 0033 Oslo xxxxxxxxxx@xxx.xxx.xx Kontoradresse Xxxxxxxxx 00 xxx.xxx.xx Telefon* 00 00 00 00 Xxx.xx. 977 161 630 Avdeling Energi- og vannressursavdelingen Saksbehandler Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx 22 24 62 69 Statnett har uttalt til meldingen om prosjektet at Samnanger anses som den overordnede et samfunnsmessig rasjonelt tilknytningspunkt og sektorsamlende komponenten at det er ledig kapasitet i totalprosjektetnettet til det omsøkte forbruket. Nye modulstrukturerte læreplaner Statens Vegvesen (SVV) har fremmet innsigelse til sjøkabeltraseen i Bjørnafjorden, da de mener traseen vil være i vesentlig konflikt med nasjonale interesser knyttet til gjennomføring av vedtatt kommunedelplan for fergefri E39 Stord-Os med planlagt bro over Bjørnafjorden. NVE har vurdert at sjøkabeltraseen ikke vil være til hinder for etablering av broen over Bjørnafjorden, eller gir så store ulemper at traseen ikke kan aksepteres. Etter NVEs vurdering er utarbeidetdet et privatrettslig forhold mellom SVV og tiltakshaverne. NVE har oversendt innsigelsen som underlag for videre saksbehandling i OED. I innstilling til departementet av 12. oktober 2022 tilrår NVE at det gis tillatelse til en ca. 11 km lang 145 kV kraftledning mellom Børdalen og Ospeviki og en ca. 250 km lang 145 kV sjøkabel til Yggdrasil, ny transformatorstasjon i Børdalen, en ca. 360 meter lang 420 kV jordkabel mellom Samnanger transformatorstasjon og disse nye Børdalen transformatorstasjon, arealutvidelse av Samnanger transformatorstasjon og et kompenseringsanlegg i Fitjar. I e- post til departementet av 22. november 2022 presiserer NVE at tilrådningen også gjelder tilknytning av driftsstrøm for Børdalen og Årskog stasjoner til nærliggende distribusjonsnett med henholdsvis 200 og 80 meter lang 22 kV jordkabel. NVE har vurdert hvilke av de omsøkte løsningene for kraft fra land som er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet mest rasjonelt, på tre år fra 1. august 2017, men som nå er forlenget grunnlag av at alt planlagt forbruk har rett på tilknytning til 31.7.2023nettet, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet tilknytningsplikten i energiloven § 3-4. NVE legger for øvrig til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftetgrunn Statnetts vurdering om at Samnanger transmisjonsnettstasjon er et sterkt punkt i nettet, og at det er ment driftsmessig forsvarlig å sørge tilknytte økt forbruk her. Forbruket fra tiltaket inngår som ventet forbruksvekst i regionen, og inngår i datagrunnlaget i NVEs Langsiktig kraftmarkedsanalyse fra 2021. NVE legger for øvrig til grunn at voksne anleggene det gis tillatelse til betales av tiltakshaverne, og ikke av nettkunder gjennom nettleien. OED sendte NVEs innstilling på høring 31. oktober 2022. Departementet har mottatt innspill fra Forum for natur og friluftsliv Hordaland, sammen med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanseBergen og Hordaland Turlag, Birdlife Norge avd. Hordaland, Naturvernforbundet Hordaland og Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland (heretter FNF Hordaland), og Bergen og Hordaland Turlag sammen med Samnanger Turlag (heretter BHT), Statsforvaltaren i Vestland, Statnett SF, BKK AS, Statens Vegvesen, Advokat Xxxxx X. Xxxx på vegne av grunneiere, Fitjar kommune, Samnanger kommune og fra xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx på vegne av AS Bolaks. Enkelte av høringspartene påpeker, som i høringsuttalelsen til konsesjonssøknaden, at de får veiledning er prinsipalt imot elektrifisering av petroleumsfeltene. Når det gjelder de konkrete løsningene som NVE har innstilt på, er FNF Hordaland, BHT og Samnanger kommune imot NVEs tilrådning om hvilken opplæring de trengerå gi tillatelse til traséalternativ L1C, fremfor det primært omsøkte L1A, på første delstrekning mellom Børdalen transformatorstasjon og Frølandselva. Statsforvalteren i Vestland legger til grunn at det blir stilt krav om avbøtende tiltak slik at den nye kraftledningen ikke skal hindre framtidig hogst av gran i området vest for Børdalen. SVV viser til innsigelsen, og påpeker at de får tilbud det jobbes med å etablere en krysningsavtale med tiltakshaver med håp om nødvendig, fleksibel en snarlig avklaring slik at innsigelsen kan trekkes. Advokat Xxxxx X. Xxxx uttaler at grunneiere han representerer blir sterkt berørt av arealutvidelsen av Samnanger transformatorstasjon og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jfflyttingen av elveløpet i elva over på grunneiers eiendom. MeldBKK påpeker at det er viktig at trasévalget for det omsøkte tiltaket ikke er til hinder for en ny nødvendig tredje forbindelse fra Samnanger til Kollsnes. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer AS Xxxxxx ber om at det settes en rekke ulike vilkår for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten ekspropriasjonstillatelsen for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning ivareta hensynet til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:selskapets oppdrettsanlegg.

Bakgrunn. Med forankring I hovedtariffoppgjøret 2020 ble partene enige om å få etablert et nytt og enhetlig system med felles satser for godtgjøring for særskilt arbeidstid (tilleggslønn) for alle tilsatte i MeldDen norske kirke. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap Det ble nedsatt et partssammensatt utvalg med følgende mandat: Utvalget kom ikke frem til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidetenighet om et forslag, og disse er nå under utprøving arbeidet med tilleggslønn ble derfor henvist til hovedoppgjøret 2022. Partene oppnådde i et forsøk som opprinnelig hadde hovedoppgjøret 2022 heller ikke enighet om nye felles tilleggslønnssatser, og i henhold til Riksmeklerens møtebok skulle saken da avgjøres av en varighet på tre år sentral nemnd. Nemnden bestod av 3 representanter fra hver av sidene for arbeidsgiver/arbeidstaker og en nøytral nemndleder utpekt av riksmekler. Nemndbehandling ble gjennomført 6.3.2023. Endelig nemndavgjørelse forelå 18.april. KA var ikke enig med nemndas flertall bestående av arbeidstakerrepresentantene samt leder, og tok derfor dissens. KA KA xx@xx.xx Postboks 1034 Sentrum Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Telefon: 00 00 00 00 0104 OSLO xxx.xx.xx Xxx.xx: NO 000 000 000 MVA Det innføres nye felles tilleggslønnssatser med virkning fra 1. august 2017juli 2023 for fellesråd, men menighetsråd og rettssubjektet Den norske kirke (rDnk). Det er nye satser for lørdag og søndag, det er ny innretning for kvelds – og nattsatser og det innføres delt dagsverk for prester slik de ansatte i menighetsråd/fellesråd allerede har. Satser for helge- og høytidsdager blir i samsvar med dagens ordning i fellesråd og menighetsråd. Pr 1. juli gjelder følgende felles tilleggslønnssatser for samtlige ansatte innenfor Hovedtariffavtalen for Den norske kirke: • Lørdag og søndag: Tillegg på 22 % av timelønnen per time, minimum kroner 70 for alle • Helge- og høytidsdager: Xxxxxxx på 133 % per time for alle • Kveld og natt: o Klokken 17-21: Tillegg på minst kroner 32 per time for ordinært arbeid, minst kroner 56 per time for turnusarbeid o Klokken 21-24: Tillegg på 22 % av timelønnen pr time, minimum kr 70 for ordinært arbeid, 25 % av timelønnen, minimum kr 70 for turnusarbeid o Klokken 24-06: Tillegg på 30 % av timelønnen pr time, minimum kr 70 • Delt dagsverk innføres for prester 1.7.2023 De nye satsene vil medføre en kostnadsøkning for arbeidsgivere i fellesråd /menighetsråd. KA vurderer det slik at det er spesielt leir som nå er forlenget vil få en kostnadsøkning, ettersom satser på kveld økes fra 28 kr til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet22 % av timelønn minimum 70 kroner mellom klokken 21 og 24, og videre økning til 30%, minimum 70 kroner for tidsperioden kl. 24 til 06. For rDnk er ment å sørge det også en økning i sats for at voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, lørdag og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel søndag samt for deler av kveldsarbeid og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer innføring av delt dagsverk for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:prester.

Bakgrunn. Med forankring Nasjonalbiblioteket (NB) er en statlig virksomhet som har som oppgave å samle inn, regi- strere, bevare og gi tilgang til publisert materiale fra alle publiseringsplattformer, og som gjennom dette er en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold. Som samlings- forvalter og forskingsbibliotek er NB en viktig ressurs i Meldinfrastrukturen for norsk forsking og dokumentasjon. St. 16 NB er også et kulturpolitisk redskap for langtidsbevaring og formidling av kulturarven. Samlingen utgjør en unik kunnskapsbase til bruk i nåtid og framtid. Virksomheten til NB er forankret i lov om avleveringsplikt (2015/16pliktavleveringsloven). Alle dokumenter som er gjort allment tilgjengelig i Norge, «Fra utenforskap skal etter loven pliktavleveres til ny sjanse»NB, uavhengig av hvilket medium de blir gitt ut på. Også digitalt utgitte dokumenter og digitale grunnlagsdokumenter er omfattet av loven. Pliktavleveringen sørger for at den delen av den norske kulturarven som kommer til uttrykk gjennom publisert materiale, blir tatt vare på for ettertiden. I tillegg blir NBs samling kontinuerlig supplert med en stadig voksende mengde digitalt og analogt arkivmateriale som ikke er dekket av pliktavleveringen. NB har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - om lag 500 årsverk og er lokalisert på Solli plass i Oslo og i Mo i Rana, der det meste av bibliotekets samlinger er oppbevart. Gjennom et flerårig digitaliseringsprogram er nå større deler av NBs samling digitalisert og gjort søkbar på nett. Dette omfatter blant annet alle historiske bokutgivelser på norsk, mer enn 60 % av samtlige norske avisutgivelser og Norsk rikskringkasting (NRK) sitt historiske radioarkiv. I tillegg omfatter det store mengder fotografi, filmer, plateinnspillinger og tidsskrifter. Basert på utvikling av egne tjenester og egne erfaringer har NB et spesielt ansvar for å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - bidra til å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å og styrke bibliotekene i Norge som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner. NB skal sette bibliografiske standarder, utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenhengbibliografier og autoritetsregistre, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede drifte felles- magasin og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftetfjernlån gjennom Depotbiblioteket, og er ment å sørge ansvarlig for at voksne utviklingen av et norsk digitalt bibliotek. NBs hovedsatsinger for perioden 2018–2022 er: - Implementering av den nye pliktavleveringsloven, herunder realisering av digital pliktavlevering for alle materialtyper - Videreutvikling av NBs samlede formidlingsarbeid på nett, på Solli plass og ved bruk av andre formidlingskanaler - Videreutvikling av infrastruktur- og kompetansesenterrollen overfor norske bibliotek, arkiv, kulturinstitusjoner og forskere - Gjennomgang av egne arbeidsprosesser med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetansetanke på effektivisering og kvalitetsutvikling NB har siden 2020 digitalisert papirmateriale, at de får veiledning om hvilken opplæring de trengerfotografi, film og at de får tilbud om nødvendiglydopptak fra arkiv, fleksibel bibliotek og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 museum (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen ABM) i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivåhele Norge. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er har ikke bare medført en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring betydelig kapasitetsutvidelse for voksnevirksomheten, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha men representerer også et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018:utvidet samfunnsoppdrag siden kulturarvdokumenter fra hele ABM-området nå inngår bevaringsoppdraget.

Bakgrunn. Med forankring Norsk Brukshundsport forbund (NBF) søker om å få leie terreng for å gjennomføre arrangementet the Challenge 2017. NBF har tidligere også hatt avtale om å bruke omsøkte areal, se sak 35.16. Det søkes om å få benytte skissert areal i Meldområdet mellom vegene Femundsundet -Granberget – Snerta – Elvbrua – Femundsundet for sporprøver. St. 16 Prøven går ut på at det legges et spor i terrenget av en person (2015/16som sitter i enden av sporet). Utvalgte hunder blir da prøvd i å følge sporet og finne igjen personen (søk etter savnet person). Hundene holdes i bånd (15 meters) og skal finne gjenstander langs et utlagt spor/løype.På selve prøvedagen er det skissert at det blir 15 hunder ute i terrenget med fører og i tillegg til sporlegger. Alle spor følger en GPS-rute og hunder vil bli korrigert dersom de avviker fra sporet. Merkingen av sporene er med sløyfer i starten, «Fra utenforskap siden med pinner som hundefører kjenner igjen. Merkemateriell samles inn etter bruk. Selve prøven avholdes over 1 dag. Det er litt forberedelser også ute i terrenget før den tid. Arrangementet er den 1 – 2 september. Arrangementet regnes i brukshundsportmiljøet som krevende for både hund og fører. Det søkes også om å benytte et område som ligger i tilknytning til ny sjanse»Dressurområdet på Sølenstua (som Sølenstua Camp og hytter har avtale med fjellstyret om, og som har en egen kommunal forskrift). Dette området ønskes for å kunne gjøre prøver 1 dag, fredag den 1 sept. I tillegg er det behov for å bruke området i forkant for forberedelser, anslagsvis to dager. Arrangøren har base på Sølenstua camp og hytter. Slik sett bidrar arrangementet til økt omsetning for det lokale næringslivet. Fjellstyret har tatt en avgift på kr 60 pr startende hund. Det vises til søknaden for ytterligere detaljer. Fjellstyret skal gi sitt samtykke til denne type arrangementer etter § 8 I Lov om hundehold (hundeloven). Arrangementet har vært gjennomført i Engerdal siden 2009. I og med det finnes et eget treningsområde avsatt for brukshunder ved Sølenstua, har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - det etter hvert blitt mange som kommer til Engerdal for å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne trene sine hunder. Brukshund-miljøet har derfor en god base ved Sølenstua og bidrar til lokal verdiskaping. Arrangøren er gjort oppmerksom på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som den overordnede og sektorsamlende komponenten i totalprosjektet. Nye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017, men som nå er forlenget forholdet til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftetallmennheten, og er ment inneforstått med at det må tas hensyn til f.eks turgåere og bærplukkere. Dette er også et forhold som bør presiseres i en evt godkjenning. Forholdet til viltet kan være relevant. Men administrasjonens ressonement har vært at så lenge formålet ikke er å sørge spore på vilt av noe slag, er det ikke snakk om forfølgelse. Og da er risikoen for at voksne viltet trekker ut av området mindre enn f.eks om det hadde vært snakk om en jakthundprøve på f.eks. elg der forfølgelse på sporet og støkking hadde vært moment i selve prøven. Med såpass mange ekvipasjer som det her er snakk om kan det også hevdes at arrangementet som sådan vil legge igjen lukt/vitring i et omfang som gjør at vilt skyr området. I forhold til elg er dette arrangementet berammet over 3 uker før jaktstart, og derimellom er det småviltjakt. I tillegg kommer økt bruk av utmarka generellt sommerstid (sopp- og bærplukking, turgåing, fiskere m.m.). Det vil derfor være vanskelig å bedømme om en eventuell effekt har en bestemt årsak. Men høy totalbelastning av menneskelige aktiviteter i et område er antakelig generellt negativt for dyrelivet. DL har vært i kontakt med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanseNBF for å diskuttere evt. alternative områder som kan benyttes. NBF har vært åpen for å diskuttere dette, men fremhever at de får veiledning har lagt ned såpass mye arbeid i forberedelser over tid i nettopp dette området, slik at det er primært dette de ønsker å benytte. Arrangementet går av stabelen før både småviltjakt og elgjakt tar til, noe som er gunstig for å unngå interessekonflikter med disse brukergruppene. Det er også så sent på sommeren at det neppe medfører utilbørlig forstyrrelser for viltet. På bakgrunn av dette, samt at det tidligere er gitt tillatelse til dette arrangementet, vil administrasjonen anbefale Fjellstyret å gi sitt samtykke til arrangementet. Et viktig moment er at dette dreier seg om hvilken opplæring de trengerprøving av hunder som blir benyttet i søk etter savnede personer, og således er det et viktig formål. Engerdal fjellstyre godkjenner med dette at de får tilbud om nødvendigterrenget nyttes til sporprøver som skissert i søknaden, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre ord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i november 2018underfølgende vilkår: