Drenering. Dreneringstiltak bør utføres året før rehabilteringstiltak på vegkroppen. Selve rehabili- teringstiltakene, særlig bruk av masser fra vegen for å rette opp tverrfallet, medfører imidlertid en del forstyrrelser for de etablerte grøftene. Dette betyr at man må regne med en del reetablering og justering av grøftene i forbindelse med utførelsen av stabiliseringsarbeider og profiljusteringer. I løpet av kontraktsperioden er funksjonen på deler av grøftesystemet svekket. Dette skyldes både gjenslamming av grøftene og utpressing/sammenpressing av materialer i grøftene.
Drenering. Kostnadene til dreneringsarbeider omfatter grøfterensk, samt fjellsprenging og andre arbeider i forbindelse med etablering og utbedring av grøfter som hadde utilfreds- stillende standard. Arbeidene omfatter 2575 meter sidegrøfter med en gjennomsnittlig pris på kr 79 pr. meter grøft. Det er god grunn til å anta at grøftearbeidene i seg selv var nødvendig og et fornuftig tiltak på Rv 169. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad grøftetiltakene har hatt en betydning for den registrerte tilstandsutvikling. På lang sikt gir grøftetiltakene sann- synligvis en forlenget dekkelevetid. På den annen side kan det hende at grøfte- tiltakene har vært medvirkende til økningen i spordybde og IRI det første året etter forsterkning. Selv om grøfterensk og etablering av sidegrøfter ble utført i tilknytning til forsterkningsarbeidene, har man på grunn av dette valgt å holde grøftekostnadene adskilt fra kostnadene til forsterkning.
Drenering. Terrengplanlegging og plassering av overvannsavløp skal koordineres slik at overvann ikke på noe sted kan renne inn i bygningen. Terrenget skal ha fall ut fra bygningene. Fuktsikring av bygningene (drenering) skal utføres i henhold til SINTEF Byggforsk detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges fiberduk mellom drenerende masser og ikke- drenerende masser. Det presiseres at lette fyllmasser med god miljøprofil generelt skal benyttes som drenerende masser mot yttervegger. Alle betongvegger mot terreng skal utføres med utvendig isolasjon. Det skal monteres ”knotteplast” eller grunnmurplater mot konstruksjonen for å sikre at det ikke blir stående vanntrykk mot denne.
Drenering. Grunnvannsstand skal fortrinnsvis ikke endres. Hvis den målte høye grunnvannstanden ikke er permanent, kan det vurderes drenering og tradisjonelle konstruksjoner under terrengnivå. Ved drenering må det tas hensyn til setning i terreng rundt bygget. Drenering gjøres kun etter avtale med geotekniker og byggherre.
Drenering. Utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng (drenering) skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser. Ved omfyllingsmasser skal det i tillegg legges filterduk mellom dreneringsmasse og omfyllingsmasse. Det skal benyttes stive dreneringsrør. Atkomst til dreneringsrør skal legges så de lett kan vedlikeholdes eller byttes, dvs. at dreneringsrør ut fra såle ikke føres under annen bygning. Dreneringsrør skal ha stakepunkt med grenrør, som avsluttes ved terreng. Overvann i området skal behandles lokalt, dvs. på egen tomt. Det planlegges at overflatedrenering skal skje på egen tomt via infiltrasjonskummer til nytt utgravd fordrøyningsbasseng av pukk. Området på ca. 100 m2 er vist på sit.plan A10-2. Det medtas utgraving til dybde ca 2,0 m og tilføring av pukk 16-150 mm til U.K.bærelag for aslfalt. Kotehøyder og nødvending dimensjon på fordrøyningsbasseng klarlegges under detaljprosjekteringen. Normalkomprimering. Eksisterende infiltrasjonskum må flyttes.
Drenering. Langs bunnplate legges ny drensledning av betongrør med muffeskjøt uten pakning. Drensledning leg- ges på fundament av singel og omfylles med singel. Ny drensledning skal kobles til eksisterende ledning rundt bygget og føres med fall min. 1:200 til sand- fang.
Drenering. Utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng (drenering) skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser. Ved omfyllingsmasser skal det i tillegg legges filterduk mellom dreneringsmasse og omfyllingsmasse. Det skal benyttes stive dreneringsrør. Atkomst til dreneringsrør skal legges så de lett kan vedlikeholdes eller byttes, dvs. at dreneringsrør ut fra såle ikke føres under annen bygning.
Drenering. Det skal rundt bygget legges drenering (drensledning). Hvor drensledninger har høybrekk skal den føres til overkant terreng slik at spyling av ledninger kan utføres. Lokk skal være låsbart. Drensledning skal tilkoples overvannskum i betong. På utsiden av betongvegger under planert terreng skal det monteres drensplate i plast med toppavdekningslist. I tillegg skal det monteres utvendig isolering. Tykkelsen på isolasjonen skal avpasses varmetapsberegninger og gjeldende PBL og skal utføres av entreprenør. Graving i forbindelse med utomhusanlegget er beskrevet i eget kapittel.
Drenering. Det skal rundt tilbygget legges ny drenering (drensledning) som kobles sammen med eksisterende drensledning. Det skal medregnes kontroll og spyling av ledninger før tilbakefylling kan utføres. På utsiden av betongvegger under planert terreng skal det monteres drensplate i plast med toppavdekningslist. I tillegg skal det monteres utvendig isolering. Tykkelsen på isolasjonen skal avpasses varmetapsberegninger og gjeldende PBL og skal utføres av entreprenør. Graving i forbindelse med utomhusanlegget er beskrevet i eget kapittel.
Drenering. Totaltotalentreprenør skal prosjektere / anlegge dreneringssystem som håndterer overvann, grunnvann og vann fra tak og nedløp på en slik måte at det hindrer fuktinntrenging i bygget.