Drenering. Drenering er viktig for økt planteproduksjon gjennom bedre utnyttelse av de dyrkede arealene. Partene har i løpet av forhandlingene mottatt justerte prognoser om tilsagns- behov som følge av betydelig økt dreneringsaktivitet, og er derfor enige om at 54 mill. kroner settes av til drenering i 2024 ut over det som tidligere er avsatt. For 2025 settes det av 148 mill. kroner. Hensyn til forutsigbarhet er viktig. Partene er derfor enige om at satsen skal ligge fast på eksisterende nivå. Det vises til at kommunene kan og bør omfordele ubrukte midler til drenering i løpet av året, slik at nye søknader kan innvilges. Partene legger til grunn at statsforvalterne holder god oversikt over dreneringsaktiviteten i kommunene. Partene er videre enige om at det settes av inntil 0,5 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet i 2025 til å få bedre kunnskap om variasjon i dreneringskostnader og kartlegging av øvrige barrierer for økt drenering. Utredningen skal ferdigstilles til jordbruksforhandlingene 2025.
Drenering. Dreneringstiltak bør utføres året før rehabilteringstiltak på vegkroppen. Selve rehabili- teringstiltakene, særlig bruk av masser fra vegen for å rette opp tverrfallet, medfører imidlertid en del forstyrrelser for de etablerte grøftene. Dette betyr at man må regne med en del reetablering og justering av grøftene i forbindelse med utførelsen av stabiliseringsarbeider og profiljusteringer. I løpet av kontraktsperioden er funksjonen på deler av grøftesystemet svekket. Dette skyldes både gjenslamming av grøftene og utpressing/sammenpressing av materialer i grøftene.
Drenering. Kostnadene til dreneringsarbeider omfatter grøfterensk, samt fjellsprenging og andre arbeider i forbindelse med etablering og utbedring av grøfter som hadde utilfreds- stillende standard. Arbeidene omfatter 2575 meter sidegrøfter med en gjennomsnittlig pris på kr 79 pr. meter grøft. Det er god grunn til å anta at grøftearbeidene i seg selv var nødvendig og et fornuftig tiltak på Rv 169. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad grøftetiltakene har hatt en betydning for den registrerte tilstandsutvikling. På lang sikt gir grøftetiltakene sann- synligvis en forlenget dekkelevetid. På den annen side kan det hende at grøfte- tiltakene har vært medvirkende til økningen i spordybde og IRI det første året etter forsterkning. Selv om grøfterensk og etablering av sidegrøfter ble utført i tilknytning til forsterkningsarbeidene, har man på grunn av dette valgt å holde grøftekostnadene adskilt fra kostnadene til forsterkning.
Drenering. Utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng (drenering) skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser. Ved omfyllingsmasser skal det i tillegg legges filterduk mellom dreneringsmasse og omfyllingsmasse. Det skal benyttes stive dreneringsrør. Atkomst til dreneringsrør skal legges så de lett kan vedlikeholdes eller byttes, dvs. at dreneringsrør ut fra såle ikke føres under annen bygning.
Drenering. Drenering er viktig for økt planteproduksjon gjennom bedre utnyttelse av de dyrkede arealene. Partene er enige om å øke satsen for dreneringstiltak til 4 000 kroner per dekar for systematisk grøfting og økt sats på 61 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 4 000 kroner per dekar. Den nye satsen skal gjelde fra 1.7.2023. Hensyn til forutsigbarhet er viktig. Partene er enige om at satsen skal ligge fast på dette nivået.
Drenering. Utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng (drenering) skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser. Ved omfyllingsmasser skal det i tillegg legges filterduk mellom dreneringsmasse og omfyllingsmasse. Det skal benyttes stive dreneringsrør. Atkomst til dreneringsrør skal legges så de lett kan vedlikeholdes eller byttes, dvs. at dreneringsrør ut fra såle ikke føres under annen bygning. Dreneringsrør skal ha stakepunkt med grenrør, som avsluttes ved terreng. Overvann i området skal behandles lokalt, dvs. på egen tomt. Det planlegges at overflatedrenering skal skje på egen tomt via infiltrasjonskummer til nytt utgravd fordrøyningsbasseng av pukk. Området på ca. 100 m2 er vist på sit.plan A10-2. Det medtas utgraving til dybde ca 2,0 m og tilføring av pukk 16-150 mm til U.K.bærelag for aslfalt. Kotehøyder og nødvending dimensjon på fordrøyningsbasseng klarlegges under detaljprosjekteringen. Normalkomprimering. Eksisterende infiltrasjonskum må flyttes.
Drenering. Drenering skal utføres hvis grunnforhold og/eller grunnvann tilsier at det er nødvendig. Dreneringsrør og deler skal være av godkjent type. Grøften skal være fri for vann i anleggsperioden. Dette er særlig kritisk når rør med åpent skum ligger i grøft.
Drenering. Det medtas drenering rundt bygget i nødvendig utstrekning.
Drenering. Terrengplanlegging og plassering av overvannsavløp skal koordineres slik at overvann ikke på noe sted kan renne inn i bygningen. Terrenget skal ha fall ut fra bygningene. Fuktsikring av bygningene (drenering) skal utføres i henhold til SINTEF Byggforsk detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges fiberduk mellom drenerende masser og ikke- drenerende masser. Det presiseres at lette fyllmasser med god miljøprofil generelt skal benyttes som drenerende masser mot yttervegger. Alle betongvegger mot terreng skal utføres med utvendig isolasjon. Det skal monteres ”knotteplast” eller grunnmurplater mot konstruksjonen for å sikre at det ikke blir stående vanntrykk mot denne.
Drenering. Totaltotalentreprenør skal prosjektere / anlegge dreneringssystem som håndterer overvann, grunnvann og vann fra tak og nedløp på en slik måte at det hindrer fuktinntrenging i bygget.