Drenering Eksempelklausuler

Drenering. Dreneringstiltak bør utføres året før rehabilteringstiltak på vegkroppen. Selve rehabili- teringstiltakene, særlig bruk av masser fra vegen for å rette opp tverrfallet, medfører imidlertid en del forstyrrelser for de etablerte grøftene. Dette betyr at man må regne med en del reetablering og justering av grøftene i forbindelse med utførelsen av stabiliseringsarbeider og profiljusteringer. I løpet av kontraktsperioden er funksjonen på deler av grøftesystemet svekket. Dette skyldes både gjenslamming av grøftene og utpressing/sammenpressing av materialer i grøftene.

Drenering. Kostnadene til dreneringsarbeider omfatter grøfterensk, samt fjellsprenging og andre arbeider i forbindelse med etablering og utbedring av grøfter som hadde utilfreds- stillende standard. Arbeidene omfatter 2575 meter sidegrøfter med en gjennomsnittlig pris på kr 79 pr. meter grøft. Det er god grunn til å anta at grøftearbeidene i seg selv var nødvendig og et fornuftig tiltak på Rv 169. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad grøftetiltakene har hatt en betydning for den registrerte tilstandsutvikling. På lang sikt gir grøftetiltakene sann- synligvis en forlenget dekkelevetid. På den annen side kan det hende at grøfte- tiltakene har vært medvirkende til økningen i spordybde og IRI det første året etter forsterkning. Selv om grøfterensk og etablering av sidegrøfter ble utført i tilknytning til forsterkningsarbeidene, har man på grunn av dette valgt å holde grøftekostnadene adskilt fra kostnadene til forsterkning.

Drenering. Drenering er viktig for økt planteproduksjon gjennom bedre utnyttelse av de dyrkede arealene. Partene har i løpet av forhandlingene mottatt justerte prognoser om tilsagns- behov som følge av betydelig økt dreneringsaktivitet, og er derfor enige om at 54 mill. kroner settes av til drenering i 2024 ut over det som tidligere er avsatt. For 2025 settes det av 148 mill. kroner. Hensyn til forutsigbarhet er viktig. Partene er derfor enige om at satsen skal ligge fast på eksisterende nivå. Det vises til at kommunene kan og bør omfordele ubrukte midler til drenering i løpet av året, slik at nye søknader kan innvilges. Partene legger til grunn at statsforvalterne holder god oversikt over dreneringsaktiviteten i kommunene. Partene er videre enige om at det settes av inntil 0,5 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet i 2025 til å få bedre kunnskap om variasjon i dreneringskostnader og kartlegging av øvrige barrierer for økt drenering. Utredningen skal ferdigstilles til jordbruksforhandlingene 2025.

Drenering. Utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng (drenering) skal utføres iht. relevant Byggforsk detaljblad. Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser. Det skal benyttes stive dreneringsrør. Atkomst til dreneringsrør skal legges så de lett kan vedlikeholdes ellet byttes, dvs. at dreneringsrør ut fra såle ikke føres under annen bygning/konstruksjon. Dreneringsrør skal ha stakepunkt som skal være lett tilgjengelig med grenrør, som avsluttes ved terreng og med låsbar kumtopp.

Drenering. Det medtas drenering rundt bygget i nødvendig utstrekning.

Drenering. Terrengplanlegging og plassering av overvannsavløp skal koordineres slik at overvann ikke på noe sted kan renne inn i bygningen. Terrenget skal ha fall ut fra bygningene. Fuktsikring av bygningene (drenering) skal utføres i henhold til SINTEF Byggforsk detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges fiberduk mellom drenerende masser og ikke- drenerende masser. Det presiseres at lette fyllmasser med god miljøprofil generelt skal benyttes som drenerende masser mot yttervegger. Alle betongvegger mot terreng skal utføres med utvendig isolasjon. Det skal monteres ”knotteplast” eller grunnmurplater mot konstruksjonen for å sikre at det ikke blir stående vanntrykk mot denne.

Drenering. Drenering skal utføres hvis grunnforhold og/eller grunnvann tilsier at det er nødvendig. Dreneringsrør og deler skal være av godkjent type. Grøften skal være fri for vann i anleggsperioden. Dette er særlig kritisk når rør med åpent skum ligger i grøft.

Drenering. Grunnvannsstand skal fortrinnsvis ikke endres. Hvis den målte høye grunnvannstanden ikke er permanent, kan det vurderes drenering og tradisjonelle konstruksjoner under terrengnivå. Ved drenering må det tas hensyn til setning i terreng rundt bygget. Drenering gjøres kun etter avtale med geotekniker og byggherre.

Drenering. Det skal rundt bygget legges drenering (drensledning). Hvor drensledninger har høybrekk skal den føres til overkant terreng slik at spyling av ledninger kan utføres. Lokk skal være låsbart. Drensledning skal tilkoples overvannskum i betong. På utsiden av betongvegger under planert terreng skal det monteres drensplate i plast med toppavdekningslist. I tillegg skal det monteres utvendig isolering. Tykkelsen på isolasjonen skal avpasses varmetapsberegninger og gjeldende PBL og skal utføres av entreprenør. Graving i forbindelse med utomhusanlegget er beskrevet i eget kapittel.

Drenering. Totaltotalentreprenør skal prosjektere / anlegge dreneringssystem som håndterer overvann, grunnvann og vann fra tak og nedløp på en slik måte at det hindrer fuktinntrenging i bygget.