Forskningsdesign. Bacheloroppgavens forskningsdesign er viktig for undersøkelsens validitet og gyldighet (Xxxxxxxx, 2005, s.87). Xxxxx og Xxxxxxxxx skriver i sin bok om det kvalitative forskningsintervju at gyldighet baserer seg på forskningsresultatets troverdighet, men at et for høyt fokus på gyldighet kan redusere evnen til kreativ tenking og variasjon. Validitet blir definert som en uttalelses styrke, riktighet og sannhet. Validitet i samfunnsvitenskapen går ut på om du måler det du skal måle ved en undersøkelse (Kvale & Brinkmann, 2017, s. 276) For å designe og gjennomføre denne undersøkelsen slik at problemstillingen blir besvart, benytter oppgaven en kvalitativ innsamling av data med det åpne individuelle intervjuet. Oppgaven tar utgangspunkt i den fenomenologiske tilnærming, som vil si at menneskers erfaring og forståelse av et fenomen skal undersøkes (Johannesen & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.82). Ved et forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming er de viktigste stegene forberedelse, datainnsamling og analyse. For forberedelsesfasen er det viktig at problemstillingen formuleres slik at informantene eller subjektenes fortolkninger og meninger om et fenomen kommer frem. Datainnsamling gjennomføres i denne oppgaven med det åpne individuelle intervjuet hvor det samles inn data fra personer som har erfaring med OMT (Johannesen & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.83). Innsamlet data analyseres ved en kvalitativ metode og drøftes sammen med teori mot problemstillingen for å kunne konkludere på en god måte. Det åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at undersøker og undersøkt prater sammen som i en vanlig dialog. Datainnsamlingen kommer da i form av ord, setninger og fortellinger (Xxxxxxxx, 2005, s.142). Ut ifra problemstillingens ordlyd brukes det fortolkende spørsmål i intervjuene da det interessante er å få frem vurderinger og oppfatninger hos subjektene (Xxxxxxxxxx & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.136). For oppgavens undersøkelse vil det bli brukt middels struktureringsgrad på intervjuene, hvor det på forhånd lages en intervjuguide som sikrer at temaene som er relevante for problemstillingen kommer i lyse under intervjuene (Xxxxxxxx, 2005, s.145). Oppgaven bruker få subjekter. Det gjør det mulig å bruke det åpne individuelle intervjuet. Ved for mange subjekter vil det nås et metningspunkt for nye poenger og informasjon som er relevant for problemstillingen (Xxxxxxxx, 2005, s.144). Denne formen for undersøkelse sikrer en kvalitativ tilnærming ved at hver...
Forskningsdesign. Vi vil her presentere forskningsdesignet for hvordan vi vil undersøke problemstillingen. Formålet med studien er å se på effekter av teamkontrakten, og hvordan disse virker gjennom medierende faktorer på teamets prestasjoner. Ettersom vi ønsker å undersøke fremlagte hypoteser basert på eksisterende teori er studien deduktiv av natur (Xxxxxx & Grønhaug, 2010). En deduktiv studie tar utgangspunkt i antatte sammenhenger, og ønsker å teste disse med logiske slutninger. For å undersøke teamkontraktens betydning gjennom hypotesene fremlagt i forrige kapittel er det gjort en deduktiv kvantitativ studie på studenter på 2. trinn ved Norges Handelshøyskole. Videre har studien et eksperimentelt design hvor en andel av deltakerne påvirkes med teamkontrakt, og den andre ikke. Ved å måle ulike variabler kvantitativt under ellers like forutsetninger, kan vi med dette designet tilskrive eventuelle signifikante forskjeller mellom gruppene til teamkontrakten. I samarbeid med Teamforskningsgruppen ved Institutt for Strategi og Ledelse, har vi våren 2015 fulgt studenter deltakende i bachelorfaget Psykologi og Ledelse (fagkode SOL020). Studentene som har deltatt i kurset har gjort ulike øvelser og casearbeid med utgangspunkt i inndelte team, besvart spørreskjema, samtidig som mål på prestasjoner under øvelser og casearbeid har blitt samlet inn. Vår studie fokuserer på selve teamoppstarten, og analysene tar utgangspunkt i teamenes to første samlinger. Deltakerne, studentenes teamaktiviteter samt måling av teamene vil bli beskrevet nærmere i dette kapittelet.
Forskningsdesign. Basert på at problemstillingen er klar, forklarende og ikke-generaliserende, ble casestudie valgt som undersøkelsesdesign, med fokus på utdanningen ved LFS som enkeltcase. Oppgaven tar utgangspunkt i CRM-teori og undersøker hvordan konseptet ser ut ved denne avdelingen. Casestudie egner seg godt for å få en detaljert beskrivelse av CRM-treningen, avgrenset i tid og rom, og å avdekke kausale mekanismer (Xxxxxxxx, 2018, s. 105). En ulempe med dette designet er at det er liten mulighet for å generalisere funn til andre caser. En annen ulempe er at fremstillingen av fenomenet kan bli lite nyansert fordi kun én avdeling undersøkes. Casestudie anses likevel som mest relevant for oppgaven, fordi problemstillingen ikke er generaliserende. Samtidig gir casestudie mulighet til å få en forståelse av hvordan instruktører og elever ved LFS oppfatter fenomenet.
Forskningsdesign. Vi har valgt å benytte oss av et kvalitativt forskningsdesign med fenomenologisk tilnærming. Fenomenologisk tilnærming er «å utforske og beskrive mennesker og deres erfaringer med og av et fenomen» (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016, s. 78). Hver enkeltpersons subjektive virkelighetsoppfatning står i fokus og hensikten er å se hvor likt eller ulikt forskjellige folk oppfatter verden. Vi ønsker i vår oppgave å finne ut av hvilke perspektiver og subjektive oppfattelser de unge spesialistene har. Fenomenet vi ønsker å utforske er hva som oppleves meningsfullt for unge spesialister. Vi ønsker å utforske meningsbegrepet, hva som gjør at spesialistene føler det er meningsfullt å jobbe i Luftforsvaret, og hva som gjør at noe oppleves meningsløst. Vi har begge tidligere erfaring fra Luftforsvaret som gjør at vi er kjent med kulturen i Luftforsvaret. Dette opplevde vi som fordelaktig for intervjuet siden vi opplevde at vi dannet en god forståelse rundt informantenes svar. For å kunne være to objektive forskere som skal undersøke et fenomen, kan vår egen forståelse av fenomenet gjennom våre oppfatninger prege undersøkelsesprosessen (Flick, 2009). Vi prøvde å være så objektive som mulig og har benyttet oss av empirinær koding slik at funnene ble et resultat av hva individene fortalte, dette er forklart senere i kapittelet. Vi benyttet oss av samme intervjuguide, Xxxxxxx E, i samtlige intervju for å få svar på de samme temaene. Vi utførte noen prøveintervju på forhånd for å kvalitetssikre intervjuguiden og våre roller under intervjuet.
Forskningsdesign. For å prøve å besvare tematikken er det valgt enkeltcasestudie som metode. Dette grunner i Xxxx fire designstrategier for case hvor antall caser som studeres settes opp mot antall analyseenheter. I denne oppgaven studeres én case og én analyseenhet. Dette gir i dette tilfellet «enkel casedesign» som beskrives som «Forskeren samler informasjon om én begrenset enhet innenfor en avgrenset kontekst.» Det bør bemerkes at antall analyseenheter og datainnsamlingsenheter ikke nødvendigvis samsvarer. Analyseenheten kan være en enkelt enhet, mens datainnsamlingsenheten kan bestå av flere individer (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016, ss. 206-207). Figur 4 viser hvordan teori, informant og observasjoner sammen skaper resultatet i oppgaven.