Forskningsdesign. Forskningsdesignet er en plan for hvordan vi kan gå fra ubesvarte forskningsspørsmål til å konkludere i et forskningsprosjekt (Yin, 2018). Det er flere steg på veien, og inkluderer blant annet innsamling og analysering av relevant data (Yin, 2018). Vi har valgt å ta utgangspunkt i en kvalitativ metode for å belyse problemstillingen vår. Hensikten med kvalitative studier er å oppnå dybdekunnskap og helhetlig forståelse av spesifikke kontekster (Grønmo, 2020b). En kvalitativ metode passer vår studie fordi vi ønsker å få frem oppfatninger og opplevelser av IFRS 16 fra primærbrukerne. Vi har benyttet et eksplorativt design, da vi ønsker en til dels åpen samtale (Xxxxx & Xxxxxxxxx, 2015, s. 144). Vi stiller spørsmål om et område innenfor IFRS 16, som ikke er så godt belyst fra tidligere studier. Ved eksplorativt design har vi mulighet til å komme med oppfølgingsspørsmål i den retningen den intervjuede svarer, for å tilegne oss informasjon fra en ny innfallsvinkel (Kvale & Brinkmann, 2017, s. 144). Det gir fleksibilitet i datainnsamlingen, fordi vi ønsker å kartlegge bruken av IFRS 16 hos ulike brukergrupper (Kvale & Brinkmann, 2017, s. 144). En naturlig start i et eksplorativt design er å undersøke om det er skrevet noe om temaet tidligere, og om det foreligger data samlet inn av andre (sekundærdata) (Xxxxxxxx et al., 2018, s. 47). Det vil også ofte være aktuelt med visse former for egen datainnsamling (primærdata) (Xxxxxxxx et al., 2018, s. 47). Vi har benyttet casestudie som forskningsmetode innenfor kvalitativ metode og eksplorativt design. Casestudie er en forskningsmetode som går i dybden på et fenomen (Yin, 2018). I litteraturen skilles det mellom enkelt case og multippel case (Yin, 2018). Vi benyttet en multippel casestudie for å dekke alle primærbrukere av regnskap, definert av IASB. Dette kommer vi tilbake til under delkapittel 3.2 case og 3.3.1 Utvalg. Evnen til å stille gode spørsmål er en forutsetning for casestudie (Yin, 2018). Casestudier krever derfor mye forberedelser før intervjuer og bearbeidelse i etterkant (Yin, 2018). I tidlig fase var vi i kontakt med flere personer for å få innblikk i problemstillinger ved bruk av dagens standard. Samtalene handlet både om det tekniske ved IFRS 16 og ga oss innblikk i brukerne sine synspunkter. Det ble stilt åpne spørsmål rundt temaene som gjorde at respondentene fikk snakke fritt. Kommunikasjonen i tidlig fase gjorde det lettere å vurdere hvilke intervjuobjekter og hvilke spørsmål som var relevante for s...
Forskningsdesign. Vi vil her presentere forskningsdesignet for hvordan vi vil undersøke problemstillingen. Formålet med studien er å se på effekter av teamkontrakten, og hvordan disse virker gjennom medierende faktorer på teamets prestasjoner. Ettersom vi ønsker å undersøke fremlagte hypoteser basert på eksisterende teori er studien deduktiv av natur (Xxxxxx & Grønhaug, 2010). En deduktiv studie tar utgangspunkt i antatte sammenhenger, og ønsker å teste disse med logiske slutninger. For å undersøke teamkontraktens betydning gjennom hypotesene fremlagt i forrige kapittel er det gjort en deduktiv kvantitativ studie på studenter på 2. trinn ved Norges Handelshøyskole. Videre har studien et eksperimentelt design hvor en andel av deltakerne påvirkes med teamkontrakt, og den andre ikke. Ved å måle ulike variabler kvantitativt under ellers like forutsetninger, kan vi med dette designet tilskrive eventuelle signifikante forskjeller mellom gruppene til teamkontrakten. I samarbeid med Teamforskningsgruppen ved Institutt for Strategi og Ledelse, har vi våren 2015 fulgt studenter deltakende i bachelorfaget Psykologi og Ledelse (fagkode SOL020). Studentene som har deltatt i kurset har gjort ulike øvelser og casearbeid med utgangspunkt i inndelte team, besvart spørreskjema, samtidig som mål på prestasjoner under øvelser og casearbeid har blitt samlet inn. Vår studie fokuserer på selve teamoppstarten, og analysene tar utgangspunkt i teamenes to første samlinger. Deltakerne, studentenes teamaktiviteter samt måling av teamene vil bli beskrevet nærmere i dette kapittelet.
Forskningsdesign. For å prøve å besvare tematikken er det valgt enkeltcasestudie som metode. Dette grunner i Xxxx fire designstrategier for case hvor antall caser som studeres settes opp mot antall analyseenheter. I denne oppgaven studeres én case og én analyseenhet. Dette gir i dette tilfellet «enkel casedesign» som beskrives som «Forskeren samler informasjon om én begrenset enhet innenfor en avgrenset kontekst.» Det bør bemerkes at antall analyseenheter og datainnsamlingsenheter ikke nødvendigvis samsvarer. Analyseenheten kan være en enkelt enhet, mens datainnsamlingsenheten kan bestå av flere individer (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016, ss. 206-207). Figur 4 viser hvordan teori, informant og observasjoner sammen skaper resultatet i oppgaven.
Forskningsdesign. Vi har valgt å benytte oss av et kvalitativt forskningsdesign med fenomenologisk tilnærming. Fenomenologisk tilnærming er «å utforske og beskrive mennesker og deres erfaringer med og av et fenomen» (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016, s. 78). Hver enkeltpersons subjektive virkelighetsoppfatning står i fokus og hensikten er å se hvor likt eller ulikt forskjellige folk oppfatter verden. Vi ønsker i vår oppgave å finne ut av hvilke perspektiver og subjektive oppfattelser de unge spesialistene har. Fenomenet vi ønsker å utforske er hva som oppleves meningsfullt for unge spesialister. Vi ønsker å utforske meningsbegrepet, hva som gjør at spesialistene føler det er meningsfullt å jobbe i Luftforsvaret, og hva som gjør at noe oppleves meningsløst. Vi har begge tidligere erfaring fra Luftforsvaret som gjør at vi er kjent med kulturen i Luftforsvaret. Dette opplevde vi som fordelaktig for intervjuet siden vi opplevde at vi dannet en god forståelse rundt informantenes svar. For å kunne være to objektive forskere som skal undersøke et fenomen, kan vår egen forståelse av fenomenet gjennom våre oppfatninger prege undersøkelsesprosessen (Flick, 2009). Vi prøvde å være så objektive som mulig og har benyttet oss av empirinær koding slik at funnene ble et resultat av hva individene fortalte, dette er forklart senere i kapittelet. Vi benyttet oss av samme intervjuguide, Xxxxxxx E, i samtlige intervju for å få svar på de samme temaene. Vi utførte noen prøveintervju på forhånd for å kvalitetssikre intervjuguiden og våre roller under intervjuet.
Forskningsdesign. Basert på at problemstillingen er klar, forklarende og ikke-generaliserende, ble casestudie valgt som undersøkelsesdesign, med fokus på utdanningen ved LFS som enkeltcase. Oppgaven tar utgangspunkt i CRM-teori og undersøker hvordan konseptet ser ut ved denne avdelingen. Casestudie egner seg godt for å få en detaljert beskrivelse av CRM-treningen, avgrenset i tid og rom, og å avdekke kausale mekanismer (Xxxxxxxx, 2018, s. 105). En ulempe med dette designet er at det er liten mulighet for å generalisere funn til andre caser. En annen ulempe er at fremstillingen av fenomenet kan bli lite nyansert fordi kun én avdeling undersøkes. Casestudie anses likevel som mest relevant for oppgaven, fordi problemstillingen ikke er generaliserende. Samtidig gir casestudie mulighet til å få en forståelse av hvordan instruktører og elever ved LFS oppfatter fenomenet.