Historikk Eksempelklausuler

Historikk. Tysnes Sparebank ble etablert i 1863 og er med det en av mange sparebanker rundt om i landet som ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet. I regionen ble det etablert mange sparebanker på midten av 1800-tallet. Den første i bankens region var Eid Sparebank på Halsnøy som senere gikk inn i en regional bank. Etter å ha vært filial av en regionbank i mange år ble avdelingen avviklet i 2015. Tysnes Sparebank har vært begrenset av markedet innen Tysnes kommune frem til 2013. Etter at sparebankene i omkringliggende kommuner forsvant har det åpnet seg muligheter for banken til å utvide markedsområdet. Markedsutvidelse ble vedtatt av styret høsten 2013 og banken har stor tilstrømming av nye kunder fra omkringliggende kommuner. Tysnes Sparebank er en solid bank med en ren kjernekapitaldekning på 14,66 prosent og en kjerne- og ansvarlig kapitaldekning på 16,09 prosent. Forvaltningskapitalen er på om lag NOK 2,3 milliarder, inkludert låneporteføljen i Eika Boligkreditt AS («EBK»). For å kunne møte forventet vekst i årene som kommer trenger banken å styrke egenkapitalen slik at kapitaldekningsmålene oppnås også i årene som kommer. Tysnes Sparebank er en viktig bedrift i Tysnes kommune.
Historikk. Romsdal Sparebank, eller Romsdalsbanken, så dagens lys først i 2018 da Bud, Fræna og Hustad Sparebank og Nesset Sparebank fusjonerte. Fra tidligere hadde begge bankene lange tradisjoner med bankdrift i lokalområdet, som strekker seg tilbake til stiftelse av de to bankene i henholdsvis 1883 og 1878. Banken har i dag hovedkontor i Elnesvågen og avdelingskontorer i Eidsvåg og Molde. Banken er med det den eneste banken med hovedkontor i Romsdal.
Historikk. I 1863 ble reglene rundt konkurs lovfestet i ”Lov om konkurs og konkursboers behandling af 6 juni 1863”, revideret 6 mai 1899, samt ”Lov om akkordforhandling og Lov om et overstyre for konkursvæsen af 6 mai 1899”.1 Før dette tidspunkt ble spørsmålene rundt gjeldsforhandling løst på bakgrunn av ulovfestet rett. Da reglene fra 1899 ble tatt inn i loven, ble de ikke satt like stor pris på som forventet. Mange mente at reglene blant annet var både for ”vidløftige og formalistiske” og førte til at akkordforhandlingene ble både dyre og tidkrevende 2. Konkurslovutvalget ble etablert i 1953, og i 1975 kom den første dekningsloven, lov om fordringhavernes dekningsrett. I 1984 ble konkurslovgivningen reformert, ved den såkalte konkurslovreformen, som førte til dagens konkurslov,3 lov av 8 juni. Nr. 58. 1984 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og lov av 8 juni. Nr. 59. 1984 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven). I 1999 kom det en ny og større endring av konkurs- og pantelovgivningen. Begge lovene er endret i senere tid. Deknl. § 7-10 ble sist endret i 2004.
Historikk. Sandnes Sparebank ble etablert i 1875 og er i dag en selvstendig bank med en sterk posisjon i Rogalandsregionen. Høle Sparebank (opprettet i 1912) og Acta Bank (opprettet i 2000) ble tilsluttet Banken i henholdsvis 1965 og 2004. Sandnes Sparebank har lang fartstid og er en etablert institusjon i Rogaland med omlag 42.000 privatkunder og 5.000 næringslivskunder. Banken ble notert på Oslo Børs under tickeren SADG i 1995. I 2008 ble SSB Boligkreditt etablert, et heleid datterselskap med hovedformål å sikre langsiktig finansiering for Sandnes Sparebank gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Sandnes Sparebank inngikk i slutten av 2014 en avtale om å tiltre som alliansebank i Eika Gruppen og ble med det den største banken blant Eika Alliansens 76 alliansebanker og har en eierandel på 8,0 % i gruppen. Samarbeidet er et langsiktig strategisk valg som sikrer tilgang til stor kapasitet på teknologiutvikling og et bredt produktspekter for bankens kunder. I 2015 kjøpte konsernet 100 % av aksjene i Aktiv Eiendomsmegling Jæren og selskapet ble i det påfølgende fusjonert med datterselskapet Sandnes Eiendom. Etter fusjonen solgte konsernet 40 % av aksjene i selskapet til Jæren Sparebank.
Historikk. Aurskog Sparebank er en norsk sparebank etablert 21. oktober 1846 som Urskog Præstegjelds Sparebank. Navnet ble senere endret til Urskog Herreds Sparebank og Urskog Sparebank. Siden 1. januar 1926 har Bankens navn vært Aurskog Sparebank. Bankens hovedkontor har alltid vært i Aurskog. Den 1. januar 1921 ble Urskog Herreds Sparebank fisjonert i Urskog Herreds Sparebank og Blaker Sparebank. Aurskog Sparebank ble notert på Oslo Børs 10. august 1998 med ticker "AURG".
Historikk. Ledelse av helsevesenet har i løpet av de siste 20 år vært gjennom en betydelig endring. Historisk var helsevesenet preget av en sterk hierarkisk oppbygging, ikke ulik en militær organisasjon. Makten i ledelse og fag var samlet i en og samme person – den administrerende overlegen. I dag fremstår helsevesenet som kunnskapsbedrifter med produksjonskrav knyttet til pasientbehandling, undervisning og forskning. I denne settingen har fag og ledelse blitt to atskilte søyler. Fagsøylen har vært preget av fokus på medisinske fremskritt og teknologiske nyvinninger, alt for å bedre pasientenes livskvalitet og levetid. Toppledelse har vært knyttet til optimal organisering og drift med fokus på styringssignaler (eks. oppdragsdokument) fra eier (Helse- og Omsorgsdepartementet - HOD). Det store målet det siste året har vært økonomisk balanse. I skjæringspunktet mellom budsjettstyring og de medisinskfaglige forventninger oppstår utfordringer for dagens toppledere. Det har vært stilt spørsmål om økonomi- og fagstyring virkelig kan kombineres. Faglig og økonomisk-administrativ logikk har i helseforetakene blitt utfordret og supplert med krav til medbestemmelse og målstyring. Dette har vi ønsket å se på gjennom bruk av narrativ metode.

Related to Historikk

  • Finansiering Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene. Bedriftene skal betale premie fra 01.01.2019 til og med 31.12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsordningen pr. 31.12.2018. Fra og med 01.01.2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen. Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. måned er: Arbeidstid pr. uke Premiesatser pr. måned (13-67 år) 0-19 timer Kr 12 20-29 timer Kr 16 Mer enn 30 timer Kr 20 Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inndriving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal. Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktelser.

  • Faktura Fakturaen skal, dersom annet ikke er avtalt, inneholde følgende informasjon: • Navn på bestillende enhet • Bestillingsnummer • Antall enheter • Pris • Leveringstidspunkt • Leveringssted Det skal ikke beregnes noen form for gebyr eller tillegg ved fakturering. Dersom ikke annet er avtalt sendes en faktura per bestilling. Faktura og fakturagrunnlag skal være oppsatt iht. prisbetingelser i avtalen og på en måte som gjør det kontrollerbart uten vesentlig ressursbruk fra Kundens side. Dersom Kunden ikke godkjenner fakturaen, skal dette meddeles Leverandøren uten unødig opphold og Kunden har krav på ny faktura med nytt forfall. Vesentlige og/eller gjentatte feil ved fakturering ansees som mislighold av avtalen.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt.

  • Rettsstilling Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Slutt- vederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen. Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Avbestilling Kapittel VI i Bustadoppføringslova gir Kjøper en avbestillingsrett. Dersom slik rett benyttes vil Kjøper bli holdt ansvarlig for Selgers merkostnader og tap som følge av en eventuell avbestilling. Bestilte tilvalg og endringer Kjøper måtte ha gjort skal i slike tilfeller uansett betales av Kjøper. Selger kan kreve utbetaling av Kjøpers delinnbetaling til dekning av avbestillingsgebyr eller vederlag etter dette punkt.

  • Fakturering Xxxxxxxx skal skje 45 dager etter at kontraktsmessig levering har funnet sted og korrekt faktura er mottatt, dersom ikke andre betalingsvilkår er avtalt. Leverandøren skal utstede én faktura per ordre. Etterfakturering av restordrelinjer vil ikke bli akseptert. Ved overfakturering av pris eller antall betaler Kunden beløp i henhold til innkjøpsordre. Leverandøren utsteder kreditnota for overskytende beløp. Leverandørens fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at de kan kontrolleres av Kunden. Leverandøren skal kunne levere faktura, kreditnotaer og purringer i henhold til gjeldende Elektronisk Handelsformat (EHF) eller tilsvarende som definert av direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennom den offentlige markedsplassen (xxx.xxxxxxx.xx). Det skal håndteres og sendes e-faktura for kjøp til HF og HSØ FS. Leverandøren må selv bære de eventuelle kostnader leveransen av elektronisk faktura måtte medføre. Betaling innebærer ingen godkjennelse av Leveransen.