Kildekritikk. Fire forskningsartikler ble inkludert. To av artiklene er basert på norske studier, som er en fordel da det belyser relevansen for oppgavens problemstilling. Det er også en fordel at artiklene er norske, da dette ikke gir språkvansker i tolkningen av artiklene. I studien til Li, Xxxxxx, Xxxxxxx, & Xxxxx (2012) forskes det på helsevesenet generelt. En negativ side ved studien er at også leger har respondert på studien, og den derav ikke er fullstendig sykepleierelatert. Dette kan også være en fordel da det belyser holdninger generelt relatert til problemstillingen. Studien til Xxxxxxxx, Xxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Xxxxx (2015) tar for seg sykepleiere og sykepleierstudenter hver for seg. En negativ side ved studien er at resultatene stammer fra en høyskole og et sykehus, og derav kunne gi andre resultater på andre sykehus og høyskoler (Xxxxxxxx, Xxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Dihle, 2015). En av studiene som er inkludert er kvalitativ studie. En negativ side ved kvalitative studier er at de ikke kan generaliseres. Med det menes at man søker å finne svar på hvordan fenomen erfares og oppleves for den enkelte, og alle beretninger og opplevelser er like viktige for resultatet (Dalland, 2012). Dette er også en fordel for oppgaven, da det er holdninger og kunnskaper jeg ønsker å vite mer om. (Dalland, 2012). Tre av studiene er tverrsnittstudier. I en tverrsnittstudie blir det valgt ut en spesifikk gruppe til å besvare spørsmålene innenfor et bestemt tidspunkt (Xxxxxxxx, Xxxxxxxx, Xxxxxxxxxx, Xxxxxxxx, & Reinar, 2012). De personene som blir valgt ut vil representere populasjonen gruppen representerer. Ved denne typen studie må man vurdere om respondentene i studien er representativ (Nortvedt et al. 2012). To av forskningsartiklene er på engelsk, dette kan føre til mistolkning av resultatene. Når man bruker litteraturstudie som metode velger en selv ut forskningsartikler. Dette fører til at den som skriver oppgaven, kan risikere å velge ut artikler fra eget ståsted (Dalland, 2012), og derav ikke legger egen forforståelse til side. Med forforståelse menes hvordan en oppfatter verden og hvilke holdninger en har til fenomenet under studie (Dalland, 2012). Å bruke kildehenvisninger i teksten er en fordel, da dette gir leseren mulighet til å finne frem kildene som er brukt i oppgaven, og selv kan vurdere hvor vidt disse er tolket riktig (Dalland, 2012). En annen styrke ved oppgaven er at forskningen som er nyttet er av nyere dato. Ved bruk av egen case er situasjonen sett fra mi...
Kildekritikk. Kildekritikk er særdeles viktig for å skrive en god oppgave. Uten dette vet man ikke hvorvidt de kildene man benytter seg av er gode og legitime. I denne oppgaven har kildene blitt plukket ut gjennom en dokumentundersøkelse, og gjennom samtaler med veiledere på skolen. Prosessen med å velge ut skriftlige kilder er som beskrevet tidligere fort gjort å gå seg bort i. Dermed er det ekstra viktig å være kildekritisk her. I denne oppgaven har det blitt hentet informasjon fra svært mange forskjellige plasser på internett. Noen av nettstedene det har blitt hentet mest info ifra er Teknisk Ukeblad, Forsvarets Forum, Xxxxxxxxx.xx og Riksrevisjonen. Jeg har i løpet av skriveprosessen ikke valgt å plukke ut et gitt antall kilder, men velger heller å holde det åpent slik at jeg hele tiden kan benytte meg av den nyeste informasjonen om prosjektet. I tillegg har jeg blitt anbefalt forskjellige kontaktpersoner som jeg har benyttet meg av, for å få svar fra primærkilder som jobber innenfor materiellanskaffelsen og prosjektet. Disse to intervjuene har 9 Vedlegg 2 hjulpet meg med å få en bredere forståelse av selve anskaffelsesprosessen, men også gitt meg klare svar på hva de mener er årsaken til at prosjektet ikke har blitt terminert. Oppgaven kommer til å belyse problemstillingen fra det utøvende og taktiske nivået10. Oppgavens intervjuobjekter jobber/har jobbet på dette nivået og dermed er informasjonen herifra. Selv om oppgaven drøftes på dette nivået er det iblant kommentarer som også treffer på det politiske nivå da dette er vanskelig å utelukke. Artiklene og rapportene benyttet i oppgaven kommer fra mange ulike nettsider/tidsskrifter. Kildene er valgt med omhu og vurdert hvorvidt de bidrar til oppgavens gyldighet. I løpet av kildeutvelgelsesprosessen har det oppstått noen utfordringer. Et eksempel på dette er artikler som er utdaterte, og derfor ikke ser forbedringen innenfor prosjektet de siste årene. I tillegg måtte jeg, som nevnt i metodedelen, søke etter andre personer å intervjue da en av de aktuelle intervjuobjektene ikke svarte på hverken mail, mobil eller graderte systemer. Under kommer en beskrivelse på hvorfor de ulike kildene er valgt, hvorvidt de fremstår og er reliable og valide. Andrehåndskilder
Kildekritikk. Kildegrunnlaget til oppgaven består i hovedsak av primærkilder i form av offisielle uttalelser og deklarasjoner fra NATO-toppmøter, samt andre offisielle uttalelser. I tillegg vil det som tidligere nevnt være bruk av sekundærkilder for å kontekstualisere dokumentene og skape forståelse for vedtakene og beslutningene som er blitt gjort. Kildegrunnlaget anses som tilgjengelig og relevant for oppgaveformuleringen. Offisielle uttalelser og deklarasjoner publiseres fortløpende etter toppmøter og disse er styrende for NATOs policyer.
Kildekritikk. En litteraturanalyse har som formål å undersøke et valgt tema for å besvare en problemstilling, men kan også brukes som metode for å kritisere og demonstrere at det er behov for videre forskning innenfor temaet (Aveyard, 2014). Slike analyser kan være svært verdifulle ettersom det gir et helhetlig inntrykk av et tema, og er ofte brukt innenfor sykepleieforskning (Dinc & Xxxxxxxx, 2013). Denne litteraturanalysen har som formål å undersøke den prehospitale sykepleiefunksjonen ved pasienter med aksidentell hypotermi, samt gi en kritisk vurdering av hvilke forebyggende tiltak som kan være aktuelle å anvende prehospitalt. En utfordring med litteraturanalyser hvor man anvender usystematiske litteratursøk, er at man kan gå glipp av relevante artikler. Denne effekten har jeg prøvd å redusere ved å bruke flere forskjellige elektroniske databaser, ulike søkeord, samt bruke både engelsk og skandinavisk litteratur. En annen utfordring relatert til litteraturanalyser er ulik definisjon eller bruk av begreper og konsepter, som poengtert og diskutert av ulike forfattere (Xxxxx, et al., 2011). Ulike definisjoner kan gjøre det vanskelig å sammenligne studier, og resultater kan derfor ofte fremstå inkonsistente. For å unngå misforståelser, har jeg valgt å definere de mest relevante begrepene innen forebygging av hypotermi. Viktige begreper er definert i begynnelsen av teoridelen. Ettersom litteraturanalyser kan gi et viktig overblikk over tilgjengelig informasjon (Aveyard, 2014), har jeg valgt å søke etter både Norske og utenlandske artikler om hvordan hypotermi kan forebygges. I tillegg til faglitteratur fra Norge, har jeg brukt artikler og studier fra blant annet Sverige, England og USA. Ved å benytte ulike institusjoner og organisasjoner håper jeg at jeg bedre kan belyse ulike aspekter ved hypotermi, behandling av hypotermi, samt bedre belyse problemstillingen min. En svakhet ved å bruke utenlandske artikler er at viktige poeng fra originalkilden kan gå tapt i oversettelsen til bruk i din egen artikkel, populært kalt ”lost in translation”. Dette har jeg unngått ved å kritisk vurdere hver artikkel som er inkludert i oppgaven.
Kildekritikk. Det finnes et svært bredt omfang av litteratur om samlebetegnelsen stress. Denne oppgaven har kun studert noen av forskningsbidragene til dette temaet. Det kan også nevnes at det finnes tilnærminger til stress som vil vike fra hvordan denne studien ser på begrepet. Fordi det finnes så store mengder teori om stress, stressorer og deres påvirkning på mennesket, vil denne studien i hovedsak ta utgangspunkt i anerkjente teoretikere og teorier om stress. Informasjon om det norske bakkebaserte luftvernet og dets operasjonskonsept, finnes det mindre ugradert informasjon om. Informasjonen om bakkebasert luftvern som finnes i forsvarets doktrine for luftoperasjoner er god, men går ikke spesielt i dybden. Allikevel finnes det nok informasjon om luftvern, i tillegg til at jeg har kompetanse om temaet selv etter fagutdanning innen luftvern, til at det er mulig å produsere studien i ugradert format slik at den er tilgjengelig for en større lesegruppe.
Kildekritikk. Basert på at vi har funnet mange kilder er det viktig å være kritiske til disse, og vi har derfor sett ut de viktigste kildene basert på gyldighet, holdbarhet og relevans for vår problemstilling (Dalland, 2013, s. 27). Det kan være vanskelig å plukke ut de viktigste kildene da de fleste kildene inneholder informasjon som kan være relevant for studien. Vi har valgt bort kilder med mindre grad av relevans eller kilder som overlapper i informasjon. Det kan fortsatt sies at noen av de kildene vi sitter igjen med ikke tar for seg mer enn noen av de som er valgt bort, men at relevansen er større. I tillegg har upartisk litteratur og artikler om Russland vært vanskelige å finne da det finnes mange kilder som forsøker å sette Russland i et dårlig lys. Vi må derfor være kritiske til kilder som omhandler Russlands teknologi og bruk av teknologi. Vi har også sett at den mest aktuelle litteraturen fra MILTEK «Lessons Learned» from the russo-ukrainian War av Xxxxxx Xxxxxx (2015) ikke oppfyller kravene våre til litteratur når det kommer til upartiskhet og at pensumteksten er et utkast til en uferdig artikkel. Den er derfor ekskludert fra studien.
Kildekritikk. Oppgavens teoretiske grunnlag omhandler ulykker i organisasjoner og læring i organisasjoner. Begge områdene har opp gjennom tiden vært gjenstand for mye forskning og det finnes derfor et svært bredt teoretisk grunnlag. Det har derfor vært viktig å balansere tilgjengelig teori til oppgavens problemstilling for ikke å drukne i all forskningen som finnes der ute. Oppgavens empiriske grunnlag er hentet fra to undersøkelsesrapporter fra hendelser i Luftforsvaret. En utfordring i disse er at de til tider inneholder språk som kan være vanskelig å forstå uten kompetanse eller kjennskap til aktuelle flysystemer og militære prosedyrer. Den ene av de to rapportene er også i sin helhet sikkerhetsgradert til begrenset, men er gradert kapittelvis fra ugradert til begrenset. Det betyr at det har vært svært viktig å forholde seg utelukkende til det ugraderte materialet i rapporten, samt at innsyn og etterprøvbarhet kan være vanskelig for de som ikke har autorisasjon til gradert materiale fra Forsvaret. En positiv side er likevel at Statens Havarikommisjon arbeider med en ugradert versjon. Det empiriske grunnlag for situasjonen på 333 skvadronen kommer fra dybdeintervjuer med personell i lederstillinger ved skvadronen. Xxxxx oppgaven skrives ugradert har respondentene måtte holde seg til ugradert informasjon i sine intervjuer. Dette kan ha lagt begrensninger på hva de har kunnet snakke om.
Kildekritikk. I søkedatabasen PubMed fant jeg to studier som så ut til å fylle inklusjonskriteriene ved å lese sammendraget, men som ikke var tilgjengelige i fulltekst. Dette problemet oppsto også da jeg prøvde å få tilgang til studier benyttet i oppsummeringsstudiet. Ved å lese sammendragene og hvordan oppsummeringsstudiet beskrev studiene så det ut til at to av disse studiene fylte inklusjonskriteriene, men det var ikke mulig å få tilgang til fulltekst. Dermed er antall studier benyttet begrenset i denne oppgaven, på grunn av tilgjengelighet til studiene.
Kildekritikk