Krise- og beredskapsplaner Eksempelklausuler

Krise- og beredskapsplaner. ASF skal sørge for at det foreligger krise- og beredskapsplaner for drift av Altinn-løsningen, og at slike planer er ivaretatt og oppdatert hos driftsleverandøren. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot produksjonssetting av nye versjoner og viktige frister for Tjenesteeierne.
Krise- og beredskapsplaner. Skatteetaten skal sørge for at det foreligger oppdaterte og tilgjengelige krise- og beredskapsplaner for drift av tjenestene. Konsumenten skal ha nødvendige krise- og beredskapsplaner for egne tjenester. I en beredskapssituasjon, eller annen ekstraordinær situasjon utenfor partenes kontroll, forutsettes det at Skatteetaten og konsumenten samarbeider om å etablere alternative elektroniske og/eller manuelle rutiner for utveksling av opplysninger, så fremt situasjonen gjør dette mulig. Dersom konsumenten har ytelsesbehov utover det som er angitt som grenseverdier for antall kall må dette meldes inn som et endringsønske. Konsumenten plikter å informere Skatteetaten dersom tjenestene skal benyttes i ekstraordinære situasjoner eller i en kritisk periode, definert av konsumenten. Dette gjelder også hvis det er planlagt større arbeid utenfor definert tid for tilgjengelighet, jfr. pkt. 3.3. Skatteetaten vil i slike tilfeller vurdere om det er mulig å øke beredskap, basert på tilgjengelig kapasitet. Skatteetaten informeres så snart konsumenten er kjent med kommende endringer eller har planlagt aktiviteter knyttet til tjenesten.
Krise- og beredskapsplaner. Virksomheten skal ha nødvendige krise- og beredskapsplaner for systemer tilknyttet bruk av e-re­ septløsningen. Herunder må det være etablert rutiner for situasjoner der e-reseptløsningen måtte være utilgjengelig.
Krise- og beredskapsplaner. Krav nr Kundens behov, beskrivelse av krav Krav type Krav til besvarelse Krav nr Kundens behov, beskrivelse av krav Krav type Krav til besvarelse Krav nr Kundens behov, beskrivelse av krav Krav type Krav til besvarelse Krav nr Kundens behov, beskrivelse av krav Krav type Krav til besvarelse Krav nr Kundens behov, beskrivelse av krav Krav type Krav til besvarelse Krav nr Kundens behov, beskrivelse av krav Krav type Krav til besvarelse
Krise- og beredskapsplaner. Tjenesteeier DPV og Altinn sentralforvaltning skal ha nødvendige krise- og beredskapsplaner.
Krise- og beredskapsplaner. Virksomheten skal ha nødvendige krise- og beredskapsplaner for systemer tilknyttet nasjonal kjerne­ journal. Herunder må det være etablerte rutiner for situasjoner der kjernejournal måtte være util­ gjengelig.
Krise- og beredskapsplaner. Skatteetaten skal sørge for at det foreligger oppdaterte og tilgjengelige krise- og beredskapsplaner for Folkeregisteret. Konsumenten skal ha nødvendige krise- og beredskapsplaner. I en beredskapssituasjon, eller annen ekstraordinær situasjon utenfor partenes kontroll, forutsettes det at partene samarbeider om å etablere alternative elektroniske og/eller manuelle rutiner for utveksling av opplysninger, så fremt situasjonen gjør dette mulig. Konsumenten plikter å informere Skatteetaten dersom tjenestene skal benyttes i ekstraordinære situasjoner eller i en kritisk periode, definert av konsumenten. Dette gjelder også hvis det er planlagt større arbeid utenfor definert tid for tilgjengelighet. Skatteetaten vil i slike tilfeller vurdere om det er mulig å øke beredskap, basert på tilgjengelig kapasitet. Skatteetaten informeres så snart konsumenten er kjent med kommende endringer eller har planlagt aktiviteter knyttet til tjenesten.

Related to Krise- og beredskapsplaner

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.