Likviditetsrisiko Eksempelklausuler

Likviditetsrisiko. Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid. Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, endringer i kredittratinger eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer. Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Omkring 50 % av Bankens utlånsvirksomhet er dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid blant annet utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig kontantuttak som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken. Dette gjelder spesielt for innskudd over 2 millioner kroner. Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Banken har derfor et tidsgap som medfører en risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Denne likviditetsrisikoen oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik kunders låneperiode. Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en latent likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.
Likviditetsrisiko. Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld og risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eiendeler. Konsernets soliditet uttrykt som nivået på SpareBank1 BVs rene kjernekapital og ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid. Det er Konsernets målsetning at likviditetsrisikoen skal være lav. Rammer for likvidtetsrisiko og beredskapsplaner for likviditet gjennomgås og vedtas årlig av Styret. Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld, samt ved salg av boliglånsporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. Konsernet har hatt god tilgang på likviditet de siste årene. Innskudd fra kunder er Konsernets viktigste finansieringskilde. Konsernets innskuddsdekning var ved utgangen av 2014 på 78 % (86 % i 2013). Konsernets innskuddsdekning per 30. september 2015 var 74 %, mot 79 % per 30. september 2014. Overføring av godt sikrede boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen i SpareBank 1 BV. Ved utgangen av 3. kvartal 2015 utgjør overført volum til SpareBank 1 Boligkreditt AS 37 % (37 % per samme periode i 2014) av Konsernets totale personmarkedsportefølje inkludert overførte engasjementer. SpareBank 1 BV er en aktiv aktør i det norske finansmarkedet og har ved utgangen av september 2015 en funding som består av lån fra kredittinstitusjoner, sertifikatlån, obligasjonslån og ansvarlig lånekapital på NOK 6.250 millioner. Fundingen er økt med NOK 511 millioner de siste 12 månedene. Banken har, per 30. september 2015, 1 sertifikatlån, 14 obligasjonslån, 2 ansvarlige obligasjonslån og 3 evigvarende fondsobligasjonslån med innløsningsrett for utsteder. Sertifikatlånet forfaller i 2016, og obligasjonslånene forfaller i perioden 2015 til 2020. De ansvarlige obligasjonslånene har første gangs innløsningsrett for SpareBank 1 BV i henholdsvis 2017 og 2018. Fondsobligasjonslånene er evigvarende, men SpareBank 1 BV har innløsningsrett i henholdsvis 2018, 2019 og 2020. Alle lånene i verdipapirmarkedet er registrert i VPS med egen ISIN-nummer. Alle obligasjonslånene, de ansvarlige obligasjonslånene og fondsobligasjonslånene er i tillegg registrert på Oslo Børs med egne ticker-koder.
Likviditetsrisiko. Likviditetsrisiko er faren for at plasseringar ikkje kan gjerast disponible for kommunen på kort tid, utan at det oppstår vesentlege verdifall på plasseringane i samband med realisasjon. Likviditetsrisikoen vert styrt mellom anna gjennom storleiken på statspair i porteføljen. Statssertifikat og statsobligasjonar er dei verdipapira som er mest likvide i den norske markanden og kor det til ei kvar tid vert kvotert kursar i markanden med lågast differanse mellom kjøps- og salskurs.
Likviditetsrisiko. Banken er eksponert for likviditetsrisiko, som er risikoen for tap på grunn av et misforhold mellom utestående lån og innskudd/finansiering. Det er viktig for Banken å til enhver tid kunne finansiere sine utestående lån gjennom kundeinnskudd og finansiering fra kapitalmarkedet. Banken vil søke å utvikle og beholde et innskudd/finansieringsgrunnlag og en forfallsstruktur for finansiering som vil oppfattes som "robust" av markedet. Banken vil kunne oppleve vanskeligheter med å tiltrekke seg tilstrekkelig innskudd fra kunder og finansiering fra kapitalmarkedet for å matche en sterk vekst i lån på fornuftige vilkår eller i det hele tatt. I slike tilfeller kan det hende at Banken må redusere utlånsveksten eller øke renten på innskudd, noe som kan føre til lavere forretningsvekst og/eller lavere inntjening enn forventet. Ved turbulens i kapitalmarkedet og/eller dersom Bankens utvikling er mye svakere enn forventet når det gjelder lønnsomhet og utlånstap, kan likviditets-/ finansieringsrisikoen være betydelig. Innskudd utenfra kan raskt trekkes tilbake i en usikker situasjon. Selv om Banken har etablert en likviditetsbuffer for å absorbere forventede svingninger i innskuddsvolum vil et større reduksjon i innskudd over en kort periode kunne svekke Bankens finansieringsevne og ha en vesentlig negativ innvirkning på sin økonomiske stilling, driftsresultater og/eller utsikter.
Likviditetsrisiko. Konsernet har en strategi om å ha tilstrekkelige likvide midler eller kredittfasiliteter for til enhver tid å være i stand til å finansiere selskapets drift og investeringer over de neste tre år i samsvar med konsernets strategiplan. Overskuddslikviditet plasseres enten som bankinnskudd eller investeres i pengemarkedsfond, i den hensikt av å oppnå en akseptabel kapitalavkastning kombinert med lav risikoeksponering.
Likviditetsrisiko. Likviditetsrisiko er risiko for at Konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser på forfall eller ikke evner å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader.
Likviditetsrisiko. Likviditetsrisikoen vert styrt mellom anna gjennom del av statspapir i porteføljen. Statssertifikat og statsobligasjonar er dei verdipapira som er mest likvide i den norske marknaden og der det til ei kvar tid vert kvotert kursar i marknaden med lågast differanse mellom kjøps- og salskurs.
Likviditetsrisiko. Styringen av Konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i Konsernets overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av Styret minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler Konsernets vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som Banken skal være uavhengig av ny markedsfinansiering. Det er satt en ramme på 12 måneder overlevelse uten ekstern finansiering i normal situasjon og 3 måneder overlevelse i et stress-scenario. Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, ikke benyttede kommiterte trekkrettigheter, boliglån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Boligkreditt AS samt børsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til Konsernet. Det er etablert en egenberedskapsplan for likviditet. Det er Finansavdelingen som har ansvaret for den daglige risikostyringen, mens controller-funksjon i økonomiavdelingen og avdeling for risikostyring og compliance overvåker og rapporter til styret utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien.

Related to Likviditetsrisiko

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.