Sammendrag Eksempelklausuler
Sammendrag. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet forberedt, gjennomført og iverksatt en anbudspilot med PCSK9-hemmere. Hensikten med anbudspiloten har blant annet vært å finne frem til en hensiktsmessig organisering av arbeidet, klarlegging av hvordan beslutningsprosessene best kan foregå, og å sørge for god faglig og praktisk forankring av anbud for legemidler på blåresept gjennom oppnevning og bruk av en spesialist- og brukergruppe. Arbeidet med piloten er forankret gjennom Stortingsvedtak, og det er Stortinget som skal avgjøre om anbud for legemidler under folketrygden blir en varig ordning. Bakgrunnen for å prøve ut anbud som anskaffelsesmetode for en utvalgt legemiddelgruppe er en tilrådning i forbindelse med Områdegjennomgangen av legemidler under folketrygden som ble lagt frem i mars 2021. Arbeidet med de praktiske forberedelsene har pågått gjennom høsten 2021 og våren 2022, og anbudet med PCSK9-hemmere på blåresept ble lyst ut i juni 2022. Basert på resultatet av anbudskonkurransen ble legemidlet Praluent (alirokumab) innvilget forhåndsgodkjent refusjon til en utvidet pasientgruppe, fra 1. januar 2023. Pasienter som allerede behandles med andre PCSK9-hemmere trenger ikke bytte behandling dersom de selv ikke ønsker det. For pasienter som ikke kan bruke Praluent vil det være mulig å søke om individuell stønad for enten Repatha eller Leqvio etter blåreseptforskriften § 3. Som oppfølging av anbudspiloten har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Legemiddelverket om å gjennomføre en evaluering i samarbeid med Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet. I denne rapporten gis det en beskrivelse av hvordan anbudspiloten har vært forberedt i kapittel 3.1 og hvordan den har vært gjennomført i kapittel 3.2. Det forklares også hvilke hensyn som ligger til grunn for den fremgangsmåten som er valgt. Som ledd i evalueringen har myndighetene innhentet muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra deltakerne i spesialist- og brukergruppen som er gjennomgått og vurdert. Tilsvarende ble det innhentet skriftlige tilbakemeldinger fra alle tre leverandører. Det har også vært egne møter mellom leverandørene og representanter fra de statlige etatene som har gjennomført anbudet. Hensikten har vært å utdype svar og innspill mottatt gjennom spørreundersøkelsen, og å kunne identifisere og drøfte eventuelle forbedringspunkter i anbudet. Innspill og synspunkter fra spesialist- og brukergruppen, og leverandørene, er omtalt nærmere i ka...
Sammendrag. Nedenfor gis opplysninger i tråd med EU’s prospektforordning 2017/1129 om krav til sammendrag i prospekter.
Sammendrag. I henhold til Grunnloven § 75 skal Stortinget medde- les overenskomster med fremmede stater som Kongen har inngått på Norges vegne. Etter beslutning av Stortingets presidentskap av 21. april 1983 er overenskomstene vedrørende utvik- lingshjelp fra 1983 skilt ut for separat behandling. Disse overenskomster ble inntil 1995 lagt fram for Stortinget som en del av de årlige meldinger om Norges samarbeid med utviklingslandene. Etter at ordningen med årlig stortingsmelding ble opphevet i 1995, er oversikt over overenskomster vedrørende utviklingshjelp oversendt Stortinget med brev fra statsråden for utviklingshjelp på samme måte som det ordinære traktatforelegget. I medhold av kgl. res. av 4. desember 1998 har uten- riksministeren i traktatforelegget for 1996 med brev av 10. desember 1998 sendt Stortinget melding om 141 overenskomster inngått med fremmede stater og inter- nasjonale organisasjoner i 1996, samt tre folkerettslige forpliktelser. Det fremgår av brevet fra utenriksminis- teren at av de 141 overenskomstene, har 42 ikke vært behandlet av Stortinget som egen sak. 25 overenskom- ster har tidligere vært forelagt Stortinget. 74 av overen- skomstene er EØS-komitébeslutninger om endringer av EØS-avtalen. I forelegget er det gitt henvisning til de respektive stortingsdokumenter og til årgang og sidetall for "Ove- renskomster med fremmede stater" og andre publikas- joner. For de øvrige overenskomster er tekstene ved- lagt i original språkdrakt, og med norsk oversettelse hvor norsk ikke er originalspråk.
I. Overenskomster som ikke har vært forelagt Stortinget som egen sak
1. Endringsprotokoll av 31. mai 1988 til Overen- skomst angående internasjonale utstillinger av 22. november 1928. Protokollen ble vedtatt på et møte i Verdenskon- gressen 31. mai 1988 og Norge godkjente pro- tokollen 4. oktober 1988 i henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet. Protokollen trådte i kraft 19. juli 1996. Teksten er innrykket i "Overenskomster med fremmede stater" 1997, nr. 2 side 165.
2. Endringer av 31. august 1995 til Overenskomst om Den internasjonale telesatellittorganisasjon INTELSAT av 20. august 1971. Endringer av artikkel XVII f) ble godkjent 31. jan- uar 1996 i henhold vedtak fattet i Samferdselsde- partementet. Endringene trådte i kraft 6. oktober 1996. Teksten er innrykket i "Overenskomster med fremmede stater" 1996, side 1734.
3. Endring av 2. november 1994 til Protokoll av 17. februar 1978 til Konvensjon om hindring av for- urensning fra skip (MARPOL) av 2. n...
Sammendrag. Sammendraget består av innholdskrav som angitt i Prospektforordningen artikkel 7.
Sammendrag. Følgende hovedpunkter er nærmere drøftet og angitt i nedenstående avsnitt: Dalan advokatfirma DA Besøksadresse: ▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇ ▇, ▇▇-▇▇▇▇ ▇▇▇▇ Postadresse: ▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇ ▇▇▇▇, ▇▇-▇▇▇▇ ▇▇▇▇ ▇▇▇.▇▇.: NO ▇▇▇ ▇▇▇ ▇▇▇ MVA Telefon: +▇▇ ▇▇ ▇▇ ▇▇ ▇▇ Telefaks: +▇▇ ▇▇ ▇▇ ▇▇ ▇▇ E-post: ▇▇▇▇@▇▇▇▇▇.▇▇ Hjemmeside: ▇▇▇.▇▇▇▇▇.▇▇ Etter NSFs regelverk hadde grenkomiteen myndigheten til å ansette sportssjef i midlertidig stilling. Generalsekretæren pliktet etter instruks fra grenkomiteen å inngå arbeidsavtale med den sportssjef som grenkomiteen hadde valgt. Dette følger uttrykkelig av regelverket. Det er helt sentralt i Hopp-saken at generalsekretæren den 2.6.2021 fikk klar instruks fra hoppkomiteen om å fornye ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇ Bråthens kontrakt som sportssjef i fire nye år. Generalsekretærens og skipresidentens målrettede samarbeid om å bli kvitt ▇▇▇▇▇▇▇ som sportssjef for NSF Hopp var etter 2.6.2021 følgelig klart i strid med NSFs kompetanseregler. De hadde klar oppfordring til å handle annerledes og i mangel av dette foreligger erstatningsbetingende uaktsomhet fra begge. Hopp-saken tilspisset seg etter sommeren 2021. Fra 17.8.2021 var Hopp-saken en medieskandale som fikk langvarig omtale, med betydelig omdømmetap for NSF der ledelsen, med generalsekretæren og skipresidenten, kom i skarp konflikt med viktige sponsorer og idrettslag og andre i skimiljøet. Saken havnet også i rettsapparatet som en tvist mellom Bråthen og NSF. Det hele pådro NSF økonomisk tap for mange millioner kroner. Hadde generalsekretæren i juni fulgt hoppkomiteens gyldige instruks om å tilsette ▇▇▇▇▇▇▇, ville hele Hopp-saken og dens følger ha vært unngått. Det foreligger etter dette erstatningsbetingende årsakssammenheng mellom generalsekretærens og skipresidentens uaktsomhet, og NSFs økonomiske tap. De er etter dette erstatningsansvarlige for tap NSF ble påført ved Hopp-saken. Saken mellom NSF og Bråthen ble bilagt 21.10.2021 ved at NSF aksepterte at Bråthen fortsatte som leder i NSF Hopp i fire nye år. Det er klare mangler ved NSFs evaluering og oppgjør etter Hopp-saken. Det ble etter krav fra bl.a. kretsene nedsatt et evalueringsutvalg som avla rapport 29.1.2022. Til tross for at skipresidenten og generalsekretæren var klart inhabile, deltok de ved nedsettelsen av utvalget. Ved NSFs etterfølgende utvelgelse av utvalgsmedlemmer og generelle oppfølgning av utvalgsarbeidet, var dessuten skipresidenten klart involvert. Skistyrets vedtak om å nedsette utvalget kan ha vært ugyldig som følge av inhabilitet. ...
Sammendrag. Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe for å vurdere effekten av bruk av leiejord og om det bør være større samsvar mellom eier og bruker, samt utrede praktiseringen og effekten av driveplikten. Det er en nær sammenheng mellom eiendomsstruktur, bruksstruktur, driveplikt og leiejordandel. Leiejordandelen i norsk jordbruk var 44 prosent i 2013. Arbeidsgruppen mener leiejord har vært den avgjørende faktoren for effektivisering av matproduksjonen, og at leiejord har dannet arealgrunnlaget for produksjonen av råvarer i jordbruket. Leiejordandelen er et uttrykk for de tilpasninger jordbruksbedriftene har gjort basert på endringer i landbruks- og matpolitikken, etterspørsel i markedet, sosiale faktorer og teknologisk utvikling. Rimelig leie av jordbruksareal har gitt jordbruksbedriftene fleksibilitet til å foreta investeringer i drifta uten å kjøpe tilleggsjord. Leiejord har bidratt til å holde investeringskostnadene for jordbruksbedriftene nede. Samlet jordbruksareal i drift har hatt en relativt liten reduksjon sett i sammenheng med reduksjonen i antall jordbruksbedrifter. Arbeidsgruppen mener dette gir grunnlag for en påstand om at leiejord er den viktigste årsaken til at jordbruksareal i drift blir opprettholdt og at reduksjonen ikke har vært større sammenliknet med endringer i jordbruksproduksjonen. Det er ingen entydige funn i arbeidsgruppens arbeid som tyder på at det er store forskjeller knyttet til agronomi på eid og leid jord. Etter arbeidsgruppens vurdering har det over tid vært for liten oppmerksomhet i hele kunnskapskjeden knyttet til agronomi i jordbruket. Det vil ta tid å utlikne etterslepet knyttet til dårlig drenert jord, noe som gjør at næringsutøveren vil prioritere eid jord fremfor leid jord. Eiere av landbrukseiendommer påvirkes av flere faktorer knyttet til å eie og leie bort jorda. Arbeidsgruppen mener de sosiale faktorene må tilleggs like stor vekt som de landbruks- matpolitiske og de tekno-økonomiske faktorene for å forstå dagens bruks- og eiendomsstruktur, samt omfanget og drivkreftene for kjøp og salg av landbrukseiendommer og tilleggsjord. Arbeidsgruppen mener det prinsipielt bør være bedre samsvar mellom eier og bruker av jordbruksarealene. For å oppnå dette bør unødige hindringer i regelverket endres. Arbeidsgruppen mener at driveplikten bør videreføres, særlig på grunn av drivepliktens normative effekt for opprettholdelse av drift på jordbruksarealene. Driveplikten ...
Sammendrag. Det er utført støyberegninger og vurderinger etter retningslinje T-1442/2016, og det er utført vurderinger etter Statens Vegvesens praksis ved miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Tiltaket medfører liten endring av veibanen, og endring i støynivå vil være liten. Endring i støynivå for nærliggende boliger vil være mindre enn 3 dB, og det vil følgelig ikke være krav til støytiltak i denne planen. ▇▇ ▇▇.▇▇.▇▇ Støyvurdering SRV HB
Sammendrag. Snøhvit-utbyggingen omfatter anlegg for utvinning av gass- og kondensatforekomstene i Snøhvit-området og anlegg for klargjøring for eksport ved å skille ut væske (LPG/NGL) og gjøre gassen flytende for transport (LNG). Prosessen med å gjøre gassen flytende krever energi i form av både elektrisitet og prosessvarme, tilsvarende henholdsvis 184 MW elektrisk kraft og 120 MW varme (termisk energi). Det er nødvendig å bygge et energianlegg som en integrert del av LNG-anlegget for å gjøre Snøhvit-anleggene selvforsynt med energi. For et prosjekt som dette er det avgjørende med høy leveringssikkerhet av energi til anlegget, inkludert pålitelige reserveløsninger dersom deler av den primære energileveransen skulle svikte. På denne bakgrunn ble ulike energiløsninger for anlegget vurdert før konseptløsningen for hele utbyggingen ble forelagt Olje- og energidepartementet (OED) gjennom innlevering av Plan for utbygging og drift (PUD)/ Plan for anlegg og drift (PAD). Følgende hovedløsninger er utredet: • Kombikraftverk • Kraftvarmeverk • El kraft fra nettet og varme vha. gassbrenner og termisk olje Konklusjonen er at et konsept for produksjon av elektrisitet og varme basert på et kraftvarmeverk med 4 til 5 stk gassturbiner best tilfredsstiller LNG-anleggets energibehov og kravene til regularitet. Den femte turbinen kan fases inn noe senere enn de fire første. Dette lå til grunn for PUD/PAD som ble innsendt i september 2001. Det er en overordnet målsetting for Statoil å gjennomføre Snøhvit-LNG prosjektet med lave utslipp og generelt liten miljøbelastning. Det er her utredet ulike nyanser av det valgte Energianlegget med hensyn på bant annet virkningsgrad og CO2-utslipp. Resultatene viser at ved å installere en dampsyklus som nyttiggjør tilgjengelig restvarme og omdanner denne til elektrisk kraft, vil dette dekke anleggets totale effektbehov, samtidig som gassforbruket reduseres sammenliknet med en løsning uten anvendelse av dampturbin. Valgt løsning for Energianlegget i fase 1 er 4 stk. LM6000PD gassturbiner uten dampsystem som har en investeringskostnad på 1.800 millioner kroner. For senere driftsfase er det anbefalt, men ikke endelig valgt, en utvidelse av fase 1 installasjonen med en ny LM6000PD gassturbin i kombinasjon med damp for utnyttelse av restvarme. Tidspunkt for overgang mellom fase 1 og fase 2 betinger videre analyser angående energiforbruk og effektreserve. Dette kan medføre at fase 2 fremskyndes, videre kan reservoaret sin trykkprofil i produksjon utvikle se...
Sammendrag. Grimstad kommune har lagt frem et forslag til ny arealdel for kommuneplanen for perioden 2019-2031. Fylkesrådmannen har behandlet forslag til arealdel til kommuneplanen. Forslag til arealbruk som går på tvers av regionale og nasjonale interesser er lagt frem i denne saken, mens fylkesrådmannens faglige innspill og vurderinger til ny arealplan fremgår av eget vedlegg. Følgende innsigelser til plankartet er foreslått; nr.62 Hesneslandet (B44), nr.107 Bråstad (B47), nr.63 Hesnes/Rønnes (FB10), nr.39 Bergemoen syd (N04), nr.63 Ulehauet (FT02). Fylkesrådmannen mener disse områdene strider mot nasjonale og regionale interesser. Plandokumentene kan leses på Grimstad kommunes hjemmesider: ▇▇▇▇▇://▇▇▇.▇▇▇▇▇▇▇▇.▇▇▇▇▇▇▇.▇▇/▇▇▇▇▇▇▇▇-▇▇-▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇/▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇-▇▇- horinger/kommuneplanens-arealdel-2019-2031-offentlig-ettersyn-og-horing.25898.aspx For oversikt over områder som frarådes ut ifra faglige vurderinger og områder som er foreslått til innsigelse, se kartlink:
Sammendrag. Trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC-teknologi er et relativ nytt tilbud innenfor betalingsløsninger. I et marked med mange ulike tilbud, ønsker vi å se på hvorfor forbrukere tar i bruk nye løsninger. Problemstillingen vår ble derfor “hvilke faktorer påvirker en forbrukers aksept av trådløs mobilbetaling?” Gjennom den kvantitative undersøkelsen fikk vi inn svar fra 250 respondenter. Resultatene våre viste at det ikke er en sammenheng mellom kjønn og intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling. Vi fant heller ingen sammenheng mellom alder og tillit til trådløs mobilbetaling. Inntektsnivå hadde derimot en sammenheng med redsel for at privat data skulle komme på avveie. Faktorene tillit og kunnskap viste seg å være viktige årsaker til at forbrukere har valgt å ikke ta i bruk trådløs mobilbetaling. Disse faktorene vil dermed kunne påvirke en forbrukers aksept av trådløs mobilbetaling. Resultatene fra undersøkelsen kan være nyttig for en bedrifts markedsføring av trådsløs mobilbetaling. Vi håper også at resultatet av dette studiet skal kunne bidra til videre forskning.