Sammendrag Eksempelklausuler

Sammendrag. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet forberedt, gjennomført og iverksatt en anbudspilot med PCSK9-hemmere. Hensikten med anbudspiloten har blant annet vært å finne frem til en hensiktsmessig organisering av arbeidet, klarlegging av hvordan beslutningsprosessene best kan foregå, og å sørge for god faglig og praktisk forankring av anbud for legemidler på blåresept gjennom oppnevning og bruk av en spesialist- og brukergruppe. Arbeidet med piloten er forankret gjennom Stortingsvedtak, og det er Stortinget som skal avgjøre om anbud for legemidler under folketrygden blir en varig ordning. Bakgrunnen for å prøve ut anbud som anskaffelsesmetode for en utvalgt legemiddelgruppe er en tilrådning i forbindelse med Områdegjennomgangen av legemidler under folketrygden som ble lagt frem i mars 2021. Arbeidet med de praktiske forberedelsene har pågått gjennom høsten 2021 og våren 2022, og anbudet med PCSK9-hemmere på blåresept ble lyst ut i juni 2022. Basert på resultatet av anbudskonkurransen ble legemidlet Praluent (alirokumab) innvilget forhåndsgodkjent refusjon til en utvidet pasientgruppe, fra 1. januar 2023. Pasienter som allerede behandles med andre PCSK9-hemmere trenger ikke bytte behandling dersom de selv ikke ønsker det. For pasienter som ikke kan bruke Praluent vil det være mulig å søke om individuell stønad for enten Repatha eller Leqvio etter blåreseptforskriften § 3. Som oppfølging av anbudspiloten har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Legemiddelverket om å gjennomføre en evaluering i samarbeid med Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet. I denne rapporten gis det en beskrivelse av hvordan anbudspiloten har vært forberedt i kapittel 3.1 og hvordan den har vært gjennomført i kapittel 3.2. Det forklares også hvilke hensyn som ligger til grunn for den fremgangsmåten som er valgt. Som ledd i evalueringen har myndighetene innhentet muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra deltakerne i spesialist- og brukergruppen som er gjennomgått og vurdert. Tilsvarende ble det innhentet skriftlige tilbakemeldinger fra alle tre leverandører. Det har også vært egne møter mellom leverandørene og representanter fra de statlige etatene som har gjennomført anbudet. Hensikten har vært å utdype svar og innspill mottatt gjennom spørreundersøkelsen, og å kunne identifisere og drøfte eventuelle forbedringspunkter i anbudet. Innspill og synspunkter fra spesialist- og brukergruppen, og leverandørene, er omtalt nærmere i ka...
Sammendrag. Nedenfor gis opplysninger i tråd med EU’s prospektforordning 2017/1129 om krav til sammendrag i prospekter.
Sammendrag. Oppgaven ser på navigasjonsspesialister på fregatt og hvordan innføringen av dem påvirker fregatten. Problemstillingen for oppgaven er: «Løser navigasjonsspesialistene utfordringene med ståtid på fregattbro?” Navigasjonsoffiserer står vanligvis i kun to til tre år på bro før de beveger seg videre til neste stilling. Navigasjonskrigføring er blitt et stadig mer komplekst fagfelt som krever år med intens seiling å lære seg. Av de tre årene offiserer har stilling på bro, er det kun den siste tiden de er klarert vaktsjef og kan navigere selvstendig. Når langkurs arrangeres annethvert år, forsvinner en stor del av vaktsjefene. Det fører til en større arbeidsmengde for de få som er igjen, og det kan resultere i at man må låne uhensiktsmessig mange fra operasjonsrom i en lengre periode. Med innføringen av spesialistnavigatørene er det ment at de skal stå lenger i sin stilling og dermed bringe kontinuitet og erfaring til broteamet. Med dette utgangspunktet intervjuet vi en navigasjonsspesialist, en navigasjonsoffiser og en skipssjef for å høre deres synspunkter. Samtlige var positive til innføringen av navigasjonsspesialister, og hvordan de kan påvirke fregattskvadronen. I drøftingen så vi at dersom den nye ordningen innføres slik den er tiltenkt, vil det ha en stor positiv innvirkning for fregattbroene. Utfordringen er at to av tre navigasjonsspesialister allerede etter tre år ser på muligheten for å bytte jobb. Den store fordelen ved å ha en spesialist som står lenge, bygger god erfaring og kan lære opp yngre navigatører forsvinner. Konklusjonen for oppgaven er at innføringen av navigasjonsspesialistene er positivt, men at man må gi dem en grunn til å ville stå lenger i stilling. Først da vil de kunne utnyttes fullt ut slik de er ment. Innholdsfortegnelse Forord 3 Oppgaveformulering 4 Sammendrag 5 Bilder og figurer 8 Forkortelser og uttrykk 9 Definisjoner 10 1. Innledning 11 1.1. Bakgrunn 12 1.2. Mål 13 1.3. Begrensninger 13 1.4. Struktur 13 2. Metode 14 2.1. Forskningsdesign 14 2.2. Subjekter 15 2.3. Metodevalg 16 2.3.1. Kvalitativ tilnærming 16 2.3.2. Små-N-studie 16 2.3.3. Holistisk og induktiv metode 17
Sammendrag. Denne konsekvensutredningen ser på to alternative plasseringer av ny Bærheim transformatorstasjon i Sandnes kommune. Tiltaket ligger på kommunegrensa mellom Sola og Sandnes kommuner og tiltakets influensområde omfatter dermed også deler av Stavanger og Sola kommuner. Det er i denne rapporten utredet fagtema naturmiljø, landskap, kulturminner og landbruk etter bestilling fra Statnett. Alternativ 1 utgjør et jorde som ligger nord for dagens Bærheim transformatorstasjon. Området er flatt og åpent med industrianlegg i øst og sør og bebyggelse i vest. Alternativ 2 utgjør en utvidelse av dagens Bærheim transformatorstasjonsområde mot sør på kulturmark. Utvidelsen mot sør utgjør et noe skrånende terreng med en liten høyde. Alternativ 1 har fått svært stor negativ konsekvens på fagtema naturmiljø på grunn av arealbeslag av et viktig område for en kritisk truet fugl (åkerrikse). Videre har alternativ 1 fått stor negativ konsekvens på fagtema landbruk på grunn av tap av fulldyrka mark og dårlig restarrondering for øvrige arealer. Tiltaket har fått middels negativ konsekvens på fagtema landskap fordi det beslaglegger et åpent areal, øker graden av industripreg i området og blir mer synlig i landskapet enn dagens transformatorstasjon. Alternativ 1 vil, som for alternativ 2, ha noe negativ konsekvens på fagtema kulturminner. Alternativ 2 har fått stor negativ konsekvens på fagtema naturmiljø på grunn av en viktig naturtype (naturbeitemark) som berøres av tiltaket. Videre har alternativ 2 fått middels negativ konsekvens på fagtema landbruk på grunn av tiltakets beslag av fulldyrka jord samt noe negativ konsekvens på fagtema kulturminner og landskap. Nullalternativet har per definisjon ubetydelig konsekvens (0) og er rangert som det beste alternativet. Alternativ 2 er rangert som nr. 2 og alternativ 1 er rangert som nr. 3 fordi det har større negativ konsekvens på 3 av 4 fagtema. Det er ikke gjort en vurdering av virkninger i anleggsfasen eller foreslått konkrete avbøtende tiltak på grunn av lite kjennskap til detaljer rundt tiltakets arealbruk og gjennomføring av anleggsfase. Av oppfølgende undersøkelser har Rogaland fylkeskommune vurdert at det er behov for arkeologiske undersøkelser iht. §9 kulturminneloven i tiltaksområdet for alternativ 2. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Tiltaket 4 2 Overordnet metodikk 5 2.1 Innledning 5 2.2 Datagrunnlag 5 2.3 Vurdering av xxxxx, påvirkning og konsekvenser 6 2.4 Influensområdet 9 2.5 Nullalternativet 9 3 Utredning naturmiljø 12 3...
Sammendrag. Sammendraget består av innholdskrav som angitt i Prospektforordningen artikkel 7.
Sammendrag. Rambøll Management Consulting har i perioden juni 2012 – juni 2013 gjennomført FoU- prosjekt nr. 124013 «Samarbeid mellom kommunesektoren og universitets- og høgsko- lesektoren for økt kvalitet og relevans i universitets- og høgskoleutdanning» på oppdrag for KS. Prosjektets hovedproblemstillinger er: 1. Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som hemmer samarbeid med kommu- nesektoren? 2. Hva er omfanget av samarbeid mellom kommunesektoren og universitets- og høgsko- lesektoren om universitets- og høgskoleutdanning? 3. Hvordan kan samarbeid på tvers av UH-institusjoner og kommunesektoren bidra til nyskaping og utvikling i tjenestene, og gi utvikling i utdanningene i tråd med kommu- nesektorens behov? Prosjektet er gjennomført ved hjelp av dokumentstudier, kvalitative intervjuer og casestu- dier. I dokumentstudiene inngår dokumenter om UH-sektorens juridiske, politiske og øko- nomiske rammebetingelser for samarbeid. Videre er det gjennomført 70 intervjuer med in- formanter 27 kommuner, sju fylkeskommuner og to regionråd. Videre er det gjennomført 76 intervjuer med informanter fra sju universiteter (av totalt åtte) og 11 høgskoler (av totalt 20 høgskoler og åtte vitenskapelige høgskoler under statlig eierskap).1
Sammendrag. Denne standard dekker regnskapsføring av leieavtaler for leietaker. En leieavtale skal klassifiseres som finansiell eller operasjonell i samsvar med avtalens reelle innhold. Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til det underliggende leieobjekt er gått over på leietaker klassifiseres avtalen som finansiell og tilhørende eiendeler og forpliktelser balanseføres. Andre leieavtaler klassifiseres som operasjonelle. Finansielle leieavtaler balanseføres til verdien av vederlaget i leieavtalen. Verdien av vederlaget er nåverdien av leiebetalingene. Variabel leie medtas ikke i leiebetalingene verken ved klassifikasjon av leieavtalen eller ved beregning av vederlaget, men resultatføres i den perioden betingelsen for den variable leien inntreffer. Ved beregning av nåverdi anvendes enten implisitt rente i låneavtalen eller leietakers alternative lånerente. Små foretak er unntatt fra kravet til balanseføring av finansielle leieavtaler. Denne standard erstatter GRS 17.
Sammendrag. Sjøforsvarets navigatører skal kunne navigere trygt langs kysten og på havet - også ved bortfall av automatiserte posisjonssystemer. Derfor er behovet tilstede for effektive og brukbare løsninger som sikrer trygg navigasjon når globale satellittnavigasjonssystemer ikke er tilgjengelige. Denne oppgaven ser nærmere på Relative Terrestrial System som verktøy for manuell terrestrisk posisjonsbestemmelse i K-bridge. Hypotesen som ligger til grunn for oppgaven er at få benytter Relative Terrestrial System ved trening på bortfall av automatiserte posisjonssystemer fordi systemet er for lite brukervennlig for effektiv og trygg navigering. Hypotesen ble undersøkt gjennom intervjuer av erfarne navigatører i Sjøforsvaret. Resultatene fra denne undersøkelsen viser tydelige indikasjoner på at Relative Terrestrial System er lite brukt som posisjonskilde og at brukervennligheten ikke er god. Hypotesen om at det er en korrelasjon mellom lite bruk og dårlig brukervennlighet er ikke beviselig bekreftet ved valgt undersøkelsesmetode, men den er sannsynliggjort i stor nok grad til at den er lagt til grunn for videre arbeid i denne oppgaven. Som en følge av hypotesen er problemstilling formulert: «Hvordan kan Relative Terrestrial System i K-Bridge ECDIS forbedres slik at det blir en mer brukervennlig posisjonskilde?». Problemstillingen er undersøkt ved nevnte intervjuundersøkelse og simulatorundersøkelser. Simulatorundersøkelsene tar utgangspunkt i teori om brukervennlighet og er gjennomført av oppgaveforfatterne. Resultatene avdekker forskjellig brukervennlighetsproblematikk. Resultatene er drøftet opp imot brukervennlighetsteori og har ledet fram til syv forslag til forbedringer for bedre brukervennlighet. På bakgrunn av foreslåtte forbedringer er det også produsert seks forskjellige «System Problem Report» og en illustrasjon av foreslåtte endringer som ligger vedlagt oppgaven. Bakgrunn 12 Problemformulering 13 Begrensninger 13 Tidligere forskning på emnet 14 Våre forutsetninger for å svare på emnet 14 Valg av undersøkelsesmetode 27 Struktur 27 Valg av respondenter 28 Etiske avveininger og anonymitet 28 Valg av undersøkelsesmetode 31 Evalueringsstruktur 32 Brukervennlighet 52 Bruk i Sjøforsvaret 54 Sammenheng mellom bruk og brukervennlighet 54 Innledning til drøfting 56 Drøfting av hypotese: Effektivisering av antall tasteklikk ved bruk av Terrest vil bedre brukervennligheten .......................................................................................................
Sammendrag. Dagens byggeprosjekter er komplekse og krever et tett samarbeid mellom et stort antall aktører. Byggeprosessen består av en rekke faser, fra man har en idé til prosjektet er ferdigstilt. Et byggeprosjekt preges av at aktører kommer og går. Noen aktører tar bare del i prosjektet i en tidlig fase, mens andre aktører kommer til underveis i prosjektet. Kontraktene binder aktørene sammen og danner grunnlag for hvordan samarbeidet mellom partene skal foregå. I tillegg defineres partenes ansvarsområder og forpliktelser i kontrakten. Avtalefriheten gir mulighet til å inngå kontrakter med hvem som helst, angående hva som helst. Dette er med på å skape et bredt spekter av innhold i kontraktene. I bygg og anleggsbransjen kan kontraktsforholdet mellom to aktører være relativt komplisert. Det er derfor utarbeidet flere typer standardkontrakter, som er godt kjente og innarbeidet i bransjen. Masteroppgaven er gjennomført i samarbeid med HENT AS, og tar for seg prosjekter hvor HENT er totalentreprenør. Oppgaven har til hensikt å kartlegge hvordan kontraktsutforming og –inngåelse foregår i HENT i dag og hvor det finnes eventuelle forbedringspotensial. Ved gjennomføring av totalentrepriser kontraherer HENT en rekke underentreprenører og leverandører. Innkjøp av underentreprenører og leverandører står for ca. 80% av bedriftens totale omsetning. For HENT er det avgjørende at det er samsvar mellom kontrakten de har inngått med byggherre og kontraktene som inngås med underentreprenørene og leverandørene, slik at de unngår store avvik som vil medføre kostbare endringer. Det er valgt en kvalitativ metode for oppgaven. Det er først gjennomført en litteraturgjennomgang knyttet opp mot totalentrepriser, kontrakter og kontraktsutforming, for å skaffe oversikt over hva som finnes av litteratur om temaet. Det er også gjennomført seks intervju, hvorav tre av intervjuobjektene er ansatt i avdelingen for kalkulasjon og innkjøp som teamledere og de tre andre er ansatt i produksjon som prosjektledere. Det ble utarbeidet to intervjuguider, en for teamlederne og en for prosjektlederne. Forskjellene mellom de er ikke store, men de er nødvendige. Hovedtemaet i intervjuguidene er hvordan prosesser for kontraktsutforming og –inngåelse foregår i HENT i dag, hvilke erfaringer intervjuobjektene har innen området og hvor de mener det finnes forbedringspotensial. Resultatene fra intervjuene viser at prosessene for kontraktsutforming og –inngåelse i hovedsak fungerer godt gjennom veletablerte rutiner h...
Sammendrag. Det er utført støyberegninger og vurderinger etter retningslinje T-1442/2016, og det er utført vurderinger etter Statens Vegvesens praksis ved miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Tiltaket medfører liten endring av veibanen, og endring i støynivå vil være liten. Endring i støynivå for nærliggende boliger vil være mindre enn 3 dB, og det vil følgelig ikke være krav til støytiltak i denne planen. 00 00.00.00 Støyvurdering SRV HB