Sammendrag. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet forberedt, gjennomført og iverksatt en anbudspilot med PCSK9-hemmere. Hensikten med anbudspiloten har blant annet vært å finne frem til en hensiktsmessig organisering av arbeidet, klarlegging av hvordan beslutningsprosessene best kan foregå, og å sørge for god faglig og praktisk forankring av anbud for legemidler på blåresept gjennom oppnevning og bruk av en spesialist- og brukergruppe. Arbeidet med piloten er forankret gjennom Stortingsvedtak, og det er Stortinget som skal avgjøre om anbud for legemidler under folketrygden blir en varig ordning. Bakgrunnen for å prøve ut anbud som anskaffelsesmetode for en utvalgt legemiddelgruppe er en tilrådning i forbindelse med Områdegjennomgangen av legemidler under folketrygden som ble lagt frem i mars 2021. Arbeidet med de praktiske forberedelsene har pågått gjennom høsten 2021 og våren 2022, og anbudet med PCSK9-hemmere på blåresept ble lyst ut i juni 2022. Basert på resultatet av anbudskonkurransen ble legemidlet Praluent (alirokumab) innvilget forhåndsgodkjent refusjon til en utvidet pasientgruppe, fra 1. januar 2023. Pasienter som allerede behandles med andre PCSK9-hemmere trenger ikke bytte behandling dersom de selv ikke ønsker det. For pasienter som ikke kan bruke Praluent vil det være mulig å søke om individuell stønad for enten Repatha eller Leqvio etter blåreseptforskriften § 3. Som oppfølging av anbudspiloten har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Legemiddelverket om å gjennomføre en evaluering i samarbeid med Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet. I denne rapporten gis det en beskrivelse av hvordan anbudspiloten har vært forberedt i kapittel 3.1 og hvordan den har vært gjennomført i kapittel 3.2. Det forklares også hvilke hensyn som ligger til grunn for den fremgangsmåten som er valgt. Som ledd i evalueringen har myndighetene innhentet muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra deltakerne i spesialist- og brukergruppen som er gjennomgått og vurdert. Tilsvarende ble det innhentet skriftlige tilbakemeldinger fra alle tre leverandører. Det har også vært egne møter mellom leverandørene og representanter fra de statlige etatene som har gjennomført anbudet. Hensikten har vært å utdype svar og innspill mottatt gjennom spørreundersøkelsen, og å kunne identifisere og drøfte eventuelle forbedringspunkter i anbudet. Innspill og synspunkter fra spesialist- og brukergruppen, og leverandørene, er omtalt nærmere i ka...
Sammendrag. Jeg har valgt i denne oppgaven å ta for meg hvorfor operative ombord i Minevåpenets slutter i Forsvaret. Minevåpenet har, som resten av Marinen, utfordringer knyttet til personell. I de se- nere årene har det også vært en økning i aktiviteten som fører til høyere belastning på personel- let. Jeg ønsket derfor å svare på problemstillingen «Hvorfor slutter operative i Minevåpe- net?». Oppgaven er en kvalitativ studie hvor jeg har gjennomført dybdeintervjuer av fem operative som har sluttet i Forsvaret. Xxxxxx på respondentenes svar fant jeg den teorien jeg mener best forklarer funnene i undersøkelsen. Teorien som er valgt er Herzbergs tofaktorteori. Xxxxxxxx tofaktorteori tar for seg ulike aspekter ved arbeidsplassen som fører til jobbtilfredshet (motiva- sjonsfaktorer) eller jobbutilfredshet (hygienefaktorer). Grunnet avgrensning av oppgaven blir det kun lagt vekt på hygienefaktorene bedriftspolitikk, arbeidsmiljø, mellommenneskelige re- lasjoner og jobb vs privatliv. Funnene i undersøkelsen viser at mange velger å slutte i Minevåpenet grunnet utfordringer knyttet til jobb vs privatlivet. Funnene tyder også på at de fleste ønsker å jobbe på sjøen. Med relativ kort vei til skipssjef ser de ikke for seg en karriere i det noen av respondentene uttaler som en litt kjedelig landstilling. Selv om det er en økende belastning på mannskapet kommer ikke dette frem som en av hoved- årsakene til hvorfor de slutter. Dette kan skyldes at de positive effektene av det gode samholdet ombord. Sosial støtte på arbeidsplassen kan virke som en demper på stressorer som kan oppstå grunnet høyt arbeidspress. Figurer 8 Tabeller 9 1 Innledning 10 1.1 Bakgrunn 10 1.2 Mål 10 2 Metode 11 2.1 Valg av metode 11 2.1.1 Induktiv strategi 11 2.1.2 Kvalitativ tilnærming 11 2.1.3 Respondenter 12 2.1.4 Analyse 12 2.1.5 Reliabilitet 13 2.1.6 Validitet 13 3 Teori 15 3.1 Turnover 15 3.2 Jobbtilfredshet 15 3.3 Motivasjon 15 3.3.1 Kognitive teorier 16 3.3.2 Sosiale teorier 16 3.3.3 Situasjonsteorier 17 3.4 Herzberg tofaktorteori 17 3.4.1 Bedriftspolitikk 18 3.4.2 Arbeidsmiljøet 18 3.4.3 Mellommenneskelige forhold 19 3.4.4 Jobb vs. familie 20 3.5 Kritikk av Xxxxxxxxx tofaktorteori 21 4 Presentasjon av funn og drøfting 22 4.1 Bedriftspolitikk 22 4.2 Arbeidsmiljø 24 4.3 Mellommenneskelige forhold 26 4.4 Jobb vs. privatliv 27 5 Konklusjon 30 6 Bibliografi 31 7 Vedlegg 33 7.1 Vedlegg 1 33 Figur 1: Presentasjon av motivasjonsfaktorer og hygienefaktorer 17 Tabell 1: Tilgjengelige navigatører i Minevåpenet ...
Sammendrag. Oppgavens problemstilling og tyngde har ligget i å forstå hvorfor skadeproblematikken med fregattene sine ødelagte mellomleggsringer oppstår i en annen grad enn hos mine- fartøyene. Dette ved å analysere bakgrunnen til problemet. Bacheloroppgaven har gått fra å se på det elementære i hvordan en motor og dyse fungerer, til å studere krefter på kvad- ratmillimeter-nivå. Det har vært fokus på forskjellige parametere som kan ha innvirkning på skadeomfanget. Dette være seg brennstoff- og materialkvaliteter, driftsparametere, størrelser på dyser, energibetraktninger, anslagsenergier og krefter som påvirker syste- met. Ved å gå i dybden på de påvirkende forholdne har man kommet nærmere et svar på rotårsaken til skadeomfanget. Injektor og dysenål som i utgangspunktet skulle være likt på fartøysklassene, har vist seg å ikke være det. Forskjellene sammen med differansene i operasjonsmønster med turtall og belastninger har ledet til et stort spenn i skadeomfanget på fartøysklassene. Funnene i oppgaven har gitt beregninger som anslår at fregatten sin mellomleggsring blir påført 55% mer arbeid per arealenhet enn hos minefartøyene, selv ved samme turtall og belastning. Dette sees å være grunnet at fregatt har under halvparten av anslagsarealet å fordele kreftene utover sammenlignet med minefartøyene. Resultatene gir tre ganger så stor normalspenning på fregattens mellomleggsring. I realiteten går fregatt på 33% høyere belastning i gjennomsnitt enn minefartøyene, som angivelig leder til ytterligere differan- ser i anslagsenergi og krefter påført mellomleggsringen. Da skadeproblematikken antas å være på grunn av for lite anleggsareal, etter konstruk- sjonssvakhet, er det få muligheter til enkle tiltak for utbedring. Det anbefales som mest fornuftig løsning å skifte injektor på fregattens MTU 396. Ved å bytte til en mer moderne injektor, mer lik minefartøyene sin, vil man antakeligvis minske skadeproblematikken grunnet økt anslagsareal, i tillegg til å redusere antall reservedeler.
Sammendrag. Oslo kommune har gjennomført kontroll av lønns- og arbeidsvilkår i kommunens kontrakter med Stendi om kjøp av helse- og omsorgstjenester. Oslo kommune har seks ramme– og konsesjonsavtaler, én avtale om drift av en Omsorg+ bolig og 46 enkeltkontrakter. Med enkeltkontrakter menes kontrakter inngått mellom bydeler og Stendi om tjenester til én bruker. Dette i motsetning til rammeavtaler som fasetter vilkårene for kjøp av tjenester fra leverandøren. Total årlig kontraktsverdi for Oslo kommunes kontrakter med Stendi er omtrent 450 millioner kroner.
Sammendrag. Bak hver vellykket bedrift og menneske står et offentlig system som har bidratt til suksessen. I boka «Utbryterne» skriver Xxxxxxx Xxxxxxxx (Gladwell, 2008) om en rekke kjente personer som vi umiddelbart tenker har bygget seg selv opp fra ingenting: gjennom rått talent og hardt arbeid. Så viser han hvordan det absolutt ikke var slik: Alle har til felles at de ble hjulpet frem av sine omgivelser: de ble født på et heldig tidspunkt eller de hadde tilgang på muligheter og ressurser som løftet dem, faktorer de ikke selv kunne påvirket. I den amerikanske presidentvalgkampen i 2012 uttalte Xxxxxx Xxxxx den etter hvert berømte setningen «If you´ve got a business, you didn´t build that», inspirert av en tale fra senator Xxxxxxxxx Xxxxxx. Poenget deres er dette: Et velfungerende næringsliv forutsetter infrastruktur, reguleringer, et regulert kapitalmarked, trygghet for eiendom og kompetent arbeidskraft med god helse. Alt dette er ting som fellesskapet sørger for. Norsk økonomi har høy produktivitet, et høyere skattenivå enn mange andre land og en omfattende velferdsstat. Denne «nordiske supermodellen» er nærmere beskrevet blant annet i prosjektet NordMod (Fafo, 2014) og består av tre komponenter: et organisert arbeidsliv med kollektiv lønnsdannelse, en sterk velferdsstat og en åpen økonomi med mål om full sysselsetting. Den nordiske modellen har gitt oss en godt utdannet og produktiv befolkning og et omstillingsdyktig næringsliv. I den offentlige debatten blir skattereduksjoner gjerne trukket frem som nødvendige for å skape vekst. Det er riktig at skatter kan påvirke etterspørselen i økonomien, redusere arbeidstilbudet og vri investeringsbeslutninger. Imidlertid er det lite som tyder på at skattekutt til de som har mest fra før stimulerer økonomien nevneverdig. Det vi imidlertid vet er at slike kutt bidrar til å øke forskjellene. Da er det viktig at vi har med oss følgende viktige poeng: God fordeling er også vekstfremmende. OECD anslår at de økonomiske forskjellene i Norge har redusert veksten med hele ni prosentpoeng siden 90-tallet (OECD, 2014). Skatt er en måte å fordele og anvende ressurser i økonomien. Inntektene sikrer at samfunnsstrukturene våre fungerer, at vi får de velferdstjenestene vi har behov for, og bidrar til investeringer for framtida. Og de samme investeringene er vekstfremmende. Alt det som trengs for å sikre levende bedrifter og verdiskaping er avhengig av skatteinntekter: en frisk og høyt utdannet befolkning, sterke institusjoner og god infras...
Sammendrag. Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe for å vurdere effekten av bruk av leiejord og om det bør være større samsvar mellom eier og bruker, samt utrede praktiseringen og effekten av driveplikten. Det er en nær sammenheng mellom eiendomsstruktur, bruksstruktur, driveplikt og leiejordandel. Leiejordandelen i norsk jordbruk var 44 prosent i 2013. Arbeidsgruppen mener leiejord har vært den avgjørende faktoren for effektivisering av matproduksjonen, og at leiejord har dannet arealgrunnlaget for produksjonen av råvarer i jordbruket. Leiejordandelen er et uttrykk for de tilpasninger jordbruksbedriftene har gjort basert på endringer i landbruks- og matpolitikken, etterspørsel i markedet, sosiale faktorer og teknologisk utvikling. Rimelig leie av jordbruksareal har gitt jordbruksbedriftene fleksibilitet til å foreta investeringer i drifta uten å kjøpe tilleggsjord. Leiejord har bidratt til å holde investeringskostnadene for jordbruksbedriftene nede. Samlet jordbruksareal i drift har hatt en relativt liten reduksjon sett i sammenheng med reduksjonen i antall jordbruksbedrifter. Arbeidsgruppen mener dette gir grunnlag for en påstand om at leiejord er den viktigste årsaken til at jordbruksareal i drift blir opprettholdt og at reduksjonen ikke har vært større sammenliknet med endringer i jordbruksproduksjonen. Det er ingen entydige funn i arbeidsgruppens arbeid som tyder på at det er store forskjeller knyttet til agronomi på eid og leid jord. Etter arbeidsgruppens vurdering har det over tid vært for liten oppmerksomhet i hele kunnskapskjeden knyttet til agronomi i jordbruket. Det vil ta tid å utlikne etterslepet knyttet til dårlig drenert jord, noe som gjør at næringsutøveren vil prioritere eid jord fremfor leid jord. Eiere av landbrukseiendommer påvirkes av flere faktorer knyttet til å eie og leie bort jorda. Arbeidsgruppen mener de sosiale faktorene må tilleggs like stor vekt som de landbruks- matpolitiske og de tekno-økonomiske faktorene for å forstå dagens bruks- og eiendomsstruktur, samt omfanget og drivkreftene for kjøp og salg av landbrukseiendommer og tilleggsjord. Arbeidsgruppen mener det prinsipielt bør være bedre samsvar mellom eier og bruker av jordbruksarealene. For å oppnå dette bør unødige hindringer i regelverket endres. Arbeidsgruppen mener at driveplikten bør videreføres, særlig på grunn av drivepliktens normative effekt for opprettholdelse av drift på jordbruksarealene. Driveplikten ...
Sammendrag. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av nytt helse‐ og velferdssenter med kulturarena på Risvollan, Blakli. Tomta er ca.. 52 dekar og totalt program brutto er på ca. 21.000 m². Planområdet omfatter eiendommen gnr/bnr 83/8, som eies av Trondheim kommune. Deler av eiendommen gnr/bnr 86/3, eid av Statnett, inngår også i planområdet for å avklare atkomst og arrondering mellom eiendommene. Og i tillegg noe vegareal langs Blaklivegen, Xxxx Xxxxxx Xxxxx veg og Xxxxx Xxxxxxx veg. Planforslaget er innsendt 7.11.2016 av Xxx XX AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Trondheim kommune ved Utbyggingsenheten. Planforslaget er utarbeidet med bistand fra Multiconsults rådgivere innen; geoteknikk, støy, trafikk/veg, VA, hydrologi, naturmangfold, elektro og miljøgeologi/forurenset grunn. Trondheim kommune har vurdert at planen skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan‐ og bygningsloven. Det ble laget planprogram som beskrev nødvenige utredningstema, og det ble fastsatt 13.9.2016. Planprogrammet var på høring i mai/juni 2016, samtidig med at det ble varslet oppstart av planarbeidet. Det kom ti innspill og merknader til varsel om oppstart og planprogram. Konsekvensutredning inngår I planbeskrivelsen. Her beskrives dagens situasjon og virkninger av planforslaget. Konsekvensutredningen konkluderer med at planforslaget kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for utredningstemaene som er vurdert her. Begge alternativene kan anbefales ut i fra metodikken som er brukt. Ved en totalvurdering skal også kostnader vurderes. Kommunen har selv vurdert kostnader for de ulike alternativene i en mulighetsstudie i 2015. Kostnadsvurderingene i 2015 viser at Blakli kommer best ut. Ved en totalvurdering, der også andre forhold som tomtestørrelse og fleksibilitet, trafikk og logistikk er tatt i betraktning, har tiltakshaver vurdert at nytt helse‐ og velferdssenter skal planlegges og prosjekteres på Blakli. 1 Innledning 6 1.1 Hensikten med planen 6 1.2 Plankonsulent, forslagsstiller 6 1.3 Tidligere vedtak i saken 6 1.4 Planprogram/Krav om konsekvensvurdering. 6 2 Tiltaket 7 2.1 Hovedtrekk i planforslaget 7 3 Metode 8 3.1 Innhenting av informasjon 8 4 Utredningsalternativ 9 4.1 Alternativ 1 HVS på Risvollan senter 9 4.2 Alternativ 2 HVS på Blakli 9 4.3 Alternativ 0 9 5 Stedets karakter, landskap og bybilde 11 5.1 Fra planprogram 11 5.2 Influensområdet 11 5.3 Alternativ 1 12 5.4 Alternativ 2 12 6 Naturverdier/naturma...
Sammendrag. Sammendraget består av innholdskrav kjent som "Elementer". Disse Elementene er nummerert i deler A – E (A.1 – E.7). Dette sammendraget inneholder alle Elementene som kreves inntatt i et sammendrag for denne type verdipapirer og utsteder. Fordi noen Elementer ikke kreves adressert, kan det være hull i nummereringssekvensen av Elementene. Selv om et Element kreves inntatt i sammendraget på grunn av type verdipapirer og utsteder, er det mulig at ingen relevant informasjon kan gis angående Elementet. I dette tilfellet er det inntatt en kort beskrivelse av Elementet i sammendraget sammen med benevnelsen "ikke anvendelig".
Sammendrag. I vårt studium her ved HISF hadde vi en spesielt interessant gjestetaler, ved navn Xxx Xxxxxx, fra nærings- og handelsdepartementet. Han snakket om en stor restrukturering av den norske reiselivsbransjen, som hadde fokus på en større grad av samarbeid mellom bedrifter og dermed skulle fronte bedre løsninger for å generere innovasjon og suksess generelt i bransjen. Dette inspirerte oss til å gå dypere inn i emnet om samarbeidet. I denne bacheloroppgaven har vi satt ut for å få en bedre forståelse av hvordan et samarbeidsnettverk fungerer og hvilke kritiske faktorer man bør ta hensyn til, med tanke på samspillet, i nettverkssamarbeid. Siden det er mye forskning rundt temaet om innovasjon i nettverksteorien, valgte vi heller å fokusere mer inn mot andre kritiske faktorer som påvirker i nettverket. Faktorene hvor vi har lagt mest av vår tid inn i er som følger - samarbeid, kommunikasjon, tillit og ledelse. I vår oppgave har vi jobbet med, og dybdeintervjuet, fem selskaper fra det relativt nyutviklede nettverk Aktiv Heile Året, basert i den vakre regionen rundt Voss. Ved å intervjue respondenter fra det valgte nettverket, hadde vi et mål om å finne viktige faktorer for at nettverket skulle lykkes og hvordan disse er i forhold til dagens situasjon. Undersøkelsen vi har gjennomført viser at samtlige av bedriftene mener at de står sterkere sammen, og at de er best tjent med å samarbeide. De understreker også viktigheten av samarbeid ved at de kan dele erfaring, kunnskap og informasjon.
Sammendrag. Det er utført støyberegninger og vurderinger etter retningslinje T-1442/2016, og det er utført vurderinger etter Statens Vegvesens praksis ved miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Tiltaket medfører liten endring av veibanen, og endring i støynivå vil være liten. Endring i støynivå for nærliggende boliger vil være mindre enn 3 dB, og det vil følgelig ikke være krav til støytiltak i denne planen. 00 00.00.00 Støyvurdering SRV HB