Sammendrag. Nedenfor gis opplysninger i tråd med EU’s prospektforordning 2017/1129 om krav til sammendrag i prospekter.
Sammendrag. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet forberedt, gjennomført og iverksatt en anbudspilot med PCSK9-hemmere. Hensikten med anbudspiloten har blant annet vært å finne frem til en hensiktsmessig organisering av arbeidet, klarlegging av hvordan beslutningsprosessene best kan foregå, og å sørge for god faglig og praktisk forankring av anbud for legemidler på blåresept gjennom oppnevning og bruk av en spesialist- og brukergruppe. Arbeidet med piloten er forankret gjennom Stortingsvedtak, og det er Stortinget som skal avgjøre om anbud for legemidler under folketrygden blir en varig ordning. Bakgrunnen for å prøve ut anbud som anskaffelsesmetode for en utvalgt legemiddelgruppe er en tilrådning i forbindelse med Områdegjennomgangen av legemidler under folketrygden som ble lagt frem i mars 2021. Arbeidet med de praktiske forberedelsene har pågått gjennom høsten 2021 og våren 2022, og anbudet med PCSK9-hemmere på blåresept ble lyst ut i juni 2022. Basert på resultatet av anbudskonkurransen ble legemidlet Praluent (alirokumab) innvilget forhåndsgodkjent refusjon til en utvidet pasientgruppe, fra 1. januar 2023. Pasienter som allerede behandles med andre PCSK9-hemmere trenger ikke bytte behandling dersom de selv ikke ønsker det. For pasienter som ikke kan bruke Praluent vil det være mulig å søke om individuell stønad for enten Repatha eller Leqvio etter blåreseptforskriften § 3. Som oppfølging av anbudspiloten har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Legemiddelverket om å gjennomføre en evaluering i samarbeid med Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet. I denne rapporten gis det en beskrivelse av hvordan anbudspiloten har vært forberedt i kapittel 3.1 og hvordan den har vært gjennomført i kapittel 3.2. Det forklares også hvilke hensyn som ligger til grunn for den fremgangsmåten som er valgt. Som ledd i evalueringen har myndighetene innhentet muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra deltakerne i spesialist- og brukergruppen som er gjennomgått og vurdert. Tilsvarende ble det innhentet skriftlige tilbakemeldinger fra alle tre leverandører. Det har også vært egne møter mellom leverandørene og representanter fra de statlige etatene som har gjennomført anbudet. Hensikten har vært å utdype svar og innspill mottatt gjennom spørreundersøkelsen, og å kunne identifisere og drøfte eventuelle forbedringspunkter i anbudet. Innspill og synspunkter fra spesialist- og brukergruppen, og leverandørene, er omtalt nærmere i ka...
Sammendrag. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av nytt helse‐ og velferdssenter med kulturarena på Risvollan, Blakli. Tomta er ca.. 52 dekar og totalt program brutto er på ca. 21.000 m². Planområdet omfatter eiendommen gnr/bnr 83/8, som eies av Trondheim kommune. Deler av eiendommen gnr/bnr 86/3, eid av Statnett, inngår også i planområdet for å avklare atkomst og arrondering mellom eiendommene. Og i tillegg noe vegareal langs Blaklivegen, Xxxx Xxxxxx Xxxxx veg og Xxxxx Xxxxxxx veg. Planforslaget er innsendt 7.11.2016 av Xxx XX AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Trondheim kommune ved Utbyggingsenheten. Planforslaget er utarbeidet med bistand fra Multiconsults rådgivere innen; geoteknikk, støy, trafikk/veg, VA, hydrologi, naturmangfold, elektro og miljøgeologi/forurenset grunn. Trondheim kommune har vurdert at planen skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan‐ og bygningsloven. Det ble laget planprogram som beskrev nødvenige utredningstema, og det ble fastsatt 13.9.2016. Planprogrammet var på høring i mai/juni 2016, samtidig med at det ble varslet oppstart av planarbeidet. Det kom ti innspill og merknader til varsel om oppstart og planprogram. Konsekvensutredning inngår I planbeskrivelsen. Her beskrives dagens situasjon og virkninger av planforslaget. Konsekvensutredningen konkluderer med at planforslaget kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for utredningstemaene som er vurdert her. Begge alternativene kan anbefales ut i fra metodikken som er brukt. Ved en totalvurdering skal også kostnader vurderes. Kommunen har selv vurdert kostnader for de ulike alternativene i en mulighetsstudie i 2015. Kostnadsvurderingene i 2015 viser at Blakli kommer best ut. Ved en totalvurdering, der også andre forhold som tomtestørrelse og fleksibilitet, trafikk og logistikk er tatt i betraktning, har tiltakshaver vurdert at nytt helse‐ og velferdssenter skal planlegges og prosjekteres på Blakli. 1 Innledning 6 1.1 Hensikten med planen 6 1.2 Plankonsulent, forslagsstiller 6 1.3 Tidligere vedtak i saken 6 1.4 Planprogram/Krav om konsekvensvurdering. 6 2 Tiltaket 7 2.1 Hovedtrekk i planforslaget 7 3 Metode 8 3.1 Innhenting av informasjon 8 4 Utredningsalternativ 9 4.1 Alternativ 1 HVS på Risvollan senter 9 4.2 Alternativ 2 HVS på Blakli 9 4.3 Alternativ 0 9 5 Stedets karakter, landskap og bybilde 11 5.1 Fra planprogram 11 5.2 Influensområdet 11 5.3 Alternativ 1 12 5.4 Alternativ 2 12 6 Naturverdier/naturma...
Sammendrag. Sammendraget består av innholdskrav som angitt i Prospektforordningen artikkel 7.
Sammendrag. Hovedformålet til Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen er å ta vare på Bryggen. De to organisasjonene har det siste tiåret kjempet for å unngå en dagløsning for bybanen over Bryggen. Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner sitt arbeidsorgan kalt «Bryggengruppen» har derfor arbeidet med å synliggjøre alternativer til en dagløsning, presentert mulighetsstudier samt vurdert og utredet tunneltrasé. Bryggengruppen presenterer her konseptet tunnel Xxxxx Xxxxxxxxxx gate (PMG) som grunnlag for bestilling av en ny tunnelutredning. En utredning vil vise at tunnelen er den desidert billigste løsning for en bybane gjennom (bak) Bergen sentrum mot Åsane. Tunnelløsningen vil også kunne realiseres i løpet av rundt 3 år, betydelig raskere enn en dagløsning hvor risikoen for vanskelige grunnforhold og ikke minst sikring av kulturminner kan medføre 8 års anleggsarbeid, endog kanskje lengre tid. I motsetning til tunnelløsningen vil 8 års anleggsarbeid ha innebygd uoversiktlige praktiske og økonomiske konsekvenser for infrastruktur i tilstøtende områder og trafikkomlegginger i et omfang det er vanskelig i dag å overskue. De økonomiske skadevirkninger er allerede estimert til NOK 4,3 mrd., og de samfunnsøkonomiske konsekvenser utover dette vil også måtte tas i betraktning. En bybane i tunnel vil også gi den raskeste transport mellom Sentrum og Åsane, kanskje 10 min. tur/retur og ha en dekning (gangavstand til stasjonene) i sentrum omtrent lik dekningen til et dagalternativ. Utbygging av en bane mot vest vil ikke bli vanskeliggjort ved realisering av PMG. Bane mot vest må planlegges i henhold til lov og forskrift og først utredes gjennom en KVU (Konseptvalg-utredning) hvor det skal tas stilling til valg av trasé der hvor det allerede er flere alternativ. Innhold 1. UTGANGSPUNKT: TUNNEL FRA XXXXX XXXXXXXXXX GATE ALT. 2Ab (KU 2013) 3 2. GJENNOMGANG AV DE ULIKE AVVIK MELLOM ALT. 2Ab OG SAMMENLIGNINGSRAPPORTEN 5 a) SPAREBANKBYGGET 5 b) MANUFAKTURHUSET 7 c) KATEDRALSKOLEN 9
Sammendrag. Jeg har valgt i denne oppgaven å ta for meg hvorfor operative ombord i Minevåpenets slutter i Forsvaret. Minevåpenet har, som resten av Marinen, utfordringer knyttet til personell. I de se- nere årene har det også vært en økning i aktiviteten som fører til høyere belastning på personel- let. Jeg ønsket derfor å svare på problemstillingen «Hvorfor slutter operative i Minevåpe- net?». Oppgaven er en kvalitativ studie hvor jeg har gjennomført dybdeintervjuer av fem operative som har sluttet i Forsvaret. Xxxxxx på respondentenes svar fant jeg den teorien jeg mener best forklarer funnene i undersøkelsen. Teorien som er valgt er Herzbergs tofaktorteori. Xxxxxxxx tofaktorteori tar for seg ulike aspekter ved arbeidsplassen som fører til jobbtilfredshet (motiva- sjonsfaktorer) eller jobbutilfredshet (hygienefaktorer). Grunnet avgrensning av oppgaven blir det kun lagt vekt på hygienefaktorene bedriftspolitikk, arbeidsmiljø, mellommenneskelige re- lasjoner og jobb vs privatliv. Funnene i undersøkelsen viser at mange velger å slutte i Minevåpenet grunnet utfordringer knyttet til jobb vs privatlivet. Funnene tyder også på at de fleste ønsker å jobbe på sjøen. Med relativ kort vei til skipssjef ser de ikke for seg en karriere i det noen av respondentene uttaler som en litt kjedelig landstilling. Selv om det er en økende belastning på mannskapet kommer ikke dette frem som en av hoved- årsakene til hvorfor de slutter. Dette kan skyldes at de positive effektene av det gode samholdet ombord. Sosial støtte på arbeidsplassen kan virke som en demper på stressorer som kan oppstå grunnet høyt arbeidspress. Figurer 8 Tabeller 9 1 Innledning 10 1.1 Bakgrunn 10 1.2 Mål 10 2 Metode 11 2.1 Valg av metode 11 2.1.1 Induktiv strategi 11 2.1.2 Kvalitativ tilnærming 11 2.1.3 Respondenter 12 2.1.4 Analyse 12 2.1.5 Reliabilitet 13 2.1.6 Validitet 13 3 Teori 15 3.1 Turnover 15 3.2 Jobbtilfredshet 15 3.3 Motivasjon 15 3.3.1 Kognitive teorier 16 3.3.2 Sosiale teorier 16 3.3.3 Situasjonsteorier 17 3.4 Herzberg tofaktorteori 17 3.4.1 Bedriftspolitikk 18 3.4.2 Arbeidsmiljøet 18 3.4.3 Mellommenneskelige forhold 19 3.4.4 Jobb vs. familie 20 3.5 Kritikk av Xxxxxxxxx tofaktorteori 21 4 Presentasjon av funn og drøfting 22 4.1 Bedriftspolitikk 22 4.2 Arbeidsmiljø 24 4.3 Mellommenneskelige forhold 26 4.4 Jobb vs. privatliv 27 5 Konklusjon 30 6 Bibliografi 31 7 Vedlegg 33 7.1 Vedlegg 1 33 Figur 1: Presentasjon av motivasjonsfaktorer og hygienefaktorer 17 Tabell 1: Tilgjengelige navigatører i Minevåpenet ...
Sammendrag. Rambøll Management Consulting har i perioden juni 2012 – juni 2013 gjennomført FoU- prosjekt nr. 124013 «Samarbeid mellom kommunesektoren og universitets- og høgsko- lesektoren for økt kvalitet og relevans i universitets- og høgskoleutdanning» på oppdrag for KS. Prosjektets hovedproblemstillinger er:
1. Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som hemmer samarbeid med kommu- nesektoren?
2. Hva er omfanget av samarbeid mellom kommunesektoren og universitets- og høgsko- lesektoren om universitets- og høgskoleutdanning?
3. Hvordan kan samarbeid på tvers av UH-institusjoner og kommunesektoren bidra til nyskaping og utvikling i tjenestene, og gi utvikling i utdanningene i tråd med kommu- nesektorens behov? Prosjektet er gjennomført ved hjelp av dokumentstudier, kvalitative intervjuer og casestu- dier. I dokumentstudiene inngår dokumenter om UH-sektorens juridiske, politiske og øko- nomiske rammebetingelser for samarbeid. Videre er det gjennomført 70 intervjuer med in- formanter 27 kommuner, sju fylkeskommuner og to regionråd. Videre er det gjennomført 76 intervjuer med informanter fra sju universiteter (av totalt åtte) og 11 høgskoler (av totalt 20 høgskoler og åtte vitenskapelige høgskoler under statlig eierskap).1
Sammendrag. Grimstad kommune har lagt frem et forslag til ny arealdel for kommuneplanen for perioden 2019-2031. Fylkesrådmannen har behandlet forslag til arealdel til kommuneplanen. Forslag til arealbruk som går på tvers av regionale og nasjonale interesser er lagt frem i denne saken, mens fylkesrådmannens faglige innspill og vurderinger til ny arealplan fremgår av eget vedlegg. Følgende innsigelser til plankartet er foreslått; nr.62 Hesneslandet (B44), nr.107 Bråstad (B47), nr.63 Hesnes/Rønnes (FB10), nr.39 Bergemoen syd (N04), nr.63 Ulehauet (FT02). Fylkesrådmannen mener disse områdene strider mot nasjonale og regionale interesser. Plandokumentene kan leses på Grimstad kommunes hjemmesider: xxxxx://xxx.xxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxx-xx-xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxx-xx- horinger/kommuneplanens-arealdel-2019-2031-offentlig-ettersyn-og-horing.25898.aspx For oversikt over områder som frarådes ut ifra faglige vurderinger og områder som er foreslått til innsigelse, se kartlink:
Sammendrag. Strategigruppen for asfalt og vegmerking satte 4. januar 2008 ned en arbeidsgruppe som skulle se på hvilket forbed- ringspotensial som ligger i funksjonskontraktene for asfaltdekker. Arbeidet avdekket behov for mer kunnskap på flere felt innen asfaltfaget og en vesentlig del av denne rapporten er derfor knyttet til en gapanalyse som ble gjennomført for å kartlegge fagområdet og anskaffelsen. Gapanalysen er relevant for både tradisjonelle, reseptbasert kontrakter og asfaltkontrakter med funksjonsbaserte krav. Forbedringspotensialet er knyttet til: - planlegging av asfaltarbeider - krav til asfaltdekker - utførelse, utstyr og kontroll - kontraktsforhold - spesielle egenskapskrav Status for de funksjonskontrakter som er inngått i perioden 2005 - 2008 er også vist. Summary A working group for performance contracts was commissioned on 4. January 2008 by The Steering Committee for National Strategies within Asphalt and Road Markings. The working group was asked to assess the viability of performance contracts for asphalt surfacing and look into the future potential for these types of contracts. Lack of in-depth knowledge into the various parameters that affect performance is a limitation for further development of new contract types that could include low- and medium traffic roads. A substantial part of this report therefore comprises a gap analysis related to all aspects of the procurement process including traditional types of asphalt contracts as well as contracts with performance based requirements. The potential improvements are related to: - planning of asphalt works - material requirements - construction methods, equipment and control - contractual issues - special performance specifications This report presents status for asphalt performance contracts commissioned during the period 2005-2008. asfalt, vegdekke, funksjonskontrakt, gapanalyse 1.1 Oppdrag 5 1.2 Arbeidsplan 5 1.3 Rapportering 5 3.1 Evaluering av dagens kontraktstype 7 Årskostnad, kortsiktig gevinst eller tap? 7 Langsiktige fordeler 7 Byggherrekostnader 7 Tilbudte tekniske løsninger 7 Kvalitet på utførelsen 7 Entreprenørenes risikonivå, forståelse av kontrakten 7 3.2 Kontraktstildelinger i 2009 - status 8 3.3 FØRSTE OPPGJØR MED DAGENS KONTRAKTSTYPE-2009 8 3.4 Erfaringer mht. saksbehandling 8 3.5 ”STRYNEFJELLSKONTRAKTEN” 9 4.1 Totalbildet 10 4.2 Tiltak i regi av Strategigruppa 11 Dekketilstand som utløser dekketiltak 11 Planleggingsverktøy for dagens sporkontrakter 11 Tiltak for å sikre homogen...
Sammendrag. Det er utført støyberegninger og vurderinger etter retningslinje T-1442/2016, og det er utført vurderinger etter Statens Vegvesens praksis ved miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Tiltaket medfører liten endring av veibanen, og endring i støynivå vil være liten. Endring i støynivå for nærliggende boliger vil være mindre enn 3 dB, og det vil følgelig ikke være krav til støytiltak i denne planen. 00 00.00.00 Støyvurdering SRV HB