Common use of Lokale lønnsforhandlinger Clause in Contracts

Lokale lønnsforhandlinger. En gang hvert avtaleår skal det opptas forhandlinger om lønnsendringer. Tidspunktet for forhandlingene er etter at det sentrale oppgjøret er sluttført. Lønnsforhandlingene skal være reelle, og grunnlaget for forhandlingene skal være bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. MEF og LO vil anbefale at disse kriterier blir lagt til grunn ved vurderingen av lønns- regulering for alle grupper ansatte i virksomheten. En gang årlig kan en lokalt ta opp prinsippet og den form lønnsfastsettelsen foretas etter. De tillitsvalgte skal etter anmodning utleveres lister som viser status, timefortjeneste og overtids- bruk for det sist kjente kvartal, eventuelt annet materiale som gir grunnlag for slik oversikt. Oppstår det tvil om de lokale forhandlingene gjennomføres slik overenskomsten forutsetter, kan hver av de stedlige parter kreve at organisasjonene samtidig gir veiledning til partene på bedriften. Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønns- vurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Bevegelige helligdager er 1. og 2. juledag og nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, og 2. påskedag, 2. pinsedag og Xxxxxx Himmelfartsdag, i alt 8 dager i året. A-ordning gjøres gjeldende for helårsansatte med tidlønn. B-ordning gjøres gjeldende for akkordarbeid, arbeid der en harbonusordninger og sesongansatte på tidlønn. Underakkordarbeid avsettes 3,7% av arbeidsfortjenesten. (Se bilag 4 til overenskomsten). Lærlinger etter Reform `94 Maskinentreprenørenes Forbund og Landsorganisasjonen i Norge er enige om at det er viktig å sikre rekruttering av lærlinger. I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringsloven. MEF og LO anmoder derfor de lokale parter om å vurdere behov for tiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger og andre tiltak som kan bedre situasjonen for den som er under utdanning.

Lokale lønnsforhandlinger. En gang hvert avtaleår i året skal det opptas avholdes lokale forhandlinger om lønnsendringermellom virksomheten og de ansattes representanter. Tidspunktet for forhandlingene Det anbefales at slike forhandlinger finner sted så snart det er mulig etter at det de sentrale oppgjøret forhandlingene mellom organisasjonene er sluttført. Lønnsforhandlingene Arbeidsgiveren skal være reelle, og grunnlaget for ta initiativ til forhandlingene. Før forhandlingene skal være bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevnefinner sted kan de tillitsvalgte kreve et drøftingsmøte med ledelsen hvor bl.a. MEF og LO vil anbefale at disse følgende forhold kan tas opp: • kriterier blir lagt som legges til grunn ved vurderingen for å gi lønnstillegg • erfaringer fra tidligere forhandlinger • praktisk gjennomføring av lønns- regulering forhandlingene • tiltak for alle særskilte grupper ansatte i virksomheten• hensynet til likestilling og kompetanse • lønnsmessige skjevheter Til dette drøftingsmøte skal arbeidsgiver på forespørsel fra de tillitsvalgte legge fram statusrapport om bedriftens økonomiske stilling og oversikt over lønnsutviklingen for de enkelte grupper innen bedriften, herunder lønnsutviklingen for kvinner og menn. En gang årlig kan en lokalt ta opp prinsippet og den form lønnsfastsettelsen foretas etter. De tillitsvalgte skal etter anmodning utleveres lister som viser status, timefortjeneste og overtids- bruk for det sist kjente kvartal, eventuelt annet materiale som gir grunnlag for slik oversikt. Oppstår det tvil om de lokale forhandlingene gjennomføres slik overenskomsten forutsetter, kan hver av de stedlige parter kreve at organisasjonene samtidig gir veiledning til partene på bedriften. Bedriften Virksomheten skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønns- vurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Bevegelige helligdager er 1. Partene drøfter mål og 2. juledag og nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, og 2. påskedag, 2. pinsedag og Xxxxxx Himmelfartsdag, i alt 8 dager i året. A-ordning gjøres gjeldende strategier for helårsansatte med tidlønn. B-ordning gjøres gjeldende for akkordarbeid, arbeid der en harbonusordninger og sesongansatte på tidlønn. Underakkordarbeid avsettes 3,7% av arbeidsfortjenesten. (Se bilag 4 til overenskomsten). Lærlinger etter Reform `94 Maskinentreprenørenes Forbund og Landsorganisasjonen i Norge er enige om at det er viktig å sikre rekruttering av lærlinger. I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssatslokal lønnsutvikling. Det vises for øvrig til opplæringslovenføres referat/protokoll fra drøftingene. MEF og LO anmoder derfor Forhandlingsmøte skal gjennomføres mellom de lokale parter på bedriften. Som lokale parter regnes bedriftens tillitsvalgte og bedriftens ledelse. Lønnstillegg gjennom lokale forhandlinger kan gis på grunnlag av momenter framkommet i ovennevnte drøftingsmøte, samt at de bl.a. kan bygge på bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Dersom det ikke oppnås enighet lokalt, kan hver av partene kreve at saken forelegges Delta/SAMFO til organisasjonsmessig behandling. Oppnås det heller ikke enighet mellom organisasjonene kan saken bringes inn for et utvalg til endelig avgjørelse. Utvalget består av en fast nøytral oppmann samt en representant fra hver av organisasjonene. Hvis partene ikke blir enige om å vurdere behov for tiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger og andre tiltak som oppmann blir Riksmeklingsmannen, eller den han oppnevner, oppmann. Etter nærmere avtale mellom partene lokalt skal arbeidsgiver, der det påvises behov, bekoste hensiktsmessig arbeidstøy samt nødvendig verneutstyr. Tjenestepensjon kan bedre situasjonen for den som er under utdanningavtales mellom partene lokalt.

Lokale lønnsforhandlinger. En gang hvert avtaleår De fastsatte lønnssatser for arbeidende formenn, pakkerioperatører, sjåfører og bilhjelpere over l8 år, er minstelønnssatser. Lokale lønnsforhandlinger skal det opptas forhandlinger om lønnsendringer. Tidspunktet for forhandlingene er etter at det sentrale oppgjøret er sluttført. Lønnsforhandlingene føres mellom de stedlige parter og skal være reelle, uavhengig av hvilke begreper overenskomsten inneholder mht. forhandlinger, drøftinger, vurderinger e.l. Partene er enige om at det etter denne avtale skal foregå lokale lønnsforhandlinger en gang hvert avtaleår i tariffperioden. Tidspunktet for lønnsforhandlingene skal avtales i den enkelte bedrift. Partene på den enkelte bedrift kan avtale en oppdeling av tillegget. Overenskomstens forutsetninger for å gi tillegg til den enkelte arbeidstaker er ansiennitet, dyktighet og grunnlaget for forhandlingene erfaring. Lokale forhandlinger skal være gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt bare skal legge til grunn bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. MEF og LO vil anbefale at disse kriterier blir lagt til grunn Det skal dessuten ved vurderingen av lønns- regulering for alle grupper ansatte i virksomhetentas hensyn til eventuelle tariffmessige tillegg gitt siden forrige vurdering. En gang årlig kan en lokalt ta opp prinsippet og Hvis den form lønnsfastsettelsen foretas etter. De tillitsvalgte skal etter anmodning utleveres lister som viser status, timefortjeneste og overtids- bruk for enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgt mener det sist kjente kvartal, eventuelt annet materiale er urimeligheter til stede som gir grunnlag for slik oversiktfornyet vurdering, kan saken tas opp i konferanse med bedriftsledelsens representant. Oppstår det tvil om Avtjent førstegangstjeneste i forsvaret og pålagt tjeneste som sivilarbeider godskrives som lønnsansiennitet. Arbeidstakere som har permisjon fra arbeidet for å utføre tilsvarende tjeneste, gis lønnsansiennitet på samme måte. Arbeidstaker som har permisjon etter Hovedavtalen § 10-6 nr 2 for lønnet tillitsverv i organisasjonen, opparbeider lønnsansiennitet. Arbeidstagere som har permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel og adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år, såfremt arbeidstager oppebærer rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdlovens §§ 14-4 og 14-14. Organisasjonene understreker betydningen av et aktivt arbeid for økt produktivitet og lønnsomhet på den enkelte bedrift. Dette er nødvendig for å styrke bedriftens konkurranseevne og muliggjøre investeringer som sikrer bedriftene på lengre sikt. Partene i arbeidslivet vil derfor arbeide for at lokal lønnsfastsettelse i fremtiden knyttes til påviselige ytelses- og/eller resultatforbedringer basert på lønnssystem utviklet i et samarbeid på bedriften. Nye lønnssystemer skal sendes tariffpartene før lønnssystemet settes i verk. Kvinner og menn omfattet av pakkerioverenskomsten skal under ellers like forhold vurderes likt, så vel fortjenestemessig som faglig. Ved lokale lønnsforhandlinger skal derfor partene gjennomgå både menns og kvinners lønnsforhold og vurdere årsakene til eventuelle lønnsforskjeller, ref. likestillingslovens bestemmelser. Se likestillingsloven § 5 og § 3. Ved forhandlingene skal de lokale forhandlingene gjennomføres slik overenskomsten forutsetterparter: Dersom partene, kan hver etter gjennomgangen iht. ovenstående, konstaterer at det foreligger forskjellsbehandling på grunn av de stedlige parter kreve at organisasjonene samtidig gir veiledning til partene på bedriftenkjønn, skal forskjellsbehandlingen rettes opp. Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønns- vurdering lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Bevegelige helligdager er Medarbeidere som har foreldrepermisjon, skal sikres den samme lønnsutvikling som om de hadde vært i arbeid. Sentrale og lokale lønnstillegg gjøres gjeldende som for øvrige ansatte omfattet av overenskomsten. Gravide arbeidstaker som blir omplassert i henhold til arbeidsmiljøloven og/eller forskriften om forplantningsskader og arbeidsmiljø, og dette dokumenteres med legeerklæring, skal opprettholde sine lønns- og arbeidsbetingelser. Etter at resultatet for mellomoppgjør og samordnede oppgjør mellom LO og NHO foreligger, opptas forhandlinger mellom Fellesforbundet og MBL om regulering av minstelønnssatsene i § 3-1 med utgangspunkt i lønnsveksten innenfor avtaleområdet. Regulering skjer med virkning fra 1. april. Til grunn for beregningen av lønnsveksten innenfor avtaleområdet legges vekst i fastlønn basert på identiske personer i MBLs lønnsstatistikk. Med fastlønn menes grunnlønn, faste særtillegg og stillingstillegg. Grunnlaget for fastsetting av lærlinglønn skal være en prosentandel av ordinær lønn for nyutdannet fagarbeider (fagoperatør i produksjonsteknikk) i bedriftens pakkeri: 1. halvår 35 prosent av lønn for nyutdannet fagarbeider 2. juledag og nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, og 2halvår 40 prosent av lønn for nyutdannet fagarbeider 3. påskedag, 2halvår 50 prosent av lønn for nyutdannet fagarbeider 4. pinsedag og Xxxxxx Himmelfartsdag, i alt 8 dager i året. A-ordning gjøres gjeldende halvår 75 prosent av lønn for helårsansatte med tidlønn. B-ordning gjøres gjeldende for akkordarbeid, arbeid der en harbonusordninger og sesongansatte på tidlønn. Underakkordarbeid avsettes 3,7% av arbeidsfortjenesten. (Se bilag 4 til overenskomsten). Lærlinger etter Reform `94 Maskinentreprenørenes Forbund og Landsorganisasjonen i Norge er enige om at det er viktig å sikre rekruttering av lærlinger. nyutdannet fagarbeider I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringsloven. MEF og LO anmoder derfor de lokale parter om å vurdere behov for tiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger og andre tiltak som kan bedre situasjonen for den som er under utdanningopplæringslova.

Lokale lønnsforhandlinger. En gang hvert avtaleår Ansatte som har en stilling som fast eller i et åremål vil prioriteres i lokale lønnsforhandlinger ved AHO. Krav kan fremmes av arbeidsgiver og av tjenestemannsorganisasjonene med bakgrunn i de ulike kriteriene (se vedlegg 1: Vurderingskriterier). Kriteriene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. De skal til sammen danne grunnlaget for en samlet vurdering av søkeren/den enkelte ansatte. Det er ikke nødvendig å begrunne krav ut fra alle kriteriene, men vedkommende bør dekke flere av de oppsatte kriterier. Det er utarbeidet et eget skjema for søknad om lønnsopprykk, hvor begrunnelsen med utgangspunkt i vurderingskriteriene, skal fylles ut. Ansatte på eksternfinansierte oppdrag er også omfattet av hovedtariffavtalen og AHOs personalpolitikk og lokale lønnspolitikk. De har de samme rettigheter som andre ansatte til å fremme egne lønnskrav gjennom sin organisasjon. Ansatte ved AHO som har permisjon med lønn hjemlet i lov, inkluderes i lokale lønnsforhandlinger. Ansatte som er i permisjon uten lønn over en måned, vil ikke inkluderes i lokale lønnsforhandlinger. Iht. HTA Kapittel 3 Fellesbestemmelsene § 3. nr. 5 har alle ansatte rett til en lønnssamtale, denne bør finne sted før lokale lønnsforhandlinger. Deretter skal leder utarbeide en prioritert oversikt med begrunnede krav som skal overleveres HR enheten. Endring i stillingskode kan være et virkemiddel i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger og brukes for å bringe stillingskoden i samsvar med det opptas forhandlinger om lønnsendringerfaktiske stillingsinnhold (arbeidsoppgaver og kompetansekrav). Tidspunktet Det gjelder spesielle regler for forhandlingene er etter at det sentrale oppgjøret er sluttført. Lønnsforhandlingene vitenskapelige stillinger, se punkt 2.5 Prosedyre for lokalelønnsforhandlinger ved AHO • Det skal være reelleet forberedende møte mellom partene. o Gjennomgang av avsatt pott til forhandling, o Det skal fremlegges skriftlig for AHO hvem som vil være møtende parter under forhandlinger o Det avtales hvilke lønnsdata og grunnlaget statistikker som skal være grunnlag for forhandlingene. o Frister for innlevering av krav avtales. o Møteplan for forhandlingene skal være bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. MEF og LO vil anbefale at disse kriterier blir lagt til grunn ved vurderingen av lønns- regulering for alle grupper ansatte i virksomheten. En gang årlig kan en lokalt ta opp prinsippet og den form lønnsfastsettelsen foretas etter. De tillitsvalgte skal etter anmodning utleveres lister som viser status, timefortjeneste og overtids- bruk for det sist kjente kvartal, eventuelt annet materiale som gir grunnlag for slik oversikt. Oppstår det tvil avtales • Informasjon om de lokale forhandlingene gjennomføres slik overenskomsten forutsetter, kan hver lønnsforhandlingene skal sende til ansatte og ledere • Gjennomføring av de stedlige parter kreve at organisasjonene samtidig gir veiledning til partene på bedriftenforhandlinger – avsluttes med signering av protokoll. Bedriften skal i forbindelse med • Evalueringsmøte fra de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønns- vurdering av arbeidstakere som skal avholdes kort tid etter at forhandlingene er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Bevegelige helligdager er 1. og 2. juledag og nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, og 2. påskedag, 2. pinsedag og Xxxxxx Himmelfartsdag, i alt 8 dager i året. A-ordning gjøres gjeldende for helårsansatte med tidlønn. B-ordning gjøres gjeldende for akkordarbeid, arbeid der en harbonusordninger og sesongansatte på tidlønn. Underakkordarbeid avsettes 3,7% av arbeidsfortjenesten. (Se bilag 4 til overenskomsten). Lærlinger etter Reform `94 Maskinentreprenørenes Forbund og Landsorganisasjonen i Norge er enige om at det er viktig å sikre rekruttering av lærlinger. I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringsloven. MEF og LO anmoder derfor de lokale parter om å vurdere behov for tiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger og andre tiltak som kan bedre situasjonen for den som er under utdanningavsluttet.

Lokale lønnsforhandlinger. En gang hvert avtaleår avtale år skal det opptas forhandlinger om lønnsendringer. Tidspunktet for forhandlingene for- handlingene er etter at det sentrale oppgjøret er sluttført. Lønnsforhandlingene skal være reelle, og grunnlaget for forhandlingene skal være bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. MEF og LO vil anbefale at disse kriterier blir lagt til grunn ved vurderingen av lønns- regulering for alle grupper ansatte i virksomheten. En gang årlig kan en lokalt ta opp prinsippet og den form lønnsfastsettelsen foretas etter. De tillitsvalgte skal etter anmodning utleveres lister som viser status, timefortjeneste og overtids- bruk for det sist kjente kvartal, eventuelt annet materiale som gir grunnlag for slik oversikt. Oppstår det tvil om de lokale forhandlingene gjennomføres slik overenskomsten forutsetter, kan hver av de stedlige parter kreve at organisasjonene samtidig gir veiledning til partene på bedriften. Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønns- vurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Bevegelige helligdager er 1. 1 og 2. 2 juledag og nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, og 2. 2 påskedag, 2. 2 pinsedag og Xxxxxx Himmelfartsdag, i alt 8 dager i året. A-ordning gjøres gjeldende for helårsansatte med tidlønn. B-ordning gjøres gjeldende for akkordarbeid, arbeid der en harbonusordninger har bonusordninger og sesongansatte på tidlønn. Underakkordarbeid Under akkordarbeid avsettes 3,7% av arbeidsfortjenesten. (Se bilag 4 til overenskomsten). Lærlinger etter Reform `94 Maskinentreprenørenes Forbund og Landsorganisasjonen i Norge er enige om at det er viktig å sikre rekruttering av lærlinger. I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringslovenopplæringslova. MEF og LO anmoder derfor de lokale parter om å vurdere behov for tiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger og andre tiltak som kan bedre situasjonen for den som er under utdanning.

Lokale lønnsforhandlinger. En gang hvert avtaleår skal det opptas forhandlinger om lønnsendringer. Tidspunktet for forhandlingene Alle våre tariffavtaler er etter minstelønnsavtaler (unntatt Meieri- og Potetavtalen med LA som er såkalte normallønnsavtaler) og forutsetter at det sentrale oppgjøret skal gis lokale tillegg. Det er sluttførtviktig å være klar over at dersom man legger lokale tillegg på minstelønn i bedriften, vil hevinger av minstelønn i tariffavtalen ofte bli ”spist opp”’. Lønnsforhandlingene skal være reelleDet betyr at om det i et tariff- oppgjør blir avtalt en minstelønnsheving fra kr. 125,- til kr. 130,- (5 kr.) i tariffavtalen, og grunnlaget minstelønn i en bedrift er 130 kr, vil en økning av minstelønn i tariffavtalen ikke auto- matisk føre til at man får avtalt tillegg utbetalt. Da må partene sentralt, i så fall, skrive det i avtaleprotokollen (”med utgående effekt”- evt. hvor mye av tillegget som skal ha utgående effekt). Har man derimot tariff-avtalens minstelønn også som bedriftens minstelønn, og evt. lokale tillegg som spesifiserte særtillegg (for eksempel ulike ansvars-, kompetanse- og pro- duktivitetstillegg mv.) kan tariffavtalens økning gi direkte utslag i bedriften. Da kunne man få 5 kr. i tillegg i dette eksemplet. Alle minstelønnsavtalene har en bestemmelse om at det hvert år skal føres lokale lønns- forhandlinger. Kriteriene for forhandlingene skal være bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter fram- tidsutsikter og konkurranseevne. MEF Bedriften plikter da å legge fram dokumentasjon på forhold som kan ha betydning i forhandlingene. Næringsmiddelindustrien har de siste år hatt en noe svakere lønnsutvikling enn gjennomsnitt i industrien, og LO vil anbefale det er mest på bakgrunn av dårligere lokal lønnsglidning. Ser man matindustrien som helhet, er det ingen grunn til at disse kriterier blir lagt det skal være en dårligere utvikling enn øvrig industri. (For mer informasjon, se NILF-rapporten “Mat og Industri” som utgis hvert år, og kan fås ved henvendelse til grunn ved vurderingen av lønns- regulering for alle grupper ansatte i virksomheten. En gang årlig kan en lokalt ta opp prinsippet og den form lønnsfastsettelsen foretas etterforbundet). De tillitsvalgte skal etter anmodning utleveres lister som viser status, timefortjeneste og overtids- bruk i bedriften har i henhold til Hovedavtalen forhandlingsrett for det sist kjente kvartal, eventuelt annet materiale som gir grunnlag for slik oversikt. Oppstår det tvil om de lokale forhandlingene gjennomføres slik overenskomsten forutsetter, kan hver av de stedlige parter kreve at organisasjonene samtidig gir veiledning til partene på bedriften. Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønns- vurdering av arbeidstakere yrkesgruppene som er fraværende omfattet av angjeldende overenskomst (omfangsbestemmelsen). Det kan lokalt forhandles om det meste, for eksempel høyere lønn, bedre sosiale eller velferdsmessige ordninger, arbeidstidsordninger osv. Disse avtalene skal uansett være bedre enn det over- enskomst eller lov- og avtaleverket forøvrig allerede bestemmer. Tradisjonelt har NNNs lønnspolitikk bygget på minst mulig lønnsforskjeller mellom arbeidstakerne, da dette styrker både samhold og felles løsninger. Forbundet har satset hardt på at fagutdanning skal være vanlig, også for produksjons-, sjåfør- og lageransatte, ikke bare for ”håndverkere”/teknikere. Dette fremmer også likelønn mellom kvinner og menn. Statistisk ligger kvinner mellom 8 – 10 % under menns lønnsnivå innenfor NNNs bransjeområder. Individuell akkord var vanlig tidligere, men har på grunn av foreldrepermisjonhelsemessige forhold stort sett blitt endret til fastlønnssystemer eller felles bonus/akkordsystemer. Bevegelige helligdager De siste år har imidlertid våre lønnssystemer blitt satt noe under press fordi ”markedet” har etterspurt enkelte arbeidstakergrupper – først og fremst teknikere og elektrikere. Siden dette er 1tradisjonelle mannsyrker, kan lønnsforskjellene mellom kvinner og menn igjen øke dersom man ikke finner tiltak i tariffoppgjør og lokale forhandlinger (jfr. bilag 10 Likestilling i overenskomstene.) Når man forbereder lokale lønnsforhandlinger er det viktig å forberede seg godt slik at man kan legge fram gode begrunnelser og 2stille realistiske krav. juledag og nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredagDet er videre viktig å ha med- lemmene med seg når man bestemmer krav, og 2. påskedag, 2. pinsedag og Xxxxxx Himmelfartsdag, i alt 8 dager i året. A-ordning gjøres gjeldende for helårsansatte med tidlønn. B-ordning gjøres gjeldende for akkordarbeid, arbeid der en harbonusordninger og sesongansatte på tidlønn. Underakkordarbeid avsettes 3,7% av arbeidsfortjenesten. (Se bilag 4 til overenskomsten). Lærlinger etter Reform `94 Maskinentreprenørenes Forbund og Landsorganisasjonen i Norge er enige om at det er viktig full anledning til å sikre rekruttering av lærlingerlegge evt. I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringsloven. MEF og LO anmoder derfor de lokale parter om å vurdere behov for tiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger og andre tiltak som kan bedre situasjonen for den som er under utdanning.resultat

Lokale lønnsforhandlinger. En gang hvert avtaleår i året skal det opptas avholdes lokale forhandlinger om lønnsendringermellom virksomheten og de ansattes representanter. Tidspunktet for forhandlingene Det anbefales at slike forhandlinger finner sted så snart det er mulig etter at det de sentrale oppgjøret forhandlingene mellom organisasjonene er sluttført. Lønnsforhandlingene Arbeidsgiveren skal være reelle, og grunnlaget for ta initiativ til forhandlingene. Før forhandlingene skal være bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevnefinner sted kan de tillitsvalgte kreve et drøftingsmøte med ledelsen hvor bl.a. MEF og LO vil anbefale at disse kriterier blir lagt følgende forhold kan tas opp: • momenter som legges til grunn ved vurderingen for å gi lønnstillegg • erfaringer fra tidligere forhandlinger • praktisk gjennomføring av lønns- regulering forhandlingene • tiltak for alle særskilte grupper ansatte i virksomheten• hensynet til likestilling og kompetanse • lønnsmessige skjevheter Til dette drøftingsmøte skal arbeidsgiver på forespørsel fra de tillitsvalgte legge fram statusrapport om bedriftens økonomiske stilling og oversikt over lønnsutviklingen for de enkelte grupper innen bedriften, herunder lønnsutviklingen for kvinner og menn. En gang årlig kan en lokalt ta opp prinsippet og den form lønnsfastsettelsen foretas etter. De tillitsvalgte skal etter anmodning utleveres lister som viser status, timefortjeneste og overtids- bruk for det sist kjente kvartal, eventuelt annet materiale som gir grunnlag for slik oversikt. Oppstår det tvil om de lokale forhandlingene gjennomføres slik overenskomsten forutsetter, kan hver av de stedlige parter kreve at organisasjonene samtidig gir veiledning til partene på bedriften. Bedriften Virksomheten skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønns- vurdering lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Bevegelige helligdager er 1Partene drøfter mål og strategier for en lokal lønnsutvikling. Det føres referat/protokoll fra drøftingene. Forhandlingsmøte skal gjennomføres mellom de lokale parter på bedriften. Som lokale parter regnes bedriftens tillitsvalgte og 2bedriftens ledelse. juledag Lønnstillegg gjennom lokale forhandlinger kan gis på grunnlag av momenter framkommet i ovennevnte drøftingsmøte, samt at de bl.a. kan bygge på bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og nyttårsdagkonkurranseevne. Dersom det ikke oppnås enighet lokalt, skjærtorsdagkan hver av partene kreve at saken forelegges Delta/SAMFO til organisasjonsmessig behandling. Oppnås det heller ikke enighet mellom organisasjonene kan saken bringes inn for et utvalg til endelig avgjørelse. Utvalget består av en fast nøytral oppmann samt en representant fra hver av organisasjonene. Hvis partene ikke blir enige om oppmann blir Riksmeklingsmannen, langfredageller den han oppnevner, og 2oppmann. påskedag, 2. pinsedag og Xxxxxx Himmelfartsdag, i alt 8 dager i året. A-ordning gjøres gjeldende for helårsansatte med tidlønn. B-ordning gjøres gjeldende for akkordarbeid, arbeid der en harbonusordninger og sesongansatte på tidlønn. Underakkordarbeid avsettes 3,7% av arbeidsfortjenesten. (Se bilag 4 til overenskomsten). Lærlinger etter Reform `94 Maskinentreprenørenes Forbund og Landsorganisasjonen i Norge Partene er enige om at lokale forhandlinger for borettslagene i medhold av denne bestemmelsen i sin helhet kan føres mellom partene sentralt. Resultatet fra forhandlingen gjøres gjeldende for borettslag som ikke selv gjennomfører lokale forhandlinger. Etter nærmere avtale mellom partene lokalt skal arbeidsgiver, der det er viktig å sikre rekruttering av lærlingerpåvises behov, bekoste hensiktsmessig arbeidstøy samt nødvendig verneutstyr. I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke Tjenestepensjon kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringsloven. MEF og LO anmoder derfor de lokale parter om å vurdere behov for tiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger og andre tiltak som kan bedre situasjonen for den som er under utdanningavtales mellom partene lokalt.

Lokale lønnsforhandlinger. En gang hvert avtaleår avtale år skal det opptas forhandlinger om lønnsendringer. Tidspunktet for forhandlingene er etter at det sentrale oppgjøret er sluttført. Lønnsforhandlingene skal være reelle, og grunnlaget for forhandlingene skal være bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. MEF og LO vil anbefale at disse kriterier blir lagt til grunn ved vurderingen av lønns- regulering for alle grupper ansatte i virksomheten. En gang årlig kan en lokalt ta opp prinsippet og den form lønnsfastsettelsen foretas etter. De tillitsvalgte skal etter anmodning utleveres lister som viser status, timefortjeneste og overtids- bruk for det sist kjente kvartal, eventuelt annet materiale som gir grunnlag for slik oversikt. Oppstår det tvil om de lokale forhandlingene gjennomføres slik overenskomsten forutsetter, kan hver av de stedlige parter kreve at organisasjonene samtidig gir veiledning til partene på bedriften. Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønns- vurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Bevegelige helligdager er 1. 1 og 2. 2 juledag og nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, og 2. 2 påskedag, 2. 2 pinsedag og Xxxxxx Himmelfartsdag, i alt 8 dager i året. A-ordning gjøres gjeldende for helårsansatte med tidlønn. B-ordning gjøres gjeldende for akkordarbeid, arbeid der en harbonusordninger har bonusordninger og sesongansatte på tidlønn. Underakkordarbeid Under akkordarbeid avsettes 3,7% av arbeidsfortjenesten. (Se bilag 4 til overenskomsten). Lærlinger etter Reform `94 Maskinentreprenørenes Forbund og Landsorganisasjonen i Norge er enige om at det er viktig å sikre rekruttering av lærlinger. I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag-/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag-/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringsloven. MEF og LO anmoder derfor de lokale parter om å vurdere behov for tiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger og andre tiltak som kan bedre situasjonen for den som er under utdanningutdan- ning.