Læring Eksempelklausuler

Læring. Den følgende oppgaven vil blant annet ta for seg Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon og det er da nødvendig å påpeke hva oppgaven mener med læring i denne forstand. Ifølge Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx & Xxx Xxxxxxxx (2013, s. 353) er læring en prosess der mennesker og organisasjoner tilegner seg ny kunnskap, og endrer sin adferd på grunnlag av denne kunnskapen. Kunnskap er innsikt i hvordan eller hvorfor noe fungerer eller skjer, mens ferdigheter er evnen til å bruke kunnskapen til å få noe til å fungere eller til å skje (Xxxxxxxx & Xxxxxxxx, 2013, s. 353). Ergo, så vil oppgaven se på hvordan Kadettsamfunnet omsetter kunnskap til læring.
Læring. Læring i organisasjoner består som oftest av en kunnskaps- og en handlingskomponent. Dette er gjenkjennbart i omtrent alle definisjoner på læring som inneholder en prosess som resulterer i endring. Læring kan altså defineres som en prosess der organisasjoner og mennesker tilegner seg ny kunnskap, og endrer sin atferd på grunn av denne kunnskapen. (Xxxxxxxx & Thorsvik, Hvordan organisasjoner fungerer, 4. utgave, 2013, s. 353)
Læring. I følge boken Læringspsykologi av Xxxxx Xxxxxxxx og Xxxxx Xxxx Xxxxxx kan læring kjennetegnes som en relativt stabil og systematisk endring i atferd. En måte læring kan skje på er ved å få ny kunnskap, enten om noe, eller ved å lære en ny ferdighet (Lærings- psykologi, 1998). I en artikkel fra 2009 om læringsstiler står det at Honey og Mumford beskrev fire distinkt type elever; aktivister (lærer primært av erfaring), refleksjonister (læ- rer av reflekterende observasjon), teoretikere (lærer av å utforske foreninger og sammen- henger), og pragmatikere (lærer av å gjøre eller prøve praktiske ting med praktiske utfall). Kort oppsummert var konklusjonen i artikkelen at det var begrenset forskning som kor- relerte læringsstil til læringsutbytte, men at lærere bør konsentrere sin innsats i å under- vise med en multi-stil som både når størst grad av elever og utfordrer alle til å utvikle seg (NCBI, 2009).

Related to Læring

  • Opplæring Hovedorganisasjonene understreker betydningen av systematisk opplæring som et aktivt virkemiddel i utnyttelse av ny teknologi. Det anbefales at partene på den enkelte bedrift drøfter nødvendig opplæring på et tidlig stadium av planleggingen. Bedriften skal sørge for at de tillitsvalgte får den nødvendige opplæring, slik at vedkommende kan løse sine oppgaver på en forsvarlig måte. I samråd med de tillitsvalgte skal bedriften også vurdere behovet for opplæring av øvrige ansatte som blir engasjert i konkrete prosjekter innenfor avtaleområdet. Eksempel på slik opplæring er kurs i systemarbeid og prosjektadministrasjon som er tilstrekkelig til å bygge opp nødvendig kompetanse for å kunne delta aktivt i systemutformingen, jf. arbeidsmiljølovens § 4-2 nr. 1. Opplæringens omfang og karakter vurderes ut fra behovene i den enkelte bedrift. Vurderingene skal omfatte generell opplæring av informativ karakter for nødvendig styrkelse av det generelle kunnskapsnivå i bedriften, nødvendig opplæring i prosjekt- og systemarbeid for aktive deltakere i prosjektarbeid, samt brukeropplæring i betjening og bruk av systemer og utstyr. Opplæring kan skje internt i bedriften, ved anvendelse av bedriftseksterne opplæringstilbud eller i en kombinasjon avhengig av forholdene i den enkelte bedrift.

  • Rekruttering Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

  • Avgrensning Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling per dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8. For øvrig vises til pkt. 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.

  • Ansvarsbegrensning Bankens ansvar er begrenset til det beløp i norske kroner som er trukket fra kontohavers konto ved transaksjonen. Ved ikke mottatt vare eller tjeneste, er bankens ansvar dessuten begrenset til den ikke mottatte del av ordren. Ved retur av skadet eller feil vare, er bankens ansvar dessuten begrenset til den ubrukte del av varen.

  • Heving Fjordkraft kan heve avtalen dersom kunden vesentlig misligholder avtalen, herunder, men ikke begrenset til mislighold av betalingsfrist etter at han er blitt skriftlig oppfordret til å betale innen en spesifikk frist, og skriftlig varslet om at avtalen ellers vil bli hevet. Fjordkraft kan heve avtalen med umiddelbar virkning dersom kunden melder oppbud, inngår gjeldsforhandlinger, er begjært konkurs eller andre forhold som vil utgjøre en saklig grunn til å heve avtalen umiddelbart. Ved vesentlig mislighold fra Fjordkraft sin side kan kunden heve avtalen.

  • Fakturering Xxxxxxxx skal skje 45 dager etter at kontraktsmessig levering har funnet sted og korrekt faktura er mottatt, dersom ikke andre betalingsvilkår er avtalt. Leverandøren skal utstede én faktura per ordre. Etterfakturering av restordrelinjer vil ikke bli akseptert. Ved overfakturering av pris eller antall betaler Kunden beløp i henhold til innkjøpsordre. Leverandøren utsteder kreditnota for overskytende beløp. Leverandørens fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at de kan kontrolleres av Kunden. Leverandøren skal kunne levere faktura, kreditnotaer og purringer i henhold til gjeldende Elektronisk Handelsformat (EHF) eller tilsvarende som definert av direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennom den offentlige markedsplassen (xxx.xxxxxxx.xx). Det skal håndteres og sendes e-faktura for kjøp til HF og HSØ FS. Leverandøren må selv bære de eventuelle kostnader leveransen av elektronisk faktura måtte medføre. Betaling innebærer ingen godkjennelse av Leveransen.

  • Mekling Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling. Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten. Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene.

  • Oppløsning Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NHO og LO slik at hver organisasjon mottar det beløp som den i henhold til avtalens paragraf 6 var berettiget til å disponere. Gjenværende midler må anvendes i overensstemmelse med avtalens paragraf 2.

  • Innledning I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden. Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen. På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden. Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen. Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.

  • Omplassering Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme virksomhet pga. sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnstrinnsplassering som en personlig ordning.