Læring. Kommunen har behov for å utvikle sine tjenester og bedre systemstøtten for alle som jobber med og opplever utenforskap. I hvilken grad tjenesten bidrar til kompetanseutvikling og samskaping med kommunen og andre involverte aktører.
5.1 Forhandlinger Etter en innledende evaluering av innkomne tilbud vil oppdragsgiver gjennomføre forhandlinger i form av dialogmøter. Forhandlingene vil kunne gjelde alle sider ved tilbudet, og det vil gis en siste frist til å levere inn eventuelle endringer til endelig tilbud.
Læring. I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Vi anser at trygghet er grunnlaget for at alle barn skal mestre og lære i barnehagen. Xxxxx skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser.
Læring. Den følgende oppgaven vil blant annet ta for seg Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon og det er da nødvendig å påpeke hva oppgaven mener med læring i denne forstand. Ifølge Xxx Xxxxxx Xxxxxxxx & Xxx Xxxxxxxx (2013, s. 353) er læring en prosess der mennesker og organisasjoner tilegner seg ny kunnskap, og endrer sin adferd på grunnlag av denne kunnskapen. Kunnskap er innsikt i hvordan eller hvorfor noe fungerer eller skjer, mens ferdigheter er evnen til å bruke kunnskapen til å få noe til å fungere eller til å skje (Xxxxxxxx & Xxxxxxxx, 2013, s. 353). Ergo, så vil oppgaven se på hvordan Kadettsamfunnet omsetter kunnskap til læring.
Læring. I følge boken Læringspsykologi av Xxxxx Xxxxxxxx og Xxxxx Xxxx Xxxxxx kan læring kjennetegnes som en relativt stabil og systematisk endring i atferd. En måte læring kan skje på er ved å få ny kunnskap, enten om noe, eller ved å lære en ny ferdighet (Lærings- psykologi, 1998). I en artikkel fra 2009 om læringsstiler står det at Honey og Mumford beskrev fire distinkt type elever; aktivister (lærer primært av erfaring), refleksjonister (læ- rer av reflekterende observasjon), teoretikere (lærer av å utforske foreninger og sammen- henger), og pragmatikere (lærer av å gjøre eller prøve praktiske ting med praktiske utfall). Kort oppsummert var konklusjonen i artikkelen at det var begrenset forskning som kor- relerte læringsstil til læringsutbytte, men at lærere bør konsentrere sin innsats i å under- vise med en multi-stil som både når størst grad av elever og utfordrer alle til å utvikle seg (NCBI, 2009).
Læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet. Vårt syn på barn er at de er kompetente. De danner seg selv og dannes i samspill med omgivelsene. Kvaliteten på samspillet mellom barnet og den andre legger premissene for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Små barns livsverden er nært knyttet til deres opplevelse av seg selv, både kroppslig og sansemessig. Selvbildet deres er nært knyttet til de erfaringene de har gjort og gjør i samspill med andre mennesker. Det å oppleve seg selv som kompetent og bidragsyter, vil være avgjørende for barnets opplevelse av mestring. Vi må ha et aktivt forhold til barns læreprosesser, og dele på vår kunnskap, være engasjert og ta barnas innspill på alvor. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Vi vil være en barnehage som gir barna rike muligheter til å skape seg kunnskap om livet, både på egenhånd, sammen med andre barn og sammen med voksne som vil dele deres oppmerksomhet og interesser. Barnas egne spørsmål, interesser og oppmerksomhet skal danne grunnlaget for læringsprosesser i barnehagen vår. Hvordan vi møter deres uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vårt fysiske miljø må tilrettelegges, slik at vi kan ivareta, støtte og gi næring til barnas læringsprosesser.
Læring. «Læring handler om endring. Læring handler om bevisste og ubevisste endringsprosesser. Vi lærer når vi endrer oss.» (Xxxxxxxx, 2009, s. 119). Dette innebærer endring i atferd og opplevelse som følge av tidligere erfaring. Hensikten er å utvikle seg selv som individ gjennom å ta med seg og forstå nye tanker og informasjon etter en erfaring. Det kan være gjennom å for eksempel reflektere over en tidligere hendelse for å forstå egne og andres tanker og følelser. For å oppnå størst effekt av læringsprosessen hevder Xxxxxx (2007) at praksisarenaer bør følges opp med analytisk refleksjon. Dette med bakgrunn i at profesjonsutdanninger, slik som Forsvaret, vektlegger praksis som læringsarena. «Selv om deltakelsen i seg selv gir læring, er det flere argumenter for at man får mer læring ut av praksisen ved å reflektere over den i ettertid» (Firing, 2007, s. 59). Artikkelen til Firing er basert på en studie utført blant kadetter ved Luftkrigsskolen, hvor refleksjonsformene består av loggskriving og erfaringsdeling etter handlinger som aktiverer de kognitive og emosjonelle aspektene. Ved en slik refleksjon benyttes erfaringslæringsmodellen, som er ansett som den mest effektive. Erfaringslæringsmodellen tar for seg de ulike stegene; forberedelsen, gjennomføringen, analysen, kunnskap, refleksjon og anvendelse. Stegene går ut på å reflektere på egen hånd, diskutere og samarbeide med andre, formidle egne tanker og følelser om de tidligere stegene, og avslutningsvis praktisere det individene har lært og erfart gjennom hele prosessen (Xxxxxxxxx & Xxxxxxxx, 1995, s. 85-88). Hensikten med prosessen er å reflektere for å oppnå bedre selvbevissthet, og kunnskap om andre. Dette er kunnskap en person trenger for å kunne utvikle seg selv som person, men også for å forstå hvordan andre individer fungerer og oppfører seg (Xxxxxxxxx & Xxxxxxxx, 1995, s. 85). Firing forklarer hvordan skrivingen utvikler menneskets tenkning. Dette fordi det gir oss bedre tid til å faktisk tenke over aktiviteten, og vi formulerer oss på en annen måte enn ved daglig tale. Det vil si at man setter konkrete ord på det en har opplevd, og ser ofte på hendelsen fra et annet perspektiv. Gjennom skrivingen setter man ord på emosjonene, noe vi kan se gjennom dette eksemplet, hvor kadetten opplever sterke følelser etter en oppstilling i forkant av en skimarsj; «Jeg gråt faktisk når jeg skrev det som stod den femtende i andre… jeg følte at jeg oppklarte noe som var viktig for meg. Den negative følelsen begynte å a...
Læring. Læring i organisasjoner består som oftest av en kunnskaps- og en handlingskomponent. Dette er gjenkjennbart i omtrent alle definisjoner på læring som inneholder en prosess som resulterer i endring. Læring kan altså defineres som en prosess der organisasjoner og mennesker tilegner seg ny kunnskap, og endrer sin atferd på grunn av denne kunnskapen. (Xxxxxxxx & Thorsvik, Hvordan organisasjoner fungerer, 4. utgave, 2013, s. 353)