Lønnspolitiske drøftinger Eksempelklausuler

Lønnspolitiske drøftinger. Drøftingsmøter etter HTA kap. 3 punkt 3.2.1 er lønnspolitiske drøftingsmøter, der partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og for- handlingsmøter. Drøftingsmøter legges så tidlig at organisasjonene og arbeids- giver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud. Der forhandlingene desentraliseres, bør det i tillegg til et samlet drøftingsmøte også gjennomføres drøftingsmøter på desentralisert nivå. De parter som lokalt blir enige om det, kan gjennomføre forhandlingene etter forhandlingssammenslutningsmodellen. • erfaringer fra tidligere forhandlinger • forhandlingsforløp • gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning • hvem som omfattes av forhandlingene, herunder forholdet til de uorgani- serte • lokal lønnspolitikk og -kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene • tydelighet i prioriteringer og begrunnelser fra alle parter • hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge fram i forbindelse med forhandlingene • xxxxxxx for informasjon av forhandlingsresultater
Lønnspolitiske drøftinger. Drøftingsmøtet etter HTA kapittel 3 pkt. 3.2.1 er et lønnspolitisk drøftingsmøte og partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Det anbefales at det også avholdes særskilte drøftingsmøter for de årlige forhandlingene etter kapittel 3, pkt. 3.4 og kapittel 5, pkt. 5.2. Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og forhandlingsmøter. Drøftingsmøtet legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud. I drøftingsmøtet tar partene blant annet opp: - Erfaringer fra tidligere forhandlinger. - Forhandlingsforløp. - Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning. - Hvem som omfattes av forhandlingene, herunder forholdet til de uorganiserte. - Lokal lønnspolitikk og -kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene. - Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser. - Hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge fram i forbindelse med forhandlingene. - Rutiner for informasjon av forhandlingsresultater.
Lønnspolitiske drøftinger. Drøftingsmøtet etter HTA kap. 3 pkt. 3.2.1 er et lønnspolitisk drøftingsmøte og partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Det anbefales at det også avholdes særskilte drøftingsmøter for de årlige forhandlingene etter pkt. 3.4 og 5.2. Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og forhandlingsmøter. Drøftingsmøte legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud . Der forhandlingene desentraliseres, bør det i tillegg til et samlet drøftingsmøte også gjennomføres drøftingsmøter på desentralisert nivå. De parter som lokalt blir enige om det, kan gjennomføre forhandlingene etter forhandlingssammenslutningsmodellen. - Erfaringer fra tidligere forhandlinger. - Forhandlingsforløp. - Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning. - Hvem som omfattes av forhandlingene, herunder forholdet til de uorganiserte. Arbeidstakere i adopsjons- eller fødselspermisjon har rett til å fremme krav og gis muligheter for lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger. - Lokal lønnspolitikk og – kriterier Dersom partene lokalt ikke blir enige om annet, kan følgende legges til grunn ved gjennomomføring av lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1: - Første tilbud fra arbeidsgiver legges fram for organisasjonene i et felles åpningsmøte og bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver. - Første tilbud bør ikke omfatte for stor del av den samlede pott. - Tilbudet skal omfatte eventuelle tilbud til uorganiserte, angitt på stillingskategori. - Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud. - Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter. - Underskriving av protokoller utstår til hele potten er fordelt og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk av potten. - Protokoll underskrives når forhandling med den enkelte organisasjon eller forhandlingssammenslutning er avsluttet. - Tvistebehandling: Eventuelle lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter at forhandlingene er sluttført. Følgende regler for lønnsinnplassering fastsettes: Tilsatte i undervisningsstilling innplasseres i stillingskodene (stk) 7961 Lærer, 7962 Adjunkt, 7963 Adjunkt med opprykk, 7964 Lektor og 7966 Lektor med opprykk etter reglene i tariffavtalen basert på normert studietid (studiepoeng/...
Lønnspolitiske drøftinger. Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og forhandlingsmøter. Drøftingsmøter legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud. Der forhandlingene desentraliseres, bør det i tillegg til et samlet drøftingsmøte også gjennomføres drøftingsmøter på desentralisert nivå. De parter som lokalt blir enige om det, kan gjennomføre forhandlingene etter forhandlingssammenslutningsmodellen. I drøftingsmøte tar partene blant annet opp - Erfaringer fra tidligere forhandlinger - Forhandlingsforløp - Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning - Lokal lønnspolitikk og -kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene - Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser - Hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge frem i forbindelse med forhandlingene - Rutiner for informasjon av forhandlingsresultater
Lønnspolitiske drøftinger. De lokale partene avholder lønnspolitiske drøftinger minst en gang pr år. Drøftingsmøtet tar utgangspunkt i bedriftens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, retningslinjer for lokale forhandlinger (jf. vedlegg 4) og bruk av avtalens forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partene kriterier for lokale lønnstillegg. På dette møtet skal arbeidsgiver legge fram nødvendig tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling blant annet fordelt på kjønn, bedriftens regnskap, økonomisk status og fremtidsutsikter. Bedriften skal på forespørsel fra tillitsvalgte legge fram lønnsdata for alle arbeidstakere i henhold til lovbestemmelser og anbefaling fra Datatilsynet. Det skal føres referat fra drøftingsmøtet. Dersom ikke annet avtales, holdes det også særskilt drøftingsmøte for kapittel 3.3.2.
Lønnspolitiske drøftinger. Drøftingsmøtet etter SGS 1701 kap 3, punkt 3-4-, et lønnspolitisk drøftings- møte der partene drøfter lønnspolitikk og bruken av lønnssystem.
Lønnspolitiske drøftinger. Drøftingsmøter etter HTA kap. 3 pkt. 3.2.1 er lønnspolitiske drøftingsmøter der partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Det anbefales at det også avholdes særskilte drøftingsmøter for de årlige forhandlingene etter pkt. 3.4 og 5.2. Endringer i «Merknader» avslutningsvis i vedlegg 6 – vedlegget for øvrig beholdes uendret. Merknader Alle med lærerutdanning godkjent etter tidligere regler eller ved dispensasjon, har fremdeles gyldig kompetanse. Disse innplasseres i stillingskoder lik den godkjenning de fikk. Innplassering i stillingskode etter videreutdanning skjer ut fra samlede studiepoeng/vekttall.

Related to Lønnspolitiske drøftinger

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktpersoner. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktpersoner. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: og sendes til oppdragsgivers kontaktpersoner pr e-post: xxxxx-xxxxxxxx@xx.xx

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier:

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

  • Avropsberättigade Ramavtalet kommer att kunna användas för Avrop av statliga myndigheter under regeringen samt myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ. Dessa benämns Avropsberättigade. Genom Ramavtalet ges Avropsberättigade rätt att utan att själva genomföra upphandling göra Avrop från Ramavtalet. Myndigheter under regeringen är berättigade att genomföra Avrop med stöd av förordning (1998:796) om statlig inköpssamordning. Se SCB:s Allmänna myndighetsregister, förordning (2007:755) om det allmänna myndighetsregistret, för detaljerad information om statliga förvaltningsmyndigheter, statliga affärsverk, AP-fonder, Sveriges domstolar och Domstolsverket samt svenska utlandsmyndigheter. Myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ enligt 1 kap. 18 § lagen (2016:1145) om offentlig upphandling (LOU) deltar med stöd av att de har lämnat bekräftelse till Kammarkollegiet på att de önskar vara Avropsberättigade på Ramavtalet. Med Avropsberättigad avses vidare, där så framgår av sammanhanget, Avropsberättigad som redan ingått Kontrakt via Ramavtalet.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.