Merarbeid Eksempelklausuler

Merarbeid. For arbeidstakere som har redusert arbeidstid eller som er deltidsansatt regnes den arbeidstid som går ut over den avtalte, men innenfor den alminnelige arbeidstid, som merarbeid og lønnes med ordinær timelønn.
Merarbeid. Merarbeid er pålagt arbeid utover den kontraktsmessige arbeidstid, opptil en samlet ukentlig arbeidstid på 36 timer. For merarbeid skal kompensasjon gis enten i form av fritid eller som lønn, idet hver overskytende arbeidet time regnes som 1 ⅓ time hverdager mellom 0800 og 1700, lørdager 0800 og 1300. Utenom disse tidspunkt kompenseres som i § 5.6.
Merarbeid. Feltet skal bare fylles ut for deltidsansatte og gjelder antall timer vedkommende har arbeidet ekstra i tillegg til sin avtalte dellønnsprosent (stillingsstørrelse) i tellingsmåneden. Dette gjelder også når det arbeides ekstratimer i en stilling der en annen person mottar lønn (ved sykdom og lønnet permisjon). Det er bare arbeidstid utover avtalt dellønnsprosent og opp til det antall arbeidstimer som tilsvarer full stilling som skal tas med, dvs. ekstratimer som ikke gir rett til overtidsgodtgjøring (i form av 50 prosent tillegg etc.). Kommuner/fylkeskommuner/virksomheter som ikke har opplysninger i dette feltet i det hele tatt vil bli kontaktet og kan bli bedt om å levere nye data. Feltet skal ha ledende 0 og skal ikke inneholde komma. I dette feltet føres kun tillegg for hjemmevakt som naturlig hører til under variable tillegg, jfr. Del 6. Hjemmevakt regnes i denne forbindelse ikke som et fast tillegg uansett om det utbetales med samme beløp hver måned. Feltet skal bare inneholde beløp knyttet til den ansattes faste stillingsstørrelse (avtalt dellønnsprosent), ikke timegodtgjøring for ekstraarbeid. Se også avsnittet Lønn for deltidsstilling i brannvesen i tillegg til hovedstilling i annen etat/virksomhet i avsnittet Hvem skal med i PAI-registeret. Hjemmevakt for underordnede ingeniører ved e-verk føres her. Feltet skal inneholde beløp for arbeidstakere som har ordinær arbeidstid mellom kl. 17.00 og 06.00, men som IKKE følger en del av en turnusplan. Det er altså arbeidstakere som faller inn under punkt 5.4.2 i Hovedtariffavtalen, og arbeidstakere som faller inn under tilsvarende bestemmelser i andre avtaler, det her skal føres beløp for. Se også avsnittet Xxxxxxxx informasjon om felt som inneholder tillegg til fast grunnlønn lenger ned i Del 2a. Merk at det ikke skal føres beløp for merarbeid i 27. Her føres godtgjøring for arbeid mellom kl. 00.00 lørdag, og 24.00 søndag. Se Hovedtariffavtalen paragraf 5.2. Xxxxxxx for undervisning på lørdager og søndager føres også her. Se også avsnittet Xxxxxxxx informasjon om felt som inneholder tillegg til fast grunnlønn i Del 2a. Feltet skal bare inneholde beløp knyttet til den ansattes faste stillingsstørrelse (avtalt dellønnsprosent), ikke timegodtgjøring for ekstraarbeid eller ekstravakter. Her føres godtgjøring for arbeid mellom kl. 00.00 og 24.00 på helge- og høytidsdager. Feltet beregnes på følgende måte: Summen av all utbetaling av slike tillegg for alle måneder forut for tellingsmåneden divideres på 12. Helg...
Merarbeid. For deltidsarbeid regnes arbeidstiden som går utover den enkelte deltidsansattes avtalte ordinære arbeidstid, men innenfor den alminnelige arbeidstid jf § 2-1. som merarbeid.
Merarbeid. Merarbeid er pålagt arbeid utover den kontraktsmessige arbeidstid, opptil en samlet ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. For pålagt merarbeid på hverdager i tidsrommet kl 08-18, og lørdager kl 08-15, gis et tillegg på 33% pr time. Utenom disse tidspunkt kompenseres som ordinære ulempetillegg. Leder og arbeidstaker kan avtale at merarbeidstimene kan avspaseres time for time, men prosenttillegget skal likevel utbetales.
Merarbeid. Dersom det blir utsettelser eller endringer i den planlagte produksjonen som fører til merarbeid for oppdragstaker, skal oppdragsgiver omgående varsle oppdragstaker om slike forhold. Dersom det er mulig avtales eventuell utvidelse av oppdraget i oppdatert kontrakt på forhånd. Dersom det viser seg at klesdesigneren må arbeide utover det som allerede er avtalt, skal en godtgjørelse for merarbeidet avtales.
Merarbeid. Merarbeid er pålagt arbeid utover den kontraktsmessige arbeidstid, opptil en samlet ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. For merarbeid skal kompensasjon gis som lønn. Hver overskytende arbeidet time kompenseres med timelønn tillagt 33 %, med mindre merarbeidet gir rett til ulempetillegg med høyere sats i henhold til § 6.6. Er satsen for merarbeid høyere. Bortfaller derimot en eventuell rett til ulempetillegg etter § 6.6. Det er anledning til å avtale med den enkelte at merarbeid avspaseres time for time. Tillegget til ordinær timelønn skal likevel utbetales.
Merarbeid. For ansatte med redusert arbeidstid (deltidsstilling), regnes den tid som man arbeider ut over den avtalte tid pr dag/uke og inntil 7,5/37,5 timer som merarbeid. Dette godtgjøres med vedkommendes vanlige timebetaling.
Merarbeid. (DELTIDSANSATT)‌ For deltidstilsatte regnes pålagt arbeid ut over den fastsatte deltid som merarbeid, og godt- gjøres med ordinær timebetaling. For pålagt arbeid ut over den alminnelige arbeidstid pr. dag eller pr. uke for tilsvarende heltidsstilling utbetales overtidsgodtgjøring etter pkt. 5.2 eventuelt at det avtales avspasering i samsvar med pkt. 5.3.

Related to Merarbeid

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Samarbeid Arbeidsgiveren og organisasjonene skal samarbeide om å utarbeide personalpolitiske retningslinjer for virksomheten.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Yrkesskade Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av NAV som yrkesskade) som følge av arbeid i virksom- heten, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på skademeldings- tidspunktet. Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler på fritiden, på grunn av forhold som har tilknytning til arbeidet, og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.

  • Arbeidstøy For ansatte med arbeidsoppgaver som medfører spesiell tilsmussing av eller ekstraordinær slitasje på klærne, samt for dem som arbeider under spesielle og vanskelige forhold med hensyn til kulde og trekk, holder bedriften egnet arbeidstøy, som er bedriftens eiendom. Arbeidstøy, sko eller uniform som er påbudt av bedriften eller offentlig myndighet, bekostes av arbeidsgiver og er dennes eiendom. I bedrifter hvor ansatte i sitt arbeid er utsatt for belastninger som kan avhjelpes ved hensiktsmessig fottøy, skal det inngås drøftelser om dette for å oppnå tilfredsstillende ordninger. I slike tilfeller skal det også drøftes andre vernetiltak, f.eks. tiltak mht. forbedring av gulv eller annet underlag.