Rettskildebruk Eksempelklausuler

Rettskildebruk. De relevante regelsettene for konkurranserettslige vurderinger av norske markedsforhold er EØS-avtalen og konkurranseloven. EØS-avtalens regler er gjort til norsk lov ved EØS- loven jfr. § 1.6 Det er EØS-avtalens konkurranseregler - artikkel 54 og til dels artikkel 53 - som vil bli anvendt i avhandlingen. Tilsvarende bestemmelser i konkurranseloven er henholdsvis §§ 11 og 10. Det som skiller de to regelsettene er det såkalte samhandelskriteriet som oppstilles i EØS artikkel 54. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse er det et vilkår at samhandelen mellom EØS-land er berørt av den aktuelle markedsatferden. Samhandelskriteriet er i denne sammenhengen jurisdiksjonsregel som avgrenser anvendelsesområdet for EØS artikkel 54 mot markedsatferd som kun får virking innenfor nasjonale markeder.7 Innenfor rent nasjonale markeder uten internasjonale aktører står lovgiver i prinsippet fritt til å fastsette strengere eller mindre strenge regler uten å være bundet av EØS-reglene.8 EØS artikkel 54 (og 53) er i utgangspunktet ikke til hinder for at konkurranseloven anvendes på konkurransebegrensninger som påvirker samhandelen. Dersom markedsaktiviteten er grenseoverskridende, vil i alle tilfeller EØS-rettslige tolkningen av artikkel 54 fange opp en eventuell mindre restriktiv tolkning av reglene fra nasjonalt hold. Det er imidlertid i forarbeidene til konkurranseloven tydelig uttalt at de materielle atferdsreglene skal være sammenfallende med reglene i EØS-avtalen.9 Grunnen til at det er EØS-avtalens konkurranseregler som anvendes i avhandlingen henger sammen med markedsforholdene for framførelsesorganisasjonene. Gjensidighetsavtalenettverket legger opp til en grenseoverskridende aktivitet, og med dette vil samhandelskriteriet være oppfylt i de aller fleste tilfeller når framførelsesorganisasjonenes praksis skal underlegges en konkurranserettslig vurdering. Det vil derfor være EØS-avtalens konkurranseregler som anvendes i det følgende. 6 Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det økonomiske europeiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven). 7 Ved anvendelsen av EØS artikkel 54 (og artikkel 53) utgjør samhandelskriteriet imidlertid et materielt vilkår om at konkurransebegrensningene må ha en grenseoverskridende virkning for å være forbudt.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Rettskildebruk. Avhandlingen vil ta sikte på å være rettsdogmatisk. For å få en nærmere forståelse av gjel- dende rett vil alminnelig rettskildebruk være utgangspunktet. Det vil derfor bli gjennomgått relevant lovgivning, rettspraksis, forarbeider, teori og reelle hensyn for å belyse de rettslige problemstillingene. Selv om rettsvitenskapelig teori etter generell rettskildelære selvstendig har noe mindre vekt blir den ofte benyttet av domstolene når de skaper ny rett.11 Dette for å bedre kunne argumentere for endringen og som støtteargumenter. Det vil derfor bli forsøkt å vise til tankene og hensynene bak det som har båret fremveksten av adgangen til direkte mis- ligholdskrav i lovgivningen. Direkte misligholdskrav har vært behandlet i nordisk juridisk teori. Særlig aktuelt for oppgaven er Tørum sin doktoravhandling om temaet.12 Det er også utgitt en doktoravhandling angående temaet i svensk rett og innenfor dansk rett.13 Disse er naturligvis sentrale verk som inneholder relevant argumentasjon tilknyttet spørsmålet om grunnlaget for å fremme et ulovfestet direkte misligholdskrav.
Sample 1
Rettskildebruk 
Sample 1

Related to Rettskildebruk

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Kostnader I tilfelle av force majeure skal hver av partene dekke sine omkostninger som skyldes force majeure- situasjonen.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Rettsstilling Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Slutt- vederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen. Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP. 1 Skatteloven § 5-15 ble endret 18. desember 2015, med virkning fra 1.1.2016. Etter tidligere skattelov § 5-15 første ledd bokstav a, var sluttvederlag fra Sluttvederlagsavtalen mellom LO og NHO ikke regnet som inntekt. Dette medfører at personer som oppfylte vilkårene for sluttvederlag senest pr. 31.12.2015 får dette utbetalt skattefritt, og at personer som oppfyller vilkårene for sluttvederlag etter 1.1.2016 ikke får dette utbetalt skattefritt. Klassifisering av sluttvederlag som skattbar inntekt kan også medføre at utbetaling av sluttvederlag påvirker rett til andre ytelser fra det offentlige, f. eks uføretrygd og arbeidsledighetstrygd. Dette er ikke endelig avklart per april 2016.

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.