Common use of Spesielle bestemmelser Clause in Contracts

Spesielle bestemmelser. 9-1 Forskyvning av arbeidstid ved alminnelig svikt i levering av elektrisk kraft 1. I de tilfeller arbeidstiden av slik grunn forskyves ved en bedrift, skal det ikke betales ekstra godtgjørelse for arbeid i tiden fra kl. 06.00 til kl. 18.00. For arbeid på forskjøvet tid uten om dette tidsrom skal det betales 20 % tillegg til den ordinære lønn. 2. Bedriften har plikt til å forskyve arbeidstiden til andre tidspunkt i døgnet hvis det derved kan opprettholdes drift på ikke mindre enn gjennomsnittlig 30 timer pr. uke, hvorav minst 4 timer pr. dag. Bedriftens plikt kan bringes til opphør med 1 ukes skriftlig varsel. Merknad: Disse regler gjelder ikke direkte for arbeid på skift. Når det gjelder forskyvning av arbeidstiden for slikt arbeid, søkes det truffet avtale mellom de enkelte bedrifter og deres funksjonærer. Organisasjonene forutsetter imidlertid at retningslinjene i punkt 1 og 2 også blir lagt til grunn for skiftarbeid. a) Bedriften foretar lovmessig trekk så som skatt, trygder mv. og trekk som arbeidstaker/bedrift er enige om ved skriftlig avtale b) Arbeidstakeren får på lønningsdagen en slipp av arbeidsgiveren hvorav fremgår lønnsutregning, bruttobeløp, foretatt trekk og netto lønnsbeløp overført til arbeidsgiverens bankforbindelse. c) Arbeidsgiverens bankforbindelse foretar fellestrekk eller andre trekk etter oppgave fra bedriften eller fra arbeidstakeren selv. Netto lønnsbeløp minus trekk foretatt av banken innsettes på arbeidstakerens lønnskonto og skal stå til disposisjon for ham/henne på lønningsdagen. Hvis arbeidstakeren ønsker denne lønnskonto opprettet i annen bank enn arbeidsgiverens bankforbindelse, ordnes dette ved at bedriften eller arbeidstakeren gir banken melding om at slik overføring skal foretas. d) De nærmere detaljer vedrørende utlønning over bank fastsettes i spesiell avtale som opprettes mellom den enkelte bedrift og hans/hennes bankforbindelse. Hvor bedriften har valgt å la utlønning skje over bank, kan tillitsvalgte kreve at kontingenten til NITO blir trukket i medlemmenes lønn enten av bedriftens bankforbindelse eller direkte av bedriften. Trekket må bygge på skriftlig fullmakt fra den enkelte. NHO og NITO erkjenner den store betydning øket utdannelse har for den enkelte, bedriften og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelse, yrkesutdannelse, voksenopplæring, etterutdannelse og omskolering. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte med eksterne eller interne tilbud. Den enkelte bedrift må ha et ansvar for å kartlegge og analysere bedriftens kompetansebehov med bakgrunn i bedriftens forretningsidé og strategi. Gjennomføringen av dette arbeidet skal i størst mulig utstrekning skje i samarbeid mellom partene. På bakgrunn av kartleggingen planlegges og gjennomføres det kompetansegivende tiltak. Dette kan for eksempel skje gjennom det daglige arbeidet, gjennom bruk av interne og eksterne kurs, selvstudier og konferanser. Bedriften og den enkelte har således hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Ut fra kartlagte behov vil bedriften dekke kostnader forbundet med iverksettelsen av slike opplæringstiltak (lønn, permisjon etc.). Hvor partene er enige lokalt kan det i bedriften defineres nærmere omfang av opplæring, under henvisning til den enkelte bedrifts forhold. Hvis det i forbindelse med utdannelse som er av verdi både for vedkommende og bedriften er nødvendig med hel eller delvis permisjon, bør dette innvilges, med mindre særlige grunner er til hinder for det. I forbindelse med annen utdannelse som er av betydning for vedkommendes videreutvikling, bør bedriften vise imøtekommenhet om det skulle bli aktuelt å søke hel eller delvis permisjon, hvis det kan skje uten nevneverdig ulempe for bedriften. Partene er enige om at intensjonene i denne erklæring vil bli kontinuerlig og raskt aktualisert gjennom det tempo den tekniske utvikling har og vil få i årene fremover. Denne form for etterutdannelse kan være en nødvendighet for bedrifter, og må sees på som en reell investering. I den utstrekning det etter bedriftens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal kostnader i forbindelse med dette dekkes av arbeidsgiver.

Spesielle bestemmelser. 9-1 Forskyvning av arbeidstid ved alminnelig svikt i levering av elektrisk kraft 1. I de tilfeller arbeidstiden av slik grunn forskyves ved en bedrift, skal det ikke betales ekstra godtgjørelse for arbeid i tiden fra kl. 06.00 til kl. 18.00. For arbeid på forskjøvet tid uten om utenom dette tidsrom skal det betales 20 20% tillegg til den ordinære lønn. 2. Bedriften har plikt til å forskyve arbeidstiden til andre tidspunkt i døgnet hvis det derved kan opprettholdes drift på ikke mindre enn gjennomsnittlig 30 timer pr. uke, hvorav minst 4 timer pr. dag. Bedriftens plikt kan bringes til opphør med 1 ukes skriftlig varsel. Merknad: Disse regler gjelder ikke direkte for arbeid på skift. Når det gjelder forskyvning av arbeidstiden for slikt arbeid, søkes det truffet avtale mellom de enkelte bedrifter og deres funksjonærer. Organisasjonene forutsetter imidlertid at retningslinjene i punkt 1 og 2 også blir lagt til grunn for skiftarbeid. a) Bedriften foretar lovmessig trekk så som skatt, trygder mvm.v. og trekk som arbeidstaker/bedrift er enige om ved skriftlig avtale. b) Arbeidstakeren får på lønningsdagen en slipp av arbeidsgiveren hvorav fremgår lønnsutregning, bruttobeløp, foretatt trekk og netto lønnsbeløp overført til arbeidsgiverens arbeidstakerens bankforbindelse. c) Arbeidsgiverens bankforbindelse foretar fellestrekk eller andre trekk etter oppgave fra bedriften eller fra arbeidstakeren selv. Netto lønnsbeløp minus trekk foretatt av banken innsettes på arbeidstakerens lønnskonto og skal stå til disposisjon for ham/henne arbeidstakeren på lønningsdagen. Hvis arbeidstakeren ønsker denne lønnskonto opprettet i en annen bank enn arbeidsgiverens bankforbindelse, ordnes dette ved at bedriften eller arbeidstakeren gir banken melding om at slik overføring skal foretas. d) De nærmere detaljer vedrørende utlønning over bank fastsettes i spesiell avtale som opprettes mellom den enkelte bedrift og hans/hennes bankforbindelse. Hvor bedriften har valgt å la utlønning skje over bank, kan tillitsvalgte kreve at kontingenten til NITO blir trukket i medlemmenes lønn enten av bedriftens bankforbindelse eller direkte av bedriften. Trekket må bygge på skriftlig fullmakt fra den enkelte. NHO VIRKE og NITO erkjenner den store betydning øket utdannelse har for den enkelte, bedriften og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelse, yrkesutdannelse, voksenopplæring, etterutdannelse og omskolering. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte med eksterne eller interne tilbud. Den enkelte bedrift må ha et ansvar for å kartlegge og analysere bedriftens kompetansebehov med bakgrunn i bedriftens forretningsidé og strategi. Gjennomføringen av dette arbeidet skal i størst mulig utstrekning skje i samarbeid mellom partene. På bakgrunn av kartleggingen planlegges og gjennomføres det kompetansegivende tiltak. Dette kan for eksempel skje gjennom det daglige arbeidet, gjennom bruk av interne og eksterne kurs, selvstudier og konferanser. Bedriften og den enkelte har således hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Ut fra kartlagte behov vil bedriften dekke kostnader forbundet med iverksettelsen av slike opplæringstiltak (lønn, permisjon etc.). Hvor partene er enige lokalt kan det i bedriften defineres nærmere omfang av opplæring, under henvisning til den enkelte bedrifts forhold. Hvis det i forbindelse med utdannelse som er av verdi både for vedkommende og bedriften er nødvendig med hel eller delvis permisjon, bør dette innvilges, med mindre særlige grunner er til hinder for det. I forbindelse med annen utdannelse som er av betydning for vedkommendes videreutvikling, bør bedriften vise imøtekommenhet om det skulle bli aktuelt å søke hel eller delvis permisjon, hvis det kan skje uten nevneverdig ulempe for bedriften. Partene er enige om at intensjonene i denne erklæring vil bli blir kontinuerlig og raskt aktualisert gjennom det tempo den tekniske utvikling har og vil få i årene fremover. Denne form for etterutdannelse kan være en nødvendighet for bedrifter, og må sees på som en reell investering. I den utstrekning det etter bedriftens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal kostnader i forbindelse med dette dekkes av arbeidsgiver. VIRKE og NITO ser verdien av å utvikle dokumentasjonsordninger i arbeidslivet, og at slikt arbeid gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet, også NITO.

Spesielle bestemmelser. 9-1 Forskyvning av arbeidstid ved alminnelig svikt i levering av elektrisk kraft Hvis ikke annet er avtalt gjelder de følgende bestemmelser om forskyvning av arbeidstiden som følge av en alminnelig innskrenkning i leveringen av elektrisk kraft: 1. I de tilfeller arbeidstiden av slik grunn forskyves ved en bedrift, skal det ikke betales ekstra godtgjørelse for arbeid i tiden fra kl. 06.00 0600 til kl. 18.001800. For arbeid på forskjøvet tid uten om utenom dette tidsrom skal det betales 20 % tillegg til den ordinære lønn. 2. Bedriften har plikt til å forskyve arbeidstiden til andre tidspunkt i døgnet hvis det derved kan opprettholdes drift på ikke mindre enn gjennomsnittlig 30 timer pr. per uke, hvorav minst 4 timer pr. per dag. Bedriftens plikt kan bringes til opphør med 1 ukes skriftlig varsel. Merknad: Disse regler gjelder ikke direkte for skiftarbeid. For slikt arbeid på skift. Når det gjelder forskyvning av arbeidstiden for slikt arbeid, søkes det truffet avtale mellom de enkelte bedrifter og deres funksjonærerinngått lokal avtale. Organisasjonene forutsetter imidlertid at retningslinjene Bestemmelsene i punkt 1 og 2 også blir lagt til grunn er retningsgivende for skiftarbeidutarbeidelse av en slik avtale. a) Bedriften foretar lovmessig trekk så som skatt, trygder mvm.v. og trekk som arbeidstaker/bedrift er enige om ved skriftlig avtale. b) Arbeidstakeren får på lønningsdagen en slipp av arbeidsgiveren hvorav fremgår som viser lønnsutregning, bruttobeløp, bruttobeløp og foretatt trekk og netto lønnsbeløp overført til arbeidsgiverens bankforbindelse. c) Arbeidsgiverens bankforbindelse foretar fellestrekk eller andre trekk etter oppgave fra bedriften eller fra arbeidstakeren selvtrekk. Netto lønnsbeløp minus trekk foretatt av banken innsettes på arbeidstakerens lønnskonto og skal stå til disposisjon for ham/henne på lønningsdagen. Hvis arbeidstakeren ønsker denne lønnskonto opprettet i annen bank enn arbeidsgiverens bankforbindelse, ordnes dette ved at bedriften eller arbeidstakeren gir banken melding om at slik overføring skal foretas. d) De nærmere detaljer vedrørende utlønning over bank fastsettes i spesiell avtale som opprettes mellom den enkelte bedrift og hans/hennes bankforbindelse. Hvor bedriften har valgt å la utlønning skje over bank, kan tillitsvalgte kreve at kontingenten til NITO Lederne blir trukket i medlemmenes lønn enten av bedriftens bankforbindelse eller direkte av bedriftenlønn. Trekket må bygge på skriftlig fullmakt fra den enkelte. NHO Arbeidssamvirkenes landsforening og NITO Lederne erkjenner den store betydning øket utdannelse utdanning har for den enkelte, bedriften bedriftens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelseyrkesutdanning, yrkesutdannelse, voksenopplæring, etterutdannelse etterutdanning og omskolering. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte med ansatte, ved eksterne eller interne tilbud. Etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av bedriftens konkurranseevne. I alle ledd i verdikjeden er aktuell kompetanse en forutsetning for at bedriften skal kunne ta imot og nyttiggjøre seg ny viten. Utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på bedriftens nåværende og fremtidige behov. Dette må ta utgangspunkt i de mål bedriften har for sin virksomhet. Med etterutdanning menes vedlikehold og utvikling av nødvendig kompetanse for nåværende stilling, mens videreutdanning omfatter kvalifisering for nye og mer krevende oppgaver i bedriften. Både bedriften og den enkelte medarbeider har interesse av så vel etterutdanning som videreutdanning, og begge må derfor ta ansvar for utviklingen av slik kompetanse. Den enkelte bedrift må ha et ansvar bedrifts mål for å kartlegge og analysere utvikling er grunnlaget for kartlegging av behov for kompetanseutvikling. Det er bedriftens kompetansebehov med bakgrunn i bedriftens forretningsidé og strategi. Gjennomføringen av dette arbeidet skal i størst mulig utstrekning skje ansvar, i samarbeid mellom partene. På bakgrunn av med de ansatte, å foreta kartleggingen planlegges og gjennomføres det kompetansegivende initiere eventuelle tiltak. Dette kan for eksempel skje gjennom Der hvor det daglige arbeideter gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidige behov, gjennom bruk av interne forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler. Kostnadene til etter- og eksterne kurs, selvstudier og konferanservidereutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar. Bedriften og den enkelte de ansatte har således hver for seg og i fellesskap et gjensidig ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Ut fra kartlagte behov vil bedriften dekke kostnader forbundet med iverksettelsen av slike opplæringstiltak (lønn, permisjon etcat et eventuelt kompetansegap blir tilfredsstillende dekket.). Hvor partene er enige lokalt kan det i bedriften defineres nærmere omfang av opplæring, under henvisning til den enkelte bedrifts forhold 1. Hvis det i forbindelse med utdannelse utdanning som er av verdi både for vedkommende og bedriften bedriften, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, bør skal dette innvilges, innvilges med mindre særlige grunner er til hinder for det. 2. I forbindelse Ansatte med annen utdannelse minst 3 års ansiennitet i bedriften, som på eget initiativ og ut fra egne ønsker og behov har sikret finansiering av egen etter- og videreutdanning, bør få permisjon i rimelig grad dersom ikke økonomiske, rekrutteringsmessige eller produksjonsmessige grunner hindrer dette. 3. Ved behandling av slik permisjonssøknad skal alle ansatte eller grupper av ansatte vurderes etter de samme kriterier, også når det gjelder eventuell økonomisk støtte. 4. Det tilligger bedriften å avgjøre permisjonssøknader. Søknad om permisjon bør besvares innen 3 uker. Dersom søknaden avslås, skal dette begrunnes, og eventuelt drøftes med de tillitsvalgte. 5. Når en ansatt kommer tilbake til bedriften etter endt utdanning av inntil 2 års varighet, har den ansatte – dersom dette er praktisk mulig - rett til et arbeid som er av betydning for vedkommendes videreutviklinglikeverdig med det vedkommende hadde før utdanningen ble påbegynt. Dersom utdanningen varer mer enn 2 år, bør bedriften vise imøtekommenhet inngås særskilt avtale om det skulle bli aktuelt hvilken type arbeid vedkommende skal gå tilbake til. 6. Ansatte som har utdanningspermisjon og som avbryter sin utdanning, har rett til å søke hel eller delvis permisjongå tilbake til arbeid i bedriften, hvis det kan skje uten nevneverdig ulempe for bedriften. Partene så snart dette er enige om at intensjonene i denne erklæring vil bli kontinuerlig og raskt aktualisert gjennom det tempo den tekniske utvikling har og vil få i årene fremover. Denne form for etterutdannelse kan være en nødvendighet for bedrifter, og må sees på som en reell investering. I den utstrekning det etter bedriftens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal kostnader i forbindelse med dette dekkes av arbeidsgiverpraktisk mulig.

Spesielle bestemmelser. 9-1 Forskyvning av arbeidstid ved alminnelig svikt i levering av elektrisk kraft 1. I de tilfeller arbeidstiden av slik grunn forskyves ved en bedrift, skal det ikke betales ekstra godtgjørelse for arbeid i tiden fra kl. 06.00 til kl. 18.00. For arbeid på forskjøvet tid uten om utenom dette tidsrom skal det betales 20 20% tillegg til den ordinære lønn. 2. Bedriften har plikt til å forskyve arbeidstiden til andre tidspunkt i døgnet hvis det derved kan opprettholdes drift på ikke mindre enn gjennomsnittlig 30 timer pr. uke, hvorav minst 4 timer pr. dag. Bedriftens plikt kan bringes til opphør med 1 ukes skriftlig varsel. Merknad: Disse regler gjelder ikke direkte for arbeid på skift. Når det gjelder forskyvning av arbeidstiden for slikt arbeid, søkes det truffet avtale mellom de enkelte bedrifter og deres funksjonærer. Organisasjonene forutsetter imidlertid at retningslinjene i punkt 1 og 2 også blir lagt til grunn for skiftarbeid. a) Bedriften foretar lovmessig trekk så som skatt, trygder mvm.v. og trekk som arbeidstaker/bedrift er enige om ved skriftlig avtale. b) Arbeidstakeren får på lønningsdagen en slipp av arbeidsgiveren hvorav fremgår lønnsutregning, bruttobeløp, foretatt trekk og netto lønnsbeløp overført til arbeidsgiverens arbeidstakerens bankforbindelse. c) Arbeidsgiverens bankforbindelse foretar fellestrekk eller andre trekk etter oppgave fra bedriften eller fra arbeidstakeren selv. Netto lønnsbeløp minus trekk foretatt av banken innsettes på arbeidstakerens lønnskonto og skal stå til disposisjon for ham/henne arbeidstakeren på lønningsdagen. Hvis arbeidstakeren ønsker denne lønnskonto opprettet i en annen bank enn arbeidsgiverens bankforbindelse, ordnes dette ved at bedriften eller arbeidstakeren gir banken melding om at slik overføring skal foretas. d) De nærmere detaljer vedrørende utlønning over bank fastsettes i spesiell avtale som opprettes mellom den enkelte bedrift og hans/hennes bankforbindelse. Hvor bedriften har valgt å la utlønning skje over bank, kan tillitsvalgte kreve at kontingenten til NITO blir trukket i medlemmenes lønn enten av bedriftens bankforbindelse eller direkte av bedriften. Trekket må bygge på skriftlig fullmakt fra den enkelte. NHO VIRKE og NITO erkjenner den store betydning øket utdannelse økt utdanning har for den enkelte, bedriften og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelseallmennutdanning, yrkesutdannelseyrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdannelse og omskolering. Kompetanseutvikling er en nødvendighet for bedriftene og må sees på som en reell investering forlønnsomhet og konkurranseevne. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte med eksterne eller interne tilbud. Tillitsvalgte og bedriften skal årlig drøfte nærmere hvordan bedriftens kompetanseutvikling best kan ivaretas. Den enkelte bedrift må ha et ansvar for å kartlegge og analysere bedriftens kompetansebehov med bakgrunn i bedriftens forretningsidé og strategi. Gjennomføringen av dette arbeidet skal i størst mulig utstrekning skje i samarbeid mellom partene. På bakgrunn av kartleggingen planlegges og gjennomføres det kompetansegivende tiltak. Dette kan for eksempel skje gjennom det daglige arbeidet, gjennom bruk av interne og eksterne kurs, selvstudier og konferanser. Bedriften og den enkelte har således hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Ut fra kartlagte behov vil bedriften dekke kostnader forbundet med iverksettelsen av slike opplæringstiltak (lønn, permisjon etc.). Hvor partene er enige lokalt kan det i bedriften defineres nærmere omfang av opplæring, under henvisning til den enkelte bedrifts forhold. Hvis det i forbindelse med utdannelse utdanning som er av verdi både for vedkommende og bedriften er nødvendig med hel eller delvis permisjon, bør dette innvilges, med mindre særlige grunner er til hinder for det. I forbindelse med annen utdannelse utdanning som er av betydning for vedkommendes videreutvikling, bør bedriften vise imøtekommenhet ved søknader om det skulle bli aktuelt å søke hel eller delvis permisjon, hvis det kan skje uten nevneverdig ulempe for bedriften. Partene er enige om at intensjonene i denne erklæring vil bli kontinuerlig og raskt aktualisert gjennom det tempo den tekniske utvikling har og vil få i årene fremover. Denne form for etterutdannelse kan være en nødvendighet for bedrifter, og må sees på som en reell investering. I den utstrekning det etter bedriftens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal kostnader i forbindelse med dette dekkes av arbeidsgiver. VIRKE og NITO ser verdien av å utvikle dokumentasjonsordninger i arbeidslivet, og at slikt arbeid gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet, også NITO.

Spesielle bestemmelser. 9-1 Forskyvning Følgende spesielle kontraktsbestemmelser vil gjelde ved inngåelse av arbeidstid ved alminnelig svikt i levering av elektrisk kraft 1kontrakt: • Av faktura skal fremgå opparbeidet honorar samt fradrag for tidligere faktura. I de tilfeller arbeidstiden av slik grunn forskyves ved en bedriftDet skal vedlegges oppgave over forbrukte timer, skal det ikke betales ekstra godtgjørelse utlegg og utgifter for arbeid i tiden fra kl. 06.00 til kl. 18.00. For arbeid på forskjøvet tid uten om dette tidsrom skal det betales 20 % tillegg til den ordinære lønn. 2. Bedriften har plikt til å forskyve arbeidstiden til andre tidspunkt i døgnet hvis det derved kan opprettholdes drift på ikke mindre enn gjennomsnittlig 30 timer pr. uke, hvorav minst 4 timer pr. dag. Bedriftens plikt kan bringes til opphør med 1 ukes skriftlig varsel. Merknad: Disse regler gjelder ikke direkte for arbeid på skift. Når det gjelder forskyvning av arbeidstiden for slikt arbeid, søkes det truffet avtale mellom de enkelte bedrifter deler/faser av oppdraget. Den enkelte prosjektfase kan faktureres fullt ut når byggherren har godkjent ytelsen for hver fase. Detaljerte timelister skal føres fortløpende og deres funksjonærervedlegges som grunnlag for faktura • Byggherren skal betale innen 30 dager etter at han har mottatt korrekt faktura i overensstemmelse med utført arbeid. Organisasjonene forutsetter imidlertid at retningslinjene • Rådgiver skal innen to uker etter kontraktsinngåelse utarbeide budsjett for egne arbeider. Budsjettet skal være brutt opp i punkt 1 prosjektets enkeltfaser og 2 også blir lagt det skal inneholde en beskrivelse av hva som legges til grunn for skiftarbeid. abudsjettet. Budsjettet skal danne grunnlag for månedlig rapportering for eget arbeid og beskrive eventuelle avvik i forhold til tidligere budsjettert. • Det knyttes dagmulkt til avslutning av hver fase som blir avtalt, til de frister som blir avtalt for utsending av tilbudsgrunnlag til tilbydere og frister som avtales for levering av produksjonsgrunnlag for entreprenører / leverandører. Dagmulkten skal både for delfrister og sluttfrist være NOK. 5000,- pr. dag • Byggherren har eiendomsrett til all prosjektdokumentasjon, herunder elektronisk lagret dokumentasjon, til bruk ved forvaltning, drift og vedlikehold, senere ombygginger og påbygninger samt annet bruk som naturlig knytter seg til prosjektet. • Tilbudte honorarsatser ved endringsarbeid er faste • Alle utgifter til kontorhold, sekretær- og tegnetjeneste, DAK, plotting, kopiering til eget bruk, forsendelse, elektronisk lagringsmedium (f. eks. minnepenn) Bedriften foretar lovmessig trekk så som skattfor distribusjon av prosjektinformasjon og tegninger, trygder mv. telefon, kommunikasjonslinjer, lokale og trekk som arbeidstaker/bedrift er enige om ved skriftlig avtale b) Arbeidstakeren får på lønningsdagen en slipp av arbeidsgiveren hvorav fremgår lønnsutregningordinære reiser (herunder reiser til prosjekteringsmøter, bruttobeløpmøter med byggherren og hans organisasjon, foretatt trekk byggemøter og netto lønnsbeløp overført reiser til arbeidsgiverens bankforbindelse. c) Arbeidsgiverens bankforbindelse foretar fellestrekk eller andre trekk etter oppgave fra bedriften eller fra arbeidstakeren selv. Netto lønnsbeløp minus trekk foretatt av banken innsettes på arbeidstakerens lønnskonto og skal stå til disposisjon for ham/henne på lønningsdagen. Hvis arbeidstakeren ønsker denne lønnskonto opprettet i annen bank enn arbeidsgiverens bankforbindelse, ordnes dette ved at bedriften eller arbeidstakeren gir banken melding om at slik overføring skal foretas. d) De nærmere detaljer vedrørende utlønning over bank fastsettes i spesiell avtale som opprettes mellom den enkelte bedrift og hans/hennes bankforbindelse. Hvor bedriften har valgt å la utlønning skje over bank, kan tillitsvalgte kreve at kontingenten til NITO blir trukket i medlemmenes lønn enten av bedriftens bankforbindelse eller direkte av bedriften. Trekket må bygge på skriftlig fullmakt fra den enkelte. NHO og NITO erkjenner den store betydning øket utdannelse har for den enkelte, bedriften og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelse, yrkesutdannelse, voksenopplæring, etterutdannelse og omskolering. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte med eksterne eller interne tilbud. Den enkelte bedrift må ha et ansvar for å kartlegge og analysere bedriftens kompetansebehov med bakgrunn i bedriftens forretningsidé og strategi. Gjennomføringen av dette arbeidet skal i størst mulig utstrekning skje i samarbeid mellom partene. På bakgrunn av kartleggingen planlegges og gjennomføres det kompetansegivende tiltak. Dette kan for eksempel skje gjennom det daglige arbeidet, gjennom bruk av interne og eksterne kurs, selvstudier og konferanser. Bedriften og den enkelte har således hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Ut fra kartlagte behov vil bedriften dekke kostnader forbundet med iverksettelsen av slike opplæringstiltak (lønn, permisjon etc.). Hvor partene er enige lokalt kan det i bedriften defineres nærmere omfang av opplæring, under henvisning til den enkelte bedrifts forhold. Hvis det øvrige prosjekterende i forbindelse med utdannelse som er utførelse av verdi både for vedkommende oppdraget) skal være inkludert i honorartilbudet og bedriften er nødvendig med hel eller delvis permisjon, bør dette innvilges, med mindre særlige grunner er til hinder for deti tilbudt timehonorarsats. I forbindelse med annen utdannelse som er av betydning for vedkommendes videreutvikling, bør bedriften vise imøtekommenhet om det skulle bli aktuelt å søke hel eller delvis permisjon, hvis det kan skje uten nevneverdig ulempe for bedriftenAll møtevirksomhet skal foregå i Kristiansand. Partene er enige om at intensjonene i denne erklæring vil bli kontinuerlig og raskt aktualisert gjennom det tempo den tekniske utvikling har og vil få i årene fremover• X Honorar (NS 8402 pkt. Denne form for etterutdannelse kan være en nødvendighet for bedrifter, og må sees på som en reell investering. I den utstrekning det etter bedriftens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal kostnader i forbindelse med dette dekkes av arbeidsgiver.12)