Vurderinger. 12-7.Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold:
Vurderinger. Etter revisjonens oppfatning gir faktabeskrivelsen i all hovedsak et inntrykk av et fungerende og tilfredsstillende kontrollmiljø. Revisjonen har enkelte merknader, og disse presenteres der det er relevant i forbindelse med vurderingen av de ulike kontrollpunktene nedenfor. Etter revisjonens oppfatning er fordelingen av myndighet, ansvar og oppgaver i Sarpsborg kommune knyttet til innkjøp, klart og tydelig definert. Delegeringsreglementet følger organisasjonsstrukturen, samtidig som anskaffelsesprosedyren fastsetter ansvar og roller i innkjøpsarbeidet. Kommunen har også utarbeidet en egen anskaffelsesstrategi og -reglement. Fakta viser videre at det er fokus på kompetansehevende tiltak i innkjøpsfunksjonen, blant annet vises det til at innkjøpsrådgiverne gjennomgår sertifiseringskurs og at det utarbeides kompetanseanalyse. Det vises også til at det utarbeides opplæringsplan for nyansatte. Når det kommer til kompetansen i kommunens enheter viser fakta at innkjøpsfunksjonen har ulike kurs og opplæringstiltak på ulike nivåer i kommunen. Det vises til kurs i anskaffelser etter forskriftens del I, samt kurs i eHandel og TendSign. Resultatet fra spørreundersøkelsen viser at 41,5 % av respondentene som gjennomfører enkeltanskaffelser oppgir at de har behov for mer opplæring i dette, mens 22,3 % av respondentene oppgir at de ikke vet hvorvidt de har behov for mer opplæring. Etter revisjonens vurdering er resultatet ikke tilfredsstillende. Samtidig oppgir hovedtyngden av respondentene at de gjennomfører enkeltanskaffelser under terskelverdi for pliktig kunngjøring. Det er kun 10,5 % (8 respondenter) som oppgir at de gjennomfører store engangskjøp over denne terskelverdien. Dersom resultatene ses i sammenheng kan behovet for opplæring synes å ligge innenfor anskaffelsesforskriftens del I. Til sammenligning oppgir 28,8 % av respondentene som bestiller på kommunens rammeavtaler, at de har behov for mer opplæring i bruk av eHandel. 11,5 % svarer at de ikke vet om de har behov for mer opplæring. Resultatene er bedre enn de som er gjennomgått ovenfor, men samtidig er det etter revisjonens vurdering også her rom for forbedring. Revisjonen vil imidlertid bemerke at selv om de ansatte opplever å ha et opplæringsbehov kan fortsatt kompetansen være god nok. Fakta viser også at det er opplevd kapasitetsutfordringer i innkjøpsfunksjonen. Hvordan kommunen fordeler sine ressurser er imidlertid et politisk og administrativt spørsmål, og det er videre vanskelig å fastsette et normt...
Vurderinger. Fakta viser at kontraktsoppfølging omtales både i anskaffelsesstrategien og anskaffelsesprosedyren. Revisjonen finner det positivt at kommunen i sin anskaffelsesstrategi har satt fokus på kontraktsoppfølging som et punkt i anskaffelseshjulet. Dokumentene sikrer for øvrig en tydelig ansvarsdeling, hvorpå innkjøpsfunksjonen har oppfølgingsansvaret for de kommuneovergripende rammeavtalene. Ansvaret for oppfølging av enkeltanskaffelser tilligger den enhet som har gjennomført anskaffelsen. Etter revisjonens oppfatning stiller imidlertid de overnevnte dokumenter i liten grad konkrete krav til hvordan kommunen skal følge opp inngåtte kontrakter. Det fremkommer av fakta at kommunen, på revisjonens tidspunkt, ikke har utarbeidet egen prosedyre for kontraktsoppfølging. Det er vår vurdering at en skriftlig prosedyre for kontraktsoppfølging i større grad vil kunne bidra til å sikre at kontraktsbestemmelsene blir fulgt opp systematisk, og at det er en forholdsvis ensartet oppfølging overfor de forskjellige leverandørene. Revisjonen vurderer det også slik at det bør gis tydelige føringer på hvilken dokumentasjon som skal journalføres i forbindelse med kontraktsoppfølgingen. Revisjonen vurderer det som positivt at innkjøpsfunksjonen har tatt i bruk avtalemodulen i TendSign, (heretter avtalekatalogen). Revisjonen er enig med innkjøpsfunksjonen i at avtalekatalogen vil kunne bidra til en mer systematisk kontraktsoppfølging, herunder blant annet med varsler om oppfølgingsaktiviteter slik som statusmøter og prolongering av avtalen. Gjennomgangen viser at samtlige gjennomgåtte rammeavtaler var lagt inn i katalogen. Informasjonen var i all hovedsak i tråd med «Rutiner for Avtalekatalogen (KAV)», men for de fleste rammeavtalene manglet prisinformasjon. Avtalekatalogen var innført meget kort tid før mappegjennomgangen fant sted, og etter vår vurdering er det naturlig at implementering av en ny modul vil ta noe tid. Vi finner det derfor ikke hensiktsmessig å vurdere på dette punktet. Som det fremkommer av revisjonskriteriene har revisjonen tatt utgangspunkt i beste praksis ved vurderinger av kommunens praksis for kontraktsoppfølging. Revisjonen er av den oppfatning at innholdet i kontrakten er sentral i forbindelse med kontraktsoppfølgingen. For å kunne gjennomføre tilfredsstillende oppfølging av kontrakter er det avgjørende at de utformes på en måte som muliggjør dette. Fakta viser at kommunen har egen mal for rammeavtaler, videre fremgår det av anskaffelsesreglementet at der de...
Vurderinger. NG omsatte i 1999 for ca. 130 millioner kroner. Av dette utgjorde salg av kjøkken-innredninger ca. 120 millioner kroner. Norske Trevarefabrikkers Landsforening anslår det norske markedet for kjøkkeninnredninger til å være på rundt 1,4 milliarder kroner. NGs andel av det norske markedet for kjøkkeninnredninger var således på rundt 8,5 %. Ifølge Norske Trevarefabrikkers Landsforening ble det i 1999 importert kjøkkeninnredninger for ca. 600 millioner kroner. Importen av kjøkkeninnredninger er således mer enn fire og en halv gang så stor som NGs totale omsetning av kjøkken. NGs salg av baderoms- og garderobeinnredninger utgjorde i 1999 totalt ca. 10 millioner kroner. I følge Norske Trevarefabrikkers Landsforening utgjorde det totale salg av disse produktgruppene i Norge ca. 800 millioner kroner. NGs andel av det norske markedet for baderoms- og garderobeinnredninger var således på rundt 1,25 %.
Vurderinger. El-Proffen har ca. 100 medlemmer og disse medlemmene har til sammen 1800 montører spredt over hele landet. Til sammen er det i Norge registrert ca 1500 virksomheter som driver innenfor ulike former for elektroinstallasjon. Totalt har disse virksomhetene om lag 26700 montører. Kjedesamarbeidet El- Proffen inkluderer således under 7% av det totale antall installatører i Norge. I tillegg til El-Proffen finnes det en rekke andre landsdekkende kjeder i markedene for elektroinstallasjoner og installasjoner av elektroprodukter. Konkurransetilsynet legger derfor til grunn at en installatør som nektes medlemskap i El-Proffen kan søke medlemskap i en konkurrerende kjede. El-Proffens samlede omsetning av varer og tjenester var i 1999 på ca. 1.7 mrd. kroner, noe som ifølge partene representerte ca.[ ] Unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 5a, jf. forvaltningsloven § 13 nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 punkt 2. av omsetningen i det norske sluttbrukermarkedet. Ifølge partene handlet kjedens medlemmer for ca. [ ] Unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 5a, jf. forvaltningsloven § 13 nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 punkt 3. kroner fra ES i 1999. Dette utgjorde ca. [ ] Unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 5a, jf. forvaltningsloven § 13 nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 punkt 4. av ES' totale omsetning. Markedet for elektroinstallasjon til ikke-profesjonelle kunder En markedsdeling mellom medlemmene av El-Proffen innebærer at medlemmene ikke tar oppdrag i hverandres markeder. Medlemmene gis en gjensidig beskyttelse mot konkurranse fra andre EL-Proff medlemmer i "sine" områder. I og med at konkurransen mellom medlemmene av El-Proffen opphører vil antallet aktører som tilbyr en elektroinstallasjon reduseres. Resultatet kan bli at konkurransen i markedet for elektroinstallasjon begrenses, noe som beror på i hvilken grad medlemmene av El-Proffen tidligere var konkurrenter og om det finnes et tilstrekkelig antall andre konkurrenter. Dette vil igjen avhenge av medlemmenes geografiske lokalisering og elektroinstallasjonens omfang. Tilsynet legger til grunn at det finnes en rekke andre aktører enn medlemmene i El-Proffen som utfører elektroinstallasjon, for eksempel større landsdekkende kjeder og lokale uavhengige entreprenører. De konkurransemessige følgene av markedsdelingen vil således være begrensede. Plikten medlemmene av El-Proffen har til å foreta mer enn [ ] Unntatt offentlighet i henhold til offentli...
Vurderinger. Når du har foretatt et kjøp på xxxxxxxxxxx.xxx, tilbys du en mulighet til å legge igjen vurderinger om Varen(e) du har kjøpt. Vurderingstjenesten leveres av Testfreaks og du mottar en e-post til e-postadressen du oppga ved kjøpet med mulighet til å vurdere Varen(e). I tilfeller der du legger igjen en vurdering, gir du SkiStar rett til å publisere den på xxxxxxxxxxx.xxx samt i andre kanaler og medier sammen med navnet ditt. SkiStar forbeholder seg retten til ikke å publisere og/eller fjerne vurderingen din. Dette kan for eksempel skje hvis du returnerer Varen din.
Vurderinger. Når du er logget inn på xxxxxxxxxxx.xxx, har du mu- ligheten til å legge igjen vurderinger om forskjellige produkter på xxxxxxxxxxx.xxx. Dersom du gir en slik vurdering, gir du SkiStar rett til å publisere den på xxxxxxxxxxx.xxx og i andre kanaler og medier sam- men med navnet ditt og øvrige personopplysninger du har oppgitt til SkiStar. SkiStar forbeholder seg retten til ikke å publisere og/eller fjerne vurderingen din. Dette kan for eksempel skje hvis vi ikke kan garantere at du har kjøpt produktet fra oss.
Vurderinger. Stor variasjon i kapitalstrukturen for statlige selskaper Høy egenkapital i statlige selskaper i forhold til sammenlignbare selskaper Undersøkelsen viser at mange av selskapene med statlig eierandel har høy egen- kapitalandel. 22 selskaper hadde i 2013 en egenkapitalandel på 40 prosent eller mer. Undersøkelsen viser videre at mange av selskapene med statlig eierandel har en kapitalsammensetning som skiller seg fra sammenlignbare selskaper (peers). For en del heleide selskaper gir kapitalstrukturen i liten grad disiplinerende insentiver Enkelte tilskuddsfinansierte selskaper løper risiko for drift på ekstern kreditors regning Departementene følger i ulik grad opp selskapenes kapitalstruktur
Vurderinger. Nedenstående vurderinger følger den samme inndelingen som under punktet om ”Faktabeskrivelse”. Vurderingene har som hovedformål å behandle eierstyringen i forhold de kriterier som er nevnt under punktet ”Kort om metode”. Vurderingene bygger på den informasjon som er presentert under rapportens ”Faktabeskrivelse”.