Årsakssammenheng. Forsikringen dekker tap som skyldes at de forsikrede varer i forsikringstiden er rammet av en fare som forsikringen omfatter.
Årsakssammenheng. Det tredje kriteriet for erstatning er altså at det må foreligge årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende handlemåte (punkt 7.3 ovenfor) og den økonomiske skade (punkt 7.2 ovenfor). Handlemåten må med andre ord ha forårsaket skaden. Hovedinnholdet i dette kriteriet beskrives slik i Hagstrøm/Stenvik, s. 389: Konkret vurdering: Den økonomiske skaden for NSF av Hopp-saken skyldes særlig to hovedforhold: Dels at konflikten mellom NSF og Xxxxxxx utviklet seg til en rettstvist, og dels at konflikten ble eksponert i media med omfattende omdømmeskade for NSF. Det er ikke tvilsomt at det alt vesentlige av økonomiske konsekvenser for NSF som følge av Hopp- saken, herunder rettstvisten og mediebelastningen, påløp og inntraff tidsmessig etter instruksbruddet den 10.6.2021. Noen sentrale hendelser i forløpet skal her tidfestes:
Årsakssammenheng. Det er fiskeren som må sannsynliggjøre at det foreligger årsakssammenheng mellom seismikkskytingen og det økonomiske tapet. I dette ligger at det er fiskeren som må påvise at det dårlige fisket skyldes seismikkskytingen og ikke variasjon i bestanden, andre vandringsmønster, værforhold og manglende dyktighet hos fiskeren. Et sentralt begrep i denne materien er skremmeeffekten. Nemnda har lagt til grunn at seismikkskyting skremmer fisken og at fisket gjennom dette har blitt umuliggjort eller vesentlig vanskeliggjort, både i tid og rom. For i det hele tatt å kunne håndtere spørsmålene knyttet til årsakssammenheng har nemnda lagt lagt til grunn at dersom fiskefartøyet har drevet fiske innenfor en avstand på 20 nautiske mil fra seismikkfartøyet så foreligger det skremmeeffekt og følgelig i utgangspunktet grunnlag for erstatning. I dette ligger at nemnda har funnet at i disse tilfellene så er det mer sannsynlig at det er seismikkskytingen som er årsaken til nedgang i fiske enn andre årsaker. Videre har nemnda lagt til grunn at skremmeeffekten også er til stede i to uker etter at seismikkskytingen ble avsluttet. Nemnda baserer sine avgrensninger på den forskningen som er tilgjengelig, men er klar over at en rekke fiskere mener at dette ikke favner vidt nok. Nemnda er klar over at forskningen på området er begrenset, men avgjørelsene må likevel baseres på denne til nye og bedre resultater foreligger. Fiskerens oppgave blir derfor å påvise at han har fisket i tilstrekkelig nærhet av området der seismikkskytingen fant sted. Posisjonsangivelser er ofte svært grove og sier lite om hvor fiskebåten har vært. Dette kan derfor være en betydelig utfordring. Under saksbehandlingen mottar vi posisjonskart som viser hvor det enkelte seismikkfartøy har vært og i hvilken periode det har vært skutt seismikk. Dette er derfor forhold som er relativt godt opplyst. Det som er utfordringen er å fastslå hvor fiskebåten har vært og om den har vært innenfor området som nemnda har definert som beslaglagt område. Dersom fiskefartøyet har sporingssystemer ombord vil vi kunne følge båtens bevegelser og vi legger da dette til grunn. Den store utfordringen ligger der hvor det ikke foreligger sporingsdata. I disse tilfellene er det en like stor utfordring å behandle fartøyer likt, dersom dokumentasjonen er ulik for de enkelte fartøy. Vi har uansett valgt å legge til grunn at der fiskefartøyet har sporingsdata, så legges disse til grunn for avgjørelsen.
Årsakssammenheng. Dersom vi for argumentets skyld forutsetter at Teekay hadde etterlevd det omtalte TRN’et av 4. juni 2014, samt at saksøkte hadde fulgt aksjelovens relevante bestemmelser samt egen arbeidsgivers CoC, ville Petrojarl Knarr ha blitt gitt en gyldig sertifisering i tide, og slepet til Norge ville ha blitt gjennomført som planlagt, med saksøker om bord. Tenker vi bort de korrupte handlinger ville altså saksøker ha kunnet fullføre sitt oppdrag, og med all sannsynlighet også fått nye oppdrag i medhold av kontrakt med DNV GL. Det er på det rene at det har oppstått et økonomisk tap som uten saksøktes handlinger ikke ville ha vært der.
Årsakssammenheng. I tråd med alminnelige erstatningsrettslige grunnprinsipper må det foreligge årsakssammenheng mellom den skadevoldende handlingen og det pådratte økonomiske tapet. Innholdet av dette år- sakskravet er blant annet blitt formulert i den såkalte «P-pilledom II».214 Denne saken gjaldt er- statningskrav fra en kvinne som mente at hun var blitt ufør på grunn bruk av av P-piller. Først- voterende oppsummerte årsakskravet slik: «Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt der- som skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes bort. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer.»215 Årsaken til at aksjeeieren lider et økonomisk tap er at utbytteutdelingen er ulovlig, jf. sktl. § 2-38,
Årsakssammenheng. 8. Bevisbyrde Kapittel 3.
Årsakssammenheng. Utgangspunktet for lemping er at det er blitt påvist at frarådningsplikten ikke er overholdt. Videre må den manglende frarådningen ha gitt seg utslag i at den annen part har fått problemer med å innfri sine forpliktelser, som en følge av at lånet ble tatt opp.129 Det må med andre ord foreligge en årsakssammenheng mellom unnlatt frarådning og betalingsproblemene.130 Når man skal se på om det foreligger årsakssammenheng må man sammenligne med et hypotetisk hendelsesforløp. Man vurderer sannsynligheten for at låntaker ville tatt hensyn til en eventuell fraråding dersom denne hadde vært utført på den måten loven anviser. Under denne vurderingen må det tas hensyn til låntakers personlige forutsetninger og andre 128 NOU 1994:19 129 Boge (2002) 130 NOU 1994:19 omstendigheter rundt låneopptaket. Det må også legges vekt på om finansinstitusjonen på noen annen måte har gitt lånetaker et sterkt signal om å overveie å avstå fra lånet.131 I BKN-03108132 ble en salgsfullmakt, av flertallet i nemnda, ansett som tilstrekkelig frarådning i og med at den ga et klart signal til låntaker om risikoen ved låneopptaket. Mindretallet mente at en salgsfullmakt ikke var nok til å ivareta frarådningsplikten. Videre hadde mindretallet i denne saken noen interessante bemerkninger hva angår kausalitet. De mente at man i den aktuelle saken ikke kunne se bort fra at en skriftlig frarådning kunne hatt betydning for låntakers avgjørelse om å ta opp ytterligere lån. De bemerket også at det generelt ikke må stilles for høye krav til sannsynliggjøring av at manglende frarådning har hatt betydning. For høye krav til kausalitet innebærer at bevisbyrden legges på låntaker, noe som harmonerer dårlig med frarådningspliktens formål. Kravet om årsakssammenheng ble imidlertid ansett oppfylt i denne saken, da flertallet mente at salgsfullmakten ga et sterkt signal om risikoen ved låneopptaket, og låntaker til tross for dette tok opp lånet. Jeg mener mindretallets uttalelser er av interesse fordi de gir et innblikk i hvordan Bankklagenemnda vurderer årsakssammenheng. Xxxxxx hadde noen bemerkninger i forhold til årsakssammenheng også i BKN-05104. I denne saken hadde låntaker tatt opp lån for å bygge bolig. Klanderverdige forhold på låntakers og entreprenørens side gjorde at gjelden ble større enn først antatt. I denne saken uttalte nemnda at ”selv om banken må sies å ha forsømt seg, er imidlertid låntakers forhold dominerende, og det er ikke grunn til å anta at frarådning hadde hatt noen virkning”.