Diskusjon. Hovedmålsettingen med Farmasøytisk til- syns- og rådgivningstjeneste er å forbedre legemiddelhåndteringen ved postene. Da det ikke er foretatt noen systematisk registrering av legemiddelhåndteringsfeil i den aktuelle perioden, vet vi ikke om antallet legemiddel- håndteringsfeil er redusert som følge av inn- føring av ny tilsynsmetode. Stor utskifting blant personalet er noe av årsaken til den relativt lave svarprosenten (62 %) (12). Resultatene fra spørreundersø- kelsen tyder imidlertid på at personene som deltok i revisjonen opplevde den som hen- siktsmessig og nyttig. Noen svar antyder en viss misnøye med både egen, linjeleders og farmasøytens oppfølging av revisjonene. Det siste kan forklares med at flere av poste- ne ikke fikk ny revisjon med oppfølging innen rimelig tid. Bemanningsproblemer i tilsynstjenesten var årsaken til dette. Rikshospitalets håndbok for legemiddel- håndtering ble utarbeidet etter initiativ fra Legemiddelkomiteen (2). Den fungerte også som høringsinstans, og samtlige kapitler og prosedyrer ble gjennomgått og godkjent på komiteens møter. Ett avsnitt i håndboken omhandler farmasøytisk revisjon. I perioden for denne vurderingen bestod tilsynstjenes- ten av to tilsynsfarmasøyter. For å standardi- sere og forbedre sine rutiner kommenterte disse hverandres arbeid og revisjonsrappor- ter. Tilsynsfarmasøytene er stort sett fornøyd med oppslutning og samarbeid med postene. Det har noen ganger vært tidkrevende å sam- le aktuelle personer, og utsettelse pga. ufor- utsette problemer kan medføre merarbeid for tilsynsfarmasøytene. Revisjonen er en systematisk og uavhen- gig undersøkelse for å fastslå om praksis stemmer overens med det som var planlagt og dokumentert (4). For å oppnå god kom- munikasjon med intervjuede personer er det viktig at tilsynsfarmasøyten setter seg inn i postens aktivitet og rutiner på forhånd. Spørsmålene som stilles bør gi mening for de intervjuede personene. Sjekklister med spørsmål tilpasset hver enkelt post ut fra tema for revisjon, mottatte retningslinjer og tidligere tilsynsrapporter blir utarbeidet på forhånd. Tilsynsfarmasøytene blir for det aller meste godt mottatt på postene, og forholde- ne er lagt til rette for at revisjonen kan ut- føres som planlagt. De fleste intervjuede personer er positive, engasjerte og kvalitets- bevisste. Noen poster kommer selv med for- slag til korrigerende tiltak, mens de aller fleste foretrekker at tilsynsfarmasøyten gir forslag. Tilsynsfarmasøyten konfererer ofte med andre ins...
Diskusjon. Det vesentligste funnet i oppgaven er å påvise at dysenålen som brukes i fregattmotorene har et mindre anslagsareal og vandringslengde enn tilsvarende på minefartøyene. Usik- kerheten rundt beregningene er det å prøve å kalkulere den nøyaktige forskjellen i anslag- senergien som påvirker mellomleggsringen. Oppgaven består av en rekke faktaopplys- ninger samt antakelser gjort for å komme frem til resultatene underveis. De fleste tallene som er fastsatt er gjort ved hjelp av nøyaktige målemetoder. Det er rimelig å anta at even- tuelle feil i målinger av størrelser og vekt er så marginale at de er neglisjerbare. Dette være verdier som masse, løftehøyder, materialkvalitet, turtall, diametere og anleggsareal. Det er flere mulige feilkilder og forenklinger som nevnt underveis i oppgaven som kan gi unøyaktige resultater, men de er etter beste evne forsøkt å gjøres på best mulig måte. Samtidig er det gjort en del forutsetninger for beregningene. Som eksempelvis antatt kon- stant akselerasjon uavhengig av friksjonen i dysenålen og sammenligningen av fartøys- typenes energikonvertering ved likt pumpearbeid. Det å ikke vite eksakt hvor hardt dyse- nålen slår og det eksakte trykket pumpen leverer har ført til forutsetninger og antakelser gjort i beregningene. Da det i oppgavens omfang ikke har latt seg gjøre å foreta en nøy- aktig beregning av anslagsenergien og normalspenningen, er det blitt tatt forutsetninger for midlere energibetraktninger. At forutsetningene ikke har blitt nøyaktig beregnet har gjort det vanskelig å vurdere resultatene, men det har gitt en pekepinn og en såkalt «høyre- venstre begrensning». Det er grunn til å anta at dette skyldes utmatting, da man har tre ganger høyere normalspenning på fregatt enn på mine. Svakheten belyses gjennom SN- kurven, Figur 4-18, hvor det tydelig kommer frem at fregatten tåler færre antall slag. Til tross for at det kunne blitt gjort en mer nøyaktig beregning av anslagsenergien, ville det ikke med målte faste verdier endret faktumet rundt skadeomfanget. De forskjellige feilkildene i oppgaven baserer seg på forutsetninger på bakgrunn av antakelser da målte verdier har vært vanskelig å få tak i.
Diskusjon. Diskusjon i det kommende kapitel må sees i lys av den overordnete målsettingen med Forebyggende Familieteam (FFT), styringsgruppens avgrensning av målsettingen for den forskningsbaserte evalueringen samt de forskningsspørsmålene som studien har fokusert. Styringsgruppen avgrenset den forskningsbaserte evaluering til å gjelde to hovedområder. Det ene var knyttet til den kliniske virksomheten ved FFT, og den andre knyttet til organiseringen av FFT. I den følgende diskusjon vil data fra de ulike delstudiene bli sett i relasjon til hverandre for å kaste lys over de to hovedområdene for den forskningsbaserte evaluering gjennom overskriftene: 1. Målgruppe; hvem, hva og hvordan?,
Diskusjon. Vi fant signifikante middels korrelasjoner mellom relativ RFD og foretrukken og maksimal ganghastighet, samt RFD og maksimal ganghastighet. Signifikante svake korrelasjoner ble også funnet mellom RFD og foretrukken ganghastighet og trappegang, i tillegg til relativ RFD og trappegang. Det ble også vist signifikante svake korrelasjoner mellom MVC og relativ MVC og alle funksjonstestene, utenom MVC og trappegang.
Diskusjon. Det er nå på høy tid at vi igjen løfter frem vår innledende problemstilling: Hvordan kan egentlig Sjøkrigsskolen benytte navigasjonssimulatoranlegget til simulering og effektiv trening av ferdigheter i skolens engelskfag? Problemstillingen er mangefasettert. Som en følge av det besvares den, slik jeg ser det, best gjennom å dele den opp i underdisku- sjoner. Først og fremst er det av sentral interesse å se på hvilken måte simuleringer kan bidra til effektiv trening og økt læringsutbytte i det aktuelle faget. Skal vi tro Xxxxx og Suzuki, er et viktig aspekt av det å drive effektiv læring nettopp å få i gang de kommunikative prosessene. Xxxxx er av den oppfatning at dette best ivaretas gjennom aktivisering. Sentrale begrep for han er i det henseendet meningsutvekslinger, kommunikasjon og «learning by doing». Suzuki på sin side, anser utbyttet som størst når man aktiviserer hjernens høyre, artistiske halvdel og med dette åpner opp for kreativitet. Simuleringer vil kunne tilfredsstille begge disse punktene. Først og fremst er et av hovedpoengene, ja – muligens simuleringens raison d’être at den skal danne virkelighetsnære scenarier der bilde, lyd og tale sammen utgjør selve læringsarenaen. Basert på hvordan individet sva- rer på omgivelsene, vil deretter scenariet endre form og utvikle seg. Simuleringer skaper på denne måten et dynamisk miljø, som basert på individets valg og handlinger er i sta- dig forandring. Sagt på en annen måte er det altså individet som, gjennom å kommuni- sere med omgivelsene, påvirker den videre handlingstråden. Xxxxxx inquiry-baserte un- dervisningsmetode så imidlertid dagens lys for omlag 100 år siden, og det blir derfor spekulativt å hevde at han så for seg at interaktiviteten en gang i fremtiden skulle skje mellom mennesker og maskiner som konstruerer virkelighetsnære scenarier for øving. Dette er dog ikke ensbetydende med at simuleringer ikke egner seg for praktisering av mannens filosofi. Et argument som understøtter dette, er at treningsutbyttet ved bruk av simuleringer ikke bare kommer som et resultat av menneskets interaksjon med maski- nen: det kommer minst like mye når deltakerne aktiviserer hverandre gjennom menings- utvekslinger. Dette understøttes også av hvordan Xxxxxx beskriver innholdet og fordeler ved simuleringer i sin tekst. Selv om ikke Xxxxxx stiller et absolutt krav om at simule- ringer må gjennomføres i fellesskap, går han langt i å antyde at de er tiltenkt gjennom- ført i samspill med andre. En av de store for...
Diskusjon. I dette kapittelet blir funnene i analysen diskutert for å kunne besvare problemstillingen: ”Hvordan kommer didaktisk kontrakt til uttrykk hos lærer og elever fra et klasserom med både tradisjonell undervisning og modellering som undervisningsform”. Videre blir funnene også diskutert for å kunne å svare på forskningsspørsmålene: ”Hvordan kommer forventningene og holdningene til syne i de forskjellige undervisningsformene?”, og ”Hvilke sammenhenger og forskjeller ser en i forventninger, holdninger og relasjoner kommer frem i en tradisjonell undervisningsform og i modellering?” Det som følger under, er diskusjonsdelen og en konklusjon av problemstilling og forskningsspørsmålene. Det er også en drøfting om de to undervisningsformene utgjør to forskjellige didaktiske kontrakter som fungerer ved siden av hverandre, eller om der er en stor didaktisk kontrakt som fungerer også i overgangen mellom tradisjonell undervisning og modellering.
Diskusjon. I dette kapittelet drøftes funnene i intervjuene, kap. 5, opp mot litteraturen som ble funnet i litteraturgjennomgangen, kap. 2. Diskusjonen relateres til problemstillingen og forskningsspørsmålene som tas opp der. Oppbygningen av kapittelet tar hovedsakelig utgangspunkt i forskningsspørsmålene, se kap. 1.2.1.
Diskusjon. I denne delen av studien vil vi ta for oss motivasjonsfaktorene og barrierene som har kommet frem i analysen. Vi setter disse opp mot hverandre og ser etter mønster og funn fra informantene våre.
Diskusjon. I dette kapittelet presenteres først forskningsspørsmålene og hovedfunn fra resultater. Deretter går man mer spesifikt inn på forskjellige hovedfunn og drøfter disse opp mot litteraturen presentert i kapittel 2. Neste steg er presentasjon av de teoretiske implikasjonene som resultat av studien. Videre belyses begrensninger ved studien og hvordan disse er blitt håndtert. Det påfølgende avsnittet tar for seg bidrag i forhold til videre forskning innen henholdsvis teamkontrakt og forstyrrelse. Kapittelet avsluttes gjennom en drøftelse av praktiske implikasjoner og hvilken nytteverdi studien kan ha i praksis.
Diskusjon. I det femte kapitlet drøftes resultatene. De tre delkapitlene henger sammen med de tre delproblemstillingene. Første delen av kapitlet diskuterer hvordan NS 8407 kombinert med utradisjonelle kontraktsbestemmelser har blitt brukt i utvalgte prosjekter. Andre delkapittel diskuterer hvilke utradisjonelle kontraktsbestemmelser som kan være aktuelle å kombinere med BIM. Tredje delkapittel diskuterer om byggherren klarer å utnytte BIM i alle fasene som byggeprosessen består av.