Generelle bemerkninger. Overenskomsten inneholder 35 artikler, og f ølger i store trekk det m ønster som er lagt til grunn i de dobbeltbeskatningsavtaler Norge har inng ått med andre land i de senere år. Disse skatteavtalene bygger p å det mønster for bila- terale overenskomster som er utarbeidet av OECD. Visse s ærlige forhold mel- lom Norge og Storbritannia har imidlertid gjort det n ødvendig med andre regler. Dette gjelder spesielt som f ølge av virksomheten p å norsk og britisk kontinentalsokkel. Utkastet har i likhet med gjeldende overenskomst omfat- tende bestemmelser som regulerer beskatning av virksomhet og l ønnsarbeid på disse omr åder, og det er dessuten kommet til bestemmelser om Xxxxx-feltet som tidligere var å finne i en s ærskilt overenskomst. Enkelte endringer av s ærlig betydning i forhold til gjeldende overens- komst er omtalt i det f ølgende. Det vises ellers til bemerkningene til de enkelte artiklene nedenfor under avsnitt 3. På samme m åte som andre skatteavtaler som er forhandlet og reforhand- let etter skattereformen i 1992, benyttes kreditmetoden som hovedmetode til unng åelse av dobbeltbeskatning, jf. artikkel 28 punkt 2. Ved ligningen av per- soner som etter skatteavtalen anses bosatt i Norge blir s åledes ogs å inntekter som kan skattlegges i Storbritannia skattepliktige hit, men den skatt som er betalt i Storbritannia kommer til fradrag i den skatt som utlignes og skal beta- les i Norge. Definisjonen av «person» i artikkel 3 punkt 1 (f) utelukker interessentska- per (partnerships). Dette inneb ærer likevel ingen endring med hensyn til hvordan interessentskaper skal beskattes i henhold til skatteavtalen. Beskatning av internasjonal skips- og luftfart vil bli basert p å hvor foreta- ket er bosatt (hjemmeh ørende), i stedet for hvor den virkelige ledelse for fore- taket har sitt sete som i den gjeldende overenskomst. Overgang til bostedskri- teriet er ogs å gjennomført i artiklene 13 om formuesgevinster, 15 om l ønnsar- beid og 22 om formue. Dette vil i de fleste tilfeller ikke inneb ære noen for- skjell. Reglene om beskatning av dividender (utbytte) er ogs å endret n år det gjel- der utdeling av dividende fra selskaper i Storbritannia til norske aksjon ærer. Etter den gjeldende overenskomsten har norske aksjon ærer rett til skattere- fusjon/ godtgjørelse («tax credit») i britisk skatt dersom en person bosatt i Storbritannia ville hatt en slik rett. Denne regelen opph ører fordi ordningen er vesentlig endret i Storbritannia. Til gjengjeld vil britene ikke...
Generelle bemerkninger. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, vedtok den 9. april 1998 en rekommandasjon om tiltak mot skadelig skatte konkurranse. Tiltaket tok i hovedsak sikte på å avvikle skadelige skatteregimer i medlemslan dene, men pekte også på behovet for å treffe omfo rente mottiltak mot tilsvarende skatteregimer i de såkalte skatteparadiser. Innen utløpet av 2005 var samtlige skatteregi mer i medlemslandene som var definert som ska delige etter de vedtatte kriterier, endret eller under avvikling som forutsatt. I mellomtiden var det gjort henvendelser til samtlige jurisdiksjoner som ble ansett å oppfylle kriteriene for å utgjøre et skattepa radis. Det ble her redegjort for OECDs prosjekt og invitert til dialog. Dersom et definert skatteparadis var villig til å åpne for innsyn og effektiv informa sjonsutveksling med OECDs medlemsland, ville det ikke bli oppført på listen over ikke-samarbeids villige skatteparadiser som ville bli gjenstand for mottiltak. Alle de 37 jurisdiksjoner som ble definert som skatteparadiser har avgitt en slik politisk bindende erklæring om innsyn og informasjonsutveksling til OECDs generalsekretær. I samarbeid med de før ste 11 av de jurisdiksjoner som avgav slik erklæ ring har OECD utarbeidet en modellavtale for effektiv informasjonsutveksling i skattesaker, som forplikter avtalepartene til å utveksle alle relevante opplysninger som anses nødvendige om eierskap og transaksjoner, også fra banker, finansinstitusjo ner og advokater og andre rådgivere. For å etablere det juridiske grunnlag for effek tiv informasjonsutveksling må det imidlertid inn gås bilateral overenskomst bygget på denne modell med hver enkelt jurisdiksjon, de politiske erklæringer er i seg selv ikke nok. Dette er en tidkrevende prosess, ikke minst fordi det er tale om små land med begrensede administrative ressurser. De større OECD-land som USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Nederland har stått fremst i prosessen, og en rekke avtaler er allerede undertegnet. For å søke å fremskynde prosessen ved gi de nordiske land større tyngde vedtok Nordisk Minis terråd i juni 2006 å etablere et felles nordisk pro sjekt for den tekniske gjennomføringen av for handlinger om slike avtaler. I alle tilfeller skal for handlingene resultere i utkast til bilaterale avtaler mellom vedkommende jurisdiksjon og hvert av de syv nordiske land, herunder Færøyene og Grøn land. Fra norsk side har arbeidet vært ledet av avdelingsdirektør Xxx Xxxx Xxxxxx, Finansdepa...
Generelle bemerkninger. Ingen bemerkninger.
Generelle bemerkninger. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, vedtok den 9. april 1998 en rekommandasjon om tiltak mot skadelig skatte konkurranse. Tiltaket tok i hovedsak sikte på å avvikle skadelige skatteregimer i medlemslan dene, men pekte også på behovet for å treffe omfo rente mottiltak mot tilsvarende skatteregimer i de såkalte skatteparadiser. Alle de 38 jurisdiksjoner som ble definert som skatteparadiser har nå avgitt en politisk bindende erklæring om innsyn og informasjonsutveksling til OECDs generalsekretær. I samarbeid med de før ste 11 av de jurisdiksjoner som avgav slik erklæ ring har OECD utarbeidet en modellavtale for effektiv informasjonsutveksling i skattesaker, som forplikter avtalepartene til å utveksle alle relevante opplysninger som anses nødvendige om eierskap og transaksjoner, også fra banker, finansinstitusjo ner og advokater og andre rådgivere. For å etablere det juridiske grunnlaget for effektiv informasjonsutveksling må det imidlertid inngås bilateral overenskomst bygget på denne modell med hver enkelt jurisdiksjon. De politiske erklæringer er i seg selv ikke nok. Dette er en tid krevende prosess, ikke minst fordi det er tale om små land med begrensede administrative ressur ser. For å fremskynde prosessen og for å gi de nor diske land større forhandlingstyngde vedtok Nor- disk Ministerråd i juni 2006 å etablere et felles nor- disk prosjekt for den tekniske gjennomføringen av forhandlinger om slike avtaler. Det er nå gjennom