Kredittrisiko. Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og offentlig sektor, og er den vesentligste risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved kredittgiving mot næringslivet, og noe mer moderat for landbruk og personkunder. Tysnes Sparebank har opp gjennom årene hatt lave tap. Det er pr. 3. kvartal 2016 ikke avsatt/tapsført noe ekstraordinært og Banken er komfortabel med risikonivået på dagens kredittportefølje. Nøktern kredittvurdering, stabile rammebetingelser, lavt rentenivå og høy sysselsetting i Bankens markedsområde er årsaker til tradisjonelt lave tap og mislighold. De fleste utlån er tilfredsstillende sikret ved pant, kausjon o.l. Bankens utlånspolicy bygger på en sunn og god kvalitetsmessig vurdering av låneprosjektene. Porteføljen overvåkes kontinuerlig, med vekt på lån med restanser. Banken opererer hovedsakelig i et meget oversiktlig geografisk område med god kunnskap om kundene, boligpriser mv. Banken benytter et saksgangssystem som kvalitetssikrer kredittbehandlingen. Ved vurdering av kreditt-saker legges det vekt på betalingsevne og sikkerhet med hovedvekt på betalingsevne. Styret får en jevnlig rapportering av innvilgede lån og restanse- og overtrekkslister. Garantier blir sikkerhetsmessig vurdert på linje med utlån. Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også Banken kredittrisiko. I utarbeidet policydokument for likviditets- og markedsrisiko er det fastsatt rammer for maksimal portefølje, samt maksimalrammer for eksponering per bransje og utsteder. Slike rammer fastsettes blant annet med bakgrunn i kredittrating for den enkelte utsteder. Banken har inngått forvalteravtale med Eika Kapitalforvaltning AS.
Kredittrisiko. Kredittrisikoen er definert ved faren for at ein motpart i ei kontrakt ikkje innfrir sine plikter. Eit døme her kan vere at ein utstedar av ein obligasjon ikkje betalar tilbake heile eller delar av lånet ved forfall (inkludert renter). Kredittrisikoen vert styrt gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklassar og ved å etablere avgrensingar for plassering i risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er sett til kredittrisiko.
Kredittrisiko. Selskapene i konsernet gjør kun forretning med kunder som har en akseptabel kredittrating. I den grad kredittvurderingen er usikker, vil betalingsgarantier, kredittgarantier eller forskuddsbetalinger bli vurdert. Konsernet har ingen betydelig kredittrisiko relatert til en individuell part eller flere andre kontraktuelle parter som kan bli ansett som en gruppe grunnet likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å sikre at salg kun gjøres til selskaper som ikke har en historie med betydelige kredittproblemer, og at utestående fordringer ikke overstiger de gitte kredittgrensene. Konsernet vil likevel alltid være eksponert for risiko for at kunder ikke innfrir sine forpliktelser. Denne risikoen ansees imidlertid for å være lav da gruppens kundemasse ofte består av store IT-selskaper, offentlige myndigheter, store utenlanske veioperatører og store veikonsesjonsselskaper i Norge og i utlandet. Dette underbygges med et historisk svært lavt tap på fordringer. Dersom konsernet går inn i nye markeder vurderes kredittrisikoen i hvert enkelt tilfelle, og sikringstiltak som for eksempel remburser eller betalingsgarantier benyttes dersom dette vurderes nødvendig. Selskapene i gruppen har ikke gitt noen garantier for tredjeparts finansielle forpliktelser.
Kredittrisiko. Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og offentlig sektor og er den vesentligste risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved kredittgiving mot næringslivet, og noe mer moderat for landbruk og personkunder. Banken har opp gjennom årene hatt lave eller moderate tap. Banken er komfortabel med risikonivået på dagens kredittportefølje. Nøktern kredittvurdering, stabile rammebetingelser, lavt rentenivå og høy sysselsetting i Bankens markedsområde betraktes som å ha vært årsaken til tradisjonelt lave tap og mislighold. Som følge av usikkerheten knyttet til spredningen av koronaviruset (Covid-19) og de økonomiske ringvirkningene dette har medført, er det ingen tvil om at dagens situasjon er annerledes enn hva den var for bare en drøy måned siden. Det er for tidlig å si eksakt hva effekten av dette vil være, men at kredittrisikoen i Banken er høyere må kunne antas med sikkerhet. Dette er i første omgang noe som vil påvirke næringslivet. Det er derfor positivt at utlån til bedriftsmarkedet kun utgjør omkring 24,4 % av brutto utlån i Banken. Likevel ser Banken at permitteringer og økt arbeidsledighet også vil medføre økt risiko i personmarkedet. Det må antas at Banken i større grad vil være nødt til å være fleksible, for eksempel ved å tilby avdragsfrihet for sine kunder. Per datoen for dette Opptaksdokumentet har 8 % av Bankens utlånsportefølje blitt gitt avdragsfrihet på mellom 3 og 6 måneder. Staten har i flere omganger vært på banen med krisepakker og garantiordninger, og er innstilt på å sørge for at bankene har likviditet og handlingsrom til å være behjelpelig for sine kunder. Det er blant annet gitt en garantiordning for banklån gitt til små og mellomstore bedrifter på NOK 50 milliarder, hvor staten garanterer for 90 % av lån på inntil NOK 50 millioner med løpetid på 3 år. Norges Bank er også aktive med å utstede F-lån, hvor Banken kan delta i auksjoner å få tilgang til kortsiktig funding (3 – 12 måneder). Per datoen for Opptaksdokumentet har Banken tre senior lån som forfaller i 2020 med totalt utestående volum NOK 150 millioner. Bankens ansvarlige lånekapital (fondsobligasjoner og ansvarlige lån) har første innfrielse i 2022 og 2023. Styret har gitt retningslinjer for utlånsvirksomheten gjennom begrensninger knyttet til fordeling mellom personmarkedet og bedriftsmarked, størrelsen på enkeltengasjementer og sikkerhet. Kredittrisikoen for enkeltengasjementer og utlånsp...
Kredittrisiko. Risikoen slik den arter seg i Gjensidige Investeringsrådgivning AS
Kredittrisiko. Risiko knyttet tap pga at utsteder av et verdipapir eller motpart ikke oppfyller sine forpliktelser
Kredittrisiko. Kredittrisiko er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til inngåtte avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Kredittrisiko representerer Konsernets største risikoområde. Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere, samt Bankens egne interne prosesser knyttet til kredittgivning, er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Slik informasjon er mer begrenset tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til små og mellomstore bedrifter, samt privatpersoner, utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette, og Bankens egen kredittrisikovurdering, en risiko. Det vil også kunne være usikkerhet knyttet til verdianslag på eiendeler til bedrifter som opplever en syklisk nedadgående trend. Konsernet utfører rutinemessig et høyt volum av transaksjoner med motparter i finansielle tjenester, noe som kan resultere i betydelig kreditteksponering. Mange av disse transaksjonene eksponerer Konsernet for risikoen for kontraktsmessig mislighold. Hvis Konsernets motparter går konkurs eller på annen måte ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor Konsernet, kan Konsernets finansielle stilling bli negativt påvirket.
Kredittrisiko. Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån til private og små og mellomstore foretak lokalisert på Sunnhordland, Hardanger og i Os/Fusa-regionen, særlig innenfor bransjene eiendom og bygg og anlegg. Banken kjenner markedet godt og innhenter nødvendig dokumentasjon som et ledd i kredittbehandlingen. I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen
Kredittrisiko. Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter; og iii) utlån og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Slik informasjon er mer begrenset tilgjengelig for små bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til små bedrifter samt privatpersoner utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette en risiko. Samtidig vil lokalkjennskap og tilhørighet øke Bankens informasjonsgrunnlag i kredittvurderingen av lokale kunder. I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Tysnes Sparebanks fremtidige tapsutvikling også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen.
Kredittrisiko. Kredittrisikoen vert styrt gjennom å klassifisera kredittrisikoen i risikoklassar og ved å etablere plasseringsavgrensingar for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er sett til kredittrisiko.