Kredittrisiko. Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og offentlig sektor, og er den vesentligste risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved kredittgiving mot næringslivet, og noe mer moderat for landbruk og personkunder. Tysnes Sparebank har opp gjennom årene hatt lave tap. Det er pr. 3. kvartal 2016 ikke avsatt/tapsført noe ekstraordinært og Banken er komfortabel med risikonivået på dagens kredittportefølje. Nøktern kredittvurdering, stabile rammebetingelser, lavt rentenivå og høy sysselsetting i Bankens markedsområde er årsaker til tradisjonelt lave tap og mislighold. De fleste utlån er tilfredsstillende sikret ved pant, kausjon o.l. Bankens utlånspolicy bygger på en sunn og god kvalitetsmessig vurdering av låneprosjektene. Porteføljen overvåkes kontinuerlig, med vekt på lån med restanser. Banken opererer hovedsakelig i et meget oversiktlig geografisk område med god kunnskap om kundene, boligpriser mv. Banken benytter et saksgangssystem som kvalitetssikrer kredittbehandlingen. Ved vurdering av kreditt-saker legges det vekt på betalingsevne og sikkerhet med hovedvekt på betalingsevne. Styret får en jevnlig rapportering av innvilgede lån og restanse- og overtrekkslister. Garantier blir sikkerhetsmessig vurdert på linje med utlån. Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også Banken kredittrisiko. I utarbeidet policydokument for likviditets- og markedsrisiko er det fastsatt rammer for maksimal portefølje, samt maksimalrammer for eksponering per bransje og utsteder. Slike rammer fastsettes blant annet med bakgrunn i kredittrating for den enkelte utsteder. Banken har inngått forvalteravtale med Eika Kapitalforvaltning AS.
Kredittrisiko. Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Ettersom utlån og kreditt omfatter hovedvirksomheten til Banken, og som klart største eiendelspost og da også vil ha størst økonomisk tapsrisiko, anser banken "kredittrisiko" som den mest vesentlige risikoen knyttet til forretningsmessig risiko. Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån til private og små og mellomstore foretak lokalisert i Akershus. I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen. En betydelig andel av Bankens utlån er sikret ved pant i bolig- og næringseiendom, driftstilbehør, varelager og tilsvarende eiendeler. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.
Kredittrisiko. Kredittrisiko er definert ved faren for at ein motpart i ei kontrakt ikkje innfrir sine forpliktingar. Eksempelvis at ein seljar av ein obligasjon ikkje betalar tilbake heile eller delar av lånet ved forfall (inkludert renter). Kredittrisikoen vert styrt gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklassar og ved å etablere avgrensingar for plassering i risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er sett til kredittrisiko. Risikoklasse 1 Obligasjonar/sertifikat utstedt av stat eller føretak med statsgaranti innan OECD, samt statsobligasjonsfond. Risikoklasse 2 Obligasjonar med fortrinnsrett, obligasjonar/sertifikat utstedt av statsføretak, fylkeskommunar og kommunar, kraftverk med garanti frå kommune/ fylkeskommune, bankar, forsikringsselskap og kredittføretak, innskot i bankar. Pengemarknads- og obligasjonsfond vert normalt plassert i denne risikoklassen, med unntak av fond som inneheld industrilån og ansvarlege lån. Disse sistnemnte vert plassert i risikoklasse 3. Risikoklasse 3 Obligasjonar/sertifikat utstedt av industriføretak eller fond med tilsvarande risiko. Pengemarknads- og obligasjonsfond etter same kriteria som over. Obligasjonar, sertifikat og innskot som inngår i Risikoklasse 2 og Risikoklasse 3 (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond) er minimum ratet investmentgrade, dvs. BBB- eller betre. Risikoklasse 4 Eigedom, konvertible obligasjonar, ansvarlege lån, fondsobligasjonar og anna hybridkapital, kombinasjonsfond, hedge fond, fond i fond og high yield fond (fond som inneheld industripapir med dårlegare rating enn BBB-).
Kredittrisiko. Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Konsernet. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Den overordnende kredittstrategien fastsetter at Konsernet skal ha en moderat risikoprofil. Mislighold og utlånstap har med unntak av tapsføring på et enkelt engasjement knyttet opp mot lånegaranti mot CHF-lån ligget på et historisk lavt nivå. I regionen Nedre Buskerud Vestfold er det fortsatt et stabilt aktivitetsnivå og lav arbeidsledighet. Dette sammen med et kontinuerlig fokus på å forbedre risikohåndteringen og porteføljekvaliteten har bidratt til at kredittrisikoen i bedriftsmarkedsporteføljene er opprettholdt på et tilfredsstillende nivå. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god og utviklingen preges av at engasjementer innvilget siste år har lavere gjennomsnittlig sannsynlighet for mislighold enn i eksisterende portefølje. Dette bidrar til ytterligere forbedring av den allerede lave risikoprofilen i personmarkedsporteføljen. Det meste av porteføljen er sikret med pant i fast eiendom, og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapspotensial så lenge boligverdiene ikke forringes vesentlig. Det er knyttet usikkerhet til hvordan svekkelser i makroøkonomiske nøkkeltall vil kunne påvirke kredittrisikoen fremover.
Kredittrisiko. Kredittrisikoen er definert ved faren for at ein motpart i ei kontrakt ikkje innfrir sine plikter. Eit døme her kan vere at ein utstedar av ein obligasjon ikkje betalar tilbake heile eller delar av lånet ved forfall (inkludert renter). Kredittrisikoen vert styrt gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklassar og ved å etablere avgrensingar for plassering i risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er sett til kredittrisiko.
Kredittrisiko. Risikoen slik den arter seg i Gjensidige Investeringsrådgivning AS
Kredittrisiko. Kredittrisiko er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til inngåtte avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Kredittrisiko representerer Konsernets største risikoområde. Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere, samt Bankens egne interne prosesser knyttet til kredittgivning, er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Slik informasjon er mer begrenset tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til små og mellomstore bedrifter, samt privatpersoner, utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette, og Bankens egen kredittrisikovurdering, en risiko. Det vil også kunne være usikkerhet knyttet til verdianslag på eiendeler til bedrifter som opplever en syklisk nedadgående trend. Konsernet utfører rutinemessig et høyt volum av transaksjoner med motparter i finansielle tjenester, noe som kan resultere i betydelig kreditteksponering. Mange av disse transaksjonene eksponerer Konsernet for risikoen for kontraktsmessig mislighold. Hvis Konsernets motparter går konkurs eller på annen måte ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor Konsernet, kan Konsernets finansielle stilling bli negativt påvirket.
Kredittrisiko. Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån til private og små og mellomstore foretak lokalisert på Sunnhordland, Hardanger og i Os/Fusa-regionen, særlig innenfor bransjene eiendom og bygg og anlegg. Banken kjenner markedet godt og innhenter nødvendig dokumentasjon som et ledd i kredittbehandlingen. I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen
Kredittrisiko. Kredittrisikoen vert styrt gjennom å klassifisera kredittrisikoen i risikoklassar og ved å etablere plasseringsavgrensingar for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er sett til kredittrisiko.
Kredittrisiko. Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og offentlig sektor og er den vesentligste risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved kredittgiving mot næringslivet, og noe mer moderat for landbruk og personkunder. Banken har opp gjennom årene hatt lave eller moderate tap. Banken er komfortabel med risikonivået på dagens kredittportefølje. Nøktern kredittvurdering, stabile rammebetingelser, lavt rentenivå og høy sysselsetting i Bankens markedsområde betraktes som å ha vært årsaken til tradisjonelt lave tap og mislighold. Som følge av usikkerheten knyttet til spredningen av koronaviruset (Covid-19) og de økonomiske ringvirkningene dette har medført, er det ingen tvil om at dagens situasjon er annerledes enn hva den var for bare en drøy måned siden. Det er for tidlig å si eksakt hva effekten av dette vil være, men at kredittrisikoen i Banken er høyere må kunne antas med sikkerhet. Dette er i første omgang noe som vil påvirke næringslivet. Det er derfor positivt at utlån til bedriftsmarkedet kun utgjør omkring 24,4 % av brutto utlån i Banken. Likevel ser Banken at permitteringer og økt arbeidsledighet også vil medføre økt risiko i personmarkedet. Det må antas at Banken i større grad vil være nødt til å være fleksible, for eksempel ved å tilby avdragsfrihet for sine kunder. Per datoen for dette Opptaksdokumentet har 8 % av Bankens utlånsportefølje blitt gitt avdragsfrihet på mellom 3 og 6 måneder. Staten har i flere omganger vært på banen med krisepakker og garantiordninger, og er innstilt på å sørge for at bankene har likviditet og handlingsrom til å være behjelpelig for sine kunder. Det er blant annet gitt en garantiordning for banklån gitt til små og mellomstore bedrifter på NOK 50 milliarder, hvor staten garanterer for 90 % av lån på inntil NOK 50 millioner med løpetid på 3 år. Norges Bank er også aktive med å utstede F-lån, hvor Banken kan delta i auksjoner å få tilgang til kortsiktig funding (3 – 12 måneder). Per datoen for Opptaksdokumentet har Banken tre senior lån som forfaller i 2020 med totalt utestående volum NOK 150 millioner. Bankens ansvarlige lånekapital (fondsobligasjoner og ansvarlige lån) har første innfrielse i 2022 og 2023. Styret har gitt retningslinjer for utlånsvirksomheten gjennom begrensninger knyttet til fordeling mellom personmarkedet og bedriftsmarked, størrelsen på enkeltengasjementer og sikkerhet. Kredittrisikoen for enkeltengasjementer og utlånsp...