Common use of Reliabilitet Clause in Contracts

Reliabilitet. Reliabiliteten i litteraturstudien anses som god ettersom utvalget av litteratur er sporbar. Kildehenvisningene gjør det mulig å spore opp kildene ved en eventuell etterprøvbarhet. Litteraturen må sees i sammenheng med problemstillingene for oppgaven. Kildene anses som reliable fordi store deler av litteraturen er hentet fra fagfellevurderte tidskriftartikler, bøker og andre forskningsartikler. Ettersom tematikken i oppgaven er et relativt nytt fenomen, er det stor sannsynlighet for at intervjuobjektene vil tilegne seg nye erfaringer ved en eventuell etterprøving. Svarene en da får kan avvike noe fra det som er gitt i denne oppgaven. Reliabiliteten vil sannsynligvis synke jo lenger tid det tar før en etterprøving blir gjennomført. Bortsett fra dette aspektet er det grunn til tro at intervjuobjektene stort sett vil gi samme informasjon ved en eventuell etterprøving. Om intervjuobjektene har svart ærlig på de spørsmålene som ble stilt under intervjuene er vanskelig å måle. Det er prøvd å legge til rette for ærlighet ved å anonymisere svarene som ble gitt, slik at intervjuobjektene kan komme med personlige meninger. Det har vært fokus på å stille flest mulig av de samme spørsmålene til de ulike intervjuobjektene, selv om spørsmålsformuleringene er noe tilpasset de ulike aktørene. Reliabiliteten kunne derimot ha vært bedre dersom utvalget av intervjuobjekter hadde vært større, og hvis spørsmålene ikke hadde vært åpne. Ved å ha åpne spørsmål er det en risiko for å få ulike svar ved en eventuell etterprøving. Det er en fordel å gjennomføre intervjuene muntlig, da det gir kontroll på om spørsmålene oppfattes riktig.

Reliabilitet. Reliabiliteten Ordet reliabilitet kommer av det engelske ordet «reliability» som betyr pålitelig (Christoffersen & Xxxxxxxxxxx, 2012). Reliabilitet knyttes ofte opp mot nøyaktigheten på ulike data i litteraturstudien anses som god en undersøkelse, måten de har blitt samlet inn på og hvordan de blir behandlet. Hvordan jeg samlet inn dataene har mye å si for hvor pålitelige de er. Ved hjelp av intervjuguiden stilte jeg spesifikke spørsmål og fikk spesifikke svar. Hvordan en stiller spørsmålene kan være med på å påvirke reliabiliteten, ettersom utvalget det kan påvirke svaret. Men om svaret er deres egen objektive mening er ikke alltid like sikkert. Intervjuobjektenes mening kan være påvirket av litteratur familie og venners syn på frafallsproblematikken. Inntrykket i etterkant er sporbarat elevene selv hadde objektive meninger om problemet, og at de selv var reflekterte nok til å gi egne svar. Kildehenvisningene gjør Behandlingen av intervjudataene kan gi en mulig feilkilde. En kan ved å sammenligne elevenes svar fra intervjuene mot andre lignende undersøkelser, se hvor reliable dataene er. «Hvis flere forskere kommer frem til samme resultat, tyder det mulig å spore opp kildene ved en eventuell etterprøvbarhetpå høy reliabilitet» (Xxxxxxxxxxxxxx & Xxxxxxxxxxx, 2012, s. 23). Litteraturen må sees i sammenheng med problemstillingene for oppgaven. Kildene anses som reliable fordi store deler av litteraturen er hentet fra fagfellevurderte tidskriftartikler, bøker og andre forskningsartikler. Ettersom tematikken i oppgaven er et relativt nytt fenomen, Derfor er det stor sannsynlighet for viktig å se egne resultater opp mot tidligere forskning. Ved etterbehandling av intervjudata er mine egne forkunnskaper om tematikken «frafall» en begrensning, som kan ført til at intervjuobjektene viktig informasjon ikke ble fanget opp. På en annen side, kan det ha gjort at jeg fikk et mer objektivt syn på svarene fra intervjuene. Det å analysere objektivt er også en utfordring, siden egne meninger og syn på problematikken vil tilegne seg nye erfaringer ved ha innvirkning på hvordan en eventuell etterprøvingtolker svarene. Svarene en da får kan avvike noe fra det som er gitt i denne oppgaven. Reliabiliteten vil sannsynligvis synke jo lenger tid det tar før en etterprøving blir gjennomført. Bortsett fra dette aspektet Derfor er det grunn til tro at intervjuobjektene stort sett vil gi samme informasjon ved en eventuell etterprøvingnesten umulig å oppnå fullstendig nøytralitet (Tjora, 2011). Om intervjuobjektene har svart ærlig Bruk av begreper kan ha innvirkning på de spørsmålene som ble stilt under intervjuene er vanskelig reliabiliteten. Derfor var det viktig å måle. Det er prøvd å legge til rette for ærlighet ved å anonymisere svarene som ble gitt, forklare begreper underveis i intervjuet slik at intervjuobjektene kan komme med personlige meninger. Det har vært fokus på å stille flest mulig av de samme spørsmålene til de ulike intervjuobjektene, selv om spørsmålsformuleringene er noe tilpasset de ulike aktørene. Reliabiliteten kunne derimot ha vært bedre dersom utvalget av intervjuobjekter hadde vært større, og hvis spørsmålene intervjuobjektet ikke hadde vært åpne. Ved å ha åpne spørsmål er det en risiko for å få ulike svar ved en eventuell etterprøving. Det er en fordel å gjennomføre intervjuene muntlig, da det gir kontroll på om spørsmålene oppfattes riktigfeiltolket de.

Reliabilitet. Reliabiliteten i litteraturstudien anses som god ettersom utvalget av litteratur Med reliabilitet menes pålitelighet, altså hvorvidt en undersøkelse gjenspeiler virkeligheten, og om den er sporbar. Kildehenvisningene gjør det mulig å spore opp kildene etterprøve (Xxxxxx, 2019). Svakheter ved en eventuell etterprøvbarhetbruk av spørreskjema som metode er også knyttet til reliabilitet. Litteraturen må sees i sammenheng med problemstillingene Hvorvidt respondentenes svar gir uttrykk for oppgaven. Kildene anses deres faktiske mening, eller om de svarer det de anser som reliable fordi store deler av litteraturen er hentet fra fagfellevurderte tidskriftartikler, bøker og andre forskningsartikler. Ettersom tematikken i oppgaven er et relativt nytt fenomen“korrekt”, er ett eksempel. En annen faktor som kan svekke reliabiliteten, er at oppgavens tema angår oss selv. Det er ikke utenkelig at respondentene påvirkes av at det stor sannsynlighet er to fremtidige kvinnelige ledere som forsker på holdninger til kvinnelige ledere. Våre tolkninger og analyser kan også preges av at vi er de vi er. Vi har uansett forsøkt å være åpne og nøytrale gjennom hele forskningsprosessen, og eksempelvis har vår forståelse av ulike begreper endret seg noe. Respondentenes svar kan også tolkes på flere måter, og vi risikerer lavere reliabilitet dersom vår forståelse er ulik respondentenes. Dette forsøkte vi å unngå ved å inkludere våre tolkninger innledningsvis i skjemaet. I ettertid fikk vi flere tilbakemeldinger på hvordan respondentene forholdt seg til svaralternativene, og enkelte påpekte at svaralternativene kunne tolkes på flere ulike måter. Det skapte en bekymring for at intervjuobjektene vil tilegne seg nye erfaringer ved en eventuell etterprøvingvi kom til å tolke deres svar annerledes enn de selv hadde ment, men vi håper at vi på grunnlag av disse tilbakemeldingene, har unngått store svakheter innen reliabilitet. Svarene en da får kan avvike noe fra Et spørreskjema er også svært generaliserende og gir lite rom for nyanser. Flere av respondentene har gitt oss tilbakemelding på at de synes det som er gitt i denne oppgaven. Reliabiliteten vil sannsynligvis synke jo lenger tid det tar før en etterprøving blir gjennomført. Bortsett fra dette aspektet er det grunn til tro at intervjuobjektene stort sett vil gi samme informasjon ved en eventuell etterprøving. Om intervjuobjektene har svart ærlig på de spørsmålene som ble stilt under intervjuene er vanskelig å måleuttrykke faktiske meninger og holdninger når påstandene er formulert som de er. Det er prøvd å legge til rette for ærlighet ved å anonymisere også sannsynlig at de avgitte svarene som ble gittikke gjenspeiler faktiske holdninger, slik at intervjuobjektene kan komme med personlige meninger. Det har vært fokus på å stille flest mulig av de samme spørsmålene til de ulike intervjuobjektene, selv om spørsmålsformuleringene når respondenten er noe tilpasset de ulike aktørene. Reliabiliteten kunne derimot ha vært bedre dersom utvalget av intervjuobjekter hadde vært størreuenig i måten påstanden står beskrevet, og hvis spørsmålene ikke hadde vært åpnelikevel er nødt til å ta stilling til den. Ved å Gjennom fritekstspørsmålet har vi også mottatt flere kommentarer fra respondenter som er tydelig provoserte. Dette kan gi uttrykk for den sinnsstemningen respondenten var i da han/hun besvare undersøkelsen, som igjen kan ha åpne spørsmål er det en risiko for å få ulike svar ved en eventuell etterprøving. Det er en fordel å gjennomføre intervjuene muntlig, da det gir kontroll på om spørsmålene oppfattes riktigpåvirket vurderingen av påstandene.

Reliabilitet. Reliabiliteten av innsamlede data avhenger av deres pålitelighet, det vil si hvorvidt samme undersøkelser utført på nytt ville gitt like resultater. Sikring av høy reliabilitet er ikke like enkelt når vi snakker om kvalitative undersøkelser. Gjennom observasjoner gjøres det mange tolkninger, og det er ikke sikkert at ulike forskere legger merke til det samme, eller oppfatter på samme måte. I intervjuer er det stor mulighet for at informanten påvirkes av situasjonen og av intervjueren, og kan dermed ha betydning for det som sies akkurat der og da. Reliabilitet handler også om at informasjon behandles på en nøyaktig måte. Xxxxx orden på intervju- og observasjonsdataene, slik at en ikke for eksempel blander sammen hvem som har sagt hva. Forskeren kan forebygge data nettopp ved å være nøyaktig i litteraturstudien anses behandling av dataene. Både litteraturstudiet og casestudiet kunne ha hatt større datagrunnlag. Undersøkelsen kunne ha inkludert flere prosjekter, flere dokumenter og flere informanter. Så lenge forskningen baserer seg på utvalg kan datagrunnlaget alltid bli mer omfattende, siden det da vil være objekter som god ettersom utvalget ikke blir undersøkt. Reliabiliteten av litteratur er sporbar. Kildehenvisningene gjør det mulig resultatene kunne definitivt ha blitt bedre ved å spore opp kildene ved en eventuell etterprøvbarhet. Litteraturen må sees i sammenheng med problemstillingene for oppgaven. Kildene anses som reliable fordi store deler av litteraturen er hentet fra fagfellevurderte tidskriftartikler, bøker og andre forskningsartiklerha et større datagrunnlag. Ettersom tematikken forfatter har hatt en sentral rolle i oppgaven er et relativt nytt fenomenprosjektet, er det stor sannsynlighet for at intervjuobjektene vil tilegne seg nye erfaringer ved et betimelig spørsmål om en eventuell etterprøving. Svarene en da får kan avvike noe fra det som er gitt i denne oppgaven. Reliabiliteten vil sannsynligvis synke jo lenger tid det tar før en etterprøving blir gjennomført. Bortsett fra dette aspektet er det grunn til tro at intervjuobjektene stort sett vil gi annen forsker hadde fått de samme informasjon ved en eventuell etterprøving. Om intervjuobjektene har svart ærlig på de spørsmålene som ble stilt under intervjuene er vanskelig å måle. Det er prøvd å legge til rette for ærlighet svarene ved å anonymisere gjøre den samme undersøkelsen eller ikke. Utifra de svarene som ble gittgitt både fra byggherre og entreprenørsiden, slik at intervjuobjektene kan komme med personlige meninger. Det har vært fokus på å stille flest mulig av de samme spørsmålene til de ulike intervjuobjektene, selv om spørsmålsformuleringene er noe tilpasset de ulike aktørene. Reliabiliteten kunne derimot ha vært bedre dersom utvalget av intervjuobjekter hadde vært større, og hvis spørsmålene ikke hadde vært åpne. Ved å ha åpne spørsmål er det mye som tyder på at de fleste informantene har forsøkt å gi mest mulig ærlige svar. Riktignok har forfatter, i egenskap av å kjenne prosjektet godt, hatt et annet utgangspunkt enn en risiko for utenforstående ville ha hatt til å få ulike svar ved analysere svarene utifra den konteksten de er sagt i. Dersom en eventuell etterprøving. Det er som ikke kjente prosjektet hadde gjort en fordel tilsvarende undersøkelse, hadde det vært et større behov fra informantene side til å gjennomføre intervjuene muntlig, da det gir kontroll på om spørsmålene oppfattes riktigforklare omstendighetene rundt noen av svarene de gav.