TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER Eksempelklausuler

TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER. Partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper i virksomhetene.
TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER. Partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper i virksomhetene. Arbeidsgiverforeningen Spekter YS Spekter Xxxx-Xxxx Xxxxxxx Trond Ellefsen Overenskomsten del A mellom Spekter og YS Spekter Inndeling i overenskomstområder for perioden 2024-2026
TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER. LO Kommune krever at lokale forhandlinger for kapittel 3 og 5 føres innenfor samme økonomiske ramme som i sektoren for øvrig. Det må være en balanse i lønnsveksten mellom de ulike lønnskapitlene i HTA over tid.
TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER. Partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper i virksomhetene. Arbeidsgiverforeningen Spekter LO Stat Xxxx-Xxxx Xxxxxxx Eivind Gran Til protokollen Spekter og LO Stat tiltrer frontfagspartenes henvendelse til regjeringen vedrørende bransjeprogram for et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Protokolltilførsel fra Spekter: Under forhandlingene satte Spekter fram følgende krav: Bakgrunnen for kravet er behovet for felles avtaleverk innen samme foretak, og for å kartlegge kostnadene ved dette før forhandlingene om overenskomstens del A2. Kravet ble avslått av LO Stat. Spekter meddelte at helseforetakene vil invitere organisasjonene lokalt til å starte arbeidet.
TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER. Partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper i virksomhetene. Arbeidsgiverforeningen Spekter LO Stat Xxxx-Xxxx Xxxxxxx Eivind Gran Til protokollen‌ Partene vil før neste overenskomstrevisjon gjennomgå utformingen av protokollen fra de innledende sentrale forhandlingene og skille ut hva som er overenskomsttekst og hva som er protokolltekst knyttet til forhandlingsprosessen. LO Stat har vist til at det i den senere tid har meldt seg inn bedrifter i Spekter som tidligere har vært omfattet av sluttvederlagsordning. LO Stat har fremsatt følgende krav: ”LO Stat krever at det i løpet av tariffperioden utredes en trekkordning for Xxxxxxxx medlemsvirksomheter som kan gi sluttvederlag til arbeidstakere som pga arbeidsgivers disposisjoner mister jobben etter fylte 60 og før lengden på oppsigelsestiden gir rett til AFP.” Spekter har vist til at dette kravet ikke var varslet fra LO Stat på forhånd, og at Spekter dermed ikke har hatt mulighet til å utrede konsekvensene av kravet. Partene er enige om å utrede spørsmålet i avtaleperioden. LO Stat varslet at følgende temaer vil bli gjenstand for krav under A2/B- dels forhandlingene: - bedret godtgjøring for arbeid på ubekvem tid/i helg - xxxxxxxx på søndag før og søndag etter xxxxx OVERENSKOMSTENS DEL B‌
TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER. YS Spekter forutsetter at lønnsutviklingen for uorganiserte, ledere og andre grupper i Spektervirksomhetene ikke blir større enn den totale lønnsveksten som blir avtalt i A- og B- delene med YS Spekter. YS Spekter vil kreve generelt innsyn i lønnsdata også for disse gruppene.
TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER. YS Spekter forutsetter at lønnsutviklingen for uorganiserte, ledere og andre grupper i Spektervirksomhetene ikke blir større enn den totale lønnsveksten som blir avtalt i A- og B-delene med YS Spekter. YS Spekter vil kreve generelt innsyn i lønnsdata også for disse gruppene. YS vedtok i februar 2016 inntektspolitisk dokument for tariffperioden 2016-2018. Inntektspolitisk dokument for 2017 supplerer dokumentet for 2016-2018. Vi har bak oss en konjunkturnedgang i norsk økonomi som vi nå ser tegn til at kan ha nådd bunnen. Oljeprisfallet førte til en kraftig nedgang i oljeaktiviteten, med påfølgende rask og kraftig økning i ledigheten i oljefylkene. Oljeprisfallet førte også til en svekkelse av kronen. Det har bedret vår konkurranseevne og bidratt til å opprettholde arbeidsplasser i bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Men kronesvekkelsen har også økt inflasjonen og svekket kjøpekraften for våre medlemmer. Det er særlig lavinntektsgruppene som rammes hardt fordi de bruker nesten hele sin inntekt på løpende utgifter. Forsiktighet i lønnsoppgjørene har bidratt til å styrke konkurransekraften i norsk økonomi. Når veksten nå tar seg langsomt opp igjen, må lønnstakerne få del i den økte verdiskapingen. Det er viktig for å forhindre økte forskjeller. Å unngå store forskjeller er bra for individene og bra for næringslivet. Den økte verdiskapingen må fordeles utover dem som skaper verdiene. En økning i kjøpekraften er også det mest effektive virkemidlet for å øke etterspørsel etter varer og tjenester fra husholdningene. Årets oppgjør må minst bevare og helst forsterke kjøpekraften for våre medlemmer. YS har lenge støttet opp om prinsippene bak frontfagsmodellen. Lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet skal være retningsgivende for resten av økonomien. Modellen må være retningsgivende og praktiseres på en måte som sikrer fortsatt legitimitet blant arbeidstakerne, slik Holden-III-utvalget også understreket. De senere årene har vi sett en økende tendens til at arbeidsgivere innen enkelte tariffområder legger til grunn at rammen fra frontfaget skal følges på den enkelte bedrift. Lokale lønnsforhandlinger skal føres av de lokale parter på grunnlag av tariffavtalens egenart og den enkelte bedrifts verdiskapning. Forhandlingene skal være reelle, både med hensyn til størrelsen og innhold av reguleringen. Frontfagsrammen skal ikke kunne legges til grunn i den enkelte virksomhet uten hensyn til lokale skjevheter eller økonomi, produktiv...

Related to TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Avropsberättigade Ramavtalet kan användas för Avrop av nedan angivna upphandlande myndigheter. Dessa benämns Avropsberättigade. Myndigheter under regeringen är berättigade att genomföra Avrop med stöd av förordningen (1998:796) om statlig inköpssamordning. Till myndigheter under regeringen räknas statliga förvaltningsmyndigheter, statliga affärsverk, AP-fonder, domstolar och svenska utlandsmyndigheter. Se det allmänna myndighetsregistret på SCB:s webbplats. Se förordningen (2007:755) om det allmänna myndighetsregistret för information om dessa myndigheter. Myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ enligt 1 kap. 18 § och 22 § lagen (2016:1145) om offentlig upphandling (LOU), deltar med stöd av att de har lämnat bekräftelse till Kammarkollegiet på att de önskar vara Avropsberättigade. Av Bilaga Avropsberättigade framgår vilka upphandlande myndigheter som kan genomföra Avrop utöver de som är Avropsberättigade med stöd av förordningen enligt ovan. Om hela eller delar av Avropsberättigads verksamhet genom omorganisation överförs till annan juridisk person och behovet som omfattas av Ramavtalet helt eller delvis övertas av den andra juridiska personen är även denne Avropsberättigad.

  • Avgrensning Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling per dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8. For øvrig vises til pkt. 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.

  • Personopplysninger Behandlingsansvarlig for innsamlede personopplysninger er selger. Med mindre kjøperen samtykker til noe annet, kan selgeren, i tråd med personopplysningsloven, kun innhente og lagre de personopplysninger som er nødvendig for at selgeren skal kunne gjennomføre forpliktelsene etter avtalen. Kjøperens personopplysninger vil kun bli utlevert til andre hvis det er nødvendig for at selger skal få gjennomført avtalen med kjøperen, eller i lovbestemte tilfelle.

  • Alminnelige bestemmelser Som hovedregel gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Vedrørende eldre arbeidstakere m.v., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3). Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det. For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på