Validitet. Validiteten til metoden handler om at empirien vi samler inn skal svare på spørsmålene vi har stilt i oppgaven. Vi skiller mellom to typer validitet: intern og ekstern gyldighet. Intern gyldighet handler om at våre konklusjoner har dekning i dataen som blir presentert. Ekstern gyldighet handler om at resultatene er gyldige i andre sammenhenger enn det opprinnelige, avgrensede området (Xxxxxxxx, 2015, s. 17). Intern gyldighet kan måles i tre trinn:
(1) hvorvidt studieobjektene har gitt en beskrivelse av virkeligheten som er sann.
(2) Om forskerens gjengivelse og fortolkning av data er riktig.
(3) Om det kan gjenspeiles en virkelighet i de funn og konklusjoner som forskeren trekker fram. (Xxxxxxxx, 2015, ss. 228-229). I forhold til det første trinnet, om studieobjektene har gitt en sann beskrivelse av virkeligheten, så har vi brukt den kilden som gir den beste beskrivelsen av virkeligheten som vi har tilgang til. Det ville vært gunstigere å ha rådataene fra spørreundersøkelsene slik at vi selv kan gjennomføre en analyse av dataen og ikke basere oss på bearbeidet data. I tillegg er det en sannsynlighet for at noen av soldatene som svarte på spørreundersøkelsen ikke ga helt korrekte svar, som kan gi en feilindikasjon på resultatet. I Xxxxxx et al. (2011a) beskriver forfatterne at de har ekskludert noen subjekter som ga svar som ikke fremsto som troverdige. Dette styrker vurderingen av intern validitet i sekundærkilden våres, men samtidig har vi ikke innsikt i vurderingene som ble gjort og hvordan eventuelt eksklusjonen påvirket resultatene. Vi anser også studieobjektene som relevante ettersom det er soldater som svarer på undersøkelsen, og vi undersøker om det burde innføres et resiliensprogram i det norske forsvaret. I forhold til det andre trinnet, om forskerens gjengivelse og fortolkning av data er riktig, er det to tiltak som kan gjennomføres. For det første kan man konfrontere studieobjektene med tolkningene sine, og sjekke om tolkningene samsvarer med det studieobjektene sier (Xxxxxxxx, 2015, s. 233). Ettersom vi ikke har kontakt med studieobjektene, men kun den bearbeidede dataen vil ikke dette være mulig. For det andre kan man gjennomføre en kritisk vurdering av resultatene. Dette punktet gjøres i drøftingen av resultatene i denne oppgaven. I forhold til det tredje trinnet, om forskerens funn og konklusjoner kan gjenspeile en virkelighet, kan det gjøres ved å sammenligne resultatene med annen forskning (Xxxxxxxx, 2015, s. 237). I vår oppgave har vi vur...
Validitet. Utgangspunktet for vår studie var en forforståelse av hvordan eierskapsforvaltning påvirker operativ evne. Etterhvert fikk vi en del bekreftelser på denne forståelsen, men vi fikk også informasjon som tilsa at undersøkelsesområdet var mer sammensatt og komplisert enn hva vi først hadde antatt. I og med at vi ville gjennomføre en kvalitativ åpen studie fant vi ut at vi måtte ha et visst antall informanter fordelt på forskjellige nivåer i den organisasjonen vi ønsket å undersøke for å få nyansert informasjon. Underveis i undersøkelsen fikk vi derfor behov for å øke antall informanter og øke den organisatoriske bredden som informantene representerte. Dette ble gjort for å øke validiteten og reliabiliteten til den totale informasjonen. For å sørge for at vi stilte alle informantene de samme spørsmålene utviklet vi en intervjuguide med temaspørsmål og støttespørsmål. Intensjonen var å sette i gang informantene rundt temaspørsmålet og la de snakke mest mulig fritt. De fleste informantene opplevde det veldig positivt at vi ønsket å undersøke deres fagfelt og noen så nok muligheter for å få utløp for litt frustrasjon. Selv om informantene i noen tilfeller snakket seg ut av temaet, avbrøt vi sjelden informantene. Vi lot praten gå for å skape en følelse av interesse hos informantene og styrte heller samtalene tilbake på sporet med støttespørsmål ved behov. Grunnet denne åpne tilnærmingen ble informasjonsmengden omfattende, men også nyansert. I analysen så vi etter mønster, sammenhenger og ulikheter og ble etterhvert enige om hvilke funn vi ville gå videre med. Vi måtte videre ta stilling til hvorvidt en enkelt informants mening skulle vektlegges, her viste deg seg som en fordel å ha et relativt stort utvalg av informanter, der meninger kunne kvantifiseres. Vi kunne sjekke om det fantes indikasjoner blant de andre informantene som understøttet eller avkreftet den enkelte informants oppfatning. Under denne prosessen har det vært en styrke å være to forfattere da vi både har kunnet vært kritiske til hverandre, men samtidig også kunnet bekrefte hverandres oppfatninger. De konklusjoner vi har kommet fram til vil på bakgrunn av dette ha en god intern gyldighet. De er et resultat av sammenfallende oppfatninger fra flere informanter på forskjellige nivåer og ulike deler av organisasjonen vi undersøker. De teorier vi har utledet og drøftet på bakgrunn av funnene er ikke kontekstspesifikke. Kultur og kommunikasjon finnes i alle organisasjoner, militære så vel som sivile, og v...
Validitet. Ordet validitet kommer fra det engelske ordet «validity» og betyr gyldighet (Xxxxxxxxxxxxxx & Xxxxxxxxxxx, 2012). Det omhandler hvor relevante dataene er, det vil si hvor godt de representerer virkeligheten eller et fenomen. Fordi jeg kun har intervjuet tre elever, vil ikke mine funn kunne representere frafallsynet til alle elevene ved yrkesfaglig utdanning i Norge. Likevel vil de kunne gi en pekepinn på fenomenet frafall, og belyse det vi allerede vet fra før. Et viktig punkt ved å ta tolkninger ut fra intervjuet, er å være konservative i tolkningen. Det betyr at en må forholde seg til aktuelle teorier og forskning når en belyser informasjonen fra intervjuene. Når en har få intervjuer som datagrunnlag, må disse ha en viss grad av samsvar med lignende forskning for at de skal kunne være valide (Tjora, 2011). Om oppgaven faktisk representerer de virkelige problemene i frafall er også et viktig moment. Kanskje legges det for mye vekt på årsaker som ikke er relevante, og kanskje er viktige årsaks- momenter utelatt. Her er mine forkunnskaper en svakhet. Selv om jeg personlig føler jeg har fanget opp flere viktige momenter, kan det være at jeg har oversett helt vesentlige opplysninger. Muligheten for å ha gått glipp av viktige årsaks-momenter, kan ha blitt foretatt allerede i intervjuguiden. Selv om det er en halvstrukturert guide som gir rom for åpne svar, kan informasjon ha gått tapt allerede ved utformingen av intervjuguiden. Det er viktig å være kritisk til eget arbeid og beslutninger. Samtidig skal en ikke være så kritisk at en ikke leter etter nye mulige forklaringer og muligheten for å oppdage disse.
Validitet. Hvordan påvirkes forsøket? Validitet handler om oppfattelsen av om resultatene er riktige. Riktige i den forstand at de innebærer sannhet og kan fremstilles mest mulig objektivt (Xxxxxxxx 2005, 214). Dette virker mer relevant for forsøk på mennesker der man kan stå i fare for å påvirke forsøket. I dette tilfellet er det forfatterne som omtales som menneskene i forsøket. Således blir dette et forøk med nærhet, som sier noe om forskernes påvirkning på forsøket (Xxxxxxxx 2005, 40). I utarbeidelsen av dette forsøket er det nødvendig med et stort fokus på validitet og videre forfatternes objektivitet. Det har krevd tett oppfølging av både MR i forhold til hva som er mulig og ikke mulig å gjennomføre. Forsøket skal utføres ved hjelp av et produkt som er under utvikling. Dette setter begrensninger og er med på å utforme forsøket. Andre momenter som kan påvirke eller har påvirket forsøket er ulik forberedelse før hver fase. At forsøket skal gjennomføres i en planlagt rute gjentatte ganger vil føre til et nytt utgangspunkt før hver fase og dette vil påvirke undersøkelsens validitet. Andre moment som vær -og vindforhold vil påvirke forsøket. Dette vil i hovedsak ha størst virkning dersom været endrer seg, men ved et gitt værforhold ender man gjerne opp med et annet resultat enn ved et annet værforhold. Ikke minst vil faktumet at det er forfatterne selv som utfører forsøket påvirke undersøkelsens validitet. Med tanke på at det fokuseres på ergonomi vil det påvirke hvordan forfatterne samspiller med systemet og konklusjonen vil være basert på forfatternes oppfattelse av hvordan man oppnår best mulig ergonomi.
Validitet. Validitet i denne sammenheng betyr hvor gjeldende det vi finner er, og deles ofte i to deler: intern validitet og ekstern validitet (Saunders, 2012). Vi vil her ta for oss de to sidene etter tur.
Validitet. Validitet handler om å samle inn informasjon som er relevant for problemstillingen, og hvorvidt resultatene og tolkningene er gyldige slutninger for den gitte undersøkelsen. (Xxxxxxxxx, 2008, s. 67). For å kunne besvare vår problemstilling, måtte vi lage et undersøkelsesopplegg som bidro til å kartlegge eksisterende holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret i dag. Påstandene våre handler om kvinnelige ledere sett i sammenheng med lederegenskaper, og sammenlignet med mannlige ledere. Man kan stille spørsmål ved om dette er tilstrekkelig. Respondentene nærmest tvinges til å generalisere både kvinner og menn, i tillegg til å koble kjønn og egenskaper sammen. Enkelte oppfattet undersøkelsen som svært ledende og at vi “fisker etter mannssjåvinistiske svar og holdninger” (respondent). Påstandene fremsto tidvis retoriske og svaralternativene begrensende, ifølge flere respondenter. Vi som forskere forstår at undersøkelsens utforming kan ha påvirket svarene vi fikk inn. Likevel, opplever vi stort engasjement fra respondentene, som viser at de er opptatt av temaet og ønsker at deres holdninger skal komme klart frem. Flere av e-postene og kommentarene vi mottok tilsier at respondentene frykter at vi mistolker besvarelser og at organisasjonens holdninger fremstilles feilaktig.
Validitet. Det kan være vanskelig å vurdere validiteten i litteraturstudien. Det er prøvd å finne definisjoner og begreper som betraktes som gjeldende i bransjen. Selv om litteraturen anses som reliabel er det vanskelig å vurdere om litteraturen er gyldig, da forskningsområdet er relativt nytt. Som nevnt tidligere er det gjort lite forskning på forskningsområdet som direkte kan knyttes opp mot denne oppgaven. Høy validitet handler mye om intervjuobjektene har nok kunnskap om temaet i intervjuet. Risikoen for at intervjuobjektene ikke har nok kunnskap er forsøkt minimert ved å intervjue personer som arbeider daglig med tematikken, og har god oversikt over prosjektet som helhet. Det lykkes da å komme så nær kompetansen som overhode mulig. Validitet handler også om at spørsmål kan være formulert feil og føre til at en ikke får svar på det en etterspør. Begreper er beskrevet i intervjuguiden slik at forfatteren og intervjuobjektene skal ha samme begrepsoppfatning. Slik kan intervjuobjektene svare på spørsmålene som stilles av forfatteren, og dermed er det en forsikring på at intervjuobjektene forstår formuleringene og begreper som benyttes. Intervjuobjektene hadde mulighet til å få avklart uklarheter både før, under og etter at intervjuet var gjennomført. Fysisk tilstedeværelse og direkte dialog med intervjuobjektene gir høy validitet. Validiteten er forsøkt styrket ved å benytte lydopptak under intervjuene. Det gir en mest mulig riktig gjengivelse av svarene som ble gitt under intervjuene. I tillegg er det prøvd å oppnå høy validitet ved å fremstille oppgaven strukturert og ryddig.
Validitet. Jeg valgte som metode å gjennomføre intervjuene før jeg fant teorien. Dette mener jeg øker validiteten på oppgaven. Ettersom jeg ikke hadde en teori jeg ville benytte hadde jeg heller ikke mulighet til å «gå på jakt» etter de svarene jeg ønsket meg. Grunnet valg av metode er også Xxxxxxxx, til tross for sin kritikk, en god teori å benytte til å beskrive funnen i undersøkelsen. Hensikten med oppgaven har ikke vært å skape en teori som gjelder for alle. Respondentenes opplevelse av hvorfor de sluttet er subjektiv og kan ikke overføres til andre. Det hadde likevel vært interessant ved en senere anledning å se på nærliggende faktorer i andre avdelinger i Ma- rinen for å kunne sammenligne resultatene. Til nå har oppgaven tatt for seg hvordan undersøkelsen er gjennomført. Videre vil oppgaven ta for seg teorien som er benyttet for å forklare funnene i undersøkelsen.
Validitet. Validiteten ved denne undersøkelsen kan brytes opp i to kategorier, intern og ekstern. Den interne validiteten handler om man undersøker det man tror man undersøker og frembringer troverdige resultater omkring det temaet det forskes på. Den interne validiteten i denne undersøkelsen forsterkes av begrepet vedvarende observasjon. Dette innebærer at forskeren investerer tid i feltet som skal undersøkes for å skape tillitt og evne til å skille relevant og irrelevant informasjon (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016, s. 232). Gitt forskerens tilknytning til, og erfaring i, miljøet må den interne validiteten sies å være sterk. Den eksterne validiteten tar for seg overførbarheten i en studie. Hvorvidt resultatene kan overføres til liknende fenomener og om kunnskapen kan nyttes på andre områder eller fenomener (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016, s. 233). Luftforsvaret opererer per i dag 10 forskjellige luftfartøyer (Forsvaret, 2019). Det er derfor ekstern validitet i at de skvadronene og miljøene som opererer andre flytyper i Luftforsvaret vil kunne ha nytte av de resultatene som produseres i denne studien.