Validitet. Validiteten til metoden handler om at empirien vi samler inn skal svare på spørsmålene vi har stilt i oppgaven. Vi skiller mellom to typer validitet: intern og ekstern gyldighet. Intern gyldighet handler om at våre konklusjoner har dekning i dataen som blir presentert. Ekstern gyldighet handler om at resultatene er gyldige i andre sammenhenger enn det opprinnelige, avgrensede området (Xxxxxxxx, 2015, s. 17). Intern gyldighet kan måles i tre trinn:
Validitet. Validitet i denne sammenheng betyr hvor gjeldende det vi finner er, og deles ofte i to deler: intern validitet og ekstern validitet (Saunders, 2012). Vi vil her ta for oss de to sidene etter tur.
Validitet. Validitet av dataene som er samlet inn i oppgaven, avhenger av deres gyldighet eller relevans ift. problemstillingen. Validiteten av resultatene fra litteraturstudiene avhenger av om rett litteratur er gjennomgått. Forhåpentligvis er den mest relevante litteraturen identifisert og gjennomgått. Validiteten av resultatene fra enquêten og gruppeintervjuet avhenger av om det er de rette informantene som har blitt spurt, og om de har fått de rette spørsmålene. Xxxxxxxx med et intervju i forhold til en enquête er at det er mulig å foreta korreksjoner underveis, dersom en oppdager at det er andre momenter enn det en i utgangspunktet tenkte på som viktig for problemstillingen. En fleksibel prosess hvor en kan endre spørsmål underveids, bidrar til mer valid informasjon. Av den grunn hadde det helt klart vært en fordel å ha gjennomført intervju i stedet av informantene i enquêten, men dette hadde vært en mye mer tidkrevende prosess samtidig som det i en travel arbeidshverdag for alle, hadde vært nærmest umulig å få satt av tid til et intervju med hver enkelt. Med bakgrunn i at respondentene i enquêten var ganske tilgjengelig for forfatteren, var det i større grad enn det normalt ville ha vært, mulig å gå tilbake til enkelte dersom det var behov for å stille oppfølgingsspørsmål eller for å avklare evt. usikkerheten, slik at dette kan sies å ha bidratt til å styrke validiteten av dataene. Det er riktignok en svakhet med oppgaven at det kun var en representant for underentreprenørene som deltok i undersøkelsen. Det kan derfor ikke sies å være hentet inn nok informasjon til å kunne representere deres syn, og oppgaven mangler derfor på sett og vis en dimensjon etter som det da kun vil være synspunkter fra hhv. byggherre og totalentreprenør som vil fremkomme i oppgaven.
Validitet. Validiteten ved denne undersøkelsen kan brytes opp i to kategorier, intern og ekstern. Den interne validiteten handler om man undersøker det man tror man undersøker og frembringer troverdige resultater omkring det temaet det forskes på. Den interne validiteten i denne undersøkelsen forsterkes av begrepet vedvarende observasjon. Dette innebærer at forskeren investerer tid i feltet som skal undersøkes for å skape tillitt og evne til å skille relevant og irrelevant informasjon (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016, s. 232). Gitt forskerens tilknytning til, og erfaring i, miljøet må den interne validiteten sies å være sterk. Den eksterne validiteten tar for seg overførbarheten i en studie. Hvorvidt resultatene kan overføres til liknende fenomener og om kunnskapen kan nyttes på andre områder eller fenomener (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxxxxxxxx, 2016, s. 233). Luftforsvaret opererer per i dag 10 forskjellige luftfartøyer (Forsvaret, 2019). Det er derfor ekstern validitet i at de skvadronene og miljøene som opererer andre flytyper i Luftforsvaret vil kunne ha nytte av de resultatene som produseres i denne studien.
Validitet. Validitet handler om å samle inn informasjon som er relevant for problemstillingen, og hvorvidt resultatene og tolkningene er gyldige slutninger for den gitte undersøkelsen. (Xxxxxxxxx, 2008, s. 67). For å kunne besvare vår problemstilling, måtte vi lage et undersøkelsesopplegg som bidro til å kartlegge eksisterende holdninger til kvinnelige ledere i Luftforsvaret i dag. Påstandene våre handler om kvinnelige ledere sett i sammenheng med lederegenskaper, og sammenlignet med mannlige ledere. Man kan stille spørsmål ved om dette er tilstrekkelig. Respondentene nærmest tvinges til å generalisere både kvinner og menn, i tillegg til å koble kjønn og egenskaper sammen. Enkelte oppfattet undersøkelsen som svært ledende og at vi “fisker etter mannssjåvinistiske svar og holdninger” (respondent). Påstandene fremsto tidvis retoriske og svaralternativene begrensende, ifølge flere respondenter. Vi som forskere forstår at undersøkelsens utforming kan ha påvirket svarene vi fikk inn. Likevel, opplever vi stort engasjement fra respondentene, som viser at de er opptatt av temaet og ønsker at deres holdninger skal komme klart frem. Flere av e-postene og kommentarene vi mottok tilsier at respondentene frykter at vi mistolker besvarelser og at organisasjonens holdninger fremstilles feilaktig.
Validitet. Hvordan påvirkes forsøket? Validitet handler om oppfattelsen av om resultatene er riktige. Riktige i den forstand at de innebærer sannhet og kan fremstilles mest mulig objektivt (Xxxxxxxx 2005, 214). Dette virker mer relevant for forsøk på mennesker der man kan stå i fare for å påvirke forsøket. I dette tilfellet er det forfatterne som omtales som menneskene i forsøket. Således blir dette et forøk med nærhet, som sier noe om forskernes påvirkning på forsøket (Xxxxxxxx 2005, 40). I utarbeidelsen av dette forsøket er det nødvendig med et stort fokus på validitet og videre forfatternes objektivitet. Det har krevd tett oppfølging av både MR i forhold til hva som er mulig og ikke mulig å gjennomføre. Forsøket skal utføres ved hjelp av et produkt som er under utvikling. Dette setter begrensninger og er med på å utforme forsøket. Andre momenter som kan påvirke eller har påvirket forsøket er ulik forberedelse før hver fase. At forsøket skal gjennomføres i en planlagt rute gjentatte ganger vil føre til et nytt utgangspunkt før hver fase og dette vil påvirke undersøkelsens validitet. Andre moment som vær -og vindforhold vil påvirke forsøket. Dette vil i hovedsak ha størst virkning dersom været endrer seg, men ved et gitt værforhold ender man gjerne opp med et annet resultat enn ved et annet værforhold. Ikke minst vil faktumet at det er forfatterne selv som utfører forsøket påvirke undersøkelsens validitet. Med tanke på at det fokuseres på ergonomi vil det påvirke hvordan forfatterne samspiller med systemet og konklusjonen vil være basert på forfatternes oppfattelse av hvordan man oppnår best mulig ergonomi.
Validitet. Jeg valgte som metode å gjennomføre intervjuene før jeg fant teorien. Dette mener jeg øker validiteten på oppgaven. Ettersom jeg ikke hadde en teori jeg ville benytte hadde jeg heller ikke mulighet til å «gå på jakt» etter de svarene jeg ønsket meg. Grunnet valg av metode er også Xxxxxxxx, til tross for sin kritikk, en god teori å benytte til å beskrive funnen i undersøkelsen. Hensikten med oppgaven har ikke vært å skape en teori som gjelder for alle. Respondentenes opplevelse av hvorfor de sluttet er subjektiv og kan ikke overføres til andre. Det hadde likevel vært interessant ved en senere anledning å se på nærliggende faktorer i andre avdelinger i Ma- rinen for å kunne sammenligne resultatene. Til nå har oppgaven tatt for seg hvordan undersøkelsen er gjennomført. Videre vil oppgaven ta for seg teorien som er benyttet for å forklare funnene i undersøkelsen.
Validitet. Det kan være vanskelig å vurdere validiteten i litteraturstudien. Det er prøvd å finne definisjoner og begreper som betraktes som gjeldende i bransjen. Selv om litteraturen anses som reliabel er det vanskelig å vurdere om litteraturen er gyldig, da forskningsområdet er relativt nytt. Som nevnt tidligere er det gjort lite forskning på forskningsområdet som direkte kan knyttes opp mot denne oppgaven. Høy validitet handler mye om intervjuobjektene har nok kunnskap om temaet i intervjuet. Risikoen for at intervjuobjektene ikke har nok kunnskap er forsøkt minimert ved å intervjue personer som arbeider daglig med tematikken, og har god oversikt over prosjektet som helhet. Det lykkes da å komme så nær kompetansen som overhode mulig. Validitet handler også om at spørsmål kan være formulert feil og føre til at en ikke får svar på det en etterspør. Begreper er beskrevet i intervjuguiden slik at forfatteren og intervjuobjektene skal ha samme begrepsoppfatning. Slik kan intervjuobjektene svare på spørsmålene som stilles av forfatteren, og dermed er det en forsikring på at intervjuobjektene forstår formuleringene og begreper som benyttes. Intervjuobjektene hadde mulighet til å få avklart uklarheter både før, under og etter at intervjuet var gjennomført. Fysisk tilstedeværelse og direkte dialog med intervjuobjektene gir høy validitet. Validiteten er forsøkt styrket ved å benytte lydopptak under intervjuene. Det gir en mest mulig riktig gjengivelse av svarene som ble gitt under intervjuene. I tillegg er det prøvd å oppnå høy validitet ved å fremstille oppgaven strukturert og ryddig.