Ventetid Eksempelklausuler

Ventetid. Dersom uforutsette hendelser forårsaker at arbeidet ikke kan påbegynnes til avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med den enkelte bedrifts avtalte timelønn for prosjektet. Dersom uforutsette hendelser knyttet til reisen (transportforsinkelser mv.) gjør at planlagt hjemreise ikke kan gjennomføres, betales ventetid med timelønn, første dag fra 3 timer etter planlagt avreise, maksimum betalt tid 7,5 timer ventetid. Neste dag betales medgått tid inntil 7,5 timer pr. døgn. .
Sample 1Sample 2Sample 3See All (14)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Ventetid. Ventetid på den enkelte stasjon under transport på inntil 6 timer regnes som transporttid. Ventetid utover dette regnes som fritid.
Sample 1Sample 2
Ventetid. Ventetid på heis, lys og stillas inntil 30 minutter pr. dag. Ved lengre avbrudd skal ventetiden attesteres av byggeledelsen og arbeidsgiveren skal varsles omgående. Ved gjentatte overskridelser av ventetiden forhandles det om tillegg etter avtale.
Sample 1
Ventetid. Må basen vente på materialer som han i god tid har rekvirert, betales ventetiden etter akkordseddelen. Tilleggsarbeid utføres kun når det foreligger skriftlig rekvisisjon/bestilling fra byggherre/byggeleder eller arbeidsgiver.
Sample 1
Ventetid. Pasienter som henvises til oss vurderes og behandles så raskt det lar seg gjøre. På xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx finnes til enhver tid oppdaterte ventetider. Spørsmål Ta gjerne kontakt med oss på telefon 00 00 00 00 eller les mer om oss på xxxx@xxxxxxxxxxx.xx - xxx.xxxxxxxxxxx.xx Tlf: 00 00 00 00 Nesttunvn. 90 B, 5221 Nesttun xxx.xxxxxxxxxxx.xx 4 R e d a k t ø r Xxxxx Xxxxxxx xxxxx.xxxxxxx@xx.xxx Før sykehusreformen ble innført for i overkant av ti år siden, var ansvaret delt på 19 fylkeskommuner. Reformen var nødvendig for å samordne helsefunksjoner landet rundt, sørge for et enhetlig tilbud til befolkningen og – ikke minst unngå svarteper- spill, ansvarsfraskrivelse og budsjettbonanza. Xxxxxxxxxx har nå valgt ny regjering og en ny reform er på trappene, de regionale helseforetakene skal vekk. De fleste vil nok se både fordeler og ulemper ved nok en sykehusreform. Vil den avbyråkratisere helsevesenet eller bare gjøre det enda mer topp- tungt? Vil den nye regjeringen bare skape en byråkratisk mastodont, det kongelige norske sykehusdirektorat, som fortsatt holder alle utfordringer i helsevesenet på en trygg armleng- des avstand? I perioden 2002 til 2011 fikk vi over 12.000 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten. Over halv- parten var ikke-medisinske stillinger og veksten av helsebyråkrater var vesentlig større en veksten i leger skal vi tro tall fra SSB. Dette er en utvikling som må stoppes! Mange lokalsykehus, både store og små, opplever i dag at de styres detaljert fra en helseregion med stor makt. Denne detaljstyringen krever mye ressurser og det er mange para- metere som skal måles, evalueres og utredes. Skal en ny sykehusreform bli vellykket, mener jeg den må gi mer makt og selvstendighet til det enkelte sykehus. Legges det grundig arbeid i en operativ nasjonal helse- og sykehusplan, et styringsverktøy som gir det enkelte sykehus klare retningslinjer for funksjonsforde- ling, kvalitetskrav og rammer, vil ikke nødvendigvis nivået mellom hvert enkelt sykehus og de sty- rende myndigheter måtte bli like omfattende som i dag. Skal vi tro signalene som er kommet fra den påtroppende regjering, er dette også ambisjonen. Dagens modell har mange svakheter og noen av dem har jeg pekt på i tidligere innlegg. Blant annet ser vi stadige eksempler på at de styrende myndigheter, les: regjering og helse- minister, stadig skyver ansvaret over på de regionale helseforetakene der- som det dukker opp saker av ube- hagelig karakter. Det blir ofte svært langt fra topp til bunn og...
Sample 1
Ventetid. Dersom uforutsette hendelser forårsaker at arbeidet ikke kan påbegynnes til avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med den enkelte bedrifts avtalte timelønn for prosjektet.
Sample 1
Ventetid. Ventetid som følge av forhold Leverandøren ikke rår over eller har risikoen for (for eksempel værforhold, andre ytre omstendigheter og forhold som Oppdragsgiver har ansvaret for), faktureres i henhold til avtalte timepriser for slikt personell.
Sample 1
Ventetid. Må arbeideren vente på materiell som han i god tid har rekvirert, eller oppstår det hindringer i arbeidets rasjonelle fremdrift som direkte skyldes bedriftens forhold og annet arbeid ikke kan anvises av bedriften, betales ventetid etter gjeldende timelønn § 3 A. Med ventetid rapporteres dette til bedriftens representant umiddelbart. Avbrudd eller ventetid som forsinker arbeidet mer enn 15 minutter, inngår ikke i tidene. Slikt avbrudd/ventetid kan være strømbrudd eller mekanisk feil på kran. Det forutsettes at hjelpetjenesten er rekvirert i god tid (jfr. anleggsavtalen).
Sample 1
Ventetid. Dersom uforutsette hendelser forårsaker at arbeidet ikke kan påbegynnes til avtalt tid, betales tapte arbeidstimer med den enkelte bedrifts avtalte timelønn for prosjektet. Dersom uforutsette hendelser knyttet til reisen (transportforsinkelser mv.) gjør at planlagt hjemreise ikke kan gjennomføres, betales ventetid med timelønn, første dag fra 3 timer etter planlagt avreise, maksimum betalt tid 7,5 timer ventetid. Neste dag betales medgått tid inntil 7,5 timer pr. døgn. Note 1 Som del av denne ranneavtalen gis en særskilt kompensasjon på 15 minutter per arbeidsdag i arbeidstidsordninger/rotasjoner med effektiv arbeidstid ut over 10,5 timer som legges som plusstid i avregningen. Evt. mertid som genereres i avregningen som følge av dette er ment som bidrag til at ordninger lettere kan gå i balanse i hver rotasjon, og skal ikke håndteres som mertid etter reglende om avregning i ny rammeavtale om innarbeiding i denne overenskomst. Arbeidet tid inkl. pauser Avspasering Avspasering 12.00-19.30 07.00-19.30 07.00-19.30 07.00-19.30 07.00-19.30 Antall timer ink. pauser 7,5 12,5 12,5 12,5 12,5 Pauser (betalt) 0,25 0,5 0,5 0,5 0,5 Arbeidet tid eks. pauser 7,25 11,5 11,5 11,5 11,5 53,25 Antall timer betalt 7,5 12 12 12 12 55,5 Antall timer ink. pauser 12,5 12,5 12,5 12,5 12,5 12,5 12,5 Pauser (betalt) 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Arbeidet tid eks. pauser 11,5 11,5 11,5 11,5 11,5 11,5 11,5 80,5 Antall timer betalt 12 12 12 12 12 12 12 84 Arbeidet tid inkl. pauser 07.00-19.30 07.00-19.30 07.00-15.00 Avspasering Avspasering Fri Fri Antall timer ink. pauser 12,5 12,5 8 Pauser (betalt) 0,5 0,5 0,25 Arbeidet tid eks. pauser 11,5 11,5 7,25 30,25 Antall timer betalt 12 12 7,5 31,5 UKE 4 Arbeidet tid inkl. pauser Avspasering Avspasering Avspasering Avspasering Avspasering Fri Fri UKE 5 Arbeidet tid inkl. pauser Avspasering Avspasering Avspasering Avspasering Avspasering Fri Fri Arbeidet timer per rotasjon Betalte timer per rotasjon 171,00 164,00 15 min kompensasjon per dag *note 1 14,2 3,55 Ferie eller annet virkemiddel 2,95
Sample 1

Related to Ventetid

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Overtidsarbeid Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.