Common use of Vurdering Clause in Contracts

Vurdering. Innkallinger til generalforsamlinger og protokoller fra generalforsamlinger og styremøter i IEH, oppfyller for det vesentlige kravene i revisjonskriteriene. For innkallingene har vi merket oss ett tilfelle hvor endringer i vedtektene ikke ble gjengitt i generalforsamlingsinnkallingen, og en litt upresis saksangivelse i et annet tilfelle. Avviket som knytter seg til at foreslått endring i vedtektene ikke var gjengitt i innkallingen gjelder endring av aksjekapital ifm. transaksjonen mellom Eidsiva Energi og Stange Energi. Den aktuelle lovbestemmelsen som revisjonskriteriet bygger på, retter seg imidlertid mot mer substansielle endringer i vedtektene, hvor det er viktig at aksjonærene har et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Den vedtektsendringen som her gjøres bygger på en omfattende prosess som eierne har deltatt og fått informasjon om på flere arenaer (eiermøter, eierutvalg – mer om dette under behandlingen av problemstilling 1 b). Vedtektsendringen fremstår dermed som en formalitet. Vi mener derfor at avviket ikke er særlig betydelig. Vi antar at å angi hvilke saker som skal behandles ved generalforsamling med formuleringer slik som «ordinære generalforsamlingssaker», ikke er presist nok til å oppfylle lovens krav. Aksjeloven opererer ikke med et slikt samlebegrep. Selv om de fleste i praksis vil forstå hva dette innebærer, så burde sakene likevel angis presist. Det kan anføres at det først og fremst er dissenser som er viktig å få frem i protokollen – kanskje særlig for offentlig eide selskaper hvor aksjonærene kan ha politisk motiverte uenigheter. Samtidig stiller aksjeloven krav om at utfallet av stemmeavgivningen i generalforsamlinger skal fremgå av protokollen selv der hvor beslutningen var enstemmig. Det foreligger dermed avvik på dette punkt. For styrebehandling stiller aksjeloven kun krav om at stemmeavgivningen skal inntas i protokollen dersom det foreligger dissens. Det har ikke vært dissenser i styret, dermed foreligger det ikke avvik ved at stemmeavgivningen på styremøter ikke er protokollert.

Vurdering. Innkallinger Bestemmelsenes anvendelsesområde overlapper hverandre delvis. Mange av situasjonene som gir grunnlag for å bestille tilleggsytelser etter bokstav b vil stamme fra omstendigheter som ikke kunne forutses.215 Samtidig er det ingenting i ordlyden i bokstav c som tilsier at bestem- melsen ikke gir adgang til generalforsamlinger å foreta rene tilleggsbestillinger.216 Oppstår nødvendigheten på bakgrunn av uforutsette omstendigheter, gir dermed begge bestemmelser adgang til å bestille tilleggsytelser. Utover dette utfyller bestemmelsene hverandre. Burde oppdragsgiver forutsett endringsbeho- vet, kan tilleggsbestillinger foretas etter bokstav b. På denne måten sørges det for effektiv ressursbruk ved at oppdragsgiver gis mulighet til å ferdigstille prosjektet i tilfeller hvor dette ikke vil gå på bekostning av konkurranse og protokoller fra generalforsamlinger og styremøter likebehandling. Bokstav b vil også kunne anven- des i IEHsituasjoner hvor forbudet mot endring av kontraktens overordnede karakter, oppfyller for det vesentlige kravene i revisjonskriteriene. For innkallingene har vi merket oss ett tilfelle hvor endringer i vedtektene ikke ble gjengitt i generalforsamlingsinnkallingenhindrer opp- dragsgiver å foreta nødvendige tilleggsbestillinger etter bokstav c. Er omstendighetene ufor- utsette, og tilleggsytelser ikke strekker til, sikrer bokstav c fremgang i prosjektet. Bestemmelsene dekker en litt upresis saksangivelse i et annet tilfelle. Avviket som knytter seg til at foreslått endring i vedtektene ikke var gjengitt i innkallingen gjelder endring stor del av aksjekapital ifm. transaksjonen mellom Eidsiva Energi og Stange Energi. Den aktuelle lovbestemmelsen som revisjonskriteriet bygger på, retter seg imidlertid mot mer substansielle endringer i vedtektene, hvor det er viktig at aksjonærene har et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Den vedtektsendringen som her gjøres bygger på en omfattende prosess som eierne har deltatt og fått informasjon om på flere arenaer (eiermøter, eierutvalg – mer om dette under behandlingen av problemstilling 1 b). Vedtektsendringen fremstår dermed som en formalitet. Vi mener derfor at avviket ikke er særlig betydelig. Vi antar at å angi hvilke saker som skal behandles ved generalforsamling med formuleringer slik som «ordinære generalforsamlingssaker», ikke er presist nok til å oppfylle lovens krav. Aksjeloven opererer ikke med et slikt samlebegrep. Selv om de fleste i praksis vil forstå hva dette innebærer, så burde sakene likevel angis presistoppdragsgivers viktigste endringsbehov. Det kan anføres derfor antas at bestemmelsene ofte vil bli påberopt som adgang til å foreta endringer.217 Som påpekt av Xxxxxxxx vil bestemmelsens store nedslagsfelt bidra til at vesentlighetsvurde- ringen etter artikkel 72 nr. 1 bokstav e får mindre praktisk betydning.218 Xxxxxxxx gir uttrykk for at artikkel 72 nr. 1 bokstav c gir en ubegrunnet vid endringsadgang for tilleggsytelser si- den det først og fremst ikke stilles krav til tidsnød eller uforholdsmessige vanskeligheter. Xxxxxxxx synes å mene at vesentlighetsvurderingen er dissenser som tilstrekkelig til å ta hensyn til de alminnelige grunnene for en endringsrett.219 Etter min oppfatning er viktig noe av hensikten med den nye reguleringen nettopp å få frem i protokollen – kanskje særlig begrense bruken av vesentlighetsvurderingen. Reguleringen bidrar til at fokuset for offentlig eide selskaper hvor aksjonærene kan ha politisk motiverte uenigheter. Samtidig stiller aksjeloven krav vurderingen av om at utfallet av stemmeavgivningen i generalforsamlinger skal fremgå av protokollen selv der hvor beslutningen var enstemmig. Det foreligger dermed avvik på dette punkt. For styrebehandling stiller aksjeloven kun krav om at stemmeavgivningen skal inntas i protokollen dersom det foreligger dissensendringsadgang flyttes fra den noe vage vesentlighetsvurde- ringen, til de mer avgrensede vurderingene som følger av bestemmelsenes vilkår. Det har ikke vært dissenser Dette er i styrettråd med målet om å presisere vilkårene for lovlige endringer.220 215 Arrowsmith, dermed foreligger det ikke avvik ved at stemmeavgivningen på styremøter ikke er protokollert.(2014) s. 601 216 I denne retning Xxxxxxxx (2016) s. 426 217 I denne retning Xxxxxxxx (2016) s. 429-430 218 Simonsen (2016) s. 430 219 Xxxxxxxx (2016) s. 429 220 Direktiv 2014/24/EU fortalen avsnitt 107

Vurdering. Innkallinger Artikkel 72 nr. 1 bokstav a presiserer vilkårene for at endringsklausuler kan gi anledning til generalforsamlinger og protokoller fra generalforsamlinger og styremøter i IEH, oppfyller for å foreta endringer uten å vurdere endringens vesentlighet. Som vi har sett har det vesentlige kravene i revisjonskriterienevært varieren- de praksis angående betydningen av endringsklausuler. For innkallingene har vi merket oss ett tilfelle hvor Reguleringen er blitt mer firkantet siden endringer i vedtektene henhold til tilfredsstillende endringsklausuler ikke ble gjengitt i generalforsamlingsinnkallingengjøres til gjenstand for en helhetsvurdering, og en litt upresis saksangivelse i et annet tilfelle. Avviket som knytter seg til at foreslått endring i vedtektene ikke var gjengitt i innkallingen gjelder endring av aksjekapital ifm. transaksjonen mellom Eidsiva Energi og Stange Energi. Den aktuelle lovbestemmelsen som revisjonskriteriet bygger på, retter seg imidlertid mot mer substansielle endringer i vedtektene, hvor Dette gjør det enklere for oppdragsgiver å vurdere om det er viktig at aksjonærene adgang til å foreta de potensielle endringene klausulene åpner for. Det virker som EU-lovgiver har et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Den vedtektsendringen som her gjøres bygger vært mest opptatt av å begrense oppdragsgivers diskresjon med tanke på en omfattende prosess som eierne har deltatt og fått informasjon om på flere arenaer (eiermøter, eierutvalg – mer om dette under behandlingen av problemstilling 1 b). Vedtektsendringen fremstår dermed som en formalitet. Vi mener derfor at avviket ikke er særlig betydelig. Vi antar at å angi hvilke saker hva som skal behandles ved generalforsamling med formuleringer slik som «ordinære generalforsamlingssaker», ikke til for å utløse endringsmuligheten. Dette er presist nok til å oppfylle lovens krav. Aksjeloven opererer ikke med fornuftig fra et slikt samlebegrep. Selv om de fleste i praksis vil forstå hva dette innebærer, så burde sakene likevel angis presistdis- krimineringssynspunkt. Det kan anføres imidlertid virke som om endringenes virkninger ikke er gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Når det ikke stilles krav til angivelse av endringers virkninger åpner dette også for ordninger mellom oppdragsgiver og en favorisert tilbyder. Muligheten begrenses riktignok av at situasjonsbetingelser må oppgis. For bygge- og anleggskontrakter er det imidlertid et notorisk endringsbehov, og det kan ikke utelukkes at man på forhånd kan være relativt sikker på at visse situasjoner som påkrever endringer vil oppstå. Av denne grunn må det som nevnt antagelig stilles visse krav til forhandlinger angående endringenes virk- ninger. En annen svakhet ved bestemmelsen er at den tilsynelatende ikke gir noen begrensning på hvor store endringer som kan gjennomføres. Store nok endringer vil som nevnt også kunne være uheldig for den frie flyt av varer og tjenester. En ytre begrensning må derfor antagelig 120 2011/179 "Statsbygg" avsnitt 19 tolkes inn i forbudet mot å endre kontraktens overordnede karakter, selv om dette er å strekke ordlyden. Bestemmelsen har til hensikt å gi oppdragsgiver mulighet til å sikre seg nødvendig fleksibili- tet i kontraktgjennomføringen. Denne muligheten begrenses imidlertid av at situasjonsbeting- elsene må angis. For at oppdragsgiver skal få den fleksibiliteten som er nødvendig, risikerer man at det først brukes for mye ressurser i planleggingsfasen for å sikre seg mot alle mulige end- ringsbehov som måtte dukke opp. Av denne grunn bør det lempes på kravene til angivelse av situasjonsbetingelser for endringer som ikke i nevneverdig grad utgjør en risiko for fri flyt av varer og fremst tjenester. Når det er dissenser som sagt, er viktig å få frem i protokollen – kanskje særlig for offentlig eide selskaper hvor aksjonærene kan ha politisk motiverte uenigheter. Samtidig stiller aksjeloven krav om at utfallet av stemmeavgivningen i generalforsamlinger skal fremgå av protokollen selv der hvor beslutningen var enstemmig. Det foreligger dermed avvik på dette punkt. For styrebehandling stiller aksjeloven kun krav om at stemmeavgivningen skal inntas i protokollen dersom det foreligger dissens. Det har ikke vært dissenser i styret, dermed foreligger det ikke avvik ved at stemmeavgivningen sikkert problemet er så stort som man kan få inntrykk av. I neste kapittel tar jeg for meg bestemmelser som gir adgang til å foreta endringer i tilfeller hvor endringsbehovet oppstår på styremøter bakgrunn av uforutsette hendelser som en påpasse- lig oppdragsgiver ikke kunne ventes å forutse. Hva denne bestemmelsen krever av en påpas- selig oppdragsgiver, vil være bestemmende for hvilke endringer oppdragsgiver må ta høyde for i endringsklausulene. Endringer en påpasselig oppdragsgiver ventes å forutse, må tas med i tilstrekkelig klare endringsklausuler. Endringsbehov som oppstår på grunn av uforutsette omstendigheter er protokollertdet ikke nødvendig å forberede klausuler for. Ser man bestemmelsene i sammenheng, kreves det da ikke mer av oppdragsgiver enn det som kreves av andre påpasse- lige byggherrer. Dette kan også ha en positiv bieffekt, som kan føre til færre eksempler på enorme budsjettoverskridelser for offentlige byggeprosjekt.

Vurdering. Innkallinger I forbindelse med nedleggelsen av Banehaugen barnehage 1. august 2019, ble det startet en prosess med tanke på overdragelse av bygningen fra Molde kommune til generalforsamlinger og protokoller fra generalforsamlinger og styremøter i IEH, oppfyller Selskabet for det vesentlige kravene i revisjonskriterieneMolde Byes Vel. For innkallingene har vi merket oss ett tilfelle hvor endringer i vedtektene ikke ble gjengitt i generalforsamlingsinnkallingenByselskapet er eier av eiendommen bygningen står på, og har vært bortfester av grunnen helt fra oppstarten av barnehagen i 1955. Byselskapet hadde til hensikt å bruke bygningen til utleie av lokaler til lokallaget av Den Norske Turistforening som trengte lokaler til kontor og møtevirksomhet. Molde kommune skulle så sørge for bruksendring til ønsket formål. Det vises i denne sammenheng til Molde formannskaps vedtak i sak 33/20 i møte den 25. februar 2020 med følgende vedtaksordlyd: «Bygningen som står på Banehaugvegen 4 (gnr. 25 bnr. 1087) overdras til grunneier, som er Selskabet for Molde Byes Vel, for 200.000,- kroner». Prosessen med bruksendring tok uforholdsmessig lang tid og viste seg å være svært problematisk uten store kostnader til endring av bygningen til dagens lovkrav. I mellomtiden gikk dessverre byselskapet glipp av muligheten til en litt upresis saksangivelse langtids leiekontrakt med Den Norske Turisforening som trakk seg fra avtalen grunnet lang behandlingstid. Uten en leietaker til bygget, og uten mulighet til å kunne bruke ressurser på nødvendige tilpasninger for å få til en bruksendring, krevde så byselskapet at Molde kommune skulle rive bygget og tilbakeføre området til park. I henhold til tomtefestelovens bestemmelser i et annet tilfelle§ 39 og § 40, har festeren ryddeplikt når festeavtaler opphører, samtidig som en ved rydding/riving skal sørge for at verdier ikke går til spille i utrengsmål. Avviket som knytter seg Konklusjonen i denne saken er at kostnadene til opprustning av bygningen i henhold til dagens regelverk og standard vil være uforholdsmessig stor, slik at en i denne saken ikke bryter med lovens bestemmelser. Ryddeplikten vil uansett føre til at foreslått endring Molde kommune får en kostnad dersom foreslåtte avtale ikke gjennomføres, og at kommunen ikke løper noen risiko utover tomtefestelovens bestemmelser ved å inngå avtalen. Etter en del møtevirksomhet mllom kommunen og byselskapeti løpet av våren 2021, foreslår en at den inngås en avtale mellom partene med en alternativ løsning som kompensasjon for tap av framtidige inntekter for byselskapet. Forslaget til avtale er lagt ved saksframlegget. I og med at vedtaket i vedtektene sak 33/20 ikke kunne gjennomføres slik det var gjengitt i innkallingen gjelder endring av aksjekapital ifm. transaksjonen mellom Eidsiva Energi og Stange Energi. Den aktuelle lovbestemmelsen som revisjonskriteriet bygger på, retter seg imidlertid mot mer substansielle endringer i vedtektene, hvor det er viktig at aksjonærene har et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Den vedtektsendringen som her gjøres bygger på tenkt med en omfattende prosess som eierne har deltatt og fått informasjon om på flere arenaer (eiermøter, eierutvalg – mer om dette under behandlingen av problemstilling 1 b). Vedtektsendringen fremstår dermed som en formalitet. Vi mener derfor at avviket ikke er særlig betydelig. Vi antar at å angi hvilke saker som skal behandles ved generalforsamling med formuleringer slik som «ordinære generalforsamlingssaker», ikke er presist nok til å oppfylle lovens krav. Aksjeloven opererer ikke med et slikt samlebegrep. Selv om de fleste i praksis vil forstå hva dette innebærervedtatt bruksendring, så burde sakene likevel angis presistvil ikke salget av bygningen innbringe midler til kommunen. Det kan anføres at det først og fremst er dissenser som er viktig å Dersom regulering av eiendommen ikke skulle la seg gjennomføre innen fristen beskrevet i pkt.3 i forslaget til vedtak, vil Molde kommune måtte dekke byselskapets utgifter i forbindelse med rivning av bygget. Går reguleringssaken slik en ønsker, vil Molde kommune ikke få frem utgifter utover egne arbeidstimer i protokollen – kanskje særlig forbindelse med reguleringssaken. Samlet sett vil dette være rimelige utgifter for offentlig eide selskaper hvor aksjonærene kan ha politisk motiverte uenigheter. Samtidig stiller aksjeloven krav om at utfallet av stemmeavgivningen i generalforsamlinger skal fremgå av protokollen selv der hvor beslutningen var enstemmig. Det foreligger dermed avvik på dette punkt. For styrebehandling stiller aksjeloven kun krav om at stemmeavgivningen skal inntas i protokollen dersom det foreligger dissens. Det har ikke vært dissenser i styret, dermed foreligger det ikke avvik ved at stemmeavgivningen på styremøter ikke er protokollertkommunen.

Vurdering. Innkallinger At EMK art. 7 er til generalforsamlinger hinder for ileggelse av straff for forhold som rettstilstanden ikke gir rime- lig veiledning om hvorvidt er straffbart, er ikke noe nytt i og protokoller med denne avgjørelsen, men er uttalt i en lang rekke tidligere avgjørelser fra generalforsamlinger og styremøter EMD.261 At EMK art. 7 oppstiller et krav om skyld for å ilegge naturlige personer straff, kan etter uttalelsene gjennomgått over heller ikke være tvilsomt. En vesentlig svakhet ved EMDs avgjørelser er imidlertid at de ikke problema- tiserer betydningen av at rettssubjektene som har blitt straffet er juridiske personer som ikke kan utvise skyld – i IEH, oppfyller for det vesentlige kravene i revisjonskriterienealle fall ikke på samme måte som en naturlig person. For innkallingene har vi merket oss ett tilfelle hvor endringer i vedtektene ikke ble gjengitt i generalforsamlingsinnkallingenForholdet mellom de generelle uttalelsene om at EMK art. 7 oppstiller et krav om skyld, og en litt upresis saksangivelse regler om straff av juri- diske personer er derfor uklart. Dette henger nok likevel sammen med de veldig særegne om- stendighetene i et annet tilfellesakene. Avviket Å forstå EMDs uttalelser i avgjørelsene som knytter seg at det er den som har handlet på vegne av foreta- ket som må ha utvist skyld og få sitt straffansvar etablert, gir lite mening tatt i betraktning at det avgjørende for konklusjonen nettopp var det at foretakene ikke selv var parter i sakene. Dette underbygges blant av at det ble lagt avgjørende vekt på hensynet til at foreslått endring i vedtektene ikke var gjengitt i innkallingen gjelder endring av aksjekapital ifm. transaksjonen mellom Eidsiva Energi og Stange Energi. Den aktuelle lovbestemmelsen bestemmelsen som revisjonskriteriet bygger på, retter seg imidlertid mot mer substansielle endringer i vedtektene, hvor danner grunnlaget for straffansvaret må være så klart at det er viktig mulig for den som straffes å forutse at aksjonærene straff kan være konsekvensen av at bestemmelsen brytes. Foretaket og de som handler på vegne av det, er separate rettssubjekter. Å konstatere at de som handler på vegne av foretaket har et så godt beslutningsgrunnlag utvist skyld, er ikke det samme som mulig. Den vedtektsendringen som her gjøres bygger på en omfattende prosess som eierne å konstatere at foretaket har deltatt og fått informasjon om på flere arenaer (eiermøter, eierutvalg – mer om dette under behandlingen av problemstilling 1 b). Vedtektsendringen fremstår dermed som en formalitet. Vi mener derfor at avviket ikke er særlig betydelig. Vi antar at å angi hvilke saker som skal behandles ved generalforsamling med formuleringer slik som «ordinære generalforsamlingssaker», ikke er presist nok til å oppfylle lovens krav. Aksjeloven opererer ikke med et slikt samlebegreputvist skyld. Selv om foretakenes representanter i sakene hadde utvist skyld, ville dette dessuten ikke ha endret på det som var avgjørende for at brudd på EMK art. 7 ble konstatert, nemlig at foreta- kene ikke var parter i sakene hvor de fleste i praksis vil forstå hva ble idømt straff. Allerede dette innebærer, så burde sakene likevel angis presist. Det tilsier at dommene ikke kan anføres tas til inntekt for at det først og fremst er dissenser som er viktig å få frem i protokollen – kanskje særlig for offentlig eide selskaper hvor aksjonærene kan ha politisk motiverte uenigheter. Samtidig stiller aksjeloven må innfortolkes et krav om skyld for de som har handlet på vegne av foretaket. Videre vil de norske foretaksstraffreglenes unntak for hendelige uhell og force majeure sikre at utfallet av stemmeavgivningen det ikke oppstår en situasjon som den som blir kritisert i generalforsamlinger skal fremgå av protokollen selv der avgjørelsen, hvor beslutningen var enstemmignoen straffes til tross for å ha begått en «unavoidable error» for hvilket vedkommende «could in no way be blamed». Det foreligger dermed avvik på dette punkt. For styrebehandling stiller aksjeloven kun krav om at stemmeavgivningen skal inntas Etter de norske foretaksstraffreglene vil dessuten foretaket alltid være part i protokollen saken dersom det foreligger dissens. Det har er tatt ut tiltale om foretaksstraff, slik at det heller ikke vil kunne oppstå en situa- sjon hvor et foretak straffes uten å ha vært dissenser part i styret, dermed foreligger det ikke avvik ved at stemmeavgivningen på styremøter ikke er protokollertstraffesaken.

Vurdering. Innkallinger Jeg er ikke enig i resultatet i denne dommen. HR kom til generalforsamlinger at den koblede retensjonsretten for speditører er sedvanerettslig begrunnet og protokoller at den ikke kan omstøtes jf. deknl. § 5-7. Jeg er ikke enig i slutningene HR trekker ut av de rettskildene som er anført Rt. 1985 s. 298 og rt. 2008 s. 920 blir begge anført til inntekt for resultatet, fordi ingen av dommene, etter førstevoterendes mening, drøftet om det eksisterte en sedvanerettslig reten- sjonsrett for speditører. Dette er jeg ikke enig i. I begge dommene ble NSAB ansett som avtalt mellom partene. Rettsgrunnlaget for den koblede retensjonsretten var derfor kontraktsrettslig og ikke sedvanerettslig. Førstevoterende fremhever tidselementet som et vektig hensyn og sier at at tidselementet er «noe som bidrar til å befeste ordningen som en sikker rettstilstand.»96Tidselementet er sentralt når man skal vurdere om en kutyme har skapt slik langvarig og fast praksis at den får vekt som sedvanerett. Jeg mener imidlertid at det er forutberegnelighet som er det bærende hensynet for at man skal godta sedvaneretten som rettsgrunnlag. Det fremgår ikke klart av rt. 1973 s. 967 at 95 Avsnitt 63 96 Avsnitt 45 dommen etablerte et spesielt sedvanerettslig rettsgrunnlag for speditørene. Etter kritikk i litte- raturen og forsøket på å begrense rekkevidden av dommen gjennom uttalelser i rettspraksis97 kan man vanskelig si at den sedvanerettslige retensjonsretten for speditører var en festet retts- tilstand slik førstevoterende gjør.98 Andre hensyn førstevoterende legger vekt på er hensynet til effektiv varesirkulasjon og at bransjen så det som en hensiktsmessig regel ved at den var kodi- fisert i et «agreed document». Jeg mener disse hensynene er relevante, men vektet noe ensidig. En begrenset personalkreditt kan også være en begrensning på effektiv varesirkulasjon. Jeg mener også man bør være forsiktig med å la bransjeaktørene regulere avtalevilkår i en standard- avtale som blir tolket som sedvanerett, når vilkåret regulerer forholdet til tredjemann, utenfor det panterettslige legalitetsprinsippet i pantel. §1-2. De anførte argumenter taler for at reten- sjonsretten burde være gyldig mellom partene, men sier i mindre grad noe om hvorfor reten- sjonsretten burde være gyldig mot konkursboet. Jeg mener det er hensiktsmessig at internasjonale rettskildene ble viet større plass i denne av- gjørelsen, enn i rt. 2008 s. 920, med tanke på at speditører i stor grad driver med transport over landegrensene. Harmonisering mellom landene kan være samfunnsøkonomisk ønskelig og kan bidra til mer effektiv varesirkulasjon ved at det blir lettere å inngå avtaler. Det som ikke blir problematisert er at den internasjonale litteraturen diskuterer forholdet til en avtalt retensjons- rett og ikke en sedvanerettslig retensjonsrett. Det er skillet mellom sedvanerettslig retensjons- rett og avtalt retensjonsrett som senere blir brukt i begrunnelsen for hvorfor retensjonsretten ikke kan omstøtes. Jeg mener det er en svakhet at dette ikke blir drøftet. At man godtar reten- sjonsretten som sedvanerett gjør at rettstilstanden ikke er harmonisert i Norden. 99 Jeg mener at hensynet til internasjonal harmonisering trekker i motsatt retning av det HR anfører. HR analogiserer fra generalforsamlinger kommisjonsloven. Jeg tolker analogien som et støtteargument og styremøter illustra- sjon for å vise rekkevidden av den koblede retensjonsretten og forholdet til omstøtelsesreglene. Begrensningen i IEHkommisjonsloven er hensiktsmessig og vil til en viss grad bidra til at forholdet til de andre kreditorene blir litt mindre betenkelig. På den annen side åpner begrensningen for bevisspørsmål som man vanligvis forsøker å unngå på området for rettsvern jf. rt. 1997 s. 1050 «Momentum» og rt. 1998 s. 268 «Xxxxxx Xxxx.» Det er for å unngå bevisspørsmål at man har firkantede regler om rettsvern og objektive omstøtelsesregler. Jeg mener at man skal være for- siktig med å analogisere fra kommisjonsloven over på speditørforhold da speditørdefinisjonen har utviklet seg betydelig de siste femti årene. Jeg mener HR burde drøftet de tjenestene spedi- tøren hadde utført konkret og, oppfyller som dannet grunnlaget for det vesentlige kravene i revisjonskriteriene. For innkallingene har vi merket oss ett tilfelle hvor endringer i vedtektene ikke ble gjengitt i generalforsamlingsinnkallingenden koblede retensjonsretten, og en litt upresis saksangivelse om 97 Rt. 2008 s. 920, rt. 1995 s. 990 og rg. 1995 s. 52 forsøker alle å begrense rekkevidden av den koblede reten- sjonsretten, som ble godtatt i et annet tilfellert. Avviket som knytter seg til at foreslått endring i vedtektene ikke 1973 s. 967. 98 Avsnitt 45 99 Ramberg s. 156-157 det var gjengitt i innkallingen gjelder endring av aksjekapital ifm. transaksjonen mellom Eidsiva Energi og Stange Energi. Den aktuelle lovbestemmelsen som revisjonskriteriet bygger på, retter seg imidlertid mot mer substansielle endringer i vedtektene, hvor det er viktig at aksjonærene har et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Den vedtektsendringen som her gjøres bygger på en omfattende prosess som eierne har deltatt og fått informasjon om på flere arenaer (eiermøter, eierutvalg – mer om dette under behandlingen av problemstilling 1 b). Vedtektsendringen fremstår dermed som en formalitet. Vi mener derfor at avviket ikke er særlig betydelig. Vi antar at å angi hvilke saker som skal behandles ved generalforsamling med formuleringer slik som «ordinære generalforsamlingssaker», ikke er presist nok grunn til å oppfylle lovens kravanalogisere fra kommisjonsloven. Aksjeloven opererer I et tilfelle der speditøren i realiteten er transportør gjør ikke med et slikt samlebegrep. Selv om de fleste i praksis vil forstå hva dette innebærer, så mellommannshensynene seg gjeldende og han burde sakene likevel angis presist. Det kan anføres at det først og fremst er dissenser som er viktig å få frem i protokollen – kanskje særlig for offentlig eide selskaper hvor aksjonærene kan ha politisk motiverte uenigheter. Samtidig stiller aksjeloven krav om at utfallet av stemmeavgivningen i generalforsamlinger skal fremgå av protokollen selv der hvor beslutningen var enstemmig. Det foreligger dermed avvik heller oppnå en sær- lig rett til dekning basert på dette punkt. For styrebehandling stiller aksjeloven kun krav om at stemmeavgivningen skal inntas i protokollen dersom det foreligger dissens. Det har ikke vært dissenser i styret, dermed foreligger det ikke avvik ved at stemmeavgivningen på styremøter ikke er protokollertdisse hensynene.