Avsluttende bemerkninger. Oppgaven er etter min oppfatning god. Den er kanskje ikke spesielt vanskelig, men må likevel antas å skille godt mellom de gode og mindre gode besvarelsene. Ganske særlig vil man få et grunnlag til å skille når man ser hvordan kandidatene angriper problemstillingene vedrørende grunnforholdene, ettersom den rettslige betydningen av og innholdet i Holms innsigelser ikke er de samme når det gjelder prisavslagskravet og konvensjonalbotkravet og forholdet får også en annen rettslige betydning i erstatningskravet og til slutt i avtalerevisjonskravet vedrørende tilleggsvederlaget. Her er det vanskelig å «holde tungen rett i munnen» og de gode kandidatene vil kunne briljere. De svakere vil antagelig bare vise til drøftelsen «foran» eller «nedenfor» uten å problematisere. Det bør etter forholdene gi grunnlag for trekk, fordi det kan vise mangel på forståelse.
Avsluttende bemerkninger. Rikslønnsnemnda skal avgjøre tvisten som gjelder tariffoppgjøret 2016. Basert på partenes påstander vil Rikslønnsnemnda måtte treffe en avgjørelse som enten
a) Gir Akademikerne medhold i at det skal foretas en presisering i overenskomstens del A2 § 3.6.3 i samsvar med praksis i sykehusene, eller
b) Gir Spekter medhold i deres endrede posisjon om at det må foretas en rekke endringer i både A2-delen og samtlige 21 B-deler i sykehusene Rikslønnsnemnda bør falle ned på Akademikernes påstand, og det er en rekke grunner til dette. For det første er partene enige om at sykehusene ikke kan drives uten unntak etter arbeidsmiljøloven § 10-12 (4). For Spekter sin del framgår dette tydelig av deres skriftlige innlegg til nemndsbehandlingen i februar 2017, se side 67 i nemdas kjennelse av 27.2.17: «Spekter anfører at en videreføring av unntakene fra lovens arbeidstidskapittel er nødvendig for at de regionale helseforetakene skal kunne ivareta sitt lovpålagte sørge-for-ansvar.» For det annet er Legeforeningens forutsetning om rullerende planer en videreføring av en langvarig og etablert praksis, selv om den vil representere en endring i ordlyden i en enkeltstående bestemmelse. Dersom nemndas kjennelse etablerer en overenskomst som fjerner alle bestemmelser som vedrører unntak gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) i overenskomsten, vil det være et klart brudd med nemdas konservative praksis. For det tredje er det ikke tilstrekkelige holdepunkter for at Rikslønnsnemnda ikke kan videreføre unntak mot arbeidsgivers ønske i den situasjon som foreligger – ikke minst som følge av at unntakene er nødvendige. Det vises for øvrig til redegjørelsen under punkt 2. For det fjerde har det i forbindelse med forhandlingene for oppgjøret i 2016 ikke vært et tema at unntakene fra arbeidsmiljøloven skal fjernes. I denne sammenheng vil Akademikerne også anføre at det følger av Rikslønnsnemndas praksis at nemnda som den klare hovedregel ikke behandler prinsipielle spørsmål som partene ikke har diskutert forut for nemndsbehandlingen, se gjennomgangen av saksbehandlingsreglene for nemnda i NOU 2011:14 punkt 10.2.2. For det femte innebærer Spekters påstand at det kan inntreffe driftsmessige forstyrrelser i den etterfølgende situasjon. Sykehusene er av de viktigste samfunnsinstitusjoner som finnes i Norge for å ivareta behandling av syke mennesker, ofte med akutte behandlingsbehov. Rikslønnsnemnda bør ikke som statlig organ legge til rette for en situasjon hvor det oppstår press på pa...
Avsluttende bemerkninger. Gjeldende rett er at selgeren kan bli ansvarlig for et prisavslag tilsvarende de fulle utbedrings- kostnader for mangler på fellesareal. Forutsetningen er at fellesarealet har en så nær tilknyt- ning til leilighetens boareal på en slik måte at arealet, etter avhendingsloven, må anses må anses å være en del av leiligheten som er solgt. Dersom mangelen befinner seg i et fellesareal som ikke har tilknytning til leiligheten, kan selgeren likevel bli ansvarlig for utbedringskost- nadene fordelt på leilighetens sameiebrøk. Regelen gjelder uavhengig av hvem som har vedlikeholdsansvaret. Regelen gjelder dermed uavhengig av om kjøpers vedlikeholdsansvar overfor sameiet er begrenset til leilighetens sameiebrøk. Selgerens ansvar er i så måte ikke subsidiær i forhold til sameiets ansvar. For tilleggsdeler i et eierseksjonssameie, så innebærer det i tillegg at selgerens ansvar etter avhen- dingsloven kan bli mindre enn vedlikeholdsansvaret han har for tilleggsdelen. Selger kan hel- ler ikke søke regress fra sameiet for de fulle utbedringskostnadene dersom disse dekkes av kjøperen. Regelen kan i mange tilfeller medføre urimelige resultater for selgeren. Regelen er urimelig fordi det fremstår som tilfeldig om selger blir ansvarlig for de fulle utbedringskostnader for mangler på fellesareal. Dersom selger ikke hadde solgt leiligheten, ville han kun blitt ansvar- lig for utbedringskostnader tilsvarende sameiebrøken. Særlig dette aspektet av regelen av vanskelig å forsvare. Det er forskjellige måter å løse denne urimeligheten på. Pulveriseringshensynet taler for at sameiet ofte er den part som kan tåle å bære en større økonomisk belastning enn det en enkelt selger kan gjøre. En forsikringsordning for sameiet eller for selger som dekker mangler på fellesarealer som er tilknyttet leiligheten, kan være en annen ordning. En tredje løsning på er at Stortinget endrer regelverket ved å harmonisere eieransvaret etter boliglovene med selger- ansvaret etter avhendingsloven. Den sistnevnte løsningen vil sannsynligvis være den løsning- en som på sikt virker prosessdempende og motvirker konflikt.
Avsluttende bemerkninger. Ettersom heving må regnes som den mest vidtrekkende misligholdsbeføyelsen fra leietakers side, må botrygghetsformålet i de fleste tilfeller vike for hensynet til utleieviljen og formålet om et velfungerende leiemarked. Følgelig er hevingsnormen streng. Vesentlig mislighold vil trolig først foreligge i tilfeller hvor formålet om et velfungerende leiemarked unntaksvis trekker i retning av hevingsadgang, eller må vike for botrygghetsformålet eller andre hensyn.
Avsluttende bemerkninger. Det er uvisst om spesialreguleringen man har fått i NS 8407 pkt. 13 og de tilhørende retningslinjene i protokollen vil bidra til en klarere og mer forutberegnelig rettsstilling for partene ved avtaler om tiltransport, sammenlignet med den tidligere fellesreguleringen i NS 3431. Selv om hovedregelen etter NS 8407 pkt. 13 er at totalentreprenørens funksjoner og risikobilde forblir uendret ved en avtale om tiltransport, reiser standardens regulering som vist en rekke juridiske og praktiske problemstillinger. Problemområdene jeg har belyst vil etter min mening kunne virke forstyrrende på kontraktsavviklingen. Dette gjelder i særlig grad den prosjekterendes adgang til å fremme krav mot totalentreprenøren for byggherrens mislighold, hvor totalentreprenørens rettsstilling etter standardens ordlyd etter min mening ikke er ubetinget klar. I tillegg fremstår utfordringen med fortsatt intervensjon fra byggherren etter kontraktsinngåelsen som en potensielt problemskapende faktor. Generelt sett bidrar imidlertid reguleringen i standarden til en nødvendig klargjøring av rammene for en praktisk og utbredt måte å organisere entrepriser på som tidligere i stor grad har vært individuelt regulert. Det faktum at en tiltransport fordrer samordning av flere kontraktssett vil nødvendigvis by på fortsatte utfordringer i praksis. Hvorvidt partene velger å etterfølge kontraktskonsipistenes anbefalte løsninger, og hvordan domstolene vil forholde seg til disse, gjenstår å se.
Avsluttende bemerkninger. Oppgavens primære siktemål var å gi en generell redegjørelse av de regler som gjelder hvor regningsarbeid er valgt som vederlagsformat, og på denne måten kunne trekke grenser for hvilke vederlagskrav entreprenør kan rette mot byggherre. Det var også meningen å klargjøre hvilken betydning det ville ha for partene at det var gitt kostnadsoverslag, og hvilke konsekvenser det ville ha i de tilfeller hvor kostnadsoverslaget ble overskredet. Som det kommer fram av pkt. 3.2 så skal entreprenør få dekt sine nødvendige kostnader og et påregnelig påslag. Videre kommer det fram at det kun er de nødvendige kostnadene entrepre- nøren kan kreve dekt, man må riktignok tillate noe slingringsmonn her. Det kommer fra av dommene i oppgaven at et påslag på rundt 10-20 % er tillat. Dette blir også forutsatt i juridisk teori. Hva gjelder kostnadsoverslag kan man tolke ut i fra de dommer som er brukt i oppgaven at når entreprenør har gitt et muntlig prisoverslag, tidlig i byggefasen, vil det være tale om en uforbeholden prisopplysning. Ordlyden som er brukt mellom partene vil være med å peke på hva partene har lagt i utsagnet. Retten har også en tendens til å se an til partenes etterfølgende opptreden når den skal vurdere hva partene har ment. For de tilfeller hvor et bindende kostnadsoverslag overskrides, har retten vurdert entreprenørs lojalitetsplikt, og gått langt i statuere illojalitet hvor det ikke er varslet om overskridelsen.
Avsluttende bemerkninger. Konsultasjonsplikten er en sentral del av samenes mulighet til å ivareta sine rettigheter, og til å fremme sine interesser i saker som særlig berører deres kulturutøvelse. Oppgaven viser at en riktig gjennomført konsultasjon medfører at avgjørelsesgrunnlaget for konsesjonsvedtaket er solid og at mulige følger av konsesjonsvedtaket for den samiske kulturutøvelsen blir klarlagt. Denne informasjonen muliggjør at konsesjonsmyndighetene i tilstrekkelig grad kan ivareta samiske interesser ved sine vedtak. Det vil også oppklare hvorvidt konsesjon faktisk kan gis, dersom terskelen for krenkelse av kulturutøvelsen etter SP artikkel 27 er overtrådt. Dette vil samtidig sikre at forvaltningen fatter rettslig gyldige avgjørelser, noe som har en egenverdi for både utbyggerne, myndighetene og samene. Utbyggerne vil kunne foreta sikre investeringer, myndighetene vil overholde sine forpliktelser, og gå klar av et mulig statlig erstatningsansvar for ugyldige vedtak, og samene får vernet sin kulturutøvelse. Disse konsultasjonsprosessene er derfor sentrale for den økte kraftproduksjonen som må til for å imøtegå kraftbehovet. For utbyggerne vil konsultasjonsprosessene kunne åpne muligheter for dialog og samarbeid slik at vindkraftprosjekter kan realiseres også i samiske områder. Dersom en utbygging vil gripe inn i samiske interesser, og de ikke er med «på laget»,264 vil man fort kunne komme i en situasjon hvor det foreligger et brudd på den materielle terskelen for kulturvernet i SP artikkel
Avsluttende bemerkninger. Når det nå er gjort rede for utgangspunktet for konkurransebegrensende samarbeid mellom foretak, samt unntaket for kollektive avtaler vil det knyttes bemerkninger til forskjellige sider av oppgaven. Først vil det drøftes forskjeller og likheter i virkningen foretakskriteriet og tariffunntaket har for konkurransebegrensende samarbeid. Videre vil det diskuteres hvorvidt vilkåret om arbeids og ansettelsesvilkår tolkes likt i EFTA- og EU-domstolen. Deretter hva 108 E-14/15 Holship-saken premiss nr. 45 109 Se punkt 4.2.3 som er unntakets betydning for norsk rett. Til sist vil det knyttes noen bemerkninger opp mot fremtidens arbeidsliv.
Avsluttende bemerkninger. 28. Lagmannsretten er forpliktet til å ta hensyn til alle relevante deler av EØS-retten i sin tolkning og anvendelse av konkurransebestemmelsene i EØS-avtalen. Som 15 Sak C-246/86 Belasco v. Commission [1989] EU:C:1989:301, para. 33.
Avsluttende bemerkninger. Fabrikasjonskontrakten har en rekke verktøy som skal sikre at operatørens overordnede for- mål og behov for levering av en kontraktsmessig gjenstand til avtalt tid oppfylles. NF 07 art. 24.3 gir selskapet rett til levering til avtalt tidspunkt, men bestemmelsen sikrer ikke sel- skapet en kontraktsmessig gjenstand til dette tidspunktet. Tvert imot forutsetter slik levering at gjenstanden ikke er klar. Bestemmelsen ligger dermed i ytterkant av rekken av regler som skal sikre selskapet riktig ting til riktig tid. Kontraktsteknisk har bestemmelsen vist seg å ha enkelte praktiske utfordringer. For det første forutsetter bestemmelsen et skille mellom de deler av kontraktsgjenstanden som er uferdig (herunder ikke utført) og arbeid som er utilfredsstillende (egentlige mangler). Som avhand- lingen viser, er dette skillet både teknisk og praktisk utfordrende. En mer konsekvent ordlyd kunne bidratt til å forenkle denne grensedragningen. En annen svakhet som har vist seg, er at bestemmelsens vilkår fremstår noe uklare lest i sammenheng med kontraktens øvrige regler, og da særlig i forhold til bestemmelsen om ordinær levering (art. 19). NF 07 art. 24.3 fremstår ikke like gjennomført som kontraktens øvrige bestemmelser. Bakgrunnen for dette kan kan- skje være at ingen av de andre standardkontraktene har en slik bestemmelse, og at det således ikke har blitt stilt like mange spørsmål ved bestemmelsens utforming. Avhandlingen har vist at NF 07 art. 24.3 kan gjøres gjeldende på bakgrunn av faktisk konsta- terbare vilkår. Dette innebærer at beslutningen om å kreve uferdig levering ved inntrådt leve- ringsdato kan treffes og gjennomføres relativt raskt, og dersom de objektive vilkårene er opp- fylt, har selskapet en i utgangspunktet ubetinget rett til uferdig levering. Hensett til at margi- nene for leveringstidspunket ofte er små eller tilnærmet ikke-eksisterende,196 fremstår NF 07 art. 24.3 følgelig som et nyttig verktøy for å oppfylle selskapets behov for rettidig levering.