Avsluttende bemerkninger. Oppgaven er etter min oppfatning god. Den er kanskje ikke spesielt vanskelig, men må likevel antas å skille godt mellom de gode og mindre gode besvarelsene. Ganske særlig vil man få et grunnlag til å skille når man ser hvordan kandidatene angriper problemstillingene vedrørende grunnforholdene, ettersom den rettslige betydningen av og innholdet i Holms innsigelser ikke er de samme når det gjelder prisavslagskravet og konvensjonalbotkravet og forholdet får også en annen rettslige betydning i erstatningskravet og til slutt i avtalerevisjonskravet vedrørende tilleggsvederlaget. Her er det vanskelig å «holde tungen rett i munnen» og de gode kandidatene vil kunne briljere. De svakere vil antagelig bare vise til drøftelsen «foran» eller «nedenfor» uten å problematisere. Det bør etter forholdene gi grunnlag for trekk, fordi det kan vise mangel på forståelse. Også når det gjelder spørsmålet om Ås må sies å ha godtatt avtalen som den er fordi han uten innsigelser lot Xxxx få ferdigstille arbeidet, kan gi grunnlag for å sondre mellom de gode og de svakere kandidatene. Men her er det først og fremst tale om å «finne frem til» dette rettsgrunnlaget. Det er kanskje ikke så enkelt å gjøre de ”helt store tabbene” ved løsningen av oppgaven, ettersom den reiser mange rettsspørsmål, der det er mulig å kompensere for svikt ved å drøfte andre problemstillinger bedre. Det er heller ikke slik at svikt på et punkt forfølger kandidaten gjennom besvarelsen og fører til svikt på andre punkter. Imidlertid gir oppgaven gode muligheter for at kandidatene får vise bredde og dybde i kunnskaper i både avtalerett og alminnelig obligasjonsrett. Det bør derfor ikke være spesielt vanskelig å skille seg ut i positiv retning. Det forhold at oppgaven er noe uklar i faktum når det gjelder når og hvorledes Ås oppdaget instruksoverskridelsen og mangelen på 2 parkeringsplasser er ingen svakhet ved oppgaven. Kandidatene får rett og slett forholde seg til oppgaven ut fra de faktaopplysninger den gir. Det bør kunne fungere helt utmerket at kandidatene gir uttrykk for at faktum ikke gir presist svar på de nevnte spørsmålene og på den måten tar forbehold når de legger ut om rettsreglene. Jeg har flere ganger fremholdt betydningen av å finne frem til de riktige problemstillingene og argumentene pro/contra, og nedtonet betydningen av resultatet (med visse unntak vedrørende fullmaktsspørsmålet som er ganske så opplagt i sin ”rene” form). Jeg minner om det i disse sluttordene. Det er ellers viktig å honorere...
Avsluttende bemerkninger. Gjeldende rett er at selgeren kan bli ansvarlig for et prisavslag tilsvarende de fulle utbedrings- kostnader for mangler på fellesareal. Forutsetningen er at fellesarealet har en så nær tilknyt- ning til leilighetens boareal på en slik måte at arealet, etter avhendingsloven, må anses må anses å være en del av leiligheten som er solgt. Dersom mangelen befinner seg i et fellesareal som ikke har tilknytning til leiligheten, kan selgeren likevel bli ansvarlig for utbedringskost- nadene fordelt på leilighetens sameiebrøk. Regelen gjelder uavhengig av hvem som har vedlikeholdsansvaret. Regelen gjelder dermed uavhengig av om kjøpers vedlikeholdsansvar overfor sameiet er begrenset til leilighetens sameiebrøk. Selgerens ansvar er i så måte ikke subsidiær i forhold til sameiets ansvar. For tilleggsdeler i et eierseksjonssameie, så innebærer det i tillegg at selgerens ansvar etter avhen- dingsloven kan bli mindre enn vedlikeholdsansvaret han har for tilleggsdelen. Selger kan hel- ler ikke søke regress fra sameiet for de fulle utbedringskostnadene dersom disse dekkes av kjøperen. Regelen kan i mange tilfeller medføre urimelige resultater for selgeren. Regelen er urimelig fordi det fremstår som tilfeldig om selger blir ansvarlig for de fulle utbedringskostnader for mangler på fellesareal. Dersom selger ikke hadde solgt leiligheten, ville han kun blitt ansvar- lig for utbedringskostnader tilsvarende sameiebrøken. Særlig dette aspektet av regelen av vanskelig å forsvare. Det er forskjellige måter å løse denne urimeligheten på. Pulveriseringshensynet taler for at sameiet ofte er den part som kan tåle å bære en større økonomisk belastning enn det en enkelt selger kan gjøre. En forsikringsordning for sameiet eller for selger som dekker mangler på fellesarealer som er tilknyttet leiligheten, kan være en annen ordning. En tredje løsning på er at Stortinget endrer regelverket ved å harmonisere eieransvaret etter boliglovene med selger- ansvaret etter avhendingsloven. Den sistnevnte løsningen vil sannsynligvis være den løsning- en som på sikt virker prosessdempende og motvirker konflikt.
Avsluttende bemerkninger. Konsultasjonsplikten er en sentral del av samenes mulighet til å ivareta sine rettigheter, og til å fremme sine interesser i saker som særlig berører deres kulturutøvelse. Oppgaven viser at en riktig gjennomført konsultasjon medfører at avgjørelsesgrunnlaget for konsesjonsvedtaket er solid og at mulige følger av konsesjonsvedtaket for den samiske kulturutøvelsen blir klarlagt. Denne informasjonen muliggjør at konsesjonsmyndighetene i tilstrekkelig grad kan ivareta samiske interesser ved sine vedtak. Det vil også oppklare hvorvidt konsesjon faktisk kan gis, dersom terskelen for krenkelse av kulturutøvelsen etter SP artikkel 27 er overtrådt. Dette vil samtidig sikre at forvaltningen fatter rettslig gyldige avgjørelser, noe som har en egenverdi for både utbyggerne, myndighetene og samene. Utbyggerne vil kunne foreta sikre investeringer, myndighetene vil overholde sine forpliktelser, og gå klar av et mulig statlig erstatningsansvar for ugyldige vedtak, og samene får vernet sin kulturutøvelse. Disse konsultasjonsprosessene er derfor sentrale for den økte kraftproduksjonen som må til for å imøtegå kraftbehovet. For utbyggerne vil konsultasjonsprosessene kunne åpne muligheter for dialog og samarbeid slik at vindkraftprosjekter kan realiseres også i samiske områder. Dersom en utbygging vil gripe inn i samiske interesser, og de ikke er med «på laget»,264 vil man fort kunne komme i en situasjon hvor det foreligger et brudd på den materielle terskelen for kulturvernet i SP artikkel
Avsluttende bemerkninger. Rikslønnsnemnda skal avgjøre tvisten som gjelder tariffoppgjøret 2016. Basert på partenes påstander vil Rikslønnsnemnda måtte treffe en avgjørelse som enten
Avsluttende bemerkninger. 52. Lagmannsretten er forpliktet til å ta hensyn til de relevante deler av EØS-retten i sin tolkning og anvendelse av den norske foreldelsesloven. Viktig i så henseende er så vel effektivitetsprinsippet og ekvivalensprinsippet som hensynet til privat håndhevelse av EØS-konkurranseretten for nasjonale domstoler.
Avsluttende bemerkninger. Fabrikasjonskontrakten har en rekke verktøy som skal sikre at operatørens overordnede for- mål og behov for levering av en kontraktsmessig gjenstand til avtalt tid oppfylles. NF 07 art. 24.3 gir selskapet rett til levering til avtalt tidspunkt, men bestemmelsen sikrer ikke sel- skapet en kontraktsmessig gjenstand til dette tidspunktet. Tvert imot forutsetter slik levering at gjenstanden ikke er klar. Bestemmelsen ligger dermed i ytterkant av rekken av regler som skal sikre selskapet riktig ting til riktig tid. Kontraktsteknisk har bestemmelsen vist seg å ha enkelte praktiske utfordringer. For det første forutsetter bestemmelsen et skille mellom de deler av kontraktsgjenstanden som er uferdig (herunder ikke utført) og arbeid som er utilfredsstillende (egentlige mangler). Som avhand- lingen viser, er dette skillet både teknisk og praktisk utfordrende. En mer konsekvent ordlyd kunne bidratt til å forenkle denne grensedragningen. En annen svakhet som har vist seg, er at bestemmelsens vilkår fremstår noe uklare lest i sammenheng med kontraktens øvrige regler, og da særlig i forhold til bestemmelsen om ordinær levering (art. 19). NF 07 art. 24.3 fremstår ikke like gjennomført som kontraktens øvrige bestemmelser. Bakgrunnen for dette kan kan- skje være at ingen av de andre standardkontraktene har en slik bestemmelse, og at det således ikke har blitt stilt like mange spørsmål ved bestemmelsens utforming. Avhandlingen har vist at NF 07 art. 24.3 kan gjøres gjeldende på bakgrunn av faktisk konsta- terbare vilkår. Dette innebærer at beslutningen om å kreve uferdig levering ved inntrådt leve- ringsdato kan treffes og gjennomføres relativt raskt, og dersom de objektive vilkårene er opp- fylt, har selskapet en i utgangspunktet ubetinget rett til uferdig levering. Hensett til at margi- nene for leveringstidspunket ofte er små eller tilnærmet ikke-eksisterende,196 fremstår NF 07 art. 24.3 følgelig som et nyttig verktøy for å oppfylle selskapets behov for rettidig levering.
Avsluttende bemerkninger. 28. Lagmannsretten er forpliktet til å ta hensyn til alle relevante deler av EØS-retten i sin tolkning og anvendelse av konkurransebestemmelsene i EØS-avtalen. Som 15 Sak C-246/86 Belasco v. Commission [1989] EU:C:1989:301, para. 33.
Avsluttende bemerkninger. Til slutt kan man stille det vanskelige spørsmålet om frarådningsplikten etter finansavtaleloven § 47 har fått sin tiltenkte virkning. Man må vurdere om innføringen av frarådningsbestemmelsen faktisk har medført et styrket forbrukervern på rettsområdet. Dersom man sammenligner gjeldende rett med rettstilstanden før lovfestingen av frarådningsplikten, kan det i utgangspunktet virke som at finansinstitusjonenes ansvar er blitt skjerpet. Å måle dette helt konkret er imidlertid vanskelig, da vurderingen etter frarådningsplikten i stor grad er skjønnsmessig. Frarådningsplikten er av enkelte blitt kritisert for å være en såkalt ”papirbestemmelse”, som ikke har noen særlig praktisk betydning. Det kan imidlertid tenkes at bestemmelsen kan være mer aktuell i økonomiske nedgangstider. Det vil være interessant å se om Bankklagenemnda, i tiden fremover, merker en økning i saker der låntaker hevder at långiver har forsømt sin frarådningsplikt.
Avsluttende bemerkninger. Ettersom heving må regnes som den mest vidtrekkende misligholdsbeføyelsen fra leietakers side, må botrygghetsformålet i de fleste tilfeller vike for hensynet til utleieviljen og formålet om et velfungerende leiemarked. Følgelig er hevingsnormen streng. Vesentlig mislighold vil trolig først foreligge i tilfeller hvor formålet om et velfungerende leiemarked unntaksvis trekker i retning av hevingsadgang, eller må vike for botrygghetsformålet eller andre hensyn.
Avsluttende bemerkninger. Når det nå er gjort rede for utgangspunktet for konkurransebegrensende samarbeid mellom foretak, samt unntaket for kollektive avtaler vil det knyttes bemerkninger til forskjellige sider av oppgaven. Først vil det drøftes forskjeller og likheter i virkningen foretakskriteriet og tariffunntaket har for konkurransebegrensende samarbeid. Videre vil det diskuteres hvorvidt vilkåret om arbeids og ansettelsesvilkår tolkes likt i EFTA- og EU-domstolen. Deretter hva 108 E-14/15 Holship-saken premiss nr. 45 109 Se punkt 4.2.3 som er unntakets betydning for norsk rett. Til sist vil det knyttes noen bemerkninger opp mot fremtidens arbeidsliv.