Foreldresamarbeid Eksempelklausuler

Foreldresamarbeid. Informantene forteller om et felles foreldremøte i kommunen der alle nye foreldre blir invitert. Her blir det blant annet gitt informasjon om vedtekter, regler ved sykdom og overordnet årsplan for kommunens barnehager. Ingen av informantene har vært tilstede på et slikt møte, da det er en overordnet styrer for alle kommunens barnehager som organiserer dette møtet. På den første besøksdagen i barnehagen får foreldrene barnehagens årsplan, samt skjemaer de må fylle ut med informasjon om barnet. Xxxxxxx forteller at det er sjelden det oppstår problemer med foreldresamarbeidet i tilvenningsperioden. Ho trekker frem at det hender de må be foreldrene om ikke å reise for tidlig, og at de da må begrunne hvor viktig det er for ungen at de blir her i alle fall to dager. Xxxx forteller at «åpen dialog» er et nøkkelord i forhold til foreldresamarbeidet. Videre forteller ho at personalet og foreldrene i tilvenningsfasen «hele tiden må veksle tanker og ideer for hvordan ting kan gjøres». Xxxxx beskriver foreldresamarbeidet som tettere enn vanlig i tilvenningsperioden. Ho forteller videre at personalet må lage rom for at foreldrene kan stille spørsmål. Foreldrene må også føle at de får den informasjonen de trenger, slik at de kan være trygge på at det er trygt å etterlate barnet i barnehagen. I sammenheng med at barnet gråter når foreldrene forlater barnehagen forteller Xxxxxxx at «Vi har vært flinke til å ha mye telefonkontakt med foreldrene, enten at vi sender en melding, eller vi ringer de for å trygge de hele veien». Xxxxxxx mener at når foreldrene er trygge på barnehagesituasjonen, så smitter dette også over på barna og skaper en trygghet hos de. I forbindelse med å trygge foreldrene i starten forteller Xxxxxxx at «Vi må være flinke til å gi god informasjon når barna blir hentet, selv om det bare handler om hvor mye de har spist, hvor lenge de har sovet og hvordan det har gått».
Foreldresamarbeid. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 7). Sitatet forteller at personalet i barnehagen skal inkludere foreldrene i xxxxxxxxxxx arbeid.
Foreldresamarbeid. Foreldremøte avholdes minst 1 gang i året og ellers ved behov etter drøftinger med foreldrerådet. Foreldre/foresatte skal minst 1 gang per år, og etter behov utover dette, inviteres til foreldresamtaler.
Foreldresamarbeid. Xxxxxxxxxx skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. (Rammeplanen) Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte.
Foreldresamarbeid. Samarbeidet med barnas hjem er en svært viktig del av barnehagens arbeid. Samarbeidet mellom foreldre og de ansatte om det enkelte barn gjennom daglig kontakt, god kommunikasjon og informasjon, bidrar til å skape en sammenheng og trygghet i det enkelte barns liv.
Foreldresamarbeid. Vi legger stor vekt på et godt samarbeid mellom barnehagen og hver enkelt familie. Vi forutsetter at alle familier stiller med minst en deltager på ulike arrangementer som barnehagen organiserer. Det er foreldremøter, foreldresamtaler, foreldre kurs/foredrag, aktiviteter i forbindelse med årstider og høytider, samt dugnader. I tillegg er det anbefalt å observere i barnets avdeling etter avtale med avdelingsleder. Dette anser vi som svært viktig å prioritere for å sikre et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene.
Foreldresamarbeid. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foreldrenes innspill og tilbakemeldinger er viktig i vår planlegging og når vi skal vurdere vårt pedagogiske arbeid. Dette kan handle om det enkelte barnet, men også når vi sammen jobber med innhold som både hjem og barnehage er en del av. En forutsetning for en god hverdag for barna, er at barnehagen og hjemmet har et godt samarbeid, hvor vi kan skape gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres oppgaver og ansvar i forhold til barnet. Gjennom det daglige samarbeidet vektlegger vi å skape et godt klima for samarbeid, hvor gjensidig åpenhet og tillit er viktige verdier.

Related to Foreldresamarbeid

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Samarbeid Arbeidsgiveren og organisasjonene skal samarbeide om å utarbeide personalpolitiske retningslinjer for virksomheten.

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Avropsberättigade Ramavtalet kommer att kunna användas för Avrop av statliga myndigheter under regeringen samt myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ. Dessa benämns Avropsberättigade. Genom Ramavtalet ges Avropsberättigade rätt att utan att själva genomföra upphandling göra Avrop från Ramavtalet. Myndigheter under regeringen är berättigade att genomföra Avrop med stöd av förordning (1998:796) om statlig inköpssamordning. Se SCB:s Allmänna myndighetsregister, förordning (2007:755) om det allmänna myndighetsregistret, för detaljerad information om statliga förvaltningsmyndigheter, statliga affärsverk, AP-fonder, Sveriges domstolar och Domstolsverket samt svenska utlandsmyndigheter. Myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ enligt 1 kap. 18 § lagen (2016:1145) om offentlig upphandling (LOU) deltar med stöd av att de har lämnat bekräftelse till Kammarkollegiet på att de önskar vara Avropsberättigade på Ramavtalet. Med Avropsberättigad avses vidare, där så framgår av sammanhanget, Avropsberättigad som redan ingått Kontrakt via Ramavtalet.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.