Norge Eksempelklausuler

Norge. I Norge gjelder følgende lover og forskrifter for kraftmarkedet: • Lov: LOV 1990-06-29 nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven) xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxx/0000-00-00-00 • Forskrifter: FOR 1999-03-11/301: Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester - ”MAF” xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxx/xxxxx?xxx=/xx/xx/xx-00000000-0000.xxxx
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Norge. Under den kalde krigen var den perioden Norge mest aktivt balanserte forholdet sitt mellom stormaktene. Spesielt beroligelse var høyt vektet. Dette kan være fordi Norge var medlem av NATO, og at dette medlemskapet alene var avskrekkende og integrerende nok til at ytterligere tiltak ikke var nødvendig. Det førte derimot til flere beroligende og avskjermende tiltak, som er blitt nevnt tidligere. Enkelte av disse tiltakene kan argumenteres å ha i for stor grad gått på bekostning av forsvarsevnen og at det dermed har blitt ført kompenserende tiltak. Slik som tolkningen av basepolitikken. Som et beroligende tiltak ovenfor Sovjetunionen, bestemte Norge seg for å ikke ha permanente allierte baser på norsk jord. Denne beslutningen gikk på bekostningen av forsvaret av Norge. For å motvirke denne beslutningen skulle det tilrettelegge i noen grad for alliert hjelp av Norge. Dette ble gjort gjennom forhåndslagring av alliert materiell i Norge (Xxxxxxxx, Xxxxxxx, & Xxxxxx, 2004, s. 113). Dette var avskrekkende fordi det gjorde alliansens forsvar av Norge mer troverdig. Permanente styrker og allierte baser i Norge ville også inneholdt alliert materiell og vært enda mer avskrekkende. Men forhåndslagringen kan argumenteres å gi mest mulig forsvarsevne med minst mulig provokasjon. Denne balansen er noe som går igjen i de tiltakene som nevnes. Man ønsker i størst mulig grad å skape et xxxxxxxxx forsvar av Norge for å øke terskelen for et sovjetisk angrep. Dersom det blir for mange av disse avskrekkende tiltakene kan dette virke provoserende og få Sovjetunionen til å gå til et forkjøpsangrep. På samme måte vil man berolige Sovjetunionen i størst mulig grad for å unngå et forkjøpsangrep, uten at det lammer den norske forsvarsevnen. Det finnes også tiltak som skulle øke forsvarsevnen og ha avskrekkende effekt, uten at det var en kompensering av beroligende tiltak. Våpenhjelpen og bruken av alliert hjelp var både integrerende og avskrekkende, uten at det var en kompensasjon for noe beroligende tiltak. Plassering av mange av disse våpnene, spesielt jagerfly, kan ha vært beroligende. De var hovedsakelig konsentrert sør i Norge. Det kan derimot ha vært noe avskrekkende for Sovjetunionens tilværelse i Østersjøen og Baltikum. Etter den kalde krigen har Norge i større grad prioritert integrasjon i NATO. Dette kan eksemplifiseres med økt deltakelse i internasjonale operasjoner, mange av dem var NATO- ledede. Dette kan derimot ha gått på bekostning av avskrekking. Den økte prioritering...
Sample 1
Norge. Kontekst
Sample 1
Norge. Om ikke bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge medfører noe annet (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer), a) Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i en annen kontraherende stat, skal Norge, med mindre bestemmelsene i underpunktene b) eller c) medfører noe annet, 1) innrømme fradrag i denne persons inntektsskatt med et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i denne annen stat; 2) innrømme fradrag i denne persons formuesskatt med et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt på disse deler av formuen i denne annen stat. Fradragsbeløpet skal imidlertid ikke i noe tilfelle overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før slikt fradrag er gitt, som svares av den inntekt, henholdsvis formue, som kan skattlegges i denne annen stat. b) Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst bare skal kunne skattlegges i en annen kontraherende stat, kan Norge medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som svares av den inntekt som skriver seg fra denne annen stat. c) Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som omhandlet i artikkel 15 punkt 1 eller artikkel 21 punkt 7 a), kan Norge medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som svares av den inntekt som skriver seg fra denne annen stat.
Sample 1
Norge. På bakgrunn av dette funnet ble det en ringerunde til åtte barnehus i Norge, for å få innsikt i om bruken av tannlege på barnehuset i Oslo er tilnærmet lik bruken på andre barnehus i Norge. Følgende andre barnehus ble oppringt: Bergen, Hamar, Moss, Kristiansand, Sandefjord, Stavanger, Tromsø og Ålesund. Alle de forespurte barnehusene har enten en tannlege fast tilgjengelig på barnehuset eller en avtale, for eksempel gjennom fylkestannlegen, som gir barnehuset tilgang til en tannlege som kommer ved behov. Videre viser funnene fra kartleggingen at det er ulik praksis på barnehusene hvor ofte tannlegene blir benyttet. Avgjørelsen hviler på påtalemyndighetene, siden det er de som beslutter hvem som skal gjennomføre den rettsmedisinske undersøkelsen. Det er ikke tilstrekkelig med en generell begjæring, man må eksplisitt bestille tann- og munnundersøkelse med tannlege, ellers kobles ikke tannlegen på.
Sample 1
Norge. 17.19.1. Kia skal ikke være ansvarlig for direkte eller indirekte tap eller skade med mindre Kia forårsaket tapet eller skaden ved forsett eller grov uaktsomhet. 17.19.2 De ovennevnte ansvarsbegrensningene gjelder ikke ufravikelig lovbestemt erstatningsansvar, især ansvar for forsettlig forsømmelse, ansvar under den norske produktansvarsloven, ansvar under digitalytelsesloven og skyldansvar ved personskade. I tillegg skal slike ansvarsbegrensninger ikke få anvendelse hvis og i den utstrekning Xxx har påtatt seg et særskilt garantiansvar.
Sample 1
Norge. I likhet med de øvrige europeiske landene var de det også i vår konkurslov av 1863 og kjøpsloven av 1907 en nær sammenheng mellom tilbakeleveringsplikten og eiendomsrettens overgang for løsøre. Sammen med stansningsretten fremsto tilbakeleveringsplikten enten som et supplement til reglene om denne overgangen, eller som et unntak. Selv om man ikke hadde noen avgjørende dom som tilsluttet seg tradisjonsprinsippet249 er det antatt at denne var utgangspunktet for eiendomsrettens overgang ved konkursloven av 1863.
Sample 1

Related to Norge

  • Vederlag Alle priser for Varen fremgår av Bilag 1 (Utfylt prisskjema). Er ikke annet angitt, er prisene oppgitt i NOK og ekskl. mva. Prisene er faste i Avtaleperioden, med de unntak som følger av punkt 5.2 nedenfor. Dersom ikke annet er avtalt, inkluderer prisen emballasje, faktureringskostnader, toll, skatter og andre avgifter. Leverandøren kan ikke kreve minsteordregebyr, behandlingsgebyr eller andre lignende gebyrer, fraktpåslag, palle-/emballasjekostnader eller annet tillegg dersom dette ikke er særskilt avtalt. Utlegg, reise- og diettkostnader og reisetid dekkes bare i den grad det er avtalt. Reise- og diettkostnader skal i så fall spesifiseres og dokumenteres særskilt, og dekkes etter statens gjeldende satser hvis ikke annet er avtalt.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne a) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige organer for Sluttvederlags- ordningen, b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene, c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denne forbindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne og NAV, d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettslige tvister med arbeids- takere, foretak, organisasjoner og andre, e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hoved- organisasjonenes intensjoner. Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt i Sluttvederlagsordningens administrasjon. Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarende for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonens kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningen dekkes av Sluttvederlags- ordningen.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Overenskomstens omfang Partene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det samme gjelder partene der det forhandles om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10). Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgiveres representant i forhandlinger.

  • Ikrafttredelse Denne avtale trer i kraft 1. oktober 1970 og gjelder til første alminnelige tariffrevisjon etter Hovedavtalens utløpstid. Deretter følger avtalen den ordinære tariffperiode med eventuell revisjon i forbindelse med våroppgjøret. Merknader: NHOs representanter gjorde oppmerksom på at de måtte regne med at samme avtale ville bli inngått med organisasjoner utenfor LO som man hadde tilsvarende tariffavtaler med, som med forbund i LO. I den forbindelse vil det bli nødvendig å drøfte nærmere den praktiske gjennomføring av såvel innkreving av avgiften som fordelingen av midlene. Disse organisasjonene er omfattet av § 7 i avtalen mellom LO og NHO.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Særlige bestemmelser Xxxxxxxxxxxxx plikter å overholder Utleiers til enhver tid gjeldende rutiner for internkontroll og brannvern for leietakere, inntatt som vedlegg 5 til Hovedleieavtalen. Det samme gjelder eventuelle nye rutiner for internkontroll og brannvern som innføres som følge av nye offentligrettslige krav. Det vises til Hovedleieavtalens punkt 6.4. Xxxxxxxxxxxxx har ikke anledning til videre fremleie av leieobjektet uten etter skriftlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes så fremt det foreligger saklig grunn. Som saklig grunn skal blant annet regnes at videre fremleietaker ikke driver avgiftspliktig virksomhet eller at formålsangivelsen i punkt 5 ovenfor tilsidesettes. Ved tillatelse til videre fremleie skal Hovedleier godkjenne premissene i leiekontrakten. Bestemmelsene om fremleie i Hovedleieavtalens punkt 14 mv fravikes for øvrig i sin helhet. Xxxxxxxxxxxxx har ved signatur av avtalen akseptert at Utleier ikke plikter å sende varsel om opphør av Hovedleieavtalen eller gjenpart av oppsigelse til Fremleietaker. Bestemmelsene om rett til å kreve endringer til leieobjektet etter bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 12 kan ikke påberopes av Fremleietaker. Ved ønske om endringer avtales dette særskilt. Hovedleier kan implementere nødvendige endringer på leieobjektet. Ved slike endringer utvides denne avtalen til å omfatte slike nye installasjoner. Fremleietaker skal ved slike endringer ikke svare mer-leie med mindre endringen kommer Fremleietaker til gode i form av besparelser – eksempelvis reduserte drivstoffskostnader, redusert vannforbruk, redusert tomkjøring/stanstid eller lignende. Ved slik besparelse skal Fremleietaker bekoste tilpasningen over leien, likevel slik at kostnaden ikke skal overstige besparelsen. Fremleietaker kan ikke påberope brudd på bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 23. Eventuelle krav etter bestemmelsen må varsles Hovedleier og forfølges av Hovedleier Xxxxxxxxxxxxx plikter i utøvelse av sin virksomhet på Eiendommen i henhold til alminnelige ordensbestemmelser og vise hensyn til nærliggende naboer. I den grad Fremleietaker benytter andre arealer i nær tilknytning til Leieobjektet forplikter Fremleietaker seg til å overholde tilsvarende alminnelige ordens- og hensynsbestemmelser også for disse arealene, da bussanlegg med støttefunksjoner oppfattes av utenforstående som ett anlegg og brudd manglende hensyn til omkringliggende eiendommer vesentlig vil kunne forfeile Hovedleiers formål om å administrere og legge til rette for kollektivtransporttilbud med buss i Oslo og Akershus. Fremleietakers rettigheter etter herværende avtale kan ikke overdras til andre uten særlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes på fritt grunnlag. En fremleietaker som må fravike bruken av anlegget, plikter å betale for den tid som måtte være igjen av leieperioden. Betalingsplikten suspenderes for den perioden og det beløp som gjenstår etter at fremutleier får leid ut lokalet på nytt. Fremleietaker må også betale de omkostninger som fravikelse av lokalene fører med seg, samt utgifter til ny utleie, med mindre det foreligger rettsavgjørelse på det motsatte. Fremleietakeren kan ikke sette frem motkrav mot fremutleier med mindre motkravet er erkjent av ham eller rettskraftig ved dom eller forlik, og betingelsene for motregning for øvrig er tilstede.

  • ØVRIGE BESTEMMELSER Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker § 21 Lovendring

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.