Oppsummering og vurdering. Denne gjennomgangen viser at utgangspunktet etter den nye reguleringen er at partene fritt kan avtale konkurranseklausuler. Det er først når konkurranseklausulen gjøres gjeldende at en rekke vilkår må være oppfylt, jf. §§ 14A-1 til 14A-3. Av § 14A-1 følger det at det må foreligge et særlig behov for beskyttelse mot konkurranse på arbeidsgivers side. For at dette vilkåret skal være oppfylt, må det foreligge bedriftshemmeligheter eller knowhow, men dette er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det må i tillegg foretas en konkret vurdering av om arbeidstakeren har nødvendig innsikt og om konkurransesituasjonen i markedet tilsier at det foreligger et særlig behov. Videre kan ikke konkurranseklausulen gjøres gjeldende i mer enn ett år, men lengden på konkurranseklausulen kan begrenses dersom det særlige behovet for beskyttelse gjør seg gjeldende i en kortere periode. I tillegg oppstilles det et absolutt skriftlighetskrav, jf. § 14A-1. Videre følger det av § 14A-2 at arbeidsgiveren også må redegjøre for om klausulen gjøres gjeldende og hvilket særlige behov som foreligger. Hvis klausulen gjøres gjeldende, har arbeidstakeren krav på kompensasjon, jf. § 14A-3. Dersom kompensasjon ikke er avtalt på forhånd vil ikke konkurranseklausulen være ugyldig, men arbeidstakeren vil da ha et krav mot arbeidsgiveren. Endelig kan ikke en konkurranseklausul gjøres gjeldende dersom § 14A-1 fjerde ledd, som tilsvarer § 38 tredje ledd, kommer til anvendelse. Min vurdering av forslaget er at det er positivt at lovendringen gir alle arbeidstakere visse minimumsrettigheter og trolig vil sikre partene mer forutsigbarhet, blant annet knyttet til kompensasjon og varighet. Videre er det positivt at bruken av konkurranseklausuler begrenses, ettersom dette fører til mobilitet i arbeidsmarkedet og kan sikre at kompetanse opprettholdes og videreutvikles. Samtidig er det også noen utfordringer med forslaget. Det er grunn til å anta at den nye reguleringen kan være vanskelig å håndtere for personer uten juridisk kompetanse. Hvordan kravet om et særlig behov for vern mot konkurranseklausuler skal tolkes er utfordrende, og det vil i stor grad være en skjønnsmessig vurdering som vil endre seg over tid. Dersom arbeidsgiveren tolker vilkåret feil og subsumerer galt i redegjørelsen, vil dette kunne ha store konsekvenser for virksomheten. Det er trolig riktig at regelverket vil virke konflikt- og prosessavvergende slik departementet antar.125 Samtidig kan det være nødvendig med mer juridisk kompetanse tidli...
Oppsummering og vurdering. Redegjørelsen viser at utgangspunktet i § 38 annet ledd er at en konkurranseklausul inngått med underordnet ansatt er ugyldig. Hvorvidt arbeidstakeren er underordnet, beror på en konkret helhetsvurdering hvor relevante momenter er arbeidets art og rammebetingelser, samt om arbeidstakeren har en selvstendig eller ledende posisjon i virksomheten. Det er arbeidstakerens faktiske stilling og kunnskaper på tidspunktet klausulen gjøres gjeldende som er av betydning. Klausulen kan likevel være gyldig dersom arbeidstakeren har innsikt i kundekrets eller forretningshemmeligheter som i betydelig grad kan brukes til å skade arbeidsgiveren. Hva som ligger i begrepene innsikt i kundekrets og forretningshemmeligheter må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Ettersom det er et krav om betydelig skade, skal det en del til for at dette vilkåret er oppfylt. Dersom vilkåret er oppfylt, må det uansett foretas en konkret rimelighetsvurdering tilsvarende § 38 første ledd. Min vurdering av gjeldende rett er at det bør stilles spørsmål ved om det er nødvendig å ha en særregel for underordnede ansatte. For det første kan det være uforutsigbart hvem som anses som en underordnet arbeidstaker. For det andre har arbeidsmarkedet endret seg fra 1918 og frem til i dag, og yrker som i utgangspunktet faller i kategorien underordnet kan også ha innsikt som gjør at arbeidsgiveren kan ha et beskyttelsesverdig behov. Skillet mellom mer 58 Kvalsnes note 23.