Vaktordninger. Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3.
Vaktordninger. Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstaker¬nes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3 Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskaps¬uke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning. Vaktordningen skal innarbeides i en plan (jf. arbeidsmiljøloven § 10-3). Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.
Vaktordninger. Henleggelse av arbeidstiden fastsettes av bedriftsledelsen, i samråd med tillits- valgte, dersom slike er valgt. Vaktordningene skal innarbeides i en plan. Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert. Den tid som medgår til forflytning mellom flere arbeidsoppdrag (kunder) innenfor skiftet/arbeidstiden regnes som arbeidstid. Med hjemmevakt forstås en ordning hvor arbeidstaker er tilgjengelig innen en frist som avtales på bedriften. Utkalling der det er avtalt ordning som gir den ansatte mulighet til å bevege seg utenom hjemmet, godtgjøres med et fast beløp avtalt av partene, i tillegg til den ordinære betaling for medgått tid. Ved eventuell utrykning skal arbeidstiden beregnes fra avreise hjemsted til retur hjemsted.
Vaktordninger. Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. AML § 10-3. Vaktordningen skal innarbeides i en plan (jf. AML §§ 10-3, 10-1, 10-4 og 10-5). Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.
Vaktordninger. Overenskomstens del A2 §3.5.
3.6.1 Med vaktarbeid menes;
Vaktordninger. Behovet for og omfanget av vaktordninger fastsettes i særavtale. Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.
Vaktordninger. Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes. Vaktordninger skal innarbeides i en plan, jfr. Arbeidsmiljøloven § 10-3. Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.
3.7.1 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet Med beredskapsvakt forstås en vaktordning som består i at vakthavende er tilgjengelig slik at vedkommende kan varsels på den måten som virksomheten finner formålstjenlig. For beredskapsvakt gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt beredskapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen. Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunktet han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav på å få fridagen erstattet.
Vaktordninger. Dersom det skal etableres vaktordninger ved en bedrift, forutsettes det at bedriften og de tillitsvalgte forhandler frem en rammeavtale for vaktordninger. Fra for- handlingene settes opp protokoll, som skal inneholde vilkår for avtalen. Oppsigelsesfrist er i henhold til HA Kap IV. En vaktavtale skal som minimum omhandle; Definisjon av vaktperiode - Lønnskompensasjon for vakt og utrykning Beregning av arbeidstid og avspaseringsregler Vaktbelastningen bør fordeles over flest mulig, slik at minst tre personer bør være tilsluttet ordningen. Overtid er kun tillatt dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Man kan med andre ord ikke bruke overtid som en fast ordning. Før overtidsarbeid og merarbeid iverksettes plikter arbeidsgiver, så fremt det er mulig, å drøfte nødvendigheten av det med de tillitsvalgte. Lovens grenser for alminnelig arbeidstider: I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om utvidet overtidsarbeid. Viser til aml § 10-6. • Arbeidsmiljøloven definerer nattarbeid som arbeid mellom kl. 21:00 og kl. 06:00. Nattarbeid er ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Utgangspunktet for vurderingen er hvorvidt nattarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Dette må vurderes opp mot forbudets formål, som er å verne arbeidstakerne mot de helsemessige belastninger som nattarbeid innebærer. • Før nattarbeid iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med arbeidstakers tillitsvalgte hvorvidt nattarbeid er nødvendig. • Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale kan inngå skriftlig avtale om nattarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det må dreie seg om spesielle forhold hvor det i kortere perioder oppstår behov for nattarbeid. Det kan f. eks. være på grunn av sesongmessige svingninger, uventet arbeidspress eller andre upåregnelige begivenheter. • Loven gir nærmere regler om begrensninger i alminnelig arbeidstid for arbeidstakere som jevnlig arbeider mer enn 3 timer om natten og for nattarbeid som innebærer en særlig risiko for betydelige belastninger. Loven inneholder også bestemmelser om fritak fra nattarbeid. En vaktordning må tilpasses den enkelte bedrifts behov og hva som forventes av kundene og hva de er villige til å betale for. I henhold til aml. § 10-4 (3) skal som hovedregel minst 1/7 av beredskapsvakten regnes som arbeidstid. Faste arbeidsoppgaver og u...
Vaktordninger. For å møte sykehusenes behov for legemidler og farmasøytiske tjenester utenfor apotekets normale åpningstider, skal partene gjennom særavtale regulere evt. sentrale og/eller lokale kompensasjonsordninger som tilfredsstiller dette behovet. Arbeidstakere plikter å delta i den vaktordning som blir etablert. Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10–3. Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning. Vaktordningen skal innarbeides i en plan (jf. arbeidsmiljøloven § 10–3). Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert. 5.KOMPENSASJON FOR REISETID I TILKNYTNING TIL ORDINÆRT ARBEID
5.1 Dekning av utgifter på reiser i foretakets tjeneste På reiser i foretakets tjeneste får ansatte dekket utgifter til reise, diett, overnatting og andre utlegg etter Statens reiseregulativ.
5.2 Godtgjørelse for tjeneste ved annet apotek Ved pålagt arbeid ved annet apotek i foretaket, skal merutgifter til reise kompenseres etter Statens reiseregulativ. Kompensasjon ut over dette, drøftes med tillitsvalgt og den ansatte i hvert enkelt tilfelle.
5.3 For arbeidstid på reiser gjelder følgende For arbeidstid på reiser gjelder følgende: 1.
a) Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.
Vaktordninger. Overenskomstens del A2 §3.6.