Common use of Valg av metode Clause in Contracts

Valg av metode. Forfatterne har valgt å benytte seg av både kvantitativ og kvalitativ tilnærming i denne oppgaven. Hovedvekten av studien vil basere seg på kvantitativ metode, hvor hensikten er å gi bredde og mulighet for generalisering. Vi har valgt å benytte kvalitativ metode for å gi dybde og økt forståelse for hvordan de vernepliktige tenker, og om de er bevisst på egne fordommer. Kvalitativ forskning har til hensikt å gi en bedre forståelse av individer, og da med fokus på fordommer og årsakene til disse (Malt, 2015). Det vil i studien bli gjennomført en komparativ analyse mellom resultatene fra den kvalitative og den kvantitative undersøkelsen. Studien vil ha en samfunnsvitenskapelig metodisk tilnærming ettersom denne oppgaven skal forske på sosiale fenomen i Forsvaret. Som nevnt tidligere vil vi i denne oppgaven både ha en kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Del 2 av undersøkelsen er en ren kvantitativ undersøkelse, med lukkende spørsmål, hvor respondenten skal svare på en rangering fra en til fem. Spørsmålene i del 2 er identisk med Xxxx og Hanna-studien, på den måten kunne vi direkte sammenligne resultatene fra studien vår med resultatene fra Tankesmien Agenda. Vi besluttet å utvide den originale spørreundersøkelsen bestående av bare lukkede spørsmål. Del 3 er både kvantitativ med et lukket ja og nei spørsmål. Den største delen av del 3 er kvalitativ med et åpent spørsmål slik at respondenten kunne ordlegge seg fritt. Respondentene ble spurt om de trodde de ville rangert personen annerledes dersom den hadde vært av motsatt kjønn og forklare hvorfor. Grunnen til dette var fordi vi ønsket få frem respondentenes refleksjoner og tanker rundt sine egne vurderinger og holdninger knyttet til personen de hadde lest om. Det ble besluttet å gjennomføre undersøkelsen på pair og ikke elektronisk for å sikre personvernet i størst mulig grad. Svakheten med å bruke penn og papir er at innenfor hver del har respondentene mulighet å gå tilbake og endre svarene sine, men dette ble løst ved å gi dem en tidsfrist på hver del. Hans og Hanna-studien ble gjennomført elektronisk, og det er usikkert om respondenten hadde mulighet til å endre svarene sine underveis. Vi ønsker i denne studien å sammenligne resultatene fra Forsvaret med den tidligere undersøkelsen gjennomført av Tankesmien Agenda i 2015. Dermed kan vår studie betraktes som en retest av den tidligere forskningen. Det som er problematisk ved å reteste på en annen gruppe på et senere tidspunkt er man ikke sikret å få nøyaktig samme resultater, da man forsker på individers holdninger og fordommer. På denne måten kan reliabiliteten5 bli påvirket. 5«Reliabilitet brukes om konsistens eller stabilitet i målinger» (Xxxxxxxx, reliabilitet, 2018). Grunnen til dette er at holdninger og fordommer kan endre seg over tid, og det gjør at man nødvendigvis ikke vil få de sammen svarene om man retester. På en annen side gir dette mulighet for å forske på endringer og eventuelle uteblitte endringer i holdninger (Malt, 2015). Vår studie har tatt utgangspunkt i en deduktiv6 metode. Bakgrunnen for valg av tilnærming kommer av at resultatene fra tidligere forskning ikke er tatt fra et mannsdominert miljø, og man er derfor ikke sikker på om tidligere resultater er gjeldene for Forsvaret. Som Professor Xxxx Xxxxxxxxx (2008) påpeker kan ikke moralske verdier «bevises ut fra vitenskapelige kriterier, de er ikke riktige eller gale, men mer eller mindre gyldige for forskjellige personer og interessegrupper» (s.25). På en annen side er samfunnet foranderlig som fører til at det kan være utfordrende å generalisere funnene for noen andre enn populasjonen den er ment å representere.

Valg av metode. Forfatterne Vi tok kontakt med Major Xx. Xxxxxx Xxxxxxxxxx Engen, som er seniorforsker hos Institutt for militærpsykiatri og stressmestring i det norske forsvaret. I forkant besluttet vi at vi ville skrive om noe i retningen av robusthet og resiliens. Han ga oss mer informasjon om resiliens og hvordan ulike nasjoner har valgt økt fokuset på resiliens og iverksatt ulike programmer for utvikling av resiliens. Med bakgrunn i denne informasjonen valgte vi å se på nasjonenes program og hva de tenker om utvikling av resiliens. Vi vurderte innledningsvis å sammenligne ulike program fra ulike nasjoner, men på grunn av tid tilgjengelig og oppgavens omfang og størrelse begrenset vi problemstillingen til å omhandle det amerikanske programmet Comprehensive Soldier & Family Fitness (CSF2). USA er en av Norges viktigste allierte, og med et resiliensprogram som ble etablert allerede i 2008, har dette blitt utprøvd over lenger tid, og vi vurderte derfor CSF2 som et godt utgangspunkt for vår oppgave. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om det norske forsvaret burde innføre et resiliensprogram basert på CSF2. For å undersøke dette ser vi på det som hensiktsmessig å gjennomføre en dokumentanalyse, og det er flere grunner til dette. For det første så har vi ikke mulighet til å samle inn primærdata fra programmet. Primærdata er data som forskeren samler inn direkte fra kilden. Sekundærdata er informasjon som forskeren bruker fra andre som har samlet inn primærdata til andre formål (Xxxxxxxx, 2015, s. 140). Ettersom den komplette Global Assessment Tool spørreundersøkelsen er proprietær for U.S. Army, så er ikke disse dataene åpne og tilgjengelige (Brown, 2014, s. 11). Vi har derfor i vår oppgave måtte bruke sekundærdata, og ta utgangspunkt i fire tilgjengelige rapporter fra programmet som har undersøkt ulike data knyttet til de ulike hoveddelene av CSF2. Detaljer for CSF2 er heller ikke tilgjengelig, og vi har derfor måttet forholde oss til sekundærkilder også for beskrivelse av de ulike hoveddelene og innholdet. Dette medfører at informasjonen vi bruker kan ha blitt noe endret i forhold til virkeligheten, ettersom det er gjenfortalt av forståelsen til forfatteren. Samtidig kan informasjonen være brukt i en annen situasjon, som også kan gi informasjonen en annen betydning. Vi har funnet flere kilder som beskriver programmet til en viss grad, men detaljene om hvert steg i hoveddelene har vi ikke tilgang til. Ved å benytte seg av både kvantitativ flere ulike kilder vil man kunne tilegne seg mer data og kvalitativ tilnærming i denne oppgaven. Hovedvekten av studien informasjon som vil basere seg på kvantitativ metode, hvor hensikten er å gi bredde og mulighet for generalisering. Vi har valgt å benytte kvalitativ metode for å gi dybde og økt forståelse for hvordan de vernepliktige tenker, og om de er bevisst på egne fordommer. Kvalitativ forskning har til hensikt å kunne gi en bedre bredere og mer nyansert forståelse av individer, og da med fokus på fordommer og årsakene til disse (Malt, 2015). Det vil i studien bli gjennomført en komparativ analyse mellom resultatene fra den kvalitative og den kvantitative undersøkelsen. Studien vil ha en samfunnsvitenskapelig metodisk tilnærming ettersom denne oppgaven skal forske på sosiale fenomen i Forsvaret. Som nevnt tidligere vil vi i denne oppgaven både ha en kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Del 2 av undersøkelsen er en ren kvantitativ undersøkelse, med lukkende spørsmål, hvor respondenten skal svare på en rangering fra en til fem. Spørsmålene i del 2 er identisk med Xxxx og Hanna-studien, på den måten kunne vi direkte sammenligne resultatene fra studien vår med resultatene fra Tankesmien Agenda. Vi besluttet å utvide den originale spørreundersøkelsen bestående av bare lukkede spørsmål. Del 3 er både kvantitativ med et lukket ja og nei spørsmål. Den største delen av del 3 er kvalitativ med et åpent spørsmål slik at respondenten kunne ordlegge seg fritt. Respondentene ble spurt om de trodde de ville rangert personen annerledes dersom den hadde vært av motsatt kjønn og forklare hvorfor. Grunnen til dette var fordi vi ønsket få frem respondentenes refleksjoner og tanker rundt sine egne vurderinger og holdninger knyttet til personen de hadde lest om. Det ble besluttet å gjennomføre undersøkelsen på pair og ikke elektronisk for å sikre personvernet i størst mulig grad. Svakheten med å bruke penn og papir er at innenfor hver del har respondentene mulighet å gå tilbake og endre svarene sine, men dette ble løst ved å gi dem en tidsfrist på hver del. Hans og Hanna-studien ble gjennomført elektronisk, og det er usikkert om respondenten hadde mulighet til å endre svarene sine underveis. Vi ønsker i denne studien å sammenligne resultatene fra Forsvaret med den tidligere undersøkelsen gjennomført av Tankesmien Agenda i 2015. Dermed kan vår studie betraktes som en retest av den tidligere forskningen. Det som er problematisk ved å reteste på en annen gruppe på et senere tidspunkt er man ikke sikret å få nøyaktig samme resultater, da man forsker på individers holdninger og fordommer. På denne måten kan reliabiliteten5 bli påvirket. 5«Reliabilitet brukes om konsistens eller stabilitet i målinger» (Xxxxxxxx, reliabilitet, 2018). Grunnen til dette er at holdninger og fordommer kan endre seg over tid, og det gjør at man nødvendigvis ikke vil få de sammen svarene tema enn om man retester. På kun benytter seg av en annen side gir dette mulighet for å forske på endringer og eventuelle uteblitte endringer i holdninger (Malt, 2015). Vår studie har tatt utgangspunkt i en deduktiv6 metode. Bakgrunnen for valg av tilnærming kommer av at resultatene fra tidligere forskning ikke er tatt fra et mannsdominert miljø, og man er derfor ikke sikker på om tidligere resultater er gjeldene for Forsvaret. Som Professor Xxxx Xxxxxxxxx (2008) påpeker kan ikke moralske verdier «bevises ut fra vitenskapelige kriterier, de er ikke riktige eller gale, men mer eller mindre gyldige for forskjellige personer og interessegrupper» (s.25). På en annen side er samfunnet foranderlig som fører til at det kan være utfordrende å generalisere funnene for noen andre enn populasjonen den er ment å representereenkelt kilde.

Valg av metode. Forfatterne har valgt å benytte seg av både kvantitativ og kvalitativ tilnærming i denne oppgaven. Hovedvekten av studien vil basere Studien baserer seg på dokumenter fra Forsvarets intranett om Forsvarets utdanningssystem og kilder om rekruttering, motivasjon og mediepåvirkning. Tidligere forskning på motivasjon for liknende studier og en mediekampanje for utdanning i Forsvaret har også vært sentral for utarbeidelse av problemstilling. Studien startet som en idé og egne antakelser rundt problemstillingen om Forsvarets rekruttering gjennom media. En forundersøkelse ble gjennomført for å finne mer informasjon om hvordan Forsvaret ser på rekruttering til krigsskolene. Forsvarets egne dokumenter samsvarte med teori om god rekruttering, og det var derfor interessant å finne ut om dette stemte i praksis, slik min oppfattelse ikke var. Uformelle samtaler rundt temaet med kadetter på skolen som har søkt Krigsskolen direkte fra videregående skole, ble derfor en del av forundersøkelsen for å undersøke om jeg stod alene i mine antakelser eller ikke. Fra disse samtalene ble det kjent at flere delte mine oppfatninger. Jeg fikk også tilsendt statistikk på søkertall til bachelorutdanning i Forsvaret etter utdanningsreformen av Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). Med bakgrunn i dette ble det valgt en kvantitativ metode, hvor hensikten er å gi bredde og mulighet for generalisering. Vi har valgt å benytte kvalitativ metode for å gi dybde undersøke om Forsvarets rekruttering i media er noe kadetter på tvers av FHS mener kan forbedres. Studien bruker et deduktivt design hvor det først er skapt noen forventninger gjennom teori og økt forståelse for tidligere forskning om hvordan de vernepliktige tenkervirkeligheten ser ut, og deretter gjennomført en innsamling av empiri. I tråd med teori om de er bevisst på egne fordommermetode, skal innsamlingen testes opp mot forventningene for å se om disse stemmer overens med virkeligheten eller ikke (Xxxxxxxx, 2018, s. 25). Kvalitativ forskning Teori vil også benyttes for å forsterke argumenter. Innhentet data i forundersøkelsen har til hensikt å gi en bedre forståelse lagt grunnlaget for utvikling av individer, og da spørreundersøkelse med fokus på fordommer respondentenes oppfattelse av rekruttering gjennom media og årsakene til disse (Malt, 2015). Det vil i studien bli gjennomført en komparativ analyse mellom resultatene fra den kvalitative og den kvantitative undersøkelsen. Studien vil ha en samfunnsvitenskapelig metodisk tilnærming ettersom denne oppgaven skal forske på sosiale fenomen i Forsvaret. Som nevnt tidligere vil vi i denne oppgaven både ha en kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Del 2 av undersøkelsen er en ren kvantitativ undersøkelse, med lukkende spørsmål, hvor respondenten skal svare på en rangering fra en til fem. Spørsmålene i del 2 er identisk med Xxxx og Hanna-studien, på den måten kunne vi direkte sammenligne resultatene fra studien vår med resultatene fra Tankesmien Agenda. Vi besluttet å utvide den originale spørreundersøkelsen bestående av bare lukkede spørsmål. Del 3 er både kvantitativ med et lukket ja og nei spørsmål. Den største delen av del 3 er kvalitativ med et åpent spørsmål slik at respondenten kunne ordlegge seg fritt. Respondentene ble spurt om de trodde de ville rangert personen annerledes dersom den hadde vært av motsatt kjønn og forklare hvorfor. Grunnen til dette var fordi vi ønsket få frem respondentenes refleksjoner og tanker rundt sine egne vurderinger og holdninger knyttet til personen de hadde lest om. Det ble besluttet å gjennomføre undersøkelsen på pair og ikke elektronisk motivasjon for å sikre personvernet i størst mulig gradsøke studiet. Svakheten med å bruke penn og papir Problemstillingen er at innenfor hver del har respondentene mulighet å gå tilbake og endre svarene sine, men dette ble løst ved å gi dem en tidsfrist på hver del. Hans og Hanna-studien ble gjennomført elektroniskbeskrivende, og det studien bruker et intensivt undersøkelsesopplegg med utgangspunkt i utvalget som studeres. Et intensivt undersøkelsesopplegg egner seg ofte best ved kvalitative undersøkelser hvor en er usikkert om respondenten hadde mulighet til å endre svarene sine underveis. Vi ønsker interessert i denne studien å sammenligne resultatene fra Forsvaret med den tidligere undersøkelsen gjennomført av Tankesmien Agenda i 2015. Dermed kan vår studie betraktes som en retest av den tidligere forskningen. Det som er problematisk ved å reteste på en annen gruppe på et senere tidspunkt er man ikke sikret å få nøyaktig samme resultater, da man forsker på individers holdninger forholdet mellom individ og fordommer. På denne måten kan reliabiliteten5 bli påvirket. 5«Reliabilitet brukes om konsistens eller stabilitet i målinger» kontekst (Xxxxxxxx, reliabilitet2018, s. 133). Likevel egner denne tilnærmingen seg for studiens kvantitative innsamling med bakgrunn i antall respondenter i utvalget, og de åpne spørsmål som stilles i spørreskjemaet. Metoden sikrer en høy intern gyldighet og er egnet for teoretisk generalisering (Xxxxxxxx, 2018, ss. 90-91). Grunnen til dette er at holdninger og fordommer kan endre seg over tid, og det gjør at man nødvendigvis ikke vil få de sammen svarene om man retester. På en annen side gir dette mulighet for å forske på endringer og eventuelle uteblitte endringer i holdninger (Malt, 2015). Vår studie har tatt utgangspunkt i en deduktiv6 metode. Bakgrunnen for valg av tilnærming kommer av at resultatene fra tidligere forskning ikke er tatt fra et mannsdominert miljø, og man er derfor ikke sikker på om tidligere resultater er gjeldene for Forsvaret. Som Professor Xxxx Xxxxxxxxx (2008) påpeker kan ikke moralske verdier «bevises ut fra vitenskapelige kriterier, de er ikke riktige eller gale, men mer eller mindre gyldige for forskjellige personer og interessegrupper» (s.25). På en annen side er samfunnet foranderlig som fører til at det kan være utfordrende å generalisere funnene for noen andre enn populasjonen den er ment å representere.

Valg av metode. Forfatterne har valgt For å benytte seg kunne svare på vår problemstilling er det en rekke temaer vi først må sette oss inn i. Dette vil gjøres gjennom grundige litteratursøk angående den historiske utviklingen av både kvantitativ høyteknologiske kampdroner, russiske doktriner, historisk bruk av kampdroner og kvalitativ tilnærming analyse av dokumenter i denne oppgavenMILTEK. Hovedvekten Ved å gjennomføre litteraturstudie vil vi kunne presentere og gjøre rede for store deler av studien vil basere seg på kvantitativ metode, hvor hensikten er å gi bredde og mulighet for generalisering. Vi har valgt å benytte kvalitativ metode for å gi dybde og økt forståelse for hvordan de vernepliktige tenker, og om de er bevisst på egne fordommer. Kvalitativ forskning har til hensikt å gi en bedre forståelse av individer, og da med fokus på fordommer og årsakene til disse (Malt, 2015)studien. Det vil også være nødvendig å gjennomføre dokumentanalyse av innholdet i studien bli MILTEK, i den hensikt å få større innblikk i hvordan det utdannes tilstrekkelig innenfor kampdroner opp mot Læringsutbyttene. Dokumentanalyse er bruken av ulike dokumenter som ikke er skrevet av vedkommende som gjennomfører studien. Disse dokumentene blir analysert og prosessert for å se sammenhengen mellom dem og for å finne informasjon relevant til studien. Kildene til dokumentene sorteres og man skiller mellom primærkilde som er skrevet av noen med egen erfaring om studiens tema, sekundærkilde som nytter henvisninger til primærkilde og til slutt tertiærkilde som er fortolkninger av sekundærkilder (Xxxxxxxxxx et al., 2016, s. 99). Studier som er gjennomført og primært baserer seg på andre forskningsdokument, altså primær- og sekundærkilder kalles gjerne oversiktsstudie (Tjora, 2017, s. 186). Informasjon hentet fra dokumenter skal være nedtegnet på et angitt sted til en komparativ analyse mellom resultatene angitt tid og er gjerne rettet mot en gruppe lesere. Dette er en viktig del av dokumentanalysen, og muliggjør kritisk tenkning ved å se på hvem som har skrevet det, på hvilken tid og med hvilken hensikt. En dokumentanalyse bryter gjerne ned og systematiserer de ulike dokumentene gjennom analyseskjema som inneholder punkter basert på behovet til forskeren (Xxxxxxxxxx et al., 2016, s. 101). Grunnet problemstillingens natur, anbefalinger fra den kvalitative Krigsskolen og den kvantitative undersøkelsenglobale koronasituasjonen har vi utelukket å gjennomføre spørreundersøkelser og intervju. Studien Vi mener dette ikke vil ha stor betydning for utfallet av studien. Det er vanskelig å måle om ferske offiserer er klare til å håndtere en samfunnsvitenskapelig metodisk tilnærming ettersom denne oppgaven skal forske på sosiale fenomen slik trussel presentert i Forsvaret. Som nevnt tidligere vil problemstillingen, noe som gjør at vi i denne oppgaven både ha en kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Del 2 av undersøkelsen er en ren kvantitativ undersøkelse, med lukkende spørsmål, hvor respondenten skal svare studien fokuserer på en rangering fra en å analysere om delemnet i sin helhet gir tilstrekkelige forutsetninger til fem. Spørsmålene i del 2 er identisk med Xxxx og Hanna-studien, på den måten kunne vi direkte sammenligne resultatene fra studien vår med resultatene fra Tankesmien Agendaå håndtere slike trusler. Vi besluttet å utvide den originale spørreundersøkelsen bestående ser likevel at kvalitative intervju av bare lukkede spørsmål. Del 3 er både kvantitativ med et lukket ja eksperter innenfor militærteknologisk utvikling og nei spørsmål. Den største delen av del 3 er kvalitativ med et åpent spørsmål slik at respondenten dronefaget, samt nyutdannede offiserer i forskjellige våpengrener kunne ordlegge seg fritt. Respondentene ble spurt om de trodde de ville rangert personen annerledes dersom den hadde vært av motsatt kjønn og forklare hvorfor. Grunnen til dette var fordi vi ønsket få frem respondentenes refleksjoner og tanker rundt sine egne vurderinger og holdninger knyttet til personen de hadde lest om. Det ble besluttet å gjennomføre undersøkelsen på pair og ikke elektronisk ha styrket grunnlaget for å sikre personvernet i størst mulig grad. Svakheten med å bruke penn og papir er at innenfor hver del har respondentene mulighet å gå tilbake og endre svarene sine, men dette ble løst ved å gi dem en tidsfrist på hver del. Hans og Hanna-studien ble gjennomført elektronisk, og det er usikkert om respondenten hadde mulighet til å endre svarene sine underveis. Vi ønsker i denne studien å sammenligne resultatene fra Forsvaret med den tidligere undersøkelsen gjennomført av Tankesmien Agenda i 2015. Dermed kan vår studie betraktes som en retest av den tidligere forskningen. Det som er problematisk ved å reteste på en annen gruppe på et senere tidspunkt er man ikke sikret å få nøyaktig samme resultater, da man forsker på individers holdninger og fordommer. På denne måten kan reliabiliteten5 bli påvirket. 5«Reliabilitet brukes om konsistens eller stabilitet i målinger» (Xxxxxxxx, reliabilitet, 2018). Grunnen til dette er at holdninger og fordommer kan endre seg over tid, og det gjør at man nødvendigvis ikke vil få de sammen svarene om man retester. På en annen side gir dette mulighet for å forske på endringer og eventuelle uteblitte endringer i holdninger (Malt, 2015). Vår studie har tatt utgangspunkt i en deduktiv6 metode. Bakgrunnen for valg av tilnærming kommer av at resultatene fra tidligere forskning ikke er tatt fra et mannsdominert miljø, og man er derfor ikke sikker på om tidligere resultater er gjeldene for Forsvaret. Som Professor Xxxx Xxxxxxxxx (2008) påpeker kan ikke moralske verdier «bevises ut fra vitenskapelige kriterier, de er ikke riktige eller gale, men mer eller mindre gyldige for forskjellige personer og interessegrupper» (s.25). På en annen side er samfunnet foranderlig som fører til at det kan være utfordrende å generalisere funnene for noen andre enn populasjonen den er ment å representerestudien.