Problemstillingen. Hittil er det drøftet hvilke virkninger tariffavtalen har for henholdsvis bundne og utenforstående arbeidstakere i tariffperioden. Spørsmålet i det følgende er om det er grunnlag for å hevde at tariffavtalens vilkår er bindende mellom arbeidsgiver og arbeidstaker etter tariffperioden. Utgangspunktet for tariffavtalens varighet og oppsigelse følger av arbtvl. § 5 (1), som bestemmer at tariffavtalen gjelder i tre år fra underskrivelsesdato såfremt ikke annet er avtalt. Videre følger oppsigelsesretten av arbtvl. § 5 (2), som bestemmer at oppsigelse av tariffavtale "skal gjøres skriftlig og senest tre måneder før avtalen utløper, med mindre annen oppsigelsesfrist er avtalt". Dersom avtalen ikke sies opp av noen av partene, forlenges den med ett år i medhold av arbtvl. § 5 (3). For det første innebærer regelen i arbtvl. § 5 (3) at tariffavtalen ikke faller bort av seg selv etter at den er utløpt. På denne måten skiller tariffavtalen seg fra alminnelige avtaler.138 Et annet skille mellom tariffavtalen og alminnelige avtaler er at tariffavtalen heller ikke bortfaller automatisk etter at den er brakt til opphør ved oppsigelse.139 Tariffavtalen har én form for ettervirkning i medhold av særregelen i arbtvl. § 8 (3), som fastsetter at: Bestemmelsen fastsetter at tariffavtalen har ettervirkning både individuelt og kollektivt i hele oppsigelsesperioden og frem til utløpet av meglingsfristen.140 Arbeidsretten uttaler i AR- 2017-12 at "ettervirkning inntrer ved utløpet av tariffperioden, uten at det stilles krav om plassoppsigelse eller annen erklæring fra den som påberoper seg ettervirkning".141 138 Sundet (2018) s. 149 139 Sundet (2018) s. 152 140 Se også Fougner mfl. (2004) s. 243 141 AR-2017-12 (avsnitt 53) Regelen i § 8 (3) er begrunnet i behovet for å ha effektive reguleringer fra tidspunktet for oppsigelse av tariffavtalen og til arbeidskamp kan iverksettes.142 Dette har videre en side til ønsket om å unngå en situasjon hvor tariffpartene kan endre individuelle vilkår til arbeidstakers gunst, med den konsekvens at balansen mellom partene forrykkes under meglingen.143 Såfremt ikke annet er avtalt har arbeidsgiver derfor en lovbestemt plikt til å overholde tariffavtalens vilkår overfor tariffbundet arbeidstaker i denne perioden, og i forlengelsen av dette normalt også en tariffrettslig plikt til å anvende tariffavtalens normative bestemmelser i relasjon til den utenforstående arbeidstaker.144 Vedrørende ettervirkningens tidsmessige rekkevidde uttalte Arbeidsretten ...
Problemstillingen. Det naturlige utgangspunkt for hvilke typer lønns- og arbeidsvilkår vertsstaten kan anvende overfor utstasjonerende virksomheter, er listen over ”kjernevilkår” som skal anvendes i henhold til art. 3(1).229 Spørsmålet her er hvilken rettslig betydning det har at direktivet opp- stiller en ”katalog” over arten av anvendelige vertsstatsregler, og hvilke muligheter som finnes for å regulere tema utenfor kjerne- vilkårene.
Problemstillingen. Ingen av de skandinaviske landene har en lovbestemt minstelønnssats. Før EØS-avtalen kunne Norge oppnå den ønskede sosiale beskyttelsen gjennom arbeidstillatelser.2 Allerede i 1990 hadde EU- domstolen avklart at krav om arbeidstillatelse diskriminerte utenlandske tjenesteytere og var ulovlig i 1 St.t.prp. 100 (1991-92) s. 31, Xx.xxx.xx. 77 (2003-04) pkt. 2, Xx.xxx.xx. 88 (2008-09) s. 7-8, Evju (2010) s. 314.
Problemstillingen. Denne oppgaven har følgende problemstilling: Basert på de funnene oppgaven har avdekt, samt svarene fra forskningsspørsmålene, så kan man si at skvadronen skaper læring og utvikling gjennom å øve sammen med relevante aktører, i en større ramme og med utfordrende oppdrag som skaper ervervelse av erfaringer. Disse erfaringene blir så nedskrevet og i varierende grad tatt med i videre utvikling av skvadronens dokumenter, trening, og øving. Utvalget av informanter i oppgaven mener at skvadronen er klar for å løse de oppdrag som de står på beredskap for å løse og således kan man si at forberedelse til slike oppdrag er tilfredsstillende. Det skal samtidig nevnes at dette ikke er tilfelle for alle når det kommer til internasjonale oppdrag.
Problemstillingen. Vil den nasjonale domstolen avskjære NFFs bruk av standardkontrakten ved norske fotballoverganger for profesjonelle spillere?
Problemstillingen. Bruk av elektroniske medier som kommunikasjonkanal ved avtaleinngåelse reiser særlige problemstillinger. For det første om det rettsgyldig kan tillates. Spesielt med hensyn til lovbestemmelser som krever skriftlighet. For det andre blir det et spørsmål om når det har oppstått en rettslig forpliktende viljeserklæring som er representert elektronisk. Hvilke krav må stilles til en slik form for avtaleinngåelse og hvilke innsigelser kan avgiveren og mottakeren gjøre gjeldene ved elektronisk inngåelse av avtaler.
Problemstillingen. I denne oppgaven vil jeg søke å redegjøre for rettstilstanden under NTK 07 med henblikk på reguleringen av partenes rettigheter til tekniske nyvinninger1.
Problemstillingen. Spørsmålet i denne oppgaven er hvilke stiftelsesgrunnlag innbyrdes gjeldsansvar mellom ek- tefeller kan ha. I felles gjeldsforhold skiller man gjerne mellom ansvar utad og ansvar innad. Ansvaret utad refererer til debitor eller debitorenes forhold til kreditor. Hvem som har ansvar utad er derfor bestemt av en tolkning av avtalen mellom debitor (her ektefellen eller ektefellene) og kreditor. Ansvaret innad refererer til ansvarsforholdet mellom ektefellene. Det at en eller begge er an- svarlig utad, betyr ikke at det samme gjelder i forholdet innad. At ansvaret utad kan gi uttrykk for en annen realitet enn ansvaret innad er ikke et fenomen som bare oppstår mellom ektefeller. Et godt eksempel på dette er ordningen hvor en person kausjonerer for en annens lån overfor en kreditor. Det er her på det rene at begge hefter over- for kreditor. Likevel er det slik at i forholdet mellom debitorene er det bare den ene som er ansvarlig. Det er som regel skriftlige avtaler som er grunnlag for slike. Dette gjør at det både rettslig og bevismessig kan være uproblematisk å hevde at bare den ene er ansvarlig innad, selv om begge hefter utad. Spørsmål knyttet til innbyrdes gjeldsansvar mellom ektefeller, er ofte mer problematiske. Det- te er et utslag av at ektefeller ikke diskuterer slike spørsmål på samme måte som andre aktører i samfunnet. Karakteristikker ved et livsfelleskap kan gjøre det unaturlig og tilsynelatende unødvendig å inngå skriftlige avtaler om slike forhold. Dette fører til at domstolene kan stå overfor en vanskelig oppgave når de skal bestemme hva som har vært realiteten mellom ekte- fellene. Dette er et reelt problem, men ikke direkte spørsmålet for denne oppgaven. Denne oppgaven skal søke å finne frem til hvilke rettsgrunnlag vi har for etablering av innbyrdes gjeldsansvar mellom ektefeller, og da vil ikke bevisproblematikken stå i fokus. Når det gjelder dette rettslige spørsmålet, er det uomstridt at avtale mellom ektefellene kan utgjøre rettsgrunn- laget. Spørsmålet er om det også har utviklet seg et rettsgrunnlag basert på ulovfestede regler, utenfor avtalekonstruksjonen. Ansvar for gjeld er, på samme måte som for eierforhold, et tema som ikke nødvendigvis ska- per strid mens ektefellene fortsatt er gift. Man har gjerne et boliglån, billån og noen kreditt- kort, og man bruker inntektene sine til å betale ned på disse lånene og dekke forbruksutgiftene fortløpende. Måten ektefeller velger å gjøre dette på kan variere sterkt. Noen ektepar priorite- rer re...
Problemstillingen. Som nevnt innledningsvis har det i juridisk teori vært tatt til orde for at fordi tariffavtalen inngår i arbeidsforholdet, vil tariffavtalens normer for arbeidsforholdene gjelde videre som arbeidsavtalenorm også etter opphør av tariffavtalen som ga opphav til reguleringen. Det vil si at tariffavtalen forblir bindende som arbeidsavtalebestemmelser selv om tariffavtalen som gjorde bestemmelsen til del av arbeidsforholdet, ikke gjelder lenger. Vi er således utenfor den situasjon at 12 AR-2017-12 avsnitt 60. tariffavtalen som sådan gjelder på ettervirkning, som var det som ble drøftet i hovedpunkt 2 ovenfor. Xxxxx Xxxx beskriver det slik: «Begrepet om ‘eftervirkning av tariffavtalen’ gjelder det forhold at normativt bestemte rettigheter og plikter i de individuelle arbeidsforholdene ikke blir til intet, de forsvinner ikke i den løse luft, selv om den tariffavtalen som de er et resultat av, faller bort. Det har sammenheng med tariffavtalens normative funksjon. Tariffavtalens normative bestemmelser er ikke utelukkende ‘Tariffnormer’. De går inn i arbeidsavtalene; de skaper gjensidig bindende rettigheter og plikter mellom partene i de enkelte arbeidsavtaleforholdene. Dette er grunnleggende alminnelig arbeidsrett. Som jeg har fremholdt tidligere, er dette kjernen i det videre arbeidsrettslige begrepet om ‘eftervirkning’ (i senere litteratur også kalt ‘individuell eftervirkning’).»13 Problemstillingen i dette hovedpunkt er om det er grunnlag for en slik oppfatning. Det overordnede spørsmål er om det er rettskildemessig grunnlag for den anførte bindende, og generelle, individuelle ettervirkning av en opphørt tariffavtale. Videre er det spørsmål om hva en slik regel i så fall skulle gå ut på; det vil igjen kunne kaste lys over om det er et rettslig grunnlag for en lære om individuell ettervirkning. Det kan også være spørsmål om hvilke situasjoner den anførte individuelle ettervirkningen vil komme til anvendelse på ‒ bare ved bortfall av tariffavtalen eller også ved overgang til ny tariffavtale. Videre vil det være spørsmål om hva en eventuell lære om tariffavtalers individuelle ettervirkning innebærer for arbeidsgivers adgang til i kraft av styringsretten å gjøre endringer i de aktuelle lønns- og arbeidsforholdene etter at tariffavtalen disse var utledet av, er opphørt.