Tilbudets innhold og struktur Eksempelklausuler

Tilbudets innhold og struktur. Tilbudet skal bestå av de dokumenter som er angitt nedenfor, primært i søkbart pdf-format. Prisskjema ønskes levert i redigerbart excel-format. Det presiseres at det er tilbyders ansvar å påse at tilbudet er komplett og korrekt. 1 Tilbudsbrev
Sample 1Sample 2Sample 3See All (4)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Tilbudets innhold og struktur. Tilbudet skal bestå av de elementer som er oppført i matrisen under, og skal organiseres i samme rekkefølge: Dokumentrekkefølge: Kommentarer: a. Tilbudsbrev Skal være signert av bemyndiget person og inneholde all relevant kontaktinformasjon til tilbyders kontaktpersoner b. Leveransebeskrivelse Xxxxxxxx skal sette inn sitt svar på kravspesifikasjonene, evt. som et separat vedlegg. c. Pris Tilbyder skal fylle ut samtlige punkter i vedlegg B d. Varighet og fremdrift Tilbyder skal sette inn fremdriftsplan/leveringsplan e. Tegninger og kart Tilbyder, skal dersom nødvendig, for tilstrekkelig å beskrive sitt tilbud, legge ved relevante tegninger og kart f. Kvalifikasjonskrav Skatteattest, mva attest og HMS egenerklæring. g. Dokumentasjon av juridisk stiling Firmaattest. h. Egenerklæring Xxxxxx Xxxx være signert av daglig leder i. Dokumentasjon av økonomisk stilling Revisorgodkjente regnskaper for de tre siste år j. Garantier Anbyder skal stille garanti/sikkerhet tilsvarende 2 % av anbudets totale kostnadsramme k. Sladdet leveransebeskrivelse og prisskjema Sladdet utgave av leveransebeskrivelse og prisskjema som kan offentliggjøres. Sladdet versjon skal leveres elektronisk. Se vedlegg D for mer informasjon l. Tilleggsopplysninger Pris på ekstraturer.
Sample 1See All (4)
Tilbudets innhold og struktur. Tilbudet skal bestå av de dokumenter som er angitt nedenfor i søkbart pdf-format, navngitt som følger: <Tilbyders navn>_<Del>_<Dokumentnavn.pdf. Det presiseres at det er tilbyders ansvar å påse at tilbudet er komplett og korrekt. 1. Tilbudsbrev, basert på vedlagt mal 2. SSA-B Bilag 3 Administrative bestemmelser - SSA-B Bilag 4 Samlet pris og prisbestemmelser - SSA-B Bilag 4 Vedlegg 1 Prismatrise - SSA-B Bilag 5 Endringer i den generelle avtaleteksten - SSA-B Bilag 7 Leverandørens besvarelse
Sample 1
Tilbudets innhold og struktur. Tilbudet skal bestå av de elementer som er oppført i matrisen under, og skal organiseres i samme rekkefølge: Dokumentrekkefølge: Kommentarer:
Sample 1
Tilbudets innhold og struktur. Tilbudet skal bestå av dokumentene som er angitt nedenfor i søkbart pdf-format, navngitt som følger: <Tilbyders navn>_<Del>_<Dokumentnavn.pdf. Det er tilbyders ansvar å påse at tilbudet er komplett og korrekt. 1. Tilbudsbrev, basert på vedlagt mal 2. SSA-R Bilag 1 Overordnet beskrivelse av de ytelser rammeavtalen gjelder og oversikt over de oppdragsgivere som kan tildele kontrakter under rammeavtalen - SSA-R Bilag 4 Administrative bestemmelser - SSA-R Bilag 5 Pris og prisbestemmelser 3. SSA-V Bilag 2: Leverandørens løsningsspesifikasjon - SSA-V Bilag 4: Prosjekt- og fremdriftsplan for etableringsfasen - SSA-V Bilag 5: Tjenestenivå med standardiserte prisavslag - SSA-V Bilag 6: Administrative bestemmelser - SSA-V Bilag 7: Samle pris og prisbestemmelser - SSA-V Bilag 8: Endringer i den generelle avtaleteksten - SSA-V Bilag 10: Tredjeparts vilkår for vedlikehold av tredjeparts programvare
Sample 1
Tilbudets innhold og struktur. Tilbudet skal bestå av de dokumenter som er angitt nedenfor i søkbart pdf-format, navngitt som følger: <Tilbyders navn>_<Del>_<Dokumentnavn.pdf. Det presiseres at det er tilbyders ansvar å påse at tilbudet er komplett og korrekt. 1. Tilbudsbrev som inneholder signatur av bemyndiget person 2. SSA-R med bilag og vedlegg 3. SSA-L med bilag og vedlegg
Sample 1
Tilbudets innhold og struktur. For å sikre alle leverandørene lik og rettferdig behandling er det avgjørende at tilbudene er likt bygget opp. Filene som lastes opp i Mercell skal merkes så beskrivende i forhold til innhold det lar seg gjøre. Dette for at Oppdragsgiver ved gjennomgang av dokumentasjon lett skal kunne finne fram til riktige dokumenter. Det bes om at tilbudet besvares etter følgende vedleggsstruktur: 1. Tilbudsbrev med forpliktende underskrift, aksept av vedståelsesfrist og presisering av eventuelle forbehold. Tilbudsbrevet skal gi en kortfattet introduksjon til virksomheten, og en oppsummering av tilbudet. 2. Svar på alle krav angitt i punkt 2.11, (dokumentasjon skal lastes opp i kvalifikasjonsfanene i Mercell, under de krav der hvor de hører hjemme) 3. Svar på alle tildelingskriterier angitt i punkt 2.12
Sample 1
Tilbudets innhold og struktur. Tilbudet skal bestå av de elementer som er beskrevet under, og skal organiseres i samme rekkefølge: Dokumentrekkefølge: Kommentarer: 1 Tilbudsbrev Skal være signert av bemyndiget person 2 Leveransebeskrivelse Xxxxxxxx skal sette inn sitt svar på kravene og spørsmålene i vedlegg A, evt. med tilleggsinformasjon på separate ark. Alle separate ark skal merkes i henhold til krav i vedlegg A.
Sample 1
Tilbudets innhold og struktur. Kun inviterte tilbydere skal levere tilbud. Tilbudet skal bestå av de dokumenter som er angitt nedenfor i søkbart pdf-format, navngitt som følger: <Tilbyders navn>_<Dokumentnavn.pdf. Det presiseres at det er tilbyders ansvar å påse at tilbudet er komplett og korrekt. A. Signert tilbudsbrev, som inneholder: a. Virksomhetens fulle navn, stilling, e-post og telefon for tilbyders kontaktperson. b. Angivelse av ev. avvik fra konkurransegrunnlaget. B. SSA-D Bilag 2: Leverandørens løsningsspesifikasjon (besvarelse av kravtabell og gulmarkerte felter) C. SSA-D Bilag 4: Prosjekt- og fremdriftsplan for etableringsfasen (besvarelse av gulmarkerte felter) D. SSA-D Bilag 5: Tjenestenivå med standardiserte kompensasjoner (besvarelse av kravtabell og gulmarkerte felter) E. SSA-D Bilag 6: Administrative bestemmelser (besvarelse av kravtabell og gulmarkerte felter) F. SSA-D Bilag 7: Samlet pris og prisbestemmelser (utfylte pristabeller) G. SSA-D Bilag 10: Standardvilkår for tredjepartsleveranser (ved behov) H. Utfylt referanseskjema
Sample 1

Related to Tilbudets innhold og struktur

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.